Riksantikvarens vitenarkiv

Tvedte, Håvard

1 
 
 
 
 
Rapportering Ruinprosjektet Halsnøy kloster 2017 
 
Anlegg:  
Halsnøy kloster, ID 64166 
Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune 
Rapport for tilskot 2017 
 
Synfaring i korsgangen april 2017. Foto: Sunnhordland museum. 
  
2 
 
Fagleg rapportering: 
Sunnhordland museum blei sommaren 2017 tildelt inntil kr. 1 000 000 frå Riksantikvaren til 
konservering av Halsnøy kloster. Museet har disponert midlane etter nøye samråd med 
Riksantikvarens prosjektleiar Inger-Marie Aicher Olsrud.  
Halsnøy kloster er del av Riksantikvarens ruinprosjekt. Det årlege ruinseminaret for 
faggruppa som er involverte i prosjektet blei halde på Halsnøy kloster 19.-20. april. Her blei 
tidlegare arbeid gjennomgått, i tillegg blei det diskutert kva arbeid som skulle gjerast i årets 
sesong.  
Deltakarar på seminaret var: 
 Øyvind Særsten, Helén Petersen, Tor Kaldråstøyl, Trine Kyvik, Per Øyvind Østensen, 
Helge Pedersen og Håvard Tvedte, alle frå Sunnhordland museum 
 Toril Romsø og Terje Skåre, begge frå Venelaget for Halsnøy Kloster 
 Rune Nilsen og Sverre Faugstad, begge frå Bergen kommune 
 Regin Meyer, Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) 
 Inger-Marie Aicher Olsrud, Riksantikvaren 
 
Synfaring i vestfløyen april 2017. Foto: Sunnhordland museum. 
Oppgåver som er gjennomført ved Halsnøy kloster i 2017:  
3 
 
Ruinskjøtsel: Sunnhordland museum har ein lokal tilsett, Øyvind Særsten, i arbeid for å drive 
ruinskjøtsel ved Halsnøy kloster. Han held mellom anna området fri for vegetasjon. Særsten 
har òg assistert NIKU i feltarbeidet. 
 
Korsgangen: Det er følgd opp med nytt arbeid i korsgangen òg i 2017. Arbeidet er utført av 
murarar frå Besteland mur og Bergen kommune, saman med arkeolog frå NIKU og tilsette frå 
Sunnhordland museum. Det er lagt drenering og heller, og det er bygd opp igjen sidemurar 
som var øydelegade. Det er òg laga skråplan på bakken frå korsgang mot tilbygget på 
klosterbygningen. 
 
Inngang sørfløy: Arbeid er utført for å trygga den store steinen som var laus ved 
inngangspartiet på sørfløyen. Grunnarbeidet med understein måtte gjerast på nytt, og no er 
steinen festa. Arbeidet blei utført av murarane frå Besteland mur og Bergen kommune. 
 
Vestfløyen: Det blei bygd tak til murarane som held på å arbeida med murarbeid på 
vestfløyen. Det er òg reinska opp og gjort rekonstruering av muren. Arbeidet blei påbegynt av 
Besteland mur og skal gjerast vidare i 2018 med nye murarar. Ved inngangsparti er det rydda 
opp i murliv, gjort oppreinsking og det er murt opp på nytt. I tillegg har innleigde gartnarar 
fjerna røter i murliv. 
 
Nordvestfløyen: Her er det gjort stort oppryddingsarbeid i heile rommet, det er planert og fylt 
på med grus for å få lagt skiferheller. 
 
HC-parkering: Det er gravd ned armering til parkeringsplass for besøkande med 
funksjonsvanskar. Parkeringsområdet er fyllt med grov dreneringsmasse, eit tynt lag med 
veggrus, armert grasarmering fylt med jord og deretter sådd gras (som gror fint). Resultatet er 
ein HC-parkeringsplass føre Fogderiarresten (ID 64166-7). Gode erfaringar frå dette arbeidet 
gjer at det kan vurderast bruk av grasarmering til gangsti i neste års oppgåver. 
 
Brønnrom/kjellar: Klargjering av brønnrommet og kjellaren for ny formidling av både 
ruinkonserveringa og den unike brønnen blei prioritert hausten 2017. Det er rydda ut mykje 
rot, kalka murvegggar, lagd innreiing, flytta vatnpumpe og arbeidd med materiale til ny 
utstilling i 2018. 
Eigen rapport frå murarar og NIKU føreligg ikkje og vil bli ettersendt. 
 
4 
 
Murarseminar i regi av Riksantikvaren i Sarpsborg: Sunnhordland museum deltok med to 
representantar på Riksantikvaren sitt svært gode murarseminar i oktober 2017.  
 
Prosjektrekneskap 2017:  
På grunn av uheldige omstende knytte til avtala med murarar som skulle gjera årets arbeid 
blei det gjort omdisponering i samråd med prosjektleiar. Det blei prioritert å få klargjort 
brønnrom, formidling av utgravingshistoria, (stille rom) og utrydding/klargjering av 
nordvestfløyen. I tillegg blei det gjort mykje administrativt arbeid for å finna gode løysingar 
for murararbeid i årets sesong (utan løysing) samt for framtidig sesong (god løysing).  
Sunnhordland museum tilbyr alle som deltek i Ruinprosjektet gratis overnatting i det gamle 
herregardshuset på Halsnøy kloster. Dette er ein del av museet sitt bidrag inn i prosjektet. Det 
er gjort ei forbetring av brannvernet i hovudhuset slik at brannsjefen tillèt overnatting i huset.   
 
Tiltak Rekneskap 2017 
Murarbeid - ruinkonservering 310 000 
Ruinskjøtsel og assistanse NIKU/murarar  100 000 
Administrasjonskostnader ruinprosjekt 20 000 
Ruinseminar og kurs 25 000 
Utstyr, tenester og transport 90 000 
Tilrettelegging for HC-parkering 30 000 
Arkeologi-oppfølging* 290 000 
Klargjering av brønnrom og nordvestfløy** 240 000  
Totalt 1 105 000 
* 80 000 i minus frå 2016 
 ** Omdisponering pga. uføresette forhold knytt til planlagd murararbeid. Planlagt å bruke 70.000,- til 
animasjonsinstallasjon og illustrasjon til utstilling/brønnrom, Arkikon har gitt skriftlig tilbud, og venter på 
tilbakemelding for igangsetting. 
Regin-besøk i januar i forbindelse med utstilling/brønnrom er planlagt nå, og han har estimert utgiftene til 
40.000,- 
Det må også påregnes ekstra administrasjonskostnader i år grunnet mange uforutsette 
hendelser. 
Sunnhordland museum ber om løyve til å overføre ubrukte midlar på kr. til ekstra 
prosjektleiing for 2017. 
 
Stord 28. november 2017 
 
 
Håvard Tvedte 
Direktør, Sunnhordland museum 


Norwegian Nynorsk

Rapportering Ruinprosjektet Halsnøy kloster 2017

Utarbeidet av Riksantikvaren i samarbeid med Kirkerådet og Kirkelig arbeids- og interesseorganisasjo

Varmestyringsanlegg i kirken 
Riksantikvarens veileder for forenklet kirkesaksbehandling 
- nr 4
Riksantikvaren er direktorat 
for kulturminneforvaltning og 
er faglig rådgiver for Klima- 
og miljødepartementet i 
utviklingen av den statlige 
kultur minne politikken. 
Riksantikvaren har også 
ansvar for at den statlige 
kulturminnepolitikken 
blir gjennomført og har i 
denne sammenheng et 
overordnet faglig ansvar 
for fylkeskommunenes og 
Sametingets arbeid med 
kulturminner, kulturmiljøer 
og landskap.
Denne veilederen gjelder for listeførte kirker. Disse er vurdert som spesielt verdi-
fulle og har nasjonal verdi.  De skal behandles med like stor respekt som fredete 
kirker. At biskopen er vedtaksmyndighet for listeførte kirker, er et uttrykk for at 
kirken selv skal ta sitt kulturminneansvar.
VEILEDER 
I Mariakirken i Bergen er trådløs sensor for varmestyringsanlegg plassert på 
skulpturens sokkel.
Foto: Oddbjørn Sørmoen, Riksantikvaren. Detaljfoto: Akasia
BAKGRUNN
Kirkene  våre rommer mye og variert 
aktivitet. Samtidig er de blant våre 
viktigste kulturminner. I tillegg til å 
være kjente og kjære landemerker i by 
og bygd bærer de på viktige deler av vår 
kulturhistorie. De formidler arkitek-
tur- og kunsthistorie, håndverkshisto-
rie, liturgiske historie og samfunnshis-
torie. Mange av våre mest betydelige 
arkitekter, byggmestre og kunstnere 
har satt spor etter seg i kirkene, og store 
begivenheter – både for den enkelte og 
for samfunnet – har funnet sted nett-
opp her. Derfor må vi forvalte kirkene 
våre med respekt og varsomhet, både 
ved store og små tiltak, slik at de kul-
turhistoriske verdiene kan overleveres 
til kommende generasjoner.
INTENSJONEN MED DENNE
VEILEDEREN
Vi ønsker å forenkle saksgangen for 
enkle tiltak som bare er tilføyelser i 
kirkerommet. Mange av disse sakene 
vil kunne avgjøres ved bispekontoret 
alene ved bruk av denne veilederen. 
Dersom retningslinjene følges, kan 
biskopen fatte vedtak uten å inn-
hente råd fra Riksantikvaren i saker 
som omfattes av denne veilederen. 
Det må fremgå av vedtaket at denne 
veilederen er brukt i saksbehandlin-
gen. Tiltakene skal gjøres mest mu-
lig reversible og etterlate minst mu-
lig spor ved eventuell tilbakeføring.
Normal saksgang for tiltak i 
listeførte kirker
- Fellesrådet sender søknad til 
 biskopen 
- Biskopen innhenter uttalelse fra 
 Riksantikvaren
- Biskopen fatter vedtak i saken
Kirkebygninger kan ha ulike 
former for vern
• Fredet etter kulturminneloven -   
 tiltak krever tillatelse fra 
 Riksantikvaren
• Listeført som verneverdig - 
 tiltak krever tillatelse fra biskopen 
 på grunlag av råd fra  Riksantikvaren
• Kirker uten formelt vern - 
 tiltak krever tillatelse fra biskopen
I Ingedal kirke er utesensor montert under raftet på våpenhuset. Sensor for temperatur og fuk-
tighet i kor er trådløs, og kan legges slik at den måler inneklima i nærheten av interiør og kunst. 
Foto: Kjersti Ellewsen, Riksantikvaren
Eksempel på skade i malinglaget som kan 
oppstå av et for tørt klima. 
Foto: Anne Ytterdal, Arkeologisk museum, UiS
Varmestyringsanleggets sentral kan plasseres i 
hovedtavle.
Foto: Kjersti Ellewsen, Riksantikvaren
Kirkene våre er både bruksrom og kultur-
skatter. De er i bruk til kirkelige handlin-
ger og andre arrangementer, og samtidig er 
de kulturminner av stor verdi der inventa-
ret ofte er uerstattelige kunstgjenstander. 
Disse to funksjonene innebærer ulike krav 
som kan stå i motsetning til hverandre. 
Det som er komfortabel temperatur for 
folk, kan lett bli til skade for kirkekunst 
og interiør.  Med et styringsanlegg for 
oppvarming kan man lettere styre etter et 
kompromiss mellom disse ulike kravene. 
Mye av interiøret og kunsten i landets kir-
ker består av malt treverk. Malinglaget er i 
mange tilfeller det mest verdifulle å ta vare 
på. Det er der man finner mye av kirkens 
kunstverdier, i tillegg til informasjon om 
alder, teknikk og stilhistorie. 
Malt tre er svært følsomt for endringer 
i klima, fordi treverket reagerer på end-
ringer i luftfuktighet på en annen måte 
enn malinglagene. Et oppvarmet og tørt 
rom fører derfor ofte til at vi får sprekker, 
oppskallinger og i verste fall tap av dekor-
maling. For å unngå dette bør fuktigheten 
i rommet være stabilt og ligge rundt 50 
prosent, slik at treverket ikke reagerer på 
den tørre, oppvarmede luften. Dette er 
imidlertid ikke mulig i en kirke som skal 
brukes hele året. Norges kirker ligger også 
i svært ulike klima, og derfor er det van-
skelig å gi retningslinjer som gjelder for 
alle bygg.  
Generelt sier vi at man skal ha en inter-
mittent oppvarming i kirken, det vil si 
varme opp i kort tid før arrangementet 
og senke temperaturen kort tid etterpå. 
I tillegg sier gjeldende forskning at hyp-
pige justeringer mellom fuktig (kald) og 
tørr (varm) luft også er skadelig. Det vil si 
at alle kirker bør være oppvarmet i korte 
intervaller, men ikke for mange ganger i 
uka. Hyppigheten av disse intervallene 
øker nemlig behovet for konservering av 
kirkekunsten. For å lese mer om klima i 
Varmestyringsanlegg i kirken
Inneklimaet i kirken er viktig av flere grunner. Det har betydning både for bygningen, for kunst 
og inventar og for menneskene som bruker kirken.
kirken, se informasjonsark 3.12.2.  Klima 
og tekniske anlegg, som finnes på Riksan-
tikvarens hjemmesider.
STYRINGSANLEGG
 Det er ofte vanskelig å få til en tett og rik-
tig oppfølging av varmestyringen. Mange 
kirkerom blir derfor stående med høy 
varme i altfor lange tidsrom. Det er viktig å 
huske på at oppvarmingen kan skade kunst 
og interiør. Det er her styringsanlegg kan 
være til stor hjelp.
Riksantikvaren er positiv til installering 
av styringsanlegg i kirkene. Men som med 
alle andre nye tilføyelser må det utføres 
med omtanke og respekt for kirkebygnin-
gen, samt ha de funksjonene som gir en 
smart styring av klima til beste for kirkens 
verdier.
BRUKSSTRATEGI
Ved installering av styringsanlegg er det 
viktig å legge en god bruksstrategi for 
bygningen, hvor en definerer hvile- og 
brukstemperaturer for den fastlagte kir-
kelige bruken, og lager retningslinjer for 
oppvarming ved arrangementer utenom. 
For å legge en god bruksstrategi bør man 
stille seg følgende spørsmål: 
Må hele kirken varmes opp hver gang den 
brukes?  Hvilke arrangementer kan legges 
etter hverandre? Hvem skal ha tilgang til 
styring av varmen? Kan vi unngå bruk av 
kirken/ oppvarming på de aller kaldeste 
dagene i året?
KRAV TIL STYRINGSANLEGGETS FUNKSJO-
NER OG INNSTILLINGER
Styringsanlegget skal ha sensorer for både 
temperatur og fuktighet. Fuktighetssen-
sorer bør ha grenseverdier for lav og høy 
relativ luftfuktighet (RF). Når disse 
grenseverdiene krysses, bør varmeanlegget 
enten slå seg automatisk av eller på, for å 
få et klima som ligger innenfor 40-60 % 
RF. Brukstemperaturen bør ikke overstige 
16 grader. Hviletemperaturen bør være så 
lav som mulig, særlig på tørre, kalde dager. 
Anlegget bør kunne fjernstyres og kobles 
til en aktivitetskalender, slik at kirken og 
rommene kun varmes opp når det er ar-
rangementer som varer over lenger tid. 
Det bør ha minnefunksjon, slik at det er 
selvlærende og styrer seg selv i forhold til 
kortest mulig oppvarmingstid. Det er en 
fordel at anlegget kan loggføre og lagre 
energibruk og klimadata over tid, slik at 
fakta om kirkens klima i dag kan være til 
hjelp under planlegging av tiltak i frem-
tiden.
MONTERING AV ANLEGGET 
•     Anleggets sentral skal fortrinnsvis installeres i eksisterende el-skap. Er det ikke mu-
lig skal et eget el-skap plasseres et sted som skjemmer minst mulig og ikke i kirkens 
hovedrom.
•  Bruk trådløse sensorer i kirkerommet i den grad det er teknisk mulig. 
•  Ved eventuell kabelføring bør eksisterende kabler og gjennomføringer brukes.
•  Sensorer bør males i samme farge som bakgrunnen de monteres på.
•  Sensorer bør plasseres slik at de viser korrekte verdier for det viktigste interiøret og 
kunsten. 
•  Utesensor monteres slik at den ikke skjemmer eller ødelegger fasaden. Vi anbefaler 
plassering på undersiden av takraft/ takfot. Hvis plassering på mur er eneste mulighet, 
må det borres i fuger, ikke i stein/teglstein. 
•  Utesensor bør plasseres på kirkens nordside for å få en mest mulig stabil måling.
•  Gammelt og overflødig styringssystem og kabler bør fjernes for å redusere el-forsøp-
ling. 
Generell sjekkliste for en god søknad
• Begrunnelse for tiltaket
• Beskrivelse av tiltaket, gjerne flere alternative løsninger
• Tydelige fotografier av eksisterende situasjon der tiltaket planlegges
• Illustrasjon av planlagt situasjon
• Beskrivelse av nye elementer, inkl. størrelse 
    (Kan legges inn i beskrivelsen eller i illustrasjoner)
• Målsatt plantegning der tiltaket er tegnet inn, dersom dette er relevant
         Veilederen er utarbeidet av Riksantikvaren i samarbeid med
         Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon - mai 2017


Norwegian Bokmål

Varmestyringsanlegg i kirken

Wedvik, Barbro

A 365 Lade kirke. Behandling av prekestol

Eksempelsamling. Bestemmelser til arealplaner. (Rev. utg. 2017)

Brænne, Jon

B.360. Ålen. Langlandbygningen, Ålen Bygdemuseum. Overflatebehandling og forslag til tiltak

Magnussen, Kristin

Gierløff, Caroline Wang

Dombu, Siri Voll

Kulturmiljøenes samfunnsnytte: Utkast til spørreskjema til innbyggerundersøkelse. Til Riksantikvarens miljøovervåking. Rapport

Magnussen, Geir

 
 
 
 
         
 
 
Fortidsminneforeningen       
 
 
Garmo, den 27.03.2017 
 
 
 
Årsrapport fra Steinvikholmen 2016-2017 
 
Utført arbeid 2016 
 
 
2 
 
 
3 
 
Restaurering og konservering utført i 2016/17   
Viser til plantegning side 2. 
Mur mellom rom 114, 115 og 116 er konservert. Det vil si at samtlige sementfuger er 
fjernet, toppdekke i betong er fjernet og oppløst fugemateriale i murkjernene er 
fjernet. Videre er murverket rengjort, gyset/grunnet for å få best mulig heft mellom 
nye fuger og stein. Nye fuger i plassblandet naturlig hydraulisk kalk i blandings-
forholdet 1:2,5 med lokal sand. Fugene er lagt lagvis med pinningsstein horisontalt i 
murverket. Pinningssteinene er delvis gjenbruk av eksisterende og delvis tilført stein 
fra rivningsmasser på utsiden av borgen. 
 
 
Foto av rom og murer mellom 114, 115 og 116 under arbeid 
  
Foto av murverk i rom 114 under arbeid. På bildet til venstre er sementbaserte fuger hugget ut og 
oppløst fugemateriale sitter igjen. På bildet til høyre sees murverket når oppløst fugemateriale er 
fjernet. Utgangspunktet for det videre konserveringsarbeidet er fuger som er opp til 60 cm. dype 
4 
 
I rom 115, i det sør vestre hjørnet ble også deler av murverket konservert. Det var en 
del sprekk i murverket og store deler av murverket var middelaldersk, med blant 
annet deler av et skyteskår. Samme prosedyrer ble fulgt som det øvrige murverket i 
114-116. 
                  
To nymurte toppdekker med fall ut mot hver side av murverket 
 
Etter at murverket er konservert står det åpent med tak over og ettervannes de første 6 uker. Senere 
blir murverket pakket ned de neste tre høstmånedene. 
 
 
5 
 
Restaurering/reparasjon av murverk. 
Mur mellom 114/115 og borggården 120, samt innside av ringmur mot sør og øst ble 
reparert. Det innebærer at alle synlige skadde fuger i sementbasert mørtel blir fjernet 
og erstattes med en kalksenentmørtel tilsvarende KC 50:50. Eksisterende 
sementbaserte fuger som er i god stand får stå. Toppdekkene er også i god stand og 
fungerer som vannavvisning. Eventuelle mindre skader ble reparert. 
 
Foto av mur mellom borggård (120) og rom 114 og 115 under reparasjonsarbeid 
 
Fuktsikring av hvelvrom (107) 
På grunn av stort innsig av vann i hvelvkjellere 009, 002 og 001 ble hele overflaten 
over hvelvingene fuktsikret med bentonitt matter og ren bentonitt i skjøter. All torv 
og gress ble skavet av ned til toppen av hvelvingene, bentonitt matter lagt på og 
massene ført tilbake. 
             
Bildet til venstre viser ferdig lagt bentonitt duk og alle skjøter er sikret med ren bentonitt. Bentonitt-
duken er ren bentonitt sydd inn i mellom to filtduker. Bildet til høyre, tilbakeføring av jord. 
6 
 
Forberedelser til arbeid i 2017 
Murene som skal konserveres og repareres i år er grovmeislet ferdige. Skyteskår i 
sørvegg, ca 4 meter dype, er ferdig renset. Det er etablert ny riggplass i rom 108.  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Med vennlig hilsen 
 
 
Geir Magnussen 
for Bakken & Magnussen AS 


Årsrapport fra Steinvikholmen 2016-2017. Utført arbeid 2016

Eksempelsamling. Føresegner til arealplanar (Rev. utg. 2017)

Ulstein, Heidi

Iversen, Endre Kildal

Hvordan måle samfunnsnytten av kulturmiljøer over tid? Forslag til indikatorer for miljøovervåking. Rapport

Hoff, Per-Trygve

Evaluering av kulturmiljøer

Not a member yet