Riksantikvarens vitenarkiv

Jernæs, Nina Kjølsen

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 157/2017 
 
A 6 RØDENES KIRKE 
 
Konservering av kirkens døpefont fra 1700-tallet 
 
Nina Kjølsen Jernæs 
 
 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
A 6 Rødenes kirke 
Konservering av kirkens døpefont fra 1700-tallet 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
Publiseringsdato 
30.12.2017 
Prosjektnummer 
1021102 
Oppdragstidspunkt 
Aug.-des. 2017 
Forsidebilde 
Døpefonten i Rødenes kirke etter behandling. Foto: NIKU 
Forfatter(e) 
Nina Kjølsen Jernæs 
Sider 
20 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Nina Kjølsen Jernæs 
Prosjektmedarbeider(e) 
Brit Heggenhougen 
Kvalitetssikrer 
Ellen Hole 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
Rødenes middelalderkirke har en døpefont fra tidlig 1700-tallet. I 2005 var døpefonten skadet og på oppdrag fra 
Riksantikvaren reparerte NIKU disse bruddskadene. Det ble samtidig utført en tilstandsvurdering der det ble påpekt at 
døpefonten hadde mye løs maling. Etter forespørsel og dialog med Marker og Rømskog kirkelige fellesråd og 
Riksantikvaren ble døpefonten fraktet fra kirken til NIKUs konserveringsatelier av prosjektleder den 2.8.2017 Målet med 
behandlingen var å gjøre døpefontens tilstand stabil ved å sikre original maling, samt utbedre det estetiske utseende ved å 
retusjere skjemmende skader. Løs maling ble festet, alle overflater ble renset for støv, smuss, eldre limsøl og mugg. 
Skjemmende skader ble retusjert. Døpefonten bør overvåkes for eventuelt ytterligere muggvekst i nedre del. 
 
Emneord 
Kirkeinventar, konservering, døpefont, Østfold, 1700-tallet 
 
Avdelingsleder 
Ellen Hole 

NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
5 
 
Innholdsfortegnelse 
Bakgrunn ................................................................................................................................................. 6 
1 Beskrivelse av døpefonten .............................................................................................................. 6 
1.1 Original maling ........................................................................................................................ 7 
2 Tilstand før konservering ................................................................................................................. 8 
2.1 Historikk ................................................................................................................................... 8 
2.2 Treverk og konstruksjon .......................................................................................................... 8 
2.3 Malinglag ................................................................................................................................. 8 
2.4 Overflater ................................................................................................................................ 8 
3 Behandling høsten 2017 .................................................................................................................. 9 
3.1 Konsolidering av løs maling ..................................................................................................... 9 
3.2 Rens av overflater .................................................................................................................... 9 
3.3 Retusjering av skader i malinglaget ......................................................................................... 9 
4 Videre vedlikehold ......................................................................................................................... 10 
5 Referanser ..................................................................................................................................... 10 
6 Vedlegg 1 Helopptak av døpefonten. Før og etter behandling ..................................................... 11 
Vedlegg 2 Markering av konsoliderte områder ................................................................................ 13 
Vedlegg 3 Oversikt over benyttede materialer ................................................................................. 14 
Vedlegg 4 Rapport fra mugganalyse, Mycoteam .............................................................................. 16 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
6 
Bakgrunn 
Rødenes middelalderkirke har en døpefont fra tidlig 1700-tallet. I 2005 var døpefonten skadet, og på 
oppdrag fra Riksantikvaren reparerte NIKU disse bruddskadene (Heggenhougen 2007). Det ble 
samtidig utført en tilstandsvurdering der det ble påpekt at døpefonten hadde mye løs maling.  
Etter forespørsel og dialog med Marker og Rømskog kirkelige fellesråd og Riksantikvaren ble 
døpefonten fraktet fra kirken til NIKUs konserveringsatelier av prosjektleder den 2.8.2017. I forkant 
av transporten ble de mest utsatte områdene med løs maling forsidesikret med en løsning av 2 % 
methylcellulose i deionisert vann.  
Målet med behandlingen var å gjøre døpefontens tilstand stabil ved å sikre original maling, samt 
utbedre det estetiske utseende ved å retusjere skjemmende skader. Døpefonten ble transportert til 
Rødenes kirke etter endt behandling 12.12.2017. 
1 Beskrivelse av døpefonten 
Døpefonten måler 81 x 54 cm (h x diameter). Den har datering fra rundt 1700-tallet med et dåpsfat i 
messing med inskripsjon fra 1709 (figur 1). Den kan være et Christianiaarbeid, muligens av Svend 
Svanneberg (Christie, Christie 1959: 65). Skålen som holder dåpsfatet, er åttekantet og prydet med 
akantusblader. Skålen understøttes av fire putti med draperte kleder. Basen har fire føtter/ utspring 
med volutter og utskårede blader i lavrelieff. Fargene som sees i dag er blekrosa (innside av skål), 
karnasjon, sort, sølv, bronse, grønn og blå.   
 
Figur 1: Døpefonten med fat i Rødenes kirke, etter behandling desember 2017. 
 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
7 
 
1.1 Original maling 
Døpefonten har tidligere vært overmalt. Det er tidligere utført en restaurering som innebar å fjerne 
overmalingen. Bl.a. er det tydelig at alle fire puttiene i en periode har vært malt med sølvmaling, 
både på hår, karnasjon og lendeklede. Det er stedvis rester etter sølvmalingen. 
Flere steder der vi i dag ser en avdekket overflate, ligger det en original fargesetting under. Det er 
ikke utført analyser på farger og pigmenter, men med det blotte øyet kan man se en noe annerledes 
fargesetting på døpefonten enn det vi ser i dag.  
 
Skjema over fargelagene på døpefonten: 
 
Element Nåværende fargesetting Lagoppbygging 
Lag 1 er innerst mot treverket 
N= nåværende lag 
Akantusblader på skål 
 
Sølv/ rester av gull (ved putti 2) Gull 
Bakgrunn for akantus på skål Sort 1.Brun 
2.Grønn 
3.Sort som bunn for azuritt (N) 
4.Azurittblå 
Utside kant på skål Sølv 1.Brun 
2.Blekrosa (noe lysere enn 
innside skål) 
3.Sølv (N) 
 
Karnasjon på putti Blekrosa  1.Mindre rosa, mer gult i 
karnasjonen 
2.Blekrosa (N) 
2.Sølv 
Hår på putti Sølv/ sort (oksidert sølv) 
 
Lys brun 
Lendekleder på putti Sølv 1.Rødbrun 
2.Hvit (grunnlag for sølv) 
3.Sølv (oksidert sølv) (N) 
Søyle Svart 1.Brun 
2.Grønn 
3.Sort (N) 
4. Rester av azurittblå 
Base Svart 1.Brun 
2.Grønn 
3.Sort (N) 
4. Rester av azurittblå 
Bladdekor på base, oversiden Flekkvis brun, gull og sølv Gull  
Brun 
Sølv 
Sort (stedvis) 
Bladdekor på base, sidene  Gull 
Grønn  
Sølv 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
8 
 
2 Tilstand før konservering 
2.1 Historikk 
I 1939 ble det skrevet en plan for utbedring av Rødenes gamle kirke av Johan Meyer, men her 
fokuseres det på bygning og ikke inventar (Meyer 1939). I en innberetning skrevet i 1952 står det at 
Rødenes kirkes […altertavle og prekestol ble i 1911 utsatt for en meget hardhendt restaurering, men 
med en omhyggelig undersøkelse kan en finne frem til de opprinnelige fargene. […] Døpefonten er en 
del medtatt men kan med letthet restaureres, for det så ut som om den hadde sluppet lettere fra 
behandlingen i 1911] (Kvale 1952: 1). 
 
2.2 Treverk og konstruksjon 
For å beskrive døpefonten, blir de fire sidene omtalt fra 1-4 mot høyre fra lyseholderen i skålen.  
Døpefonten er satt sammen av flere elementer og har synlige sprekker. Putti nr 2 henger kun i en 
sekundær øyeskrue fra innsiden av skålen og har ikke feste under fot lik de andre puttiene. Putti 1 
har en skade i treverket på draperiet. Det er mulig å skimte innfelling av treverk på putti 2, brystparti 
(figur 2) og på putti 3, venstre legg (figur 3). 
Ellers er døpefonten hel og stabil. 
   
Figur 2. Putti 1. Innfelling på brystparti         Figur 3. Putti 3. Innfelling på venstre legg   
 
2.3 Malinglag 
Treverket er grundert med hvit grundering. Det er naturlig slitasje på alle overflater, særlig rundt 
skålen. Det er mange og store avskallinger og oppskallinger i malinglaget. Generelt er det liten heft 
mellom grundering og treverk. Men i de originalt blå overflatene på undersiden av skålen er det 
dårlig heft mellom malinglag og grundering som er årsak til avskallinger. 
 
2.4 Overflater  
Overflatene var dekket med støv, smuss og spindelvev, og det var stearinsøl fra lyseholder på skålen 
og på putti 1 og 2. 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
9 
Under renseprosessen var det tegn på muggvekst på overflaten. Under putti nummer fire fra høyre 
ble det tatt en prøve fra under det venstre fotbladet. Mycoteam analyserte prøven og fant rik vekst 
av storsporet strålemugg samt midd og middekskrementer (se Vedlegg 4 for rapport fra Mycoteam). 
Det kan være at midden er på døpefonten på grunn av muggen, da en viss type nærer seg med 
muggsopp m.m. (se Vedlegg 4).  
Under rens av overflatene viste det seg at der muggen hadde etablert seg, var det ikke maling igjen 
på området der muggen ble fjernet. Derfor kan man anta at muggen vokser opp gjennom malinglaget 
og ødelegger lagstrukturen. 
3 Behandling høsten 2017 
Se Vedlegg 3, s 14-15 for benyttede materialer og metoder under konserveringen. Putti nr 2 hang 
kun i et feste i øvre del. Her ble det kilt fast en korkbit slik at foten står stabilt mot basen. 
 
3.1 Konsolidering av løs maling 
Konsolidering ble utført ved at lim ble påført mellom det løse malingflaket og treverket. Etter litt tid 
ble det påført varme og press med en varmeskje. Se omfanget av arbeidet på merkede fotografier i 
vedlegg 2. 
 
3.2 Rens av overflater 
Støv, smuss og spindelvev ble børstet bort med myk pensel og støvsuger. Rester av lim fra 
forsidebeskyttelsen ble renset bort med lunkent vann på en myk pensel, så tørket med bomull festet 
på trepinne. Søl og dråper fra stearinlys ble varmet opp og fjernet ved å bruke varmeskje medet 
trekkpapir på overflaten.  
På innsiden av dåpsskålen lå det stedvis et lag med lim på overflaten. Dette var trolig rester av lim fra 
en tidligere reparasjon. Det ble delvis myknet og fjernet med en løsemiddelblanding, delvis fjernet 
mekanisk med skalpell. Smuss og mørke flekker ble fjernet på samme måte. Mugg ble renset bort 
med vann og etanol. 
 
3.3 Retusjering av skader i malinglaget 
Skjemmende skader på døpefonten ble retusjert, områdene med hvite skader i mørke områder, samt 
ansikter ble prioritert (figur 4-5). Ved retusjering av døpefonten ble det tatt i betraktning både bruk 
og reversibilitet da materialer skulle velges. Med tanke på døpefontens naturlige plassering på gulv, 
vil det være en mulig risiko for vann fra både døpeskål og vasking av gulv. På grunn av dette ble det 
benyttet en harpiksbasert maling for retusjering av skadene. Malingen ble blandet med 
dammarferniss og white spirit for å tilpasse glansen.   
   
 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
10 
  
Figur 4. Putti 4 før behandling 
 
Figur 5. Putti 4 etter behandling 
 
4 Videre vedlikehold 
Mugg og muggsporer på gjenstander kan fjernes, men det vil alltid være en risiko for mulig 
oppblomstring av mugg når gjenstanden settes inn i samme klima og oppbevaringsforhold. På grunn 
av tilvekst av mugg og tilstedeværelse av midd er det ønskelig at kirkens relative fuktighet ikke 
overstiger 70 % RF. Det bør gjøres en tilstandsanalyse av andre bemalte gjenstander i kirken for å 
påse at det ikke vokser samme typen muggsopp som på døpefonten.  
NIKU anbefaler at døpefonten blir undersøkt om ca ett år for å se om det er ytterligere muggvekst. 
Dersom det er tegn til at det har kommet igjen, kan kirken i samarbeid med Riksantikvaren vurdere å 
lage en base for døpefonten slik at den heves 10-15 cm opp fra gulvet. Slik vil man få ytterligere 
luftgjennomstrømning til nedre del der muggen var aktiv (2017), og trolig endre mikroklimaet.  Basen 
kan lages i tre, tilpasses basens form og males sort. 
5 Referanser 
Christie, S., Christie, H. 1959: Norske minnesmerker, Norges kirker Østfold bind 2. Oslo: Forlaget Land 
og kirke 
Heggenhougen, B. 2007: A 6 Rødenes kirke. Skade i døpefont. NIKU Kunst og inventar 1/2007, 4 s. 
Kvale, O. 1952: Rødenes kirke. Innberetning og en farveprøve.  Riksantikvarens arkiv 
Meyer, J. 1939: Plan for utbedring av Rødenes gamle kirke. Riksantikvarens arkiv 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
11 
6 Vedlegg 1 Helopptak av døpefonten. Før og etter behandling 
 
 
Før 
 
Etter 
  
Før 
 
Etter 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
12 
 
Før 
 
Etter 
 
Før 
 
Etter 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
13 
Vedlegg 2 Markering av konsoliderte områder 
 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
14 
  
 
Vedlegg 3 Oversikt over benyttede materialer 
 
Tiltak Metode Materialer 
 
Materialer 
(kjemisk 
sammensetning) 
Område 
Nødkonservering, 
forsidebeskyttelse 
Påføring av lim med en 
fordriver gjennom 
japanpapir.  
Metylcellulose løst 
i deionisert vann 
og til ca 2 % 
løsning 
Vannløselig 
celluloselimstoff. 
(R H eller CH3) 
H2O 
Områder med 
store 
oppskallinger 
Fjerne 
forsidebeskyttelse 
Lunket vann påført med 
flat pensel 
 H2O 
 
 
Konsolidering 
 
Benyttet utynnet, påført 
punktvis med 
spisspensel, varmeskje 
ca 60 °C  
LMK Lascaux 
Medium for 
Konsolidering 
En vannbasert 
polymerdispersjon  
 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
15 
Rensing av smuss 
og støv 
Tørrensing. Myk pensel 
og støvsuger 
   
Rensing av smuss 
og støv 
Lunket vann påført med 
flat pensel 
 H2O 
 
Mest 
horisontale 
flater 
Rensing av mugg To-trinns renseprosess, 
vått med bomull på en 
viklepinne. 
Vann 
Etanol 
H2O 
C2H5OH 
 
Muggbefengte 
områder 
Rensing av 
stearinsøl 
Varmeskje ca 80°C og 
trekkpapir 
   
Rensing av lim på 
overflaten, smuss 
på overflaten 
Bomull på en viklepinne Etanol: aceton i 
forholdet 1:3 
C2H5OH 
CH3COCH3,  
Innsiden av 
dåpsskålen 
Retusjering Påført med liten pensel Maimeri Restauro 
(Colore a vernice 
per restauro) 
tynnes med 
dammarferniss og 
white spirit for å 
oppnå riktig glans 
Dammarblanding: 
dammar 15-20 % 
White spirit 
100/140, blandet 
(siedegrenzbenzin) 
Etanol, blandet 
Pigmenter bundet i 
mastikharpiks 
 
Petroleumsdestillat  
C9-H20 
 
 
Alifatisk og aromatfri 
petroleumsdestillat 
C2H5OH 
I avskallede 
områder 
 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
16 
Vedlegg 4 Rapport fra mugganalyse, Mycoteam 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
17 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
18 
 
 

 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 157/2017 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 1b 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


Norwegian Bokmål

A 6 Rødenes kirke. Konservering av kirkens døpefont fra 1700-tallet

Bakstad, Anne Kathrine

Reinfjord, Kristian

Rapport ruinprosjektet. Anno Museum, avdeling Domkirkeodden. 1. november 2017

Olstad, Tone M.

Berg, Fredrik

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. A 149 Øye stavkirke

Brænne, Jon

B.f. 70. Nore og Uvdal. Skjønne, Søre. Loft. G.149/B.4. Fargeundersøkelser og forslag til tiltak

Statusrapport 2016 (Riksantikvarens ruinprosjekt)

Fjellstad, Wendy

Puschmann, Oskar

Eiter, Sebastian

Stensgaard, Kari

Bentzen, Frode

Wallin, Hanne Gro

Dramstad, Wenche E.

Krøgli, Svein Olav

Overvåking av Havrå kulturmiljø – Første omdrev 2015

B.359. Røros. Kjerkgata 43. Vognbua. Tilstand og forslag til tiltak

Kjølsen, Nina Jernæs

A 308 Olden gamle kirke. Behandling av altertavle fra 1772

Gierløff, Caroline Wang

Magnussen, Kristin

Eide, Lars Stemland

Iversen, Endre Kildal

Ibenholt, Karin

Dombu, Siri Voll

Navrud, Ståle

Strand, Jon

Verdien av kulturarv. En samfunnsøkonomisk analyse med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer. Rapport

Not a member yet