Riksantikvarens vitenarkiv

Seljeskog, Morten

Kausch, Franziska

Norwegian Bokmål

Testing av antikvariske vedovner iht. Norsk Standard NS 3058/59

Die Bergbaustadt Røros und die Zirkumferenz. Die Stätten des Weltkulturerbes (faktaark)

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Nyhetsbrev desember 2018

Utviklet i samarbeid med Asplan Viak AS.Førsteutgaven fra 2009 gir en grundigere presentasjon av DIVE-metoden, og er fremdeles gyldig

Reinar, Dag Arne

Carlstrøm, Sissel

Fundingsrud, Jørn Hilmar

Storøy, Astrid

Nagelhus, Lene

Kulturhistorisk stedsanalyse. En veileder i bruk av DIVE. Revidert utgave

Magnussen, Geir

  
 
 
 
Bakken og Magnussen AS 
Mellomila 40 
7018 TRONDHEIM 
Mellomila 40, 7018 TRONDHEIM Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
www.restaureringsverkstad.no Mobil: 416 26 00 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
 
 
Selje klosterruin 2017 
Konservering av murverk 
  
 
 
Foto B&M. Bildet viser nordvegg i kapitelsal ferdig spekket i 2017 
  
2 
 
RAPPORT Selje klosterruin Selje kommune i sogn og Fjordane 
BAKKEN & MAGNUSSEN A/S 
Restaureringsverkstad 
Mellomila 40 
7018 Trondheim 
Mobiltelefon: 954 47 495 
Mobiltelefon: 416 26 001 
http://www.restaureringsverkstad.no 
E-mail: post@restaureringsverkstad.no 
 
Dato     januar 2018 
Tittel      konservering av murverk 
Oppdragsgiver   Selje kommune 
Rapportansvarlig Bakken og Magnussen AS, Geir Magnussen 
Rapporten omhandler/sammendrag: 
• Utført konserveringsarbeid 
• Istandsetting av trapp. 
• Videre fremdrift av prosjektet 
 
 
 
Tegning med markeringer viser hvor det er utført tiltak i 2017 på ruinen.  
3 
 
Utført konserveringsarbeid 
 
“Innvendig og utvendige” murverksflater i kjøkken, matsal, rom øst for matsal og 
kapitel sal er ferdig konservert i 2017. Toppdekker er renset for vegetasjon og jord. 
Toppdekkene står med sementdekke bar. Se plantegning side 2. 
Murverket er renset for all sementholdig mørtel, rester etter vegetasjon og oppløst 
fugemateriale i murvanger. Vertikale flater hvor det er høydeforskjeller mellom 
murene er renset og spekket. Sementbaserte fuger blir fjernet ved at fugene knuses 
forsiktig med elektrisk meiselmaskin og hugges ut, ved håndmeisling. Fuger i 
murverket blir deretter renset med trykkluft og klargjort for spekking og pinning.  
Når murverket er ferdig renset, gyses alle steinflater i murverket med en velling av 1 
del sand og 1 del naturlig hydraulisk kalk (NHL 3,5). Blandes til en smørbar masse 
som pensles på steinenes overflate inne i murverket. Gysingen må stå å herde i 
omtrent 1 dag før det videre arbeidet med å bygge opp fuger kan starte.  
Til alt konserveringsarbeid er det benyttet en plassblandet mørtel bestående av 1 del 
kalk (NHL3,5) og 2,5 deler sand (naturlig bakkesand 0-4 millimeter).  
Fuger bygges opp med pinningsstein og kalkmørtel lagvis. Murverkets fuger 
komprimeres etter omtrent 1 dag. Alt murverket er ettervannet regelmessig og har 
stått tildekket i 3 måneder. 
 
Bildet viser Kjøkken og matsal ferdig spekket og med rensa toppdekker i 2017 
 
 
Bildet viser eksempel på ferdig spekket murverk, østvegg i matsal 
4 
 
 
Bildet viser nordvegg i matsal ferdig spekket og med renset toppdekke. 
 
Bildet viser utvendige vegger i matsal og kjøkken sett fra klostergang. Murverk i vestfløy er 
med ferdig lagt bentonitt og ny torv. 
 
I Albanuskirken er det lagt ut 6 stk. Tråkkheller i 2 søkk i terreng hvor det samlet seg 
sølepytter. Tråkkheller er lagt i drenerende masser som er tilført. 
5 
 
  
Bilde til venstre viser heller innvendig i Albanuskirken. Bildet til høyre sett fra Albanuskirken og inn 
mot tårn i vest. 
 
Istandsetting av trapp 
 
Trapp som går parallelt med terrassene er under arbeid. Så godt som alle steiner i 
trapp var ute av stilling. Årsaken til tilstanden er store mengder vann som har rent 
ned trapp på grunn av tett drenering. Drenerings grøft som går langs hele trappens 
nordre side er renset opp for vegetasjon og jord. Drenering er i dag åpen og 
velfungerende. Vann fra dreneringsgrøft forsvinner i steinfylling under trapp. Det er 
utført arkeologiske undersøkelser på to steder i trapp. Dette er utført av NIKU med 
assistanse fra vårt firma. 
 
 
Bildet til venstre viser nedre trapp under arbeid 2017 og videreføres i 2018. På bilde til 
høyre, fra Riksantikvarens arkiv, viser hele trapp langs terrasse. 
6 
 
Videre fremdrift av prosjektet 
 
Videre fremdrift i prosjektet er å fullføre konserveringsarbeidet i selve 
klosteranlegget og ferdigstille trapper og sti opp mot Sunniva hula. På plantegning 
side 2 i rapporten er det merket av forslag til videreføring av konserveringsarbeidet. 
 Østvegg i sakristi vil bli benyttet til utprøving av rene kalkmørtler. Dette må avklares. 
med Riksantikvaren 
 
 
Forslag til prøvefelt for utprøving av rene kalkmørtler 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Med hilsen 
Geir Magnussen 
 


Selje klosterruin 2017. Konservering av murverk

Die norwegischen Punkte des Struve Meridianbogens. Die Stätten des Weltkulturerbes (faktaark)

Jensen, Bjørn E.

Selja kloster og helgenanlegg. 
Generell rapport 2017. 
 
Del I.    Økonomirapportering                         (tilsendt tidlegare). 
Del II.   Rapport frå Bakken & Magnussen    (tilsendt tidlegare). 
Del III.  Generell rapport                                (dette dokumentet). 
 
 
Del III- Generell rapport 2017. 
 
                                                               Selje, 22012018 
 
Ruinarbeidet. 
Arbeidssesongen  starta tidleg i år som i fjor. Dette skuldast sjølvsagt arbeidet 
som skulle gjerast, men og at vi ville vere i gang med noko grunnlagsarbeid som 
måtte vere klart til årets kalkmørtelsesong. Samstundes tok vi omsyn til 
turistsesongen og hadde litt lågare aktivitet i juli. 
Kulturlandskapet. 
Vi har også i år hatt eit todelt opplegg med «grøn skjøtsel». Vi har hatt ei avtale 
med ein lokal saueeigar om fortsatt å ha såkalla «villsau» eller gamal norsk 
utegangarsau ute på øya. Bonden har fått litt støtte gjennom SMIL-midlar, ei 
ordning som no er endra i høve til tidlegare år. Dette har fungert fint. 
Vedkomande har hatt om lag 55 sau på øya, som i fjor. Desse sauene har eit fint 
system på beiting, slik at både indre og ytre klosterområdet ser velstelt ut. 
Effekten på vegetasjonen på sjølve øya er ikkje vurdert. 
I tillegg har vi og hatt 2 skuleelevar på vidaregåande i sommarjobb, slik som det 
no har vore vanleg i mange år. Desse har vore fleksible i høve arbeidstid og 
utstrekning av arbeidet. Det er heilt nødvendig å ha manuell fjerning av gras og 
ugras i indre klosterområde. Dei har og hatt på arbeidsplanen å fjerne sauemøkk 
(1 times arbeid på slutten av dagen to dagar i veka). 
Det som kjem for dagen etter denne sesongen, og som vi er merksame på 
generelt, er at det er stort oppslag av lauvtre i fjellsidene i klosterområdet, noko 
som har kome tydeleg fram dei siste åra. Dette bør sjåast på neste år. 
Syner og til kommentarar om dette i rapporten frå 2016. 
Kurs og seminar. 
Prosjektleiaren har vore på nokre seminar/ ekskursjonar om kalkmørtel og 
kalkmørtelframstilling i 2017, både i Trondheim og i Hyllestad. Det har og vore 
seminar om digital presentasjon, t.d. i regi av NDR. Det har vore diskutert 
moglege presentasjonsmåtar av Selja digitalt. 
Framdrift. 
Det meste har gått etter planverket, men det vert alltid småtiltak som må skyvast 
på. Dette gjeld t.d. toppdekke og kalkmørteltest på ein av veggane mot aust, som 
tidlegare avtalt. 
Vi har og fått av RA sine «Verdiskapingsmidlar» til trappa og stien, og dette er 
på det næraste ferdig. 
NIKU har hatt arbeidet med arkeologien i steintrappa ved terrassane og med 
undersøking som vedkjem problema med vatn og utvasking i trappa/stien. 
Vi ser at NIKU må leigast inn i 2018 for tilstandsvurdering av Sunnivakyrkja før 
det vert laga  metodikk- og arbeidsplan for denne. Dette bør gjerast tidleg i 
2018. 
 
Elles er Selja og miljøet vårt tungt inne i Kystpilegrimsleia, som skal opnast i 
juni. Omgrepet «kystpilegrimsleia» oppstod i Selje i 2009 i diskusjonar med 
Trond Giske og Per Kvistad Uddu! Vi reknar med at det vert ein del ekstra 
besøk grunna dette og vil ha tilgjenge til Hola og Sunnivakyrkja i orden før 
påske. 
Som ein liten tilleggsinformasjon, har eg som tilsynsmann og prosjektleiar for 
Selja kloster og helgenanlegg, arbeidd med klosterrelaterte saker i 20 år. Eg vil i 
denne samanhengen gje uforbehalden ros til Riksantikvaren for eit svært godt 
samarbeid, ikkje berre på det økonomiske plan, men kanskje mest på fagmiljøet 
som har oppstått rundt Selja og den genuine interessa dette har skapt, både 
regionalt og nasjonalt, med godt samarbeid med NIKU, kulturavdelinga i Sogn 
og Fjordane fylkeskommune, samt Selje kommune som har lagt til rette for 
kontorplass m.m. 
 
Med helsing 
 
Bjørn E. Jensen 
-Prosj.leiar Selja- 


Norwegian Nynorsk

Selja kloster og helgenanlegg. Generell rapport 2017

Revitalisation of Cultural Heritage
FACT SHEET
The EEA and Norway Grants are Norway, 
Iceland and Liechtenstein’s contribution to 
reducing economic and social disparities in 
Europe and to strengthen bilateral relations 
with 15 countries in Central and Southern 
Europe. One of the programme areas covered 
by the Grants is “Cultural Entrepreneurship, 
Cultural Heritage and Cultural Cooperation”. 
The EEA and Norway Grants recognizes that 
the cultural heritage sector has an important 
role in local and regional development. It 
has great potential as a driver of economic 
growth, job development and social inclusion 
and is therefore an important contributor to 
reaching the overall objectives of the EEA 
Grants. 
The Norwegian Directorate for Cultural Her-
itage (Riksantikvaren) is a Donor Programme 
Partner in the EEA Grants. In this capacity, 
we advise on the preparation and implemen-
tation of programmes in several countries, 
and facilitates bilateral cooperation under the 
EEA Grants. As part of the national strategy 
(2017-2021), the Directorate shall man-
age Norway’s cultural heritage as a valuable 
resource and part of the solution to the chal-
lenges society is facing today. The Directorate 
documents and communicates facts about the 
benefits society derives from the immovable 
cultural heritage and how Norway can use its 
heritage to promote sustainable development. 
We believe that to make the most of the 
potential that lies in our cultural heritage, res-
toration and revitalisation of cultural heritage 
must go hand in hand. 
Revitalisation of cultural heritage gives new 
activity and functions to immovable cultural 
heritage, thereby contributing to local and 
regional development. This document aims 
to give suggestions and inspiration on how 
Students from Norway and Latvia took part in the restoration of the Green Synagogue in Rezekne. Photo: Ingrid Aas 
The EEA Grants is Norway, 
Iceland, and Liechtenstein’s 
contribution to reducing 
economic and social disparities 
in the European Economic Area 
and to strengthening bilateral 
relations with 15 EU states in 
Central and Southern Europe 
and the Baltic states. 
EEA and Norway Grants 
2014-2021:
Total:     € 2.8 billion 
To culture:   € 177 million
The Directorate for Cultural 
Heritage is responsible for 
the management of all 
archaeological and architectural 
monuments and sites and 
cultural environments in 
accordance with relevant 
legislation.
Riksantikvaren 
Postboks 8196 Dep 
0034 Oslo 
Norway 
Phone: + 47 22 94 04 00 
Email: postmottak@ra.no 
www.riksantikvaren.no
Programme Operators and Project Promoters can develop 
projects on cultural heritage combining restoration and revit-
alisation under the EEA Grants. 
The report from the Horizon 2020 Expert Group on Cultural 
Heritage, “Getting Cultural Heritage to Work for Europe”, 
sets out three objectives that should be reached to fully 
develop the potential that cultural heritage holds for Europe, 
and argues in favour of promoting innovative use of cultural 
heritage for economic growth, social cohesion and environ-
mental sustainability. These areas are often overlapping. All 
areas have great potential for bilateral cooperation which is 
illustrated in some of the examples presented below. Bilateral 
cooperation may also include the exchange of knowledge on 
a multitude of issues related to restoration and revitalisation 
of cultural heritage not covered in this document. The project 
examples have all been supported by the EEA Grants. The list 
of possible topics is not exhaustive.
 
ECONOMIC DEVELOPMENT AND GROWTH
Objective: Promoting innovative finance, investment, gov-
ernance, management and business models to increase the 
effectiveness of cultural heritage as an economic production 
factor.
• Tourism development
The development of tourism could be fostered through proj-
ect activities by including an expert on tourism development 
in the project team, cooperate with a local/regional tourist 
board, creating and developing tourism attractions and other 
tourism necessities (tourist trails, cultural heritage routes etc.).
 
• Employment training
Employment training can be an integrated part of the restora-
tion of cultural heritage by including trainees in the daily 
work. This could also be broadened to cross border coopera-
tion between vocational schools. Training centres for voca-
tional handcraft can be established to create a more sustain-
able impact. 
Project example: The green synagogue in Rezekne
When the Green synagogue in Rezekne, Latvia, was re-
stored, 60 students from Sam Eyde Upper Secondary Voca-
tional School in Norway cooperated with students from two 
schools in Rezekne as well as with the local entrepreneur 
responsible for the restoration. By including students, tradi-
tional restoration skills were transferred to new generations. 
Through cooperation with professional craftsmen, Norwe-
gian and Latvian students got practical experience in restor-
ing a heritage building, cultural understanding as well as 
international work experience. All factors that will contrib-
ute to making them more attractive in the labour marked.
Project example: Young Guardians of Heritage  
Young Guardians of Heritage is an educational programme 
in Slovenia that seeks to spread knowledge on traditional 
handicraft and the relevance it has for society today. The 
Museum Centre in Hordaland, Norway, worked with 
students and bearers of traditional skills in activities such as 
blacksmithing, boat building, linen production and story-
telling. The aim was to safeguard knowledge on traditional 
craftsmanship and explore how it can be used to create 
sustainable employment.
• Re-use and promotion of public-private partnerships
The development of new models of financing for cultural 
heritage can be linked to the promotion of re-use and business 
development in renovated heritage buildings. If the private 
sector gets more involved in cultural heritage, they can opti-
mise its use for own business models. Both public and private-
ly-owned heritage buildings can be used as accommodation, 
offices and other businesses and/or filled with cultural, social 
The project Open Heritage at Astra Museum in Sibiu focussed on documentation and 
valorisation of Roma culture and tradition. Photo: Astra Museum in Sibiu
In Young Guardians of Heritage, traditional skills were transferred to new 
generations. Photo: Ingrid Aas 
or educational activities that contribute to creating employ-
ment. The function and use should be reached by consulting 
the local community through a bottom-up approach to assure 
sustainability and public support. Future function and use 
should, as far as possible, be decided prior to the restoration.        
Project example: Industrial Heritage in the Czech Republic 
and Norway
Many industrial heritage sites have lost their original use. 
The old industrial regions are often perceived negatively as 
unattractive and suffering from economic decline. However, 
there is a big potential in reutilization of industrial heritage 
as part of a sustainable development strategy. This was the 
topic for a joint publication by the National Heritage Insti-
tute in the Czech Republic and the Norwegian Directorate 
for Cultural Heritage.
Project example: Museikon
In the Romanian city of Alba Iulia, a former Military 
Hospital has been restored and turned into an icon museum 
– Museikon. The County Council has cooperated with the 
University Museum of Bergen in establishing a unique mu-
seum that broadens the cultural offer in the city and that will 
attract tourists from Romania and abroad. 
Reinforcing cultural heritage planning for local and regional 
development
Project activities could include the development of cultural 
heritage plans in municipalities, strategies for urban planning 
or management plans for specific buildings. Such plans can be 
used in heritage-led local development strategies. 
Project example: Heritage of my environment
The National Heritage Board in Poland cooperated with the 
Norwegian Directorate for Cultural Heritage on strength-
ening local heritage management. Polish and Norwegian 
municipalities cooperated in the project and investigated 
how heritage can be an asset in local and regional develop-
ment. The project resulted in a joint publication, Heritage 
of My Environment (HoME), aiming to give inspiration for 
local action through examples from the two countries.
Project example: Restoration of wooden churches in Cluj
Cluj County Council cooperated with Nordic Urban De-
sign Association (NUDA) in restoring and showcasing two 
wooden churches at the Transylvania Ethnographic Museum 
in Cluj-Napoca, Romania. The partnership derived from the 
need not only to restore the churches, but carrying it out as 
part of an urban planning for the area to attract more tour-
ists and make it sustainable over time.
SOCIAL COHESION
Objective: Promoting the innovative use of cultural heritage 
to encourage integration, inclusiveness, cohesion and partici-
pation.
• Making cultural heritage accessible to a broader audience
New technology and social media can be used to reach a 
broader audience. Project activities can include documenta-
tion, digitisation and dissemination of cultural works. 
Project example: Discover Jewish Lithuania
Until World War II, many Lithuanian cities had a large 
Jewish population. A new mobile application shows Jew-
ish history from five Lithuanian cities and makes memories 
and stories accessible to all. The app is based on the user’s 
geographic location and displays images, video and text.
Project example: Minorities’ heritage in Astra Museum
In the project Open Heritage, the ASTRA National Mu-
seum Complex in Romania cooperated with the Museum 
of South Trøndelag (MiST) in Norway to enhance large 
audiences’ access to heritage-based lifelong education. The 
bilateral activities focused on documentation and the valori-
sation of ethnic minorities’ cultural heritage.
New technology can be used to make cultural heritage accessible to new audiences. 
Photo: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media 
In Home, Polish and Norwegian municipalities investigated how cultural heritage 
can be used in local development. Photo: Ellen Mauritzen, Riksantikvaren
• Local involvement and creating meeting places
It is important to raise awareness in local communities so that 
they feel responsible for their own cultural landscapes, monu-
ments and collections. Active involvement can be achieved by 
improving community access through digitization, involving 
volunteers, youngsters and unemployed in cultural heritage 
related activities.  Renovated heritage buildings can be used 
as meeting places for the local community. The active use and 
re-use of buildings can contribute to increase the knowledge 
and pride of the local heritage. 
Project example: New use of manors
After the land reform in Estonia in 1919, more than 300 
manors were converted to local schools. Today, Estonia has 65 
remaining manor schools. Through various projects, selected 
schools have been restored and given supplementary func-
tions in the local community, with the aim to make the manor 
schools an asset in the local communities by increasing local 
activity as well as tourism.
ENVIRONMENTAL SUSTAINABILITY
Objective: Promoting innovative and sustainable use of 
cultural heritage to enable it to realise its full potential in 
contributing to the sustainable development of European 
landscapes and environments.
• Management of cultural landscapes 
This could be done by developing new tools, methods and ap-
proaches for planning and managing cultural landscapes that 
consist of a broad range of natural and cultural heritage.  
Project example: Restoration of historical gardens
Koigi Manor in Estonia cooperated with the Museum of 
Gamle Hvam in Norway in restoring the historical gardens 
surrounding Koigi Manor to create a local brand for food, 
plants and the gardens themselves. Through presentations 
of the historic facilities, annual festivals and events, the aim 
of the project was to increase local employment and raise 
awareness on new use of historic environments. Both or-
ganisations face common challenges in their respective local 
community and had shared interest in exploring this subject.
• Energy-efficiency measures
Historic buildings can also be energy efficient. Most buildings 
can be significantly improved without destroying the build-
ing’s character and history. It is also important to upgrade 
buildings deemed worthy of protection, to save the environ-
ment, reduce owners’ costs and to give the inhabitants and 
users a good internal climate.
• Climate Change
Adapting to a changing climate and reducing climate change 
are two important tasks that are relevant for the protection of 
cultural heritage. A warmer and wetter climate will put more 
stress on cultural heritage. Rising sea levels, increasing erosion 
and the danger of floods and landslides can threaten cultural 
heritage in exposed areas. Strengthening research, strategies 
for green cities as well as predictive models and early warn-
ing devices to tackle climate changes, pollution etc. can be 
developed. 
Street address: Dronningens gate 13, 0152 Oslo. Postal address: Directorate for Cultural Heritage, Postboks 8196 Dep, N-0034 Oslo, Norway  
Telephone: (+47) 22 94 04 00,  e-mail: postmottak@ra.no                   May 2018    
          
School children in front of Vasalemma Manor School. Estonian Manors were given new functions through the EEA Grants. Photo: Katrin Tang


English

Revitalisation of cultural heritage (Fact sheet)

Norwegian points on the Struve Geodetic Arc. Norwegian World Heritage Sites (fact sheet)

Industrieerbe Rjukan-Notodden. Die Stätten des Weltkulturerbes (faktaark)

Not a member yet