Riksantikvarens vitenarkiv

Bergkunsten i Alta. Norges verdensarvsteder (faktaark)

The EEA Grants is Norway, 
Iceland, and Liechtenstein's 
contribution to reducing 
economic and social 
disparities in the European 
Economic Area and to 
strengthening bilateral 
relations with 15 EU states in 
Central and Southern Europe 
and the Baltic states. 
EEA and Norway Grants 
2014-2021:
Total:     € 2.8 billion
To culture:   € 177 million
The Directorate for Cultural 
Heritage is responsible 
for the management of 
all archaeological and 
architectural monuments 
and sites and cultural 
environments in accordance 
with relevant legislation.
Riksantikvaren
Postboks 8196 Dep
0034 Oslo
Norway
Phone: + 47 22 94 04 00
Email: postmottak@ra.no
www.riksantikvaren.no
In the project «In the same boat – Young guardians of Heritage», younger generations are educated and trained in tradi-
tional skills with the aim of safeguarding knowledge of traditional craftsmanship.
Photo:  Ljoba Jen Jenče, Heritage House
There are several reasons why the recipient coun-
tries of the EEA Grants choose to invest in the 
preservation of cultural heritage. Cooperation on 
cultural heritage is a catalyst for local and regio-
nal development. Restoration of cultural heritage 
prepares the ground for employment in the tou-
rist and service sectors, and social meeting places 
are created. The effect is often larger in regions 
marked by depopulation and unemployment. 
Moreover, many of the countries receiving EEA 
Grants have large minorities with a proud heri-
tage. Increasing the visibility of minority culture 
contributes to strengthening their place in the na-
tional community. 
NEW OPPORTUNITIES 
The financing period 2014-2021 brings new opp-
ortunities to the cultural heritage sector. 
To achieve the objectives of the EEA Grants the 
programmes will finance activities such as 
• Capacity building and knowledge exchange 
within cultural heritage management, preser-
vation and conservation
• Traditional crafts and restoration techniques
• Documentation of cultural heritage
• Making cultural heritage accessible to all 
• Public inclusion and awareness about cultur-
al diversity
Norway provides funding for cultural heritage projects in Europe through the EEA 
and Norway Grants. The Norwegian Directorate for Cultural Heritage (Riksanti-
kvaren) is a partner in several countries, and advises stakeholders on cooperation 
possibilities with the Norwegian cultural heritage sector.
EEA AND NORWAY GRANTS 
COOPERATION ON CULTURAL HERITAGE
FACT SHEET
 
Visitor address: Dronningens gate 13, 0152 Oslo, Norway 
Postal address: Riksantikvaren, ,Directorate for Cultural Heritage, Post box 8196 Dep. N-0034 Oslo
Telephone: (+47) 22 94 04 00, Fax: (+47) 22 94 04 04, Email: postmottak@ra.no      May 2018
CONTACT
Noelle Dahl-Poppe
noelle.dahl-poppe@ra.no
+47 98 20 28 57
Vegard Berggård
vegard.berggard@ra.no
+47 98 22 87 23
Desiré Hopen Standahl
desire.hopen.standahl@ra.no
+47 91 31 66 24
WEB PAGES
www.riksantikvaren.no/EOS-midlene
Facebook: EEA Grants Culture
READ MORE ABOUT THE EEA GRANTS:
www.europaportalen.no 
www.eeagrants.org
BILATERAL COOPERATION
Riksantikvaren has an active role in 
establishing and implementing program-
mes for the cultural heritage sector as a 
Donor Programme Partner (DPP). In 
the period 2014-2021 Riksantikvaren is 
a DPP in seven countries: the Czech Re-
public, Estonia, Lithuania, Poland, Por-
tugal, Romania and Slovakia. 
Project cooperation with relevant part-
ners from Norway, Iceland and Liech-
tenstein is encouraged in all the culture 
programmes under the EEA Grants. As a 
DPP Riksantikvaren facilitates coopera-
tion through activities such as matchma-
king seminars and communication with 
the Norwegian cultural heritage sector. 
Experience shows that actors in the cul-
tural heritage sector have a lot to gain 
from cross-border cooperation. Through 
the sharing of knowledge, innovative 
practices, networking and creativity they 
use their cultural heritage to create new 
assets for the local communities.  
Regular maintenance of historic buildings prevents decay. In the project “Pro Monumenta”, specia-
lists and craftsmen work with owners of historic buildings and public administrators to review a 
building’s condition and make small repairs. 
Photo: Peter Kling
 
In Rezekne, Latvian and Norwegian vocational students helped restore and give a new lease of life 
to the Green Synagogue – one of Latvia’s oldest wooden synagogues. The restored synagogue now 
hosts a cultural heritage protection centre for wooden architecture and an information centre on 
Jewish cultural heritage. 
Photo: Ingrid Aas, Riksantikvaren


English

EEA and Norway Grants. Cooperation on cultural heritage (Fact sheet)

Gierløff, Caroline Wang

Dombu, Siri Voll

Løge, Tori Haukland

Hoff, Per-Trygve

Magnussen, Kristin

Norwegian Bokmål

Levanger: kostnader og ringvirkninger som følge av en kulturmiljøfredning.

The Vega Archipelago. Norwegian World Heritage Sites (fact sheet)

Fjord de l'Ouest de la Norvège. Sites du Patrimoine mondial de l'humanité en Norvège (faktaark)

Bryggen in Bergen. Norwegian World Heritage Sites (fact sheet)

Levanger kulturmiljøfredning (faktaark)

FAKTAARK
Skudeneshavn kulturmiljøfredning
Skudeneshavn i Rogaland er fredet som kulturmiljø. Her finner vi en unik kystby 
og et av Norges best bevarte trehusmiljøer.
Riksantikvaren er direktorat 
for kulturminneforvaltning og 
er faglig rådgiver for Klima- 
og miljødepartementet i 
utviklingen av den statlige 
kultur minne politikken. 
Riksantikvaren har også 
ansvar for at den statlige 
kulturminnepolitikken 
blir gjennomført og har i 
denne sammenheng et 
overordnet faglig ansvar 
for fylkeskommunenes og 
Sametingets arbeid med 
kulturminner, kulturmiljøer 
og landskap.
Skudeneshavn er en unik og godt bevart kystby, 
som i perioden 1800–1940 utviklet seg fra strand-
sted basert på sildefiske, til ladested med variert 
næringsvirksomhet. Skudeneshavn fikk bystatus i 
1996. Det er Gamle Skudeneshavn, deler av sen-
trum Havn og deler av indre havn som er fredet. 
Til sammen utgjør disse områdene et av Norges 
best bevarte kystbymiljøer.
SKUDENES
Navnet Skudenes stammer antakelig fra det old-
norske ordet «skuta», som betyr fremskytende 
berg. Ordet refererer trolig til bergformasjonene 
ved innseilingen til byen. Fra 1500-tallet er Skude- 
nes avmerket på hollandske sjøkart. 
På 1600-tallet stod flere sjøhus i Skudenes, byg-
get for bruk i sesongfisket. Det var hovedsakelig 
byborgere fra Stavanger som bygget sjøhusene, 
til salting og lagring av fisk før transporten gikk 
videre. Sjøhusene ga dessuten tak over hodet når 
fiskerne ikke var ute på havet. Den første fastbo-
ende vi vet om er Tore Torgeirsen Smed, som på 
1670-tallet livnærte seg som fisker, bonde, smed 
og skysskar.
Søragadå i Gamle Skudeneshavn.
Foto: Ørjan B. Iversen
Nordneshuset er et synlig minne om sildeeksporten. Det kom som 
returlast fra Riga og ble satt opp i Skudeneshavn rundt 1830.
Foto: Ørjan B. Iversen
1700-TALLETS STRANDSTED
Ved år 1700 var det antakelig mellom 25 
og 30 fastboende i Skudenes. Det lille 
strandstedet kan karakteriseres som et 
fiskevær, som våknet til liv ved sesong-
fiskeriene. Fra begynnelsen av 1700-tallet 
og frem til 1784 kom silda til områdene 
rundt Skudenes. I denne perioden fikk 
stedet både gjestgiveri og krambod. 
1800-TALLET
Mot slutten av 1700-tallet ble silda bor-
te, men den kom tilbake i 1808 og skulle 
etterhvert gi Skudeneshavn et skikke-
lig oppsving.  Fra 1835 til 1870 kom 
silda årvisst inn i sjøområdene rundt 
Skudeneshavn, og stedet slik vi kjenner 
det i dag begynte å vokse fram. I denne 
perioden var det hektisk byggeaktivitet i 
Skudeneshavn. Flere eldre hus ble revet 
og erstattet med nye. Sjøhus og naust ble 
bygget med gavlen mot sjøen for å gi flest 
mulig tilgang til sjøen og den gode hav-
nen. Stedet var ennå ikke underlagt regu-
lering, og fikk sin utforming på bakgrunn 
av topografien, noe som har gitt Gamle 
Skudeneshavn sitt karakteristiske preg. 
FRA SELVGRODD STRANDSTED TIL  REGULERT 
LADESTED
En rekke lovendringer og nye rettigheter 
fikk betydning for utviklingen av Skude-
neshavn fra strandsted til ladested. Libe-
ralisering av handelsloven på 1840-tallet 
og ladestedsrettighetene som ble gitt la-
destedet i 1857, la grunnlag for økono-
misk vekst. Unntak fra bygningsloven av 
1845 var et viktig bidrag til at den selv-
grodde bebyggelsen i Gamle Skudenes-
havn står som den gjør i dag.
Reguleringsplaner fikk først innvirkning 
på byutviklingen da Skudeneshavn vok-
ste på slutten av 1800-tallet og ut over 
1900-tallet. Et nytt sentrum ble byg-
get, basert på kvadraturens regulerings- 
prinsipper. Denne delen av Skudeneshavn 
går i dag under navnet Havn. Her ble det 
oppført bygninger som kan knyttes til alt 
fra handel til nye kommunale ansvarsom-
råder. Industrialiseringen av samfunnet 
satte også sine spor. Meieri, skole, bakeri, 
bank og folkebad forteller oss om vik-
tige funksjoner som ble etablert i byen. 
Også den eldste bebyggelsen i Gamle 
Skudeneshavn ble preget av utviklingen, 
noe tåkelurfabrikken, parken og spor et-
ter utvidelsen av Søragadå forteller om. 
HAGER OG PARK
På avstand preges Skudeneshavn av det 
småknausete terrenget og flekker av bar-
skog. Inne mellom husene er det imidler-
tid frodige hager. I Gamle Skudeneshavn 
ligger disse hagene gjerne bak husene og 
i små søkk i terrenget eller som små for-
hager. 
I Havn er de få hagene innpasset i kvar-
talsstrukturen og utgjør en del av byens 
grøntstruktur. Parken ble opprettet som 
et folkehelsetiltak som skulle komme by-
ens befolkning til gode. 
FREDNINGEN
Det fredete kulturmiljøet er på omtrent 
93,2 dekar. Av dette utgjør omtrent 8,4 
dekar sjøareal. Fredningen omfatter helt 
eller delvis 180 eiendommer, og inklu-
derer gateløp, havnebasseng, kaier, bryg-
ger, allmenninger, park, hager og annen 
grønnstruktur.
Besøksadresse: Dronningens gate 13, 0152 Oslo 
Postadresse: Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo
Telefon: (+47) 22 94 04 00,  e-post: postmottak@ra.no          2018 
I 1907 bygget Skudenæs Privatbank bygningen som i dag kalles "Telegrafen".
Foto:  Ane Steingildra Alvestad, Karmøy kommune
Hage og lekehytte ved Nullen.
Foto: Ane Steingildra Alvestad, Karmøy kommune


Skudeneshavn kulturmiljøfredning

Ulstein, Heidi

Wifstad, Kristina

Midttømme, Kristoffer

Henningsvær : kostnader som følger av kulturmiljøfredning

La ville minière de Røros et la Circonférence. Sites du Patrimoine mondial de l'humanité en Norvège (faktaark)

Not a member yet