NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
(Mobil) musikk som mestringsstrategi
Get PDFSom et ledd i bruk av musikk som ressurs vil jeg se nærmere på musikkens rolle i opplevelsen av såkalt indre kontroll.
Med dette mener jeg hvordan musikken kan hjelpe lytteren til å administrere og regulere
sine egne tanker, sinnsstemninger, følelser og energinivå, og bidra til en opplevelse av kontroll over seg selv. På denne måten kan musikklyttingen fungere som en mestringsstrategi, eller som en form for musikalsk egenomsorg; det vil si å bruke musikk
for å ivareta seg selv, både sitt psykiske og fysiske velbefinnende (Ruud 2008).
Jeg vil ta utgangspunkt i lytting til mp3-spillere, som ofte oppleves som en mer intim lytting enn lytting til musikk på høyttalere (Bull 2000; Skånland 2007). Det betyr imidlertid ikke at musikken ikke kan ha mye av de samme funksjonene i andre lyttesituasjoner. Et særtrekk ved mp3-spillere er likevel at musikken alltid er tilgjengelig og derfor kan brukes ved behov som oppleves ”her og nå”. Det er også spesielt
at musikklyttingen blir privat, også når lytteren befinner seg blant andre mennesker. I denne artikkelen viser jeg til både mine og andre studier som belyser temaet. Jeg henter sitater fra informantene i mitt masterprosjekt om bruk av mp3-spillere (Skånland 2007) og mitt pågående doktorgradsarbeid
A cultural-psychological model of musical learning by making music
Get PDFThis article presents a cultural-psychological model of musical learning, based on
results from several longitudinal case studies consisting of many-sided data collected in different contexts of making music. Here the discussion is limited to learning by playing instruments. Starting out from the learning triangle as presented in cultural history, cultural tools are seen as mediators establishing the connection between the learner and the learning object. The model describes musical learning as musicculturally framed by the learning musician’s idea of, and familiarity with, the music style/tradition in question. In this framing, established music-cultural conventions of structuring and expressing music are crucial tools when used in combination with each other and with other tools included in the cultural tool-box: instrument, performance (notation). Related to this, musical learning is characterized by mutual interaction between the learning musician and the music studied. The presentation of the model is followed by descriptions of musical learning in four contexts and a discussion on implications to teaching. - Keywords: musical learning, cultural-psychological perspective, conventions in music traditions, individual conditions, practisin
Daglig musikklytting
Get PDFPå en barne- ungdomspsykiatrisk poliklinikk hvor jeg er ansatt som klinisk pedagog og musikkterapeut, har jeg ofte observert unge jenter på venterommet med mp3-spilleren
sin og øretelefoner på. Disse tar de av når de kommer til samtale, men setter dem på idet de forlater poliklinikken. Spørsmål som hva denne musikkbruken kan bety, hvordan musikken påvirker de unge jentene, hvilken betydning og hvilke muligheter som ligger i nye, bærbare, elektroniske formidlingsformer, har lenge interessert meg (Skarpeid 2008). I denne artikkelen vil jeg presentere funn fra min mastergradoppgave i musikkterapi ved Universitetet i Bergen med tittel “Musikken – min venn. Om unge jenter i psykisk helsevern sin daglige musikklytting”. Jeg undersøkte hvilken
betydning daglig musikklytting kunne ha for unge jenter som er pasienter i barne- og
ungdomspsykiatrien
Musikkterapi innenfor en familieterapeutisk ramme
Get PDFJeg vil med følgende fortellinger vise noen eksempler fra min praksis som musikkterapeut
innenfor familieterapien. Jeg jobber på en familieenhet, der vi får henvist familier med ulike typer samspillproblemer. Disse problemene kan være såpass omfattende at det er behov for at det jobbes med alle ledd, det vil si med hele familien. Den dominerende behandlingsideologien handler om ”å få tak i barnets opplevelse av seg selv i familien, samt hjelpe foreldrene til å bli gode utviklingsstøtter for sine barn”. Jeg vil kort si noe om arbeidsrammene, samt musikkterapiens plass innenfor dette, for så å komme tilbake til eksempler som viser hvordan musikkterapi kan benyttes som en del av denne familieterapien
Students' attitudes to aural training in an academy of music
Get PDFAural training is part of any higher music education. The discipline is compulsory and traditionally aural training is considered a theoretical discipline in spite of its obvious practical character. There is a need for systematic knowledge of the role of aural training. A general question in this article therefore is: How does aural training contribute to the student's musical development? - As part of an empirical study of aural training at the Norwegian Academy of Music (Reitan 2006), a survay was conducted to investigate several aspects of the discipline, its relevance, content, effect and learning outcome, and also its relation to other subjects in the curriculum including theoretical as well as performing subjects. The study involved 104 students in the 1st and 2nd year of study. - The results show that, in the students' experience, aural training is to a high degree an important subject (93%) and a useful subject (84%). Aural training leads to a great variety of practical/oral/written skills and to theoretical knowledge appreciated as useful and transferable to musical praxis. The study shows that aural training also leads to more accurate comprehension and more focussed awareness of music in general. It is suggested that aural training contributes to the development of skills such as inner hearing, audiation and categorial perception.
Keywords: aural training, relevance, inner imagination, awareness, audiatio
Rytmisk musikkundervisning som estetisk praksis : en casestudie
No full textAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2009The subject of this dissertation is rhythmic music teaching. "Rhythmic music" is synonymous with "popular music". Rhythmic music teaching is, in short, an oral approach to teaching, where rhythm, participation, movement, improvisation and playing together are essential. The purpose of the study is to examine how rhythmic music teaching is constituted as aesthetic practice. My research questions are: How are aesthetic values expressed in rhythmic music teaching, and how are these values constituted as self-evident?
I designed the study as a case study of a percussionist, Tobias, who teaches at a Danish rhythmic conservatory. Data have been collected through participant observation, interviews and document studies. The theoretical point of departure is Pierre Bourdieu's theory of social practice; habitus, practical sense, doxa and illusio have been useful concepts in the analysis. I have applied Maurice Merleau-Ponty's phenomenology of the body and John Dewey's pragmatism as supplements to Bourdieu's somewhat structural orientation. This enabled me to identify aesthetic values in rhythmic music teaching, as seen from the agent's point of view. In order to examine how these values are constituted as self-evident, I identified various objective structures; in teaching situations, in narratives, and in structures within the conservatory context. I found that these structures to a large degree coincided with and mirrored the aesthetic values as expressed and exercised in the classroom. I also identified various social control mechanisms; in some cases subtly and efficiently transformed into self- limitation and self-control. As a consequence, these structures and mechanisms function to maintain the given aesthetic order, thereby reproducing aesthetic practice. The coinciding of incorporated and reified structures produces a coherent belief system. Inside such a belief system, the rhythmic activity - and thus also the aesthetic values - appears as meaningful, obvious and self-evident. Participatig in music teaching is participating in aesthetic practice, which implies an incorporation of aesthetic values. To incorporate aesthetic values is to incorporate guidelines for taste and action, which has both ethical and epistemological implications: It forms the perception of what is legitimate, and, consequently, what the individual may be required to learn, know, believe and think, as well as what he or she may require of themselves and of others
Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge
Get PDFInnhold: Forord / Unni Tanum Johns. - Helsebegrepet - selvet og cellen / Edvin Schei. - Musikkterapi som integrert del av standard behandling i psykisk
Helsevern / Hans Petter Solli. - Strukturert stemme- og bevegelseslek som intervensjon ved traumerelaterte dissosiative lidelser hos barn og unge / Mette Kleive. - Ungdom, samspel og komponering / Gunn Karoline Fugle. - Musikkterapi som gruppetilbud for ungdom / Ingvild Stene. - Musikkterapi innenfor en familieterapeutisk ramme / Trine Torbergsen. - (Mobil) musikk som mestringsstrategi / Marie Strand Skånland. - Daglig musikklytting / Grete Skarpeid. - ”Tufsa danser” – om et barns bruk av musikk fra barne-tv til å bearbeide livserfaringer / Ingeborg Lunde Vestad. - Musikkterapi som hjelp til selvhjelp i kontekst av barnevernsarbeid / Viggo Krüger. - Håp og anerkjennelse. Om et musikkprosjekt blant ungdommer i en
palestinsk flyktningleir / Vegar Storsve, Inger Anne Westby og Even RuudDenne boken er den første norske antologien som omhandler feltet musikk og psykisk helsevern. Hvert av kapitlene representerer et stykke pionerarbeid innen musikkterapien, og viser samtidig at det har skjedd en stor utvikling innen faget, først og fremst i forhold til kunnskap om hvordan og hvorfor musikk kan hjelpe barn og unge som har psykiske vansker. Hvordan en forstår musikkens rolle i psykisk helsevern henger nøye sammen med det synet en har på psykisk helse. Det første kapitlet drøfter i tråd med dette en forståelse av helsebegrepet. De ti andre kapitlene i antologien omhandler forskjellige former for bruk av musikk for å skape endring i livet til barn og unge med en lang rekke psykiske reaksjoner på belastninger og traumer. Både valg av tilnærming og diskusjon av de ulike musikkterapeutiske prosessene er i stor grad forankret i kunnskap om forhold som påvirker utvikling av psykisk lidelse og helse hos barn og unge
Tufsa danser : om et barns bruk av musikk fra barne-tv til å bearbeide livserfaringer
Get PDFDenne artikkelen har bakgrunn i et igangværende PhD-prosjekt hvor blant annet
spørsmålet om hvordan musikk anvendes i barns hverdagsliv reises, og hvor barns bruk av innspilt musikk (fonogrammer) står sentralt. Nysgjerrigheten retter seg mot hvordan det musikkulturelle landskapet ser ut i ”barnehøyde” og hvilke betydninger musikk i mediene kan ha, sett fra barns synsvinkel. I sammenheng med barns bruk av musikk som egenomsorg stiller jeg her spørsmålet: Hvilke betydninger kan musikk i mediene ha i barns hverdag med hensyn til å bearbeide livserfaringer? Spørsmålet
belyses gjennom et konkret eksempel fra et 6-årig barns liv: En sang fra en barneplate
fikk stor betydning for barnets forståelse av å miste noen i forbindelse med at en av hennes lærere omkom under dramatiske omstendigheter
Mutual curiosity and respect – phenomenological Didaktik as a point of departure for music education in primary schools
Get PDFMutual curiosity and respect – phenomenological Didaktik as a point of departure for music education in primary schools
In the music educational discussions of today, the engagement regarding youngsters’ musical everyday culture, identity and knowledge, is prominent. So is what place these musical features get in the schools’ music lessons. Arguments are put forward that youngsters today experience music in school and music in their lives as separate entities, while at the same time, playing of popular music is the most common method in schools’ music lessons. A question is what can be said to constitute youngsters everyday culture, and what it implies to develop musical knowledge within school frames. Such discussions steered my curiosity towards young children’s experiences of music within and outside school. -- The specific aim of the article text was to illuminate and discuss what consequences life world phenomenological Didaktik might have for music education in the early stages of the compulsory school. The results of the philosophical investigation implies that a lifeworld-phenomenological way of thinking about teaching music can help teachers to offer pupils earlier experiences and knowledge to develop. Phenomenological Didaktik implies that children’s musical cultures are being cared for, and challenged in common learning
situations through mutual curiosity and respect. How children’s musical knowledge and experience can be related to teaching content is also illuminated in the article.
Keywords: life-world phenomenology, lived music, phenomenological Didakti
Musikkterapi som integrert del av standard behandling i psykisk helsevern
Get PDFI denne teksten vil
jeg se nærmere på hvordan musikkterapi kan integreres som en del av standard behandling
i psykisk helsevern. Jeg vil gjøre dette ved først å skissere utviklingen innen
psykisk helsearbeid de siste årene, og se på hvordan musikkterapien som fag og prak16
sisfelt korresponderer med denne. Deretter vil jeg presentere et caseeksempel fra et
terapiforløp med ”Ingrid”. Til slutt vil jeg se på caset i lys av fire ulike arbeidsområder
i musikkterapien, og diskutere muligheter og utfordringer ved en slik modell i lys av
teori om empowerment og begrepet bedring