NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Sangundervisning i rock med utgangspunkt i sjangerens estetikk
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkFagområdet for rytmisk sang vokser, både i form av at rytmisk sang har fått en selvfølgelig plass ved musikkutdanningsinstitusjoner, og i form av utdanning av flere rytmisk skolerte sangpedagoger. Denne avhandlingen konsentrerer seg om den rytmiske underkategorien rock, og setter fokus på sentrale estetiske idealer for rockesang. Målet med denne undersøkelsen er å bidra til didaktisk refleksjon rundt sangundervisning i rock ved å se på hvordan man kan inkludere disse estetiske idealene i sangundervisningen for å fremme et sjangerfortrolig uttrykk. I denne avhandlingen brukes en vid definisjon på begrepet rock, og undersøkelsen er også bred i den forstand at den ikke fokuserer på et bestemt skoleslag, men på sangundervisning generelt. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med tre formidlere av estetiske idealer i rock; en programleder fra TV og radio, en musikkprodusent og låtskriver, og en frilans radio DJ, forsøker jeg å finne ut hva som er sentralt i vår vurdering av sanglige uttrykk og av en stemme i seg selv. Det empiriske materialet knyttes hovedsakelig til filosofisk litteratur av Roland Barthes, Maurice Merleau-‐Ponty og Martin Heidegger, og til kulturteoretisk teori av Simon Frith og Tia DeNora, samt til didaktisk teori av Lucy Green, Göran Folkestad og Frede V. Nielsen. Avhandlingen tar stilling til estetikkbegrepet i rock og teorier om formell vs. uformell læring, i tillegg til å synliggjøre de sentrale estetiske idealene for rockesang, for å komme til en forståelse av hva som bør være fokus for sangundervisning i denne sjangeren
En realisering av verket Science Fictions av Bjørn Fongaard, 1. sats
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkteknologiDenne oppgaven handler om hvordan man i 2011 kan ta et uspilt grafisk partitur fra 1964 og fremføre det på en scene. Ikke som et avspillingsverk, slik vanlig praksis var (og fortsatt er) med lydbåndsmusikken på 50- og 60-tallet, men som et stykke som blir gjort levende av en utøver. Et slikt arbeidet inbefatter en rekke problemstillinger og spørsmål som må besvares, og det er helt sikkert mange ulike måter å løse hver enkelt problemstilling på. Alle avgjørelser underveis i prosessen legger premisser for retningen ved påfølgende korsvei, og slik stakes kursen ut, fra idé til resultat.
Dette arbeidet har hatt to hovedmål:
Det første er å gi lyd til et hittil uhørt partitur.
Det andre, og minst like spennende formålet, er å arbeide med løsninger for å gjøre partituret utøvbart. Det vil si, partituret er det samme, men konteksten rundt forandres for å kunne iscenesette partiturets direktiver. Fokuset på utøverelementet har stått som den tydeligste rettesnoren i alle avgjørelser og slik lagt sterke føringer for hele arbeidet.
Etter å ha finlest partituret og forsket litt i konteksten bak og rundt verket ble disse tre hovedavgjørelsene tatt. Jeg lister de opp allerede i innledningen, for det er på disse tre punktene oppgaven er tuftet:
1. Partituret fra 1964 er den eneste spesifikke informasjonen tilgjengelig om dette verket. Derfor lar jeg partituret være spørsmålstilleren, rettesnoren og fasiten i prosjektet. Alt arbeid som gjøres og lyd som genereres vil springe ut fra partiturets tekstlige og grafiske angivelser.
2. Jeg vil lage et digitalt instrument som er designet til i sanntid å kunne utføre og lage alle lyder og klangfarger som partituret beskriver.
3. Instrumentets taktile overflate skal være så rent som mulig. Med det mener jeg at jeg ønsker å ikke koble til unødvendige kontrollere til datamaskinen, men heller bruke de muligheter som ligger i datamaskinen fysiske gestalt: For å utøve musikken skal jeg bruke en laptop og et digitalt tegnebrett.
Det er underordnet disse retningsgivende bestemmelsene at resten av arbeidet har tatt form.
Denne teksten er delt inn i fire hoveddeler:
Del én redegjør for oppgavens fokus, og plasserer arbeidet inn i en større forskningssammenheng.
Del to berører det historiske perspektivet og belyser den felles utvikling teknologien og musikken har hatt, særlig de siste hundre år.
Del tre omtaler programmeringen og det arbeidet som er forbundet med den.
Del fire er en oppsummerende og konkluderende del der jeg forsøker å evaluere de ulike sidene ved arbeidet
Dialogue on Intersubjectivity: Interview with Stein Bråten and Colwyn Trevarthen
Get PDFIt is a sunny afternoon at Holmen Fjord hotel in Asker, outside Oslo. Stein Bråten and Colwyn Trevarthen, two international Nestors and authorities within infancy and communication research, are invited to a luncheon, addressing topics on human communication in general - and children, music and health in particular. During the enlightening luncheon, terms like altercentric participation, primary and secondary intersubjectivity, feelings, musicality and time philosophy are discussed and related to historical and recent research
Educating music teachers in the new millennium. Multiculturalism, professionalism and music teacher education in the contemporary society. A report from a research and development project.
Get PDFThis anthology sums up the issues and results of a research and development project at the Norwegian Academy of Music (NAM) called Music Teacher Education between the Institution, the Practicum and the Profession within the Multicultural Society (MUPP). Eight participants have worked with the project as an integrated part of their positions during the years 2006-2011 by carrying out seven single studies that jointly aimed at throwing light on a common, overarching research question. The project has been included in the NAM research and development priority program “Research in and for higher music education”. Since education of music teachers in Norway is taken care of by institutions of higher music education in addition to institutions of general teacher education, music teacher education constitute an important part of the activities of the NAM. The project members have presented and published several works from the single studies during the project period. The content of the present anthology consists of a selection of those publications together with chapters that are written specifically for this volume. Hence, it is a collection of texts enlightening central issues that were brought up in the project processes, and not a detailed account for each of the single studies. Some of the articles describe the background and context of the single studies whilst other report and discuss the results. In particular, both these approaches are used to report from the study of the Palestinian refugee camp in Lebanon as a context for student teachers’ practicum. Some of the chapters are written in Norwegian. Keeping our English speaking readers in mind we have tried to include some of the most central reasoning within those chapters in the overview chapters at the start (Chapter 1) and at the end (Chapter 14) of the book. The rest of the chapters are written in English because we consider most of our reasoning to comply with the international dialogue of the Music Teacher Education field. We would like to acknowledge the following for generously allowing us to reprint works from their journals and books: Research Alliance of Institutions for Music Education (RAIME), Visions of Research in Music Education, Voices: A World Forum for Music Therapy, Forum for kultur og internasjonalt samarbeid. Further information about this is given in a footnote at the start of the relevant chapters
Creative structures or structured creativity. Examining algorithmic composition as a learning tool
Get PDFHow do student composers develop and structure creative resources aided by algorithmic methods? This empirical study draws from cultural-historical theory and cognitive psychology, concerning internalization and the concept-development process in the context of learning music composition: It focuses on cognitive processes of student composers working to integrate the outcome of composition algorithms with their subjective compositional aim and modus operandi. However, in most cases the composer is also the designer of the algorithm or its application to the compositional problem. Therefore, strategies involved in designing and applying compositional algorithms need to be considered insofar as they, too, are part of the integration process. The present study is not meant to be conclusive, but rather to form a point of departure for further theoretical and empirical study in the field. Results suggest that musical learning could be interpreted to follow procedures similar to those of Vygotskij’s (1987, 1999) theories of the concept development process. Stages and processes concerning language-based learning as described by Vygotskij may apply to musical concept development as well. This has implications for understanding composition learning, for teaching composition and for designing interactive musical tools. Keywords: Algorithmic composition, concept development, composition studies, music and meaning, musical synta
Meistringsopplevingar og musikkterapi : - ei intervjuundersøking
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiFormålet med denne studien er å skaffe innsikt i korleis musikkterapeutar forstår omgrepet meistringsopplevingar, og kor sentralt dei meiner fenomenet er i musikkterapeutisk praksis. Eg ønsker å samle inn og skildre ulike aspekt ved vår felles forståing av dette fenomenet. Problemstillinga eg ønsker å sette lys på, er denne: Korleis forstår musikkterapeutar fenomenet meistringsopplevingar? Det er viktig for meg å framheve at i denne teksten er det altså musikkterapeutane sine refleksjonar rundt klienten si oppleving eg er ute etter å skildre. Klienten si oppleving er sjølvsagt også eit interessant tema, men det vil ikkje vere mitt fokus i denne samanhengen. For å kunne utforske problemstillinga nærmare, må eg undersøke korleis musikkterapeutar reflekterer rundt dette omgrepet. Meistringsomgrepet er breitt og samansett, og meistringsteoriane er mange og fordelt på fleire fagfelt. Dette vil eg komme nærmare inn på i kapittel 3. Først vil eg definere kva eg legg i omgrepet ”meistringsoppleving”. Eg vil nytte Gunn Imsen sin definisjon av meistring som utgangspunkt for forståinga av kva denne teksten skal omhandle. Ho framhevar at meistring er ei kjensle av styrke, fridom og tillit til eigne krefter (Imsen 2008). Dette vil vere utgangspunktet for drøfting av omgrepet. Likevel anar det meg at ei meistringsoppleving i musikkterapeutisk samanheng vil vere noko anna eller noko meir enn dette. Kva dette kan vere, vil vere utgangspunktet for denne studien. Eg vil i størst grad fokusere på dei positive meistringsopplevingane som kan oppstå i musikkterapi. Eg er fullt klar over at meistringsopplevingar også kan vere med negativt forteikn, noko teksten ikkje vil omhandle i særleg grad. Dette som eg vel å sjå på som ”ikkjemeistring”, vil eg kome inn på under punkt 4.1, ”Meistringsbehov”. Musikkterapi er endå eit relativt nytt fagfelt i Norge, og forsking på sentrale aspekt vedrørande vår musikkterapeutiske praksis er viktig for ei djupare forståing av musikkterapien som fagfelt, musikkterapeuten sin yrkesidentitet og våre felles haldningar. Etter det eg veit, har det ikkje tidlegare vore gjort ei intervjuundersøking som omhandlar musikkterapeutar sine refleksjonar rundt fenomenet meistringsopplevingar i sin praksis. Kapittel 2 skildrar metoden eg har nytta til dette prosjektet. Her presenterer eg metodegrunnlaget for teksten og refleksjonar rundt dette. I kapittel 3 vil eg vise til sentral litteratur og forsking på meistringsteori og sjølvoppfatting i første del, før eg i andre del tek meistringsteoriane og sjølvoppfattingsomgrepet inn på den musikkterapeutiske arena og set lys på dei utifrå ein musikkterapeutisk vinkel. I kapittel 4 presenterer eg analysen av datamaterialet mitt, og drøftar funna opp mot relevant teori. I kapittel 5 rundar eg av, summerer opp og kjem med tankar rundt vidare arbeid
Musikklærerstudenters profesjonsutvikling i OASE. Et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskole om lokal forankring av Den kulturelle skolesekken
Get PDFDen kulturelle skolesekken (DKS) gir muligheter for tettere sammenkobling mellom utøvende og pedagogisk virksomhet i stillingen som kulturskolelærer, der lærerens utøvende kompetanse kan ivaretas på ulike måter – gjennom kunstnerisk utøvelse, musikk- og kunstproduksjon og iscenesettelse av prosjekter der elevene i både grunnskole og kulturskole er utøvere. I OASE-prosjektet er det nettopp denne dobbelte kompetansen – den utøvende og den pedagogiske – som utfordres gjennom ulike formidlingssituasjoner – oaser – i et samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen og på grunnskolens arena. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en studie om musikklærerstudenters praksis i OASE. Studien har et kombinert utdannings- og kulturpolitisk perspektiv, og fokuserer på studenters utvikling av musikklæreridentitet og profesjonsforståelse i spennet mellom undervisning i grunnskole og kulturskole og utøving og formidling av musikk til barn og ungdom. Artikkelen drøfter denne tematikken med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva skjer med musikklærerstudentenes utvikling av musikklæreridentitet og profesjonsforståelse i møte med OASE
Liturgisk musikk i Den norske kirke 1889-2009 : musikkmateriale og faktisk bruk
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KirkemusikkFra annen halvdel av 1800-tallet og fram til i dag har Den norske kirke gjennomgått vesentlige forandringer: Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, hadde ikke kirken lenger monopol på den offentlige gudsdyrkelse og forkynnelse. Mot slutten av 1800-tallet opphørte massealtergangen og folk begynte å la være å gå til nattverd.1 Oppover på 1900-tallet er kirken i stadig større grad demokratisert, fra å være mer eller mindre fullstendig styrt av geistligheten og regjeringen (”embetsmannskirken”) og til i stadig større grad å være styrt av representanter valgt av kirkens egne medlemmer (”rådskirken”). Med økende kommunikasjon, og med framveksten av både misjonsorganisasjoner og særlig den økumeniske bevegelse, økte kontakten mellom kirkesamfunnene dramatisk, og førte til dannelsen av Det lutherske verdensforbund og Kirkenes verdensråd. Dette ga mange impulser også til norsk kirke- og kristenliv.
I samme periode har Den norske kirke gjennomgått tre store liturgirevisjoner: Den første fra ca 1880 til utpå 1930-tallet2, den andre fra 1965 til 20053 og den tredje fra 2004 og framover. Vi skal se på den liturgiske musikken gjennom disse tre periodene og se hva som skjer med den, og til en viss grad hva som skjer med liturgien. Nå skal vi ikke gå like grundig inn på all den liturgiske musikken, men konsentrere oss om de såkalte ordinarieleddene. Studerer vi ordningen for høymesse i GB, ser vi at den inneholder ledd som er faste fra søndag til søndag og ledd som varierer fra søndag til søndag. De leddene som er faste fra søndag til søndag, er de som kalles ordinarie-leddene. De andre, så som salmene, tekstlesningene og enkelte bønner, kalles propriumsledd. I læreverket Leiturgia avgrenses ordinariet slik: ”Das sogenannte Ordinarium der Gemeinde […] besteht aus den fünf grossen Gesängen des Kyrie, Gloria in excelsis, Credo, Sanctus und Agnus Dei, wozu noch die Akklamationen vor und hinter der Evangeliumslesung, die verschiedenen Amen nach den Gebeten, die Segensformeln und die Wechselgrüsse kommen”4. Disse fem klassiske store (lov)sangene finner man igjen i den store floraen av gjennomkomponerte messer (Missa Solemnis), og det er disse vi skal ha hovedfokus på, men i tillegg skal vi se på forbønnssvarene og i noen grad også prefasjonsdialog, som også er faste fra søndag til søndag. Ordinarieleddene skal synges av menigheten søndag etter søndag. De vil derfor kreve stor slitestyrke, i enda større grad enn salmemelodiene og koralsatsene, som kanskje bare synges noen få ganger i året. De viktigste kjennetegn ved en melodi er tonalitet, omfang, kontur – bl.a. størrelsen og arten på tonesprang, melismatikk – antall toner per stavelse, rytmikk/taktart og harmoni. Vi skal følge den liturgiske musikken til disse leddene de siste 130 årene i Den norske kirke med henblikk på disse parameterne, uten at det blir laget noen fullstendig musikalsk analyse i musikkvitenskapelig forstand. I denne forbindelse vil vi også se litt på de reaksjonene som musikken har frambrakt i gudstjenestemenighetene. Sluttlig skal vi også gi et musikalsk bidrag til den pågående liturgirevisjonen, der det, som vi skal se, etterlyses ordinariemusikk av ulike stilarter
Nordic Research in Music Education. Yearbook Vol. 13
Get PDFInnhold - Contents: Introduction. - How can music contribute to Bildung? On the relationship between Bildung, music and music education from a phenomenological point of view / Frede V. Nielsen. - Towards a critical curriculum theory in music education / Ralf Sandberg. - Hur hiphopkulturen möter universitetsvärlden: Hiphop Academicus! / Johan Söderman. - Musiklærerkompetencer mellem uddannelse til og udøvelse af musikundervisning / Finn Holst. - Væren og makt. Om opplevelser og forståelser av instrumentalpedagogiske praksiser / Elin Angelo og Øivind Varkøy. - Manifesta och latenta ideologier om lärande inom svensk spelmansrörelse på 1920-talet / Thomas von Wachenfeldt, Sture Brändström og Juvas Marianne Liljas. - Schubert arrangements och vägen dit. Inblick i en kollaborativ studie av Mats Bergströms konstnärliga överväganden under bearbetning och instudering av Franz Schuberts Sonat i a-moll, D 821, den så kallade Arpeggionesonaten / Cecilia K. Hultberg. - Seizing the dynamic moment in situation-originated learning: The origin of songcrafting examined through Dewey's theory of inquiry /Sari Muhonen & Lauri Väkevä. - Creative structures or structured creativity – Examining algorithmic composition as a learning tool / Peter Falthin. - Analytiske og holistiske tilganger til vurdering – en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget / John Vinge. - Ethical implications of music education as a helping profession / Thomas A. Regelski. - Forskningsnoter - Research notes. Rhythmic music education as aesthetic practice / Catharina Christophersen. - Didaktisk kompetence i kunstneriske musikuddannelser – en undersøgelse af gode instrumental- og sammenspilslærere i rytmisk musik på professionelle musiker- og musikpædagoguddannelser i Norden / Torben Westergaard. - Er spilleopplæringen i norsk grunnskole i takt med nasjonale rammer? Elevens egen stemme om innhold og metode / Odd-Magne Bøe. - Pre- and postnatal music education for early mother-child interaction / Kaarina Marjanen. - Doktoravhandlinger i Norden 2011. - Nordic Research in Music Education 283. ---- Artiklene av Odd-Magne Bøe og Frede V. Nielsen utelatt fra den elektroniske versjonen av Årboken. ---- The articles by Odd-Magne Bøe og Frede V. Nielsen are omitted from the electronic version of the YearbookVolume 13 of Nordic Research in Music Education Yearbook includes eleven articles and four research notes. The themes of the articles include philosophical and historical perspectives on music education, epistemological and psychological perspectives on music teaching and learning, as well as creativity, evaluation and ethical considerations on music education
Klassisk sangpedagog vs. rytmisk repertoar : en undersøkelse av sangundervisning i videregående skole
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSjangerproblematikk er et spennende og relevant tema i en tid der det kreves at sangpedagoger har kompetanse på stadig flere ulike typer musikk. Som sangpedagog i kulturskole, videregående skole og høgskole møter jeg daglig problemstillingen om repertoarvalg i min undervisning. Selv om jeg er utdannet klassisk sanger, bruker jeg mye (og kanskje mer) rytmisk repertoar til mine sangelever. Den prosessen jeg selv har vært igjennom som sangpedagog har gitt meg mange spørsmål: Stemmer min opplevelse av dreiningen fra ensidig klassisk repertoar til et bredere repertoar med virkeligheten? Hvordan opplever andre klassisk utdannede sanglærere en slik endring, og hvordan påvirker det deres undervisningshverdag? Hvilke krav står sanglærerne overfor, og hvordan blir de rustet til å løse disse oppgavene gjennom sin utdanning? Hvordan forholder andre klassiske sangpedagoger seg til rytmisk repertoar i undervisningen? Temaet for oppgaven er repertoarvalg i videregående skole med særlig fokus på problematikken rundt fordelingen mellom klassisk og rytmisk repertoar, og klassiske sanglærernes arbeid med rytmisk repertoar. Problemstillingen er todelt: P1 Hvordan er fordelingen av sjangere i sangundervisningen i videregående skole i dag? P2 Hvordan forholder klassisk utdannede sanglærere seg til det å undervise i rytmisk repertoar? I undersøkelsen av P2 belyses sanglærernes holdninger til rytmisk repertoar, deres innstilling til å bruke rytmisk repertoar i sangundervisningen og deres praktiske erfaringer med bruk av rytmisk repertoar i sangundervisningen. Oppgavens problematikk er spesielt interessant for sangpedagoger i videregående skole, avdelingsledere/ fagkoordinatorer for musikk i videregående skole, sangstudenter som muligvis skal jobbe der og lærere i vokaldidaktikk på høyere musikkutdanningsinstitusjoner