NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Korps, det er reine terapien de, vettu! Korpsdeltagelse sett i et helse- og livskvalitetsperspektiv
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiNorwegian health authorities have in recent years shown an increasing interest in the health and life quality effects of volunteer’s in cultural life in our country. This study, which belongs within the music therapy field, examines what corps activity does with musicians perception of their own health and quality of life. The study has a primary focus on motivation for corps participation related to health. This research shows that the participation and the music experiences in the corps may have a therapeutic effect on musicians, and constitutes an important factor in their perception of health and quality of life. The study aims to expand our field of knowledge on the topic and contribute to greater insight into the relationship between music, motivation and health. This research work is a contribution to the increased focus on amateur bands' importance to human health and quality of life.Norske helsemyndigheter har i de siste årene vist økende interesse rundt det frivillige kulturlivs betydning for helse og livskvaliteten i vårt land. Denne studien, som hører inn under det musikkterapeutiske feltet, undersøker hva korpsaktivitet gjør med musikernes opplevelse av egen helse og livskvalitet. Studien har et hovedfokus på motivasjon for korpsdeltagelse knyttet til helse. Denne forskningen viser at deltakelse og musikkopplevelser i korps kan ha en terapeutisk effekt på musikerne, og utgjør en vesentlig faktor for deres opplevelse av god helse og livskvalitet. Studien har til hensikt å utvide vårt kunnskapsfelt om temaet, og bidra til større innsikt i sammenhengen mellom musikk, motivasjon og helse. Dette forskningsarbeidet er et bidrag til økt fokus på amatørkorpsenes betydning for menneskers helse og livskvalitet
The music salon in Falun: a study of the bourgeois salon as pedagogical milieu
Get PDFIn the article I explore the bourgeois salon as a landscape for learning. The project is directed towards the didactical functions of the salon and its importance for the spreading of pedagogical systems in Sweden. The purpose is to highlight the Munktellian salon in Falun and its relation to international, mainly German, role models. The project emanates from German educational theory with relevance for the romantical, new humanistic ideal of education. Of a certain interest are Johan Henrik Munktell´s (1804–1861) education travels (bildningsresor). Inspired by Mendelssohn´s music salon in Berlin and the early salons in Uppsala he created a salon where his daughters were educated in art and music. A letter collection from J. H. Munktell to his father J. J. Munktell in 1828–30 can be considered a unique historical material, which places the Falun salon in a continental context of culture, education and industrial pretensions. The method of the study is based on Paul Ricoeur´s hermeneutics. The narrative moments are qualified through interpretation to give the historical material a new description. Through the project, conditions that contribute to changes in the landscape of educational history are accounted for. The results extend the knowledge of the early Jewish salon culture in Germany and how it has influenced general pedagogy and music education.2014-04-3
Musical leadership : the choral conductor as sensemaker and liberator
No full textAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2013The conductor role is a complex and multi-faceted role. Yet, it has been researched only to a limited degree. The research tradition has a pedagogic bias, leaving less room for the conductor as artist, co-musician, and team builder. Conductors´ own writing is more practice based than research based and naturally has an intentional view. Little attention has been given to the singer viewpoint and the impact view: how do choral singers perceive the conductor role and how is musical leadership experienced by those who actually produce the sounding music? This study investigates these questions, applying a hermeneutic-phenomenological method, aiming at capturing choral leadership as lived experience. The study is based on in-depth interviews with 22 singers in Norway with college and university degrees in music.
The dissertation includes extensive and detailed interpreation of the interviews. Based on the themes that emerge from the interviews, three conceptualisations of choral leadership are proposed: (1) the legitimacy model, (2) the enactment model, and (3) the notion of elusive perfection. The legitimacy model deals with why singers want a conductor. The enactment model deals with the encounter between conductor and singers, and how the musical leadership is experienced. The notion of elusive perfection captures the series of balancing acts conductors are continuously faced with and the observation that no stable solutions exist. The holistic approach of the study, taken from the singer viewpoint, sheds new light on several ideals and conceptions about choral conducting that are often taken for granted
Kuvøsesang : effekt av sang og lyrespill på premature barn i neonatal intensiv enhet på sykehus : en kvantitativ studie
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag
Bakgrunn: Premature utsettes jevnlig for situasjoner og prosedyrer som er forbundet med smerte, stress og mistrivsel. Eksempler på dette er lys og lyder, helstikk for blodprøver, innleggelse av vene- og arteriekanyler, suging i nese og svelg, respiratorbehandling, CPAP behandling, diverse alarmer osv.
Metode: Studien er en pilotstudie som undersøker om sang og lyrespill kan avlede og redusere symptomer på smerte/ubehag i ulike prosedyrer som øyeundersøkelse, blodprøver og utførelse av sug i nese/svelg på premature barn i en neonatal intensivavdeling. Objektive tegn på nivå av smerte/ubehag blir registrert ved målinger som pulsfrekvens, respirasjonsfrekvens, SpO2 og SCA (Skin conductance algesimeter). Dette gjøres ca. 30 – 60 sekunder før prosedyren starter, ca. 30-60 sekunder under selve prosedyren og ca. 30-60 sekunder etter prosedyren med og uten musikk. Studien inkluderer 44 målinger, 20 forskjellige barn med gestasjonsalder ved fødsel 24 – 36 uker og fødselsvekt 495 – 2050 gram. Under målingene var barna fra 29 til 42 uker gamle med en vekt fra 875 til 3642 gram. 15 gutter og 5 jenter er med i studien. Studien omfatter premature, respiratorbarn som ligger i åpen og lukket kuvøse og barn som ligger på CPAP i åpen og lukket kuvøse. Det ble gjort støymåling på avdelingen. Generell støy på avdelingen: 40.0 – 45.0 dB. Bakgrunnsstøy ved en høyfrekvent respirator: 40.0 dB. Vokal: 52.0 – 59.3 dB. Lyren: 37.6 dB. CPAP: 57.5 dB. Generell prat på avdelingen: 44.6 dB. I en lukket kuvøse: 65.0 dB. SpO2 måler: 43.5 dB. I et vaktrom uten apparater, pleiere, air condition osv.: 37.2 dB.
Resultat: For øyeundersøkelse viste resultatene statistisk signifikant positiv effekt av musikk (sang og lyrespill) for pulsfrekvens (redusert, p<0,05 nivå) på spedbarn i neonatal intensivavdeling. Funnet ble bekreftet ved observasjon av enkeltpasienter under musikkterapien. Effekten skyldes antagelig mest sangen da lyrespillnivået var svært svakt i forhold til bakgrunnsstøy. For de øvrige undersøkelser og registreringer/parametere var det ingen statistisk signifikante forskjeller med og uten musikk. Individuell spredning (varians) i dataene var stor. Dette skyldes sannsynligvis ulik helsetilstand blant pasientene.
Konklusjon: Studien viste at musikk (sang og lyrespill) hadde statistisk signifikant positiv effekt for pulsfrekvens (p<0,05 nivå) på spedbarn i neonatal intensivavdeling under øyeundersøkelse. Flere internasjonale empiriske studier har funnet tilsvarende effekter.
Abstract
Background: Premature infants are regularly exposed to situations and procedures that are associated with pain, stress and dissatisfaction. Examples are lights and sounds, heel lance for blood samples, insertion of venous- and arterial cannulae, suction of the nose and throat, respiratory therapy, CPAP therapy, various alarms, etc.
Method: This pilot study investigates whether songs and lyre sounds can deflect and reduce
pain/discomfort in various procedures like eye examinations, blood tests and suction procedures on preterm infants in a neonatal intensive care unit. Objective measures for pain/distress level such as pulse rate, SpO2, respiration and SCA (Skin conductance algesimeter) are recorded. This is done approx 30 - 60 seconds before the procedure starts, about 30-60 seconds during the procedure, and approx 30-60 seconds after the procedure. The study includes 44 measurements, 20 children with gestational age 24 – 36 weeks and birth weight 495 – 2050 gram. Under the measurements were the premature children from 29 to 42 weeks old, weighing from 875 to 3642 gram.15 boys and 5 girls are in the study. The study involves premature, respirator child in open and closed incubator and children lying on CPAP in open and closed incubator. Noise measurements were recorded. General noise on the ward: 40.0 to 45.0 dB. Background noise at a high frequency ventilator: 40.0 dB. Vocal: 52.0 to 59.3 dB. Lyre sound: 37.6 dB. CPAP: 57.5 dB. General chat on the ward: 44.6 dB. Inside the incubator: 65.0 dB. SpO2 Measurement: 43.5 dB. Off duty room without appliances, nurses, air conditioning etc.: 37.2 dB.
Results: Eye examination results showed statistically significant positive effects of music (song and lyre) for heart rate (reduced, p <0.05 level) on infants in the neonatal intensive care unit. The effect was confirmed by observation of individual patients during music therapy. The effect is mostly due to song as the lyre sound level was very weak compared to the background noise. For the other parameters, there were no statistically significant differences with and without music. Individual dispersion (variance) in the data was large. This is probably due to different health status among patients.
Conclusion: The study showed that music (song and lyre) had statistically significant positive effects on heart rate (p <0.05 level) in infants in the neonatal intensive care unit during the eye examinations. A number of international empirical studies have found similar effects
Discourses on music in Swedish primary and preschool teacher education
Get PDFThis study investigates prevailing discourses on music in the field of creative arts in Swedish teacher education for primary school and preschool, following the programme based on the 1999 teacher education reform. The data were collected from 19 focus group interviews with teacher educators and student teachers from ten higher education institutions that offer such teacher education programmes. Theories related to language as action and the consequences of linguistic actions were taken as central to the study. To identify and discuss the discursive formations, analytical tools inspired by discourse psychology and discourse theory were used in the analysis. The analysis demonstrated that an academic discourse focusing on theory, reflection, and textual production has pushed aside skills-based practice. A second discourse, characterized by subjectivity and relativism vis-á-vis the concept of quality, was also found in the material. Finally, a therapeutic discourse was articulated and legitimized based on the idea that student teachers should be emotionally balanced. The constructions may be regarded as strategies that legitimize the creative arts, which no longer have a clear identity in this teacher education context. The discourse on technical skills in music, which previously occupied a hegemonic position in the discursive field, has fallen apart, allowing other discourses to take root.2014-04-3
From Jamerson to Spenner. A survey of the melodic eletric bass through performance practice
Get PDFAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2012Abstract - The double bass – the preferred bass instrument in popular music during the 1960s – was challenged and subsequently superseded by the advent of the new electric bass instrument. From the mid-1960s and throughout the 1970s, a melismatic and inconsistent approach towards the bass role ensued, which contributed to a major change in how the electric bass was performed and perceived in the sonic landscape of mainstream popular music.
Investigating the performance practice of the new, melodic role of the electric bass as it appeared (and eventually disappeared) in the 1960s and 1970s, this thesis turns to the number one songs of the American Billboard Hot 100 charts between 1951 and 1982 as a prime source. Through interviews with players from the era under survey, numerous transcriptions – elaborations of twenty bass related features – are produced. These are juxtaposed with a critical study of four key players, who provide the case-studies for examining the performance practice of the melodic electric bass.publishedVersio
Deltakerne som musikalske agenter i prosjektet ”Are you with us?” : En kvalitativ intervjuundersøkelse utført blant ungdommer med ulik etnisk bakgrunn
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkDe skandinaviske landene framstår i økende grad som multikulturelle. Denne virkeligheten danner en stor utfordring for musikklærerne og for forskning på ulike musikkopplæringspraksiser. I denne undersøkelsen ønsker jeg å se på hvilken rolle musikk kan ha i livet, og hvilken rolle musikkopplæring på fritiden kan ha i arbeidet med å styrke ungdomsskoleelever med ulik etnisk bakgrunn sitt musikalske agentskap. Musikalsk agentskap handler om individets evne til å engasjere seg aktivt og ta selvstendige grep i sitt eget forhold til musikk innenfor de rammene som samfunnet og kulturen setter. ”Are you with us?” er et skandinavisk samarbeidsprosjekt som ønsker å skape interkulturelle møter mellom barn og unge. Prosjektet tar utgangspunkt i ungdommens musikkultur. Gjennom å skrive, spille inn og framføre musikk, jobber ungdommene med å lage en musikalsk visjon om ”det nye Skandinavia”. Denne studien undersøker på hvilke måter deltakerne i AYWU viser seg som musikalske agenter, og hvordan prosjektet AYWU kan bidra til inkludering. Videre ønsker jeg å belyse hvordan deltakelsen i AYWU kan bidra til musikalsk læring og personlig utvikling. Siden formålet er å undersøke elevenes erfaringer og opplevelser med tilbudet, var det naturlig å velge kvalitativt forskningsintervju som metode. Funnene i undersøkelsen viste at deltakerne hadde et bevisst forhold til musikkens betydning for blant annet beskyttelse og selvregulering. Deltakerne opplevde også at deltakelsen i AYWU gav dem større selvtillit, både på det musikalske og det personlige planet. Svarene viste at de hadde stor tro på AYWU’s betydning for inkludering. De trakk også forbindelser til et håp om å skape en bedre verden. Gjennom dette arbeidet håper jeg å bidra til større bevissthet rundt musikkens og musikkopplæringens betydning for utviklingen av et sterkt musikalsk agentskap hos ungdom med ulik etnisk bakgrunn. Jeg håper også at musikklærere kan få idéer til å utvikle nye arbeidsformer som bygger på AYWU’s prosessorienterte fremgangsmåter
In-between reality and dream. Exploring the act of singing lullabies in parenting from a health-philosophical perspective
No full textCaregivers around the world sing to their infants and children. This text argues that parents’ singing lullabies for their children promote well-being. On the basis of 20 Norwegian parents’ experiences, interpretations, descriptions and assumptions, from the east part of Norway, this interdisciplinary text explores health qualites of singing lullabies in parenting, with particular regard to parents’ own innate or learned musical resources and musicality in the wide sense of communicating the vitality, meaning, sympathy, sensitivity, appreciations, motives, paradoxes, and interests of life. The text argues that lullabies can be an important, nice, natural, and necessary oasis in parents’ and the children’s life. Singing lullabies may promote emotional and mindful presence, sense of coherence, safety, and stability. Through musical, multi-sensory enactments, the child’s body and soul are “embraced” and “nourished” - by “caring love” and “sounds on the calm”. The act promotes comfort, nourishes the sense of self, and facilitates the fall-asleep-process under certain important conditions like “expressive timing” and “attunement”. The act represents an in-between state of play and practical concern, reality, and dream, where the child gradually turns inwards by means of the imaginative and creative “vehicle” of lullabies. The methodological approach consisted of collecting data by qualitative in-depth interviews, video-recordings made by parents themselves, and stimulated recall. Allowing the lullaby-event to come to the surface in its authentic, contemporary, and genuine setting, concepts and categories from health-, social, and philosophical psychology served as partners of dialogue
Neoklassisisme og modernisme i norsk etterkrigsmusikk _ en fordypning i verk av Edvard Fliflet Bræin og Egil Hovland
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriDenne masteroppgaven tar sikte på å belyse norsk klassisk musikk. I Norge var 1950–60-årene viktige år for utviklingen i norsk musikkliv, selv om mye av den musikken som da ble skapt, er glemt og i liten grad blir fremført i dag. Oppgaven vil ta utgangspunkt i begrepene neoklassisisme og modernisme. Videre vil oppgavens fordypning være analyser av verk av Edvard Fliflet Bræin og Egil Hovland. Jeg ønsker å se på verkene som selvstendige kunstverk, på samme tid som musikken vil plasseres i en historisk kontekst. Gjennom å belyse komponistenes komposisjonsteknikk og estetiske holdninger i de utvalgte verkene, er det et ønske at oppgaven vil bidra til økt innsikt i norsk musikkhistorisk utvikling. Det er hensiktsmessig å dele skillene i forskjellige nivåer: komposisjonsteknikk, estetikk og ideologi. I oppgaven har de komposisjonstekniske elementene fått stor plass gjennom analysene. Videre er disse oppsummert og drøftet i forhold til begrepene neoklassisisme og modernisme. De estetiske og ideologiske posisjonene viser seg gjennom den historiske gjennomgangen, og i drøfting av verkenes resepsjon og plassering i norsk musikkhistorie
Praksisbegrepet i musikklærerutdanning
Get PDFMusikklærerutdanning kvalifiserer studenter til mange ulike yrkesroller; musikklærere på grunnskolens barne- og ungdomstrinn, instrumentallærere i kulturskole, ensembleledere, musikkarbeidere i det frivillige musikkliv, samt ulike kombinasjoner av disse. Musikklærerutdanningens praksisarena gjenspeiler de mange og ulike yrkesrollene. Praksisopplæring er en vesentlig del av musikklærerutdanning, og skal bidra til å forberede studentene til framtidig yrkesutøvelse. Både innhold i praksisopplæringen, krav og forventninger til studenter og lærere, samt veiledningsmodeller varierer fra praksisarena til praksisarena, og praksisbegrepet viser gjerne både til hva praksis er, og hvordan og når praksis skal gjennomføres (Lampert, 2010). Beskrivelser av praksisopplæring kan blant annet finnes i de ulike planene for lærerutdanning. Rammeplanen for PPU (2003) inneholder relativt få avklaringer og presiseringer av praksisbegrepet, men slår imidlertid fast at praksisfeltet som læringsarena skal tilby studentene «varierte praksiserfaringer som kan gi en innføring i yrket» (ibid., s.6). Praksisopplæringen skal være veiledet og foregå i en autentisk yrkessituasjon med elever, kan foregå både individuelt og i par/grupper og skal knyttes til fag som studentene har undervisningskompetanse i (ibid., s.15). I et profesjonsperspektiv vil det være vanskelig innholdsmessig å bestemme hva slags kompetanse som er nødvendig som profesjonsutøver, og på den måten også hva innholdet i kvalifiseringsprogrammet og i praksis bør være (Heggen & Terum, 2010). I tråd med dette perspektivet vil det være vanskelig å bestemme hvilke kompetanser og kvalifikasjoner en musikklærer bør ha som profesjonsutøver, og dermed også innholdet i en praksisopplæring som skal bidra til å utdanne musikklærere med de ønskede kvalifikasjonene. I perspektiver på kvalitet i høyere utdanning finner vi gjerne en dikotomi mellom teori og praksis, som bl.a. kommer til syne både i diskusjoner om praksisopplæringen og om teoridelene i studiet. Diskusjoner om kvalitet i høyere utdanning vil dermed kunne bidra til noen perspektiver på praksisbegrepet. I denne artikkelen vil jeg med utgangspunkt i en bestemt, men uvanlig praksisarena; et praksisprosjekt for norske musikklærerstudenter i en palestinsk flyktningleir i Libanon, undersøke muligheten for å skarpstille praksisbegrepet og dermed bidra til ytterligere perspektiver på praksisbegrepet og praksisopplæring i musikklærerutdanning. På bakgrunn av dette ligger følgende problemstilling til grunn for denne artikkelen: Hvordan kan et praksisprosjekt i en palestinsk flyktningleir utfordre vår tenkning om praksisbegrepet i musikklærerutdanning