NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Value changes in Norwegian music education: From increased acceptance of rock to a reduced status for classical music?
Get PDFThis article is based on a research project with the purpose of studying the academization of popular music genres in Norway. During a 25 year period from 1979 to 2004, popular music programmes were established at all former purely classical music conservatories in Norway. One of the findings from this study was that this academization led to an increased status of popular music, both in the community and within the conservatories. In part, the cause for this increased status was that popular music programmes at some institutions experienced massive numbers of applications compared to a classical education, thus changing the attitudes towards the classical music programmes in a negative direction. This has clearly been demonstrated at the University of Agder (UiA), where it has been proposed several times that the classical conservatory programme should be closed down. Based on a three-phase value reversal model used to analyse the academization of jazz in the United States, the author analyses the situation at UiA, thereby extending the model in accordance with the development of this specific institution. The author also asks if, when the value of a social phenomenon increases, it is necessary that another phenomenon directly connected to it loses its value? The main empirical basis for the findings are interviews with 25 Norwegian and seven US conservatory teachers. In addition, the article is based on findings from the archives at UiA, as well as the author’s own collection of documents during many years as an employee at the same institution.2014-04-3
Sangstund - en arena for gjensidig kontakt og nærhet. En kvalitativ casestudie
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiThis study deals with different factors of a relation that are important to create a mutual contact and closeness during a song session. This is done through a qualitative, single case study with one informant. My thesis is: ”Which relational factors must be present to create a mutual contact and closeness during a song session?” The case study was carried out as 8 song sessions, where I was an active participant. The song sessions were captured on video for observation purposes. The observations are presented as narratives where focus is on different situations of interaction; the participants different focus', movement and physical closeness, imitation of verbal and non-verbal expressions, clients initiative and song as a measure for musical interaction. The observations are then discussed in relation to the theories on communication, relations and approval. On the basis of these finds I draw four superior relational factors which I mean have significance for mutual contact and closeness. I look at these factors in a musical interaction - in this case, the song session
Libanonprosjektet som mastertema i musikkpedagogikk
Get PDFMasterstudiene på Norges musikkhøgskole favner bredt og har mange nedslagsfelt. Masterarbeid om musikkformidling har vært utført både innenfor musikkpedagogikk (Sætre, 1994) og studieretningen for utøving med teoretisk fordypning i det utøvende masterstudiet, tidligere kalt utøving med fordypningsemne (se f.eks. Monsen, 1997). Her ble den første avhandlingen levert i 1993. I musikkterapi ble den første avhandlingen levert i 2003 og blant de ca 70 avhandlingene som har vært innlevert i perioden 2008–2013 har flere naturlig plassert seg innenfor fagområdet til NMHs Senter for musikk og helse som ble opprettet i 2008. På tross av denne store faglige og tematiske bredden har svært få masteroppgaver tatt opp den typen satsinger som Libanonprosjektet utgjør. Parallelt med den økende mengden av masterstudier og -studenter har spørsmål om utdanningskvalitet i høyere utdanning kommet på dagsordenen i større og større grad. Det har skjedd både med Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 2001), Bolognaprosessen (Danish Bolognaseminar, 2003) og med den internasjonale forskningsinteressen mot utdanningskvalitet (Steensaker og Maasen, 2005). Utfordringen med å opprettholde og styrke utdanningskvalitet i masterstudiene har mange sider. Blant dem er spørsmålet om relevans, både i studiet som sådan, i innslaget av forskning i masterarbeidene og i disse arbeidenes tematikk for øvrig. I slike sammenhenger kan aktiviteten i Libanonprosjektet være et fruktbart utgangspunkt på flere måter. Innholdet i Libanonprosjektet er beskrevet i kapittel 1 i denne antologien. Her vil vi ta for oss den delen av prosjektet som omhandler musikk. Vi vil trekke fram noen sider ved det vi mener kan være særlig interessante i en diskusjon om masterarbeid og potensialet for kunnskapsutvikling. Slik vi ser det faller musikkprosjektet i fire hovedkategorier. Den første rommer arbeidet med palestinske flyktninger i leiren i Rashedieh, en leir som i det siste også har tatt imot palestinere med tidligere tilflukt i Syria. Den andre kategorien rommer musikkarbeid på skoler i det libanesiske samfunnet. Det gjelder både på grunnskole og videregående nivå og inkluderer i tillegg elevenes forhold til musikk utenfor skolen. I den tredje kategorien kommer bachelorstudentene på NMH sin prosjektpraksis i Libanon, slik den beskrives i kapittel 4. Den fjerde kategorien rommer samarbeidsprosjekt mellom Libanon og Norge. Til denne hører samarbeidet med Algarheim skole og Jessheim videregående skole. Sammenlagt åpner disse sidene ved prosjektet for flere typer masterarbeid som det lenge har vært behov for
Viktige stemmer : en intervjuundersøkelse om hvordan noen ungdommer ved en spesialskole opplever å delta i en skoleforestilling
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven handler om hvordan fem ungdommer opplevde å være med i en skoleforestilling. Dette er ved en spesialskole der det er tradisjon med årlige skoleforestillinger, der nesten alle elever, ansatte i klassene, kunst- og håndverksavdelingen og musikkavdelingen samarbeider og medvirker. Jeg har kommet fram til følgende problemstilling: Hvordan opplever noen ungdommer med psykisk utviklingshemming og sammensatte lærevansker å delta i en skoleforestilling ved en spesialskole? Jeg har drøftet informantenes opplevelse av seg selv i forestillingen, opplevelse av kropp, ressurser og utvikling. Opplevelse av sin mulighet, eller mangel på mulighet, til å stå frem som seg selv med egne preferanser og ressurser. Jeg har drøftet viktigheten av deltakerorientering, gjennom å ta elevenes valg og kultur på alvor. Jeg har drøftet etiske perspektiver som makt og tillit, og hvordan disse kan ha betydning for informantens relasjoner. Jeg har drøftet informantenes relasjoner til musikken, til voksne, til medelever og til publikum. Denne prosessen har utvidet min forståelse, og samtidig gitt meg nye spørsmål og perspektiver som jeg har lyst til å utforske videre. Styrken i informantenes stemmer har overrasket. De tydelige kritiske stemmene har utfordret. Den glade klangen har inspirert. Jeg har kommet til en erkjennelse av at deltakerperspektivet (på mange plan) ikke nødvendigvis er ivaretatt i den grad vi er forpliktet til. Prosessen har vært spennende og utfordrende, fordi jeg har forsøkt å forstå hvordan noen ungdommer med andre forutsetninger enn mange andre ungdommer, opplever en del av sin verden. Opplevelsen er at det har vært viktig å spørre. Og at jeg har fått viktige svar
Everyday music listening and affect regulation: The role of MP3 players
Get PDFThe use of digital portable music devices such as MP3 players has rapidly increased during the last decade, and the sheer availability of music offered by such players raises questions about their impact on listeners’ mental and physical health and well-being. This article explores MP3 player use as an everyday tactic for affect regulation, here understood as an individual’s efforts to maintain or change the intensity or duration of a given affect. The ability to understand and regulate affects has significant health implications, and among the tactics relevant to such regulation, engagement with music has proven to be particularly successful. The material presented in this article is based on a qualitative interview study focused on MP3 player use as a medium for musical self-care. Because MP3 users can listen to whatever they want, whenever they want, and target their music in the interests of managing and regulating moods and emotions, the MP3 player represents a valuable and convenient technology of affect regulation
Stress påvirker hjertets rytme. Effekt av musikkterapi og biofeedback
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract -
Background: Stress, both at work and in private life, has long been resistant to human development and well-being. Studies indicate that music therapy can help reduce problems in this area, in a cost efficient manner.
Method: This is an empirical study in the tradition of quantitative research. The survey was conducted in a district psychiatric centre, DPS, Rogaland, engaged group based teaching mindfulness based Coping, MBC. Thirteen participants, n = 13, distributed by ten women between 24 and 56 years, with an average age of 43.5 years and three men between 35 and 50 years with an average of 43 years. Stress levels among participants were measured at the pulse frequency and Heart rate variability (HRV). It was measured before, during, and after three different activities 1; playing the hand drum, djembe, 2; dealing cards as a control activity to the physical part of drumming and 3; a stressreducing biofeedback program, emWave on the computer. Each of the 117 measurements were recorded using an ear sensor, and stored in the computer program emWave.
Results: Difference in pulse rate measured after drumming and after dealing cards, was p <0.07, approaching significance at p <0.05 level. This effect can be interpreted as a stress-reducing effect of the rhythmic element in drumming. Non-significant difference in drumming and card dealing, show that the card dealing was a relevant control activity for the physical part of drumming. Stress-reducing effects of drumming compared to the corresponding physical activity without rhythmic / musical element (card dealing), indicates that the effect is due to the music therapy element of drumming. Significant differences where found in both pulse rate (p = 0.0001) and HRV (p = 0.0054) for measurements during the activities drumming and biofeedback. The same was also true for measurements during activity card dealing and biofeedback, where the results were p = 0.0005 for pulse, and p = 0.0136 for HRV measurements. There were no significant results for the rest of the measurements.
Conclusion: The literature study showed stress-reducing effects of music therapy for patients with stress symptoms. Stress-reducing effects of drumming compared to the corresponding physical activity without rhythmic / musical element (card dealing), indicated that the effect is due to the music therapeutic element in drumming activity. As the effect (p <0.07) approaching statistical significance (p <0.05) after only one session, there is reason to believe that a significant effect would be obtained in repeated sessions over time.Sammendrag -
Bakgrunn; Stress, både på arbeidsplassen og i privatlivet, har lenge vært hemmende for menneskers utvikling og velvære. Studier indikerer at musikkterapien kan være med på å redusere problemer innenfor dette området, på en kostnadseffektiv og effektiv måte.
Metode; Dette er en empirisk undersøkelse i den kvantitative forskningstradisjon. Undersøkelsen ble gjennomført på et distriktspsykiatrisk senter, DPS, i Rogaland, som driver gruppebasert undervisning i Mindfulness based Coping, MbC. Tretten deltakere, n=13, fordelt på ti kvinner mellom 24 og 56 år, med en gjennomsnittsalder på 43,5 år og tre menn mellom 35 og 50 år med et gjennomsnitt på 43 år. Stressnivå hos deltakerne ble målt på pulsfrekvens og variasjon i hjerteslagsfrekvens, Heart Rate Variability (HRV). Det ble målt før, under og etter tre forskjellige aktiviteter 1; spilling på handtromme, Djembe, 2; kortutdeling som en kontrollaktivitet til den motoriske delen av trommingen og 3; et stressreduserende biofeedbackprogram, emWave, på datamaskin. Alle de 117 målingene ble registrert ved hjelp av en øresensor, og lagret i dataprogrammet emWave.
Resultat; Forskjellen i pulsfrekvens målt etter tromming og etter kortutdeling var p<0,07, som nærmer seg signifikans på p<0,05 nivå. Denne effekten kan tolkes som en stressreduserende effekt av det rytmiske element ved tromming. Ikke-signifikant forskjell på tromming og kortutdeling, viser at kortutdeling var relevant motorisk kontrollaktivitet for trommingen. Stressreduserende effekt av tromming i forhold til tilsvarende motorisk aktivitet uten rytmisk/musikalsk element (kortutdeling), indikerer at effekten skyldes det musikkterapeutiske element i trommeaktiviteten. Det ble funnet signifikant forskjell både på puls (p=0,0001) og HRV (p=0,0054) for målinger under aktivitetene tromming og biofeedback. Det samme gjaldt også for målingene under aktivitet kortutdeling og biofeedback, der resultatene var p=0,0005 for puls, og p=0,0136 for HRV målingene. For resten av målingene var det ingen signifikante resultater.
Konklusjon; Litteraturstudien viste stressreduserende effekt av musikkterapi for pasienter med stress-symptomer. Stressreduserende effekt av tromming i forhold til tilsvarende motorisk aktivitet uten rytmisk/musikalsk element (kortutdeling), indikerer at effekten skyldes det musikkterapeutiske element i trommeaktiviteten. Da effekten (p<0,07) nærmer seg statistisk signifikans (p<0,05) kun etter en sesjon, er det grunn til å anta at signifikant effekt ville blitt oppnådd ved repeterte sesjoner over tid.
Emneord; stressreduksjon musikkterapi, tromming, mindfulnes
El Sistema : i et norsk perspektiv
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkAbstract El Sistema is popular as ever before, and in Norway there is an increasing interest in starting similar orchestra projects. However, there exists little research within the area. The goal of this thesis is to fill this gap by making an overview of what El Sistema is and how its methods can be implemented in a Norwegian setting. By looking at how El Sistema is organized in Venezuela and identifying existing educational concepts that can be recognized in El Sistema the thesis will discuss how El Sistema can be of relevance to Norwegian music education. This is achieved by taking a closer look at El Sistema in relation to integration, orchestras and whole-day schools in Norway. My findings are discussed in light of socio-cultural learning theory as much of the teaching within El Sistema is based on context and situation specific learning situations. The thesis is based on reviews of both written documents, sound recordings and films, observations of teaching in Sweden, participation in conferences on El Sistema and interviews of individuals with relevant association to El Sistema.
Sammendrag
El Sistema er i vinden som aldri før, og også i Norge er det etter hvert blitt en interesse for å starte lignende orkesterprosjekt. Det finnes imidlertid lite forskning innenfor emnet og jeg har derfor sett muligheten til å få oversikt over hva El Sistema er, og se nærmere på dette temaet med tanke på en eventuell overføring til en norsk undervisningssammenheng. Jeg har i denne oppgaven tatt for meg tre problemstillinger jeg svarer på i flere kapittel. Først valgte jeg å se på hvordan El Sistema er organisert som metode i Venezuela. Videre tok jeg for meg hvilke allerede eksisterende pedagogiske konsepter man kan kjenne igjen i El Sistema i Venezuela, før jeg til slutt valgte å se nærmere på hvordan El Sistema kan ha relevans for norsk musikkundervisning. I det siste kapittelet så jeg nærmere på El Sistema i forbindelse med integrering, korps og heldagsskolen i hver sine delkapittel. I arbeidet med oppgaven har jeg gått gjennom diverse dokumenter både i skriftlig form, lydopptak og film, observert undervisning i Sverige og deltatt på konferanser om El Sistema, samt gjort intervju av personer med relevant tilknytning til El Sistema. Funnene mine blir drøftet i lys av sosiokulturell læringsteori da det viste seg at mye av undervisningen som foregår i El Sistema prosjekt er basert på kontekst og situerte læringssituasjoner
Learning from musicians better than me. The practice of copying from recordings in jazz students’ instrumental practise
Get PDFThe article gives an account of the practice of copying from recordings, as
a part of jazz students’ instrumental practise. The article is based on a PhD
thesis, which was designed as a qualitative interview study with 13 Norwegian
and Swedish jazz students, within an activity theoretical framework. Results
show that copying as learning practice is considered to have different outcomes,
where acquiring a specific musical content or musical ’language’, as
well as developing a generic procedural improvisation competency were perceived
outcomes. The character of the learning objects were connected to different
copying modes, differentiated in three main categories: detail-oriented
copying, concept-oriented copying, and improvising along with recordings.
The three modes, though different in character, all involved improvising. This
was interpreted as a means to personalizing the acquired knowledge in order
to operationalize it in their improvisatory performing practice.
Keywords: instrumental practise, jazz, improvisation, copying, recordings,
activity theory, learning outcome, learning object, copyin
Å lage ringer i vannet. Norges musikkhøgskoles engasjement i utviklingsprosjekter
Get PDFMange norske høyere utdanningsinstitusjoner har vært og er involvert i ulike prosjekter i utviklingsland. Dette gjelder også Norges musikkhøgskole, som for tiden deltar i tre større prosjekter; ett i Georgia, ett i Øst-Afrika, og ett i det sørlige Libanon. Men hva slags begrunnelser kan man gi for at en norsk utdanningsinstitusjon som Norges musikkhøgskole skal sette i gang og drive slike prosjekter? Det er ikke umiddelbart gitt at det er bred forståelse og aksept for at utviklingsarbeid skal inngå som en del av Norges musikkhøgskoles portefølje. Selv om disse prosjektene for en stor del blir eksternt finansiert, så vil institusjonen måtte bruke tid og energi på sitt engasjement. Det er derfor viktig at NMH har gjennomtenkte begrunnelser for hvorfor man ønsker å involvere seg i prosjekter i utviklingsland. I denne artikkelen ønsker jeg å diskutere hva slags argumenter som kan gis for å bidra inn i utviklingsprosjekter. Siden jeg selv har vært en aktiv pådriver for NMHs deltakelse i disse prosjektene i min rolle som prorektor 2006–13, er ikke dette en nøytral analyse av mulige begrunnelser. Det er snarere et forsøk på å tydeliggjøre de argumentene det daværende rektoratet la til grunn for at NMH skulle engasjere seg i utviklingsarbeid. Jeg vil her først og fremst fokusere på vårt engasjement i Libanonprosjektet
Music, grief and life crisis
Get PDFWe know from personal experience (or from the media, at least) that individuals sometimes use music as a means of regulating their energy level, reducing stress or merely seeking a better harmony in life. In addition to this everyday use of music, people sometimes use music to address specific health problems or emotional difficulties, such as life crises or intense losses, as we shall see in the examples below. We tend to neglect the latter use of music in our discourses on music therapy, however, because we prefer to regard the role of the music therapist him/herself as the sine qua non of the profession of music therapy. However, music therapy as a discipline should concern itself with these stories, in the interest of learning more about the power of music, in and of itself, as well as the contextual or individual aspects of the use of music as a health promoter and regulator within these self-care practices. The leading question in this text, then, is as follows: ‘What can we learn from such stories in order to map some of the conditions that seem necessary to exploit music’s healthpromoting functions?’
Over the years of my work in this field, I have gathered many such stories (Ruud 2002, 2010), and lately the Center for Music and Health at the Norwegian Academy of Music in Oslo has actively sought informants who are willing to share more stories about how they have used music in this way. The idea behind the center’s initiative is to determine the extent of a sort of hidden ‘folk practice’ involving the palliative or therapeutic application of music by and among private individuals. In this text, I will draw upon two particular subject interviews in which music is described as a self-help measure taken to address a situation of loss and grief. In one case, the subject mainly listened to music; in the other, the subject played precomposed classical music. I also want to direct the reader to the article by Vist and Bonde in this anthology for relevant theoretical references and discussion on subjects like grief and grieving, receptive music therapy and the Bonny Method of Music and Imagery in particular, as well as issues of narrativity