NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Musikkterapi som anerkjennelse. En mor-barn gruppe innenfor rammen av barnevernet
Get PDFDenne teksten presenterer et musikkterapiprosjekt ved et mødrehjem innenfor rammen av barnevernet. Mødre og barn (2–4 år) deltok i en musikkterapigruppe i 4 måneder. Målet for prosjektet var å prøve ut musikk som virkemiddel for bedring av oppvekstsvilkår. Hovedspørsmålet i teksten er hvorledes musikalsk anerkjennende samhandling kan bidra til å styrke og utvikle samspillet mellom mor og barn i en musikkterapigruppe innenfor rammen av barnevernet. Praktiske eksempler fra musikkterapigruppen er diskutert med utgangspunkt i nyere intersubjektiv utviklingsteori med et særlig fokus på anerkjennelse. Resultatene fra musikkterapiprosjektet viser at relasjonen mellom mor og barn utdypes og den subjektive opplevelse av egen mestring styrkes. Gjennom egen deltakelse i et kulturelt og musikalsk nettverk, tilbyr musikalsk samspill en opplevelse av tilhørighet til tid og sted. Dette kan bidra til styrking av kreativ energi og en anerkjennelse av egen identitet gjennom nye og livgivende opplevelser. Filosofisk sett knyttes anerkjennelsens former til sosial tilhørighet og psykisk helse gjennom et samspill mellom primærrelasjoner (emosjonell hengivenhet), rettsforhold (kognitiv respekt) og verdifellesskap (sosial verdsetting). Teksten foreslår at når vi våger å se inn i Den Andres Ansikt, som en ukrenkelig menneskelig skapning, kan også musikkterapi bidra til anerkjennelse, oppreisning og en fornyet utviklingslinje for hvert enkelt menneske.
Nøkkelord: Anerkjennelse, barnevern, ressurser, mor-barn gruppe, musikkterap
Ricoeur’s theory about the threefold mimesis of narrative, and narrative approach to music education research practice
Get PDFABSTRACT --
Ricoeur’s theory about the threefold mimesis of narrative, and narrative approach to music education research practice. ---
Narrative approaches are increasing within music education research. Following this, the interest towards methodological considerations, and ways to discuss quality in narrative research also are increasing in these research environments. This article provides frames and references for such considerations in a Scandinavian language, with examples from the Nordic area, in dialogue with international fields of literature on narrative inquiry in music education. Our research question is: How can narrative inquiry contribute to music education research? We first reflect on central concepts connected to narrative theory with a special interest in Paul Ricoeur’s threefold mimesis. We bravely apply his thoughts on narrative research. After that we describe ways of generating material for narrative analysis, and discuss different ways of understanding narrative data. The final theme we discuss is how to judge quality in narrative research. As a conclusion we suggest narrative approaches to be a contribution to existing research approaches that in unique ways can provide complexity and closeness to experiences in artful events.
Keywords: narrative research, choir leader, Ricoeur, emplotment, mimesi
"Kari lærte å spille piano da hun sluttet i kulturskolen". En komparativ studie av læringseffekt og motivasjon i internettbasert pianoundervisning for elever på videregående skole
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag. - I denne studien er hovedfokuset nettbasert pianoundervisning. Digital teknologi brukes i dag som et verktøy for lærere og elever i læringsarbeidet i skolen. Kunnskapsløftets (LK06) krav til at elevene skal kunne bruke digitale verktøy, har fått stort fokus. Hvordan digital teknologi kan fremme læring, er et høyst aktuelt tema i skoledebatten. Den digitale teknologien er også en viktig forutsetning for musikklæring som skjer utenfor skolen. Det finnes en rekke aktører på internett som gjør det mulig å lære musikk i en mer uformell kontekst. YouTube, med utallige antall instruksjonsvideoer, og ulike nettsamfunn, hvor erfaringer og kunnskap deles mellom medlemmene, er eksempler på slike aktører. I denne oppgaven vil bruken av digital teknologi belyses gjennom både den formelle og den uformelle konteksten. Problemstillingen er: ”På hvilken måte kan video-tutorials være med å støtte opp om læring i faget biinstrument/besifring i videregående skole?” For å kunne besvare spørsmålet er det gjennomført en komparativ studie av læringseffekt og motivasjon i internettbasert pianoundervisning for elever på videregående skole. To grupper elever, én gruppe som har fått undervisning fra lærer, og én gruppe som har tilegnet seg de samme ferdighetene gjennom tutorials på nett, har vært studiens informanter. Gjennom kvalitative og kvantitative metoder er ferdighetstester og intervjuer gjennomført i forkant og etterkant av prosjektet. Disse undersøkelsene har hatt til hensikt å avdekke læringseffekt og hvordan nettbasert undervisning kan påvirke motivasjonen. Forskningsprosjektet viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til læringseffekt. Det som imidlertid skiller de to gruppene er informantenes vurderinger av sine egne prestasjoner, og hvordan de betrakter læringsprosessen. Informantene som hadde nettbasert undervisning vurderte seg selv og sine prestasjoner lavere enn de informantene som hadde tradisjonell undervisning, selv om gruppene presterte på samme nivå. Tolkningen av disse funnene er at video-tutorials kan være støttende i faget biinstrument/besifring hvis det ligger grundige pedagogiske vurderinger bak. Elevene trenger tilbakemeldinger og veiledning i en slik læringsprosess, for å opprettholde motivasjonen og
troen på egen læringskapasitet
Vurdering i kulturskolens instrumentalundervisning
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkAbstract
Culture schools in Norway have traditionally provided a musical education free from externally determined curriculum and grade-based assessment, something which sets it apart from other public educational institutions. This thesis investigates the experiences with and use of assessment in the culture schools instrumental instruction. With a qualitative research design using observation and interviews, the study explores the assessment perspective through socio-cultural theory. Teachers descriptions indicated an experience of assessment as student-centered and comprised of an interplay of individual and social effects connected to, amongst other things, student potential, relationships and repertoire. The more or less conscious use of cultural assessment tools, combined with internal and external criteria, also raised the question of how individualised assessment in instrumental instruction really is. Teachers demonstrated verbal and non-verbal assessment forms which both overlapped and supported each other and could be positive, negative, inquiring and written. Practices showed that some assessment forms were used more often than others, which could limit which areas and skills were prioritised in lessons. Depending on the situation and assessment area, these forms could provide more or less visible, direct and expressed criteria for the student. These criteria were in turn more less determined by the teacher and gave the student varying freedom to operate.Sammendrag. - Denne oppgaven undersøker instrumentallæreres erfaringer og bruk av vurdering i kulturskolens instrumentalundervisning. Med et kvalitativt forskningsdesign undersøkes vurderinger som skjer underveis i spilletimen gjennom observasjon og intervju av seks instrumentallærere fordelt på tre kulturskoler i Norge. Vurderingsperspektivet belyses gjennom sosiokulturell teori og temaer som berører fenomenet. Resultatene fremhevet lærernes erfaringer med vurdering som elevsentrerte og bestående av et samspill mellom individuelle og sosiale påvirkninger knyttet til blant annet ulike elevforutsetninger, relasjoner og repertoar. Samtidig reiste lærernes mer eller mindre bevisste bruk av kulturelle vurderingsverktøy, gjennom egne indre og andres ytre kriterier, spørsmålet om hvor tilpasset og individbasert vurderingene i instrumentalundervisningen faktisk er. Lærerne brukte verbale og non-verbale vurderingsformer som både overlappet og understøttet hverandre i en lang kjede av tilbakemeldinger, som videre kunne være både positive, negative, søkende og skriftlige. Praksisen viste at noen vurderingsformer ble brukt oftere enn andre, noe som la føringer for hvilke musikalske områder og ferdigheter som ble vektlagt i timene. Avhengig av situasjon og vurderingsområde, kunne disse formene gi ulike grader av synlige, direkte og uttalte kriterier til eleven. Disse vurderingskriteriene var mer eller mindre lærerstyrte og gav eleven ulike handlingsrom med varierende grad av handlingsfrihet
The construction of social inclusion through music education: Two Swedish ethnographic studies of the El Sistema programme
Get PDFABSTRACT --
Drawing on theories from sociology and music education, as well as closely linked disciplines, the article discusses how social inclusion is constructed in the choir and orchestra school El Sistema. The objective of the programme in Sweden is to use music as a vehicle for individual and social development as well as to serve as an intercultural meeting place and thereby for social inclusion. The results, generated from two ethnographic studies, in Gothenburg and Malmö, show that there are different ways of constructing social inclusion within El Sistema. Viewed from an integrative sociological perspective on music education, the students are primarily positioned as representatives of the El Sistema community, rather than as independent agents in control of the music and their learning. However, the programme also allows for temporarily interrupting the community rationale by enhancing teachers’ agency and allowing the children to participate on their own terms—though this is mainly limited to the social events.
Keywords: social inclusion; music education; discourse analysis; El Sistema; culture; agency; spac
The poetics of a multiphonic landscape. Reflections on the project
Get PDFIn "The Poetics of a Multiphonic Landscape artistic" research fellow Torben Snekkestad is focusing on the saxophone’s ability to produce multiphonics (multiple sounds on an instrument considered monophonic). The project has become a personal artistic exploration into the process of unfolding the poetics of these complex sonics and a reflection over the process, methods and the creation of an album trilogy, consisting of acoustic solo music recorded during the research period. The main question Snekkestad has been asking himself during this three-year research project has been: What happens if the raw musical material, in the creation of a set of solo saxophone works, is based on the multiphonics only and what this material in itself suggest - possibly independent of any stylistic affiliation? Snekkestad writes on his project that his main objective «was to examine why the saxophone’s multiphonics has such a captivating effect on me. How could I possibly explore their intrinsic qualities and unfold the poetic potential in them? By the same token, my ambition was to find a suitable artistic context for this enamored relationship that so heavily has stirred the waves of my imagination.» Snekkestad continues: - In the reflection text on the project, I disclose how some unexpected paths during this pursuit revealed themselves. From sprouting interest toward underwater soundscapes, to the making of a hybrid instrument called reed trumpet; and how my personal catalogue of multiple sounds found its place, not in a public pdf document or book release, but in a German wooden archive box. - I relay in what way I began to take on the intrinsic qualities of the multiphonics and the reason why an oscillation between artistic intention and action is so pivotal for an improviser. To make sure that the project had this focus at all time, I sat up a dogma that contains a list of eight fundamental criteria that manifest the intentions and structure as well as sharpen the working methods. The Artistic Result is documented through an acoustic solo album trilogy, performed and composed by Torben Snekkestad. It consists of the albums Winds of Mouth, Plateau and The Reed Trumpet.Abstract
The project is an artistic research project focusing on the saxophone's ability to produce multiphonics (multiple sounds on an instrument considered monophonic). It is a personal artistic exploration into the process of unfolding the poetics of these complex sonics and a reflection over the process, methods and the creation of an album trilogy, consisting of acoustic solo music recorded during the research period.
The main question I have been asking myself during this project has been:
What happens if the raw musical material, in the creation of a set of solo saxophone works, is based on the multiphonics only and what this material in itself suggest – possibly independent of any stylistic affiliation?
My main objective was to examine why the saxophone’s multiphonics have such a captivating effect on me. How could I possibly explore their intrinsic qualities and unfold the poetic potential in them? By the same token, my ambition was to find a suitable artistic context for this enamored relationship that so heavily has stirred the waves of my imagination.
In the reflection text on the project, I disclose how some unexpected paths during this pursuit revealed themselves. From sprouting interest toward underwater soundscapes, to the making of a hybrid instrument called reed-trumpet; and how my personal catalog of multiple sounds found its place, not in a public pdf-document or book release, but in a German wooden archive box.
I relay in what way I began to take on the intrinsic qualities of the multiphonics and the reason why an oscillation between artistic intention and action is so pivotal for an improviser. To make sure that the project had this focus at all time I sat up a dogma that contains a list of eight fundamental criteria that manifest the intentions and structure as well as sharpen the working methods
Barn og unges medvirkning i barnevernet – hvorfor og hvordan?
Get PDFTeksten omhandler barn og unges medvirkning i barnevernet med et teoretisk utgangspunkt, innenfor rammen av at selve begrepet kan være vanskelig å avgrense. Først diskuteres ulike argumenter for medvirkning, på den ene siden at medvirkning er en rettighet, at medvirkning er en opplæring i demokrati og medborgerskap. På den andre siden har barn og unge unike og positive bidrag å komme med, foruten at medvirkning gjerne har positive virkninger for den enkelte. Medvirkning har med andre ord betydning både på kort og lang sikt. Samtidig er det på sin plass å minne om at retten til medvirkning også medfører plikter, og at barn og unge selv ikke nødvendigvis alltid ønsker å medvirke i en gitt situasjon. Dernest går jeg nærmere inn på hvordan medvirkning kan skje i barnevernet, på grunnlag av fire prinsipper: at medvirkning er erfaringsbasert, kontekstuell, relasjonell og handler om å redusere maktulikhet. Det siste er så viktig at det er viet et eget avsnitt. Avslutningsvis reflekterer jeg kort over den plassen musikktiltak kan ha i dette bildet. Konklusjonen er at musikk kan være et viktig bidrag til medvirkning, men at det trengs satsing på gruppetiltak og ikke bare individuelle tiltak for å få dette til, og at det trengs systematiske studier av hva som er virksomt.
Nøkkelord: Medvirkning, barnevern, ungdo
Hjarta kjenner sin eigen slaatt. En kvalitativ studie av deltakeres opplevelse av musikkdeling fra ungdomsprosjektet Ethno
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSummary. - This master’s thesis explores the working method of music sharing in the music project Ethno. The theme is music sharing in music therapy with multicultural groups. A focus group and five individual participants form the informant foundation of this study. With a qualitative research design through semi-structured interviews and a focus group interview, the focus of the study is to give an account of the informants' experience of music sharing in Ethno. The results and findings of the study can be summarized in four main categories: Experience of tradition, experience of acceptance, experience of mastery and experience of freedom. These categories are discussed in relation to music therapy theory. Music therapy fields that will be discussed are humanistic music therapy, community music therapy and multicultural music therapy. Themes that are prominent in the findings and discussion are music sharing, relation, recognition, groups and experience of empowerment within a multicultural context. Keywords: music therapy, multicultural groups, groups, music sharing, freedom, traditional music, Ethno, experience, mastery, recognition, resource orientedSammendrag. - Denne studien utforsker arbeidsformen musikkdeling fra musikkprosjektet Ethno. Temaet er musikkdeling i musikkterapi med flerkulturelle brukergrupper. En fokusgruppe og fem enkeltdeltakere danner informantgrunnlaget i oppgaven. Med et kvalitativt forskningsdesign gjennom semistrukturert forskningsintervju og fokusgruppeintervju er fokus for studien å redegjøre for informantenes opplevelse av arbeidsformen musikkdeling på Ethno. Resultatet og funnene i studien kan oppsummeres i fire hovedkategorier: Opplevelse av tradisjon, opplevelse av aksept, opplevelse av mestring og opplevelse av frihet. Disse kategoriene drøftes opp mot musikkterapeutisk teori. Sentrale musikkterapeutiske felt som drøftes er humanistisk musikkterapi, samfunnsmusikkterapi og flerkulturell musikkterapi. Temaer som er fremtredende i funn og drøfting er musikkdeling, relasjon, anerkjennelse, grupper og opplevelse av empowerment innenfor en flerkulturell kontekst. Emneord: musikkterapi, flerkulturelle brukergrupper, grupper, musikkdeling, frihet, tradisjonsmusikk, Ethno, opplevelse, mestring, anerkjennelse, ressursorienter
Lysere! Sterkere! Raskere! En studie av musikk skrevet for brassbandkonkurranser
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteoriSammendrag. - Konkurranser har vært en synlig, viktig og kontroversiell del av brassbandverden i omtrent 150 år. Allikevel har musikkforskere tilsynelatende oversett betydningen de har. Denne opp-gaven har tatt for seg musikk skrevet til brassbandkonkurranser. Etter oppgavens innledende kapitler har jeg drøftet musikkonkurranser generelt, musikk som blir brukt i konkurranse uten å ha vært skrevet til det formålet, samt ulike roller i i en konkurranse, slik som utøveren, diri-genten, osv. Deretter har jeg omtalt korps’ konkurransekultur, brassbandbevegelsen og dens historie, før jeg tok for meg bedømming, repertoar og den norske amatørtradisjonen. Gjennom fordypning i utvalgte verk, og gjennom intervjuer av to komponister og en bestiller, har jeg tatt et dypdykk inn i hva som karakteriserer estetisk brassbandkonkurransemusikk. I dette ek-samensarbeidet har jeg også undersøkt hvordan verkene preges av å bli bestilt, f.eks. av Nor-ges Musikkorps Forbund. Til slutt har jeg diskutert hvorvidt konkurransemusikk kan forsvares som kunstmusikk. Jeg har undersøkt hva som kjennetegner den estetiske konkurransemusik-ken, og hva som skiller den fra annen konkurransemusikk.Abstract. - Competitions have been a visible, crucial and controversial part of the brass band world for approximately 150 years, yet musicologists have strangely neglected to study their signifi-cance. This study has explored music written for brass band competitions. After my introduc-tion, I have discussed music competitions in general, music that’s being used in competitions without being written for that purpose, as well as different roles in a competition, as the musi-cian, conductor, etc. Then I have written about the culture of competing among bands, the brass band movement and its history, before I’ve mentioned evaluations, repertoire and the Norwegian amateur tradition. Through a deepening of chosen works, and through interviews of involved parts, I have dived into the characteristics of aesthetic brass band music written for competitions. In this thesis I have also investigated how the works gets characterized by being commissioned, for example by The Norwegian Band Federation. When summing up my finds, I have discussed whether contest music can be justified as art music. I wanted to in-vestigate what characterizes the aesthetic contest music, and what’s distinguishing it from other music written for competitions