NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Beyond policy: Conceptualising student-centred learning environments in higher (music) education
Get PDFPaper from the conference "Becoming Musicians. Student involvement and teacher collaboration in higher music education" - Oslo, October 2018.Abstract -
While student-centred learning environments are placed high on the policy agenda for how educational practices can be developed, it is less clear what this term actually means and what implications it may have for teaching and learning. This article discusses how student-centred learning environments in higher education can be interpreted and conceptualized from an educational sciences perspective, in which the term is used to characterize learning environments that aim at placing students at the centre of the activities and facilitating their active participation and engagement with disciplinary and/ or professional knowledge. The article also provides examples from recent research on how such environments are organised and experienced by teachers and students in different Norwegian higher education contexts. The examples are mainly taken from studies of common educational practices in the general field of higher education, such as practices employing problem-based, project- based and case-based learning. Reflections on what these insights might mean for the specific field of music performance education are included on the way, and discussed in relation to teacher collaboration as a means of supporting student engagement and learning in higher music education. The article builds on a keynote presentation given at the AEC-CEMPE conference Becoming Musicians—Student Involvement and Teacher Collaboration in Higher Music Education in Oslo in October 2018
Gender and equality in education. Key themes, changes and the contemporary focus on achievement
Get PDFABSTRACT -
The field of gender and education historically and currently addresses a range of issues of equality in education. Key themes include power relations, curriculum and school practices, achievement patterns, and femininities and masculinities produced with/in education. This article briefly reviews key themes and changes in the field of gender of education, and then explores the prominent contemporary issues concerning gender and achievement, many of which focus on boys’ said underachivement. It draws on Nordic and international research, and especially a recent Swedish research project on achievement and gender. This project, and others before it, showed a dissociation between dominant youth masculinities and study patterns, but also a widespread celebration of talent that has significant implications for the understanding of everyone’s achievements. The presentation also highlights the problems of homogenising gender groups and the need to explore variation between social groups and contexts.
Keywords: Gender research, debate, achievement, celebration of talentpublishedVersio
Musikkterapi som del av oppsøkende og forebyggende arbeid med utsatt ungdom og unge voksne. Rapport om musikkterapitilbudet i Uteseksjonen i Oslo
Get PDFDenne rapporten handler om musikkterapi som del av oppsøkende og forebyggende arbeid med ungdom og unge voksne. Rapporten beskriver brukeres og ansattes erfaringer med et musikktilbud i Uteseksjonen i Oslo kommune. I rapporten får leseren et nært og fyldig innblikk i disse erfaringene gjennom utstrakt gjengivelse av sitater fra intervjuer med dem.
Erfaringene peker mot at musikkterapi har en positiv betydning for utsatt ungdom og unge voksne. Gjennom musikkaktiviteter får deltakerne fortelle og dele sine historier, opplevelser og følelser på en mer indirekte måte enn i verbal samtale, noe som kan gjøre det lettere å dele. Det kan også være en måte å bearbeide følelser og opplevelser på. Musikktilbudet legger til rette for positive opplevelser knyttet til mestring og glede, noe som kan styrke motivasjon, relasjoner og sosial deltakelse.
Rapporten identifiserer både suksessfaktorer og utfordringer knyttet til musikkterapitilbudet. Disse gir viktige innspill til andre som ønsker å opprette lignende tilbud. I rapportens siste del sammenfattes disse som anbefalinger for praksis.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra KoRus Oslo, et kompetansesenter innen rusfeltet, i samarbeid med Senter for forskning i musikk og helse ved Norges musikkhøgskole.
Kjersti Johansson er musikkterapeut og forsker ved Senter for forskning i musikk og helse.publishedVersio
How music performance education became academic: On the history of music higher education in Europe
Get PDFPaper from the conference "Becoming Musicians. Student involvement and teacher collaboration in higher music education" - Oslo, October 2018.Abstract -
This text aims to answer the question of the academic self-image of music from an historical perspective. In the first section, a certain concept of teaching the art of music is shown as having emerged from the musician’s particular historical social situation and a tradition of transferring knowledge which may even today be closer to craftsmanship than to scientific learning. In the second section, light is shed on the history of the institutions where professional musicians are educated. The author reveals how historically grown form of learning and teaching music represent, up until the present day, a basic contradiction to the characteristics and requirements of academic teaching. The third section describes the process of academisation as it took place in Europe from the mid-20th century onwards and questions the reasons that triggered this process but also the motives which made it desirable for those affected to ‘go academic’. As part of a final outlook, some topics are listed which, in the author’s view, might pose challenges to the music higher education sector in the coming years as well as issues which seem worthy of further research
Det orkestrale klaveret. Orkesteret som metafor for utforskning av klaverklang. Refleksjon over prosjektet
Get PDFCritical Reflection - The Norwegian Artistic Research Programme - The Norwegian Academy of Music (2013-2019). -
Kunstnerisk metode - 1. Til og begynne med vil jeg søke veiledning fra pianister i form av samtaler og undervisning. Det føles naturlig å starte med hvordan andre pianister har tenkt rundt dette, noe som kan gi meg gode ideer og se eksempler på ulike tilnærminger. 2. Jeg vil utvikle en fremgangsmåte og teknikk for å notere den orkestreringen jeg vil ha som utgangspunkt når jeg spiller piano orkestralt. Jeg vil i dette arbeidet søke veiledning fra en komponist og arrangør, for å få innsikt i å utarbeide ideer for orkestrering av en klaverstemme. Metoden vil hovedsakelig bestå i å finne effektive måter for notasjon inn i klaverpartituret, men det kan også være aktuelt med en full orkestrering av visse utdrag. 3. Når ideene og arrangementene begynner å bli klare og jeg vet hvilke instrumenter jeg ser for meg at jeg vil etterligne vil jeg motta veiledning fra utøvere med de ulike spesialitetene som virker relevante, det kan da være naturlig å jobbe med en dirigent, kammermusikere, eller med andre instrumentalister. 4. Mot slutten av prosjektet vil jeg ha en seanse med et utvalgt publikum hvor jeg demonstrerer det orkestrale spillet og har en dialog med lytterne om hva de hører; altså spørre helt spesifikt om de kan høre det jeg forøker å oppnå i spillet. Jeg vil søke svar på til hvilken grad min orkestrale tenkning er overførbar til lytteren. 5. Underveis i prosjektet vil det også bli viktig å studere relevant litteratur og kildemateriale, samt og forsøke å svare på hvor verdifull den orkestrale tankemåten er for meg personlig og for pianister generelt. Mot slutten av stipendiatperioden vil jeg søke å utvikle og konkretisere min egen tilnærming og metode for orkestralt klaverspill. Presentasjon og dokumentasjon - En presentasjon av det kunstneriske resultatet på konsert i to deler der jeg fremfører det utvalgte repertoaret, i tillegg til å presentere prosjektet kort og gjøre noen demonstrasjoner av arbeidet jeg har gjort. Refleksjonen vil formidles i en refleksjonstekst som diskuterer fremgangsmåtene og teknikkene jeg har brukt; teksten vil legge frem de viktigste innsiktene og resultatene fra prosjektet. Prosjektperiode 2013 - 2019. NORDART - Arne Nordheim-senteretDet orkestrale klaveret - I dette prosjektet vil Lindberg utvikle og utforske klaverspill gjennom å imitere symfoniorkesteret og dets instrumenter, noe han kaller å spille orkestralt eller et orkestralt klaverspill. Prosjektet er et eksperiment der Lindberg ønsker å se resultatet av en slik tilnærming til et utvalgt repertoar, gjennom veiledning og samtaler med pianister, dirigenter og instrumentalister. Han vil studere orkesteret; de individuelle instrumentenes egenart og dynamikken i et orkester som helhet, for å se hvordan han kan anvende innsiktene fra dette ved klaveret. I prosjektet vil han også søke å utvikle teknikker, fremgangsmåter og kunnskap som vil ha praktisk nytteverdi for andre pianister. Klaveret har noen helt grunnleggende musikalske begrensninger; i motsetning til de fleste andre instrumenter, er det med klaveret umulig å lage crescendo på en holdt tone etter at den har blitt spilt, noe som gjør det vanskelig å få de horisontale linjene i musikken til å synge. En annen begrensning i instrumentet peker på det mer vertikale; det er alltid en fare for at klangen kan bli ensformig og flat, noe som kan gjøre at en lengre fremførelse for solo klaver kan føles for lite variert. Prosjektet undersøker hvordan det å spille orkestralt kan påvirke og kanskje kompensere for disse begrensningene. Kontekst - Ideen om at klaveret representerer andre instrumenter er ikke ny og kan sees som en av tasteinstrumentenes essensielle karakteristikker. Virginalet og dets tidlige virtuoser baserte repertoaret sitt i stor grad på arrangementer av vokal og instrumental musikk. Orgelet, som hadde sin storhetstid i barokken, hadde til og med registertrekk basert på ulike orkesterinstrumenter. Komponister som Rameau, Händel og Bach spilte arrangementer av både egne og andres verker på harpsikord eller klavikord. 1800-tallet var klaverets storhetstid. Franz Liszt mente at innenfor klaverets syv oktaver kan man reprodusere, med få unntak, alle tenkelige kombinasjoner og egenskaper av sonoriteter. Denne tradisjonen fra Liszt fikk ringvirkninger langt inn i det tjuende århundret til komponister som Ravel, Stravinsky eller Prokofiev som alle skrev klavermusikk med sterke orkestrale elementer. Blant pianister og i pianoundervisning frem til vår tid, har det å tenke orkestralt fått en underforstått rolle; det nevnes ofte og blir mye brukt særlig i undervisning for å få en student til å spille mer fantasifullt. Mer sjeldent er det at det blir snakket om spesifikt av utøvere og komponister. Repertoar - Det er to hovedtrekk som var viktige i valg av repertoar. Lindberg ville studere ulike tilnærminger fra forskjellige epoker, og endte med å velge Johann Sebastian Bach, Franz Liszt og Igor Stravinsky. Dessuten ville jeg jobbe med to forskjellige typer verk for klaver, original verk og transkripsjoner. Transkripsjoner har den fordelen at her er det orkestrale elementet eksplisitt; vi har en original versjon for orkester som referanse og forbilde for det orkestrale spillet. Verkene originalt skrevet for klaver gjør det orkestrale spillet mer problematisk og utfordrende; her finnes det ingen referanse å støtte seg til. Hvordan man velger å tenke orkestralt blir subjektivt, og stiller også større krav til kreativitet hos pianisten. Det er også sentralt i prosjektet at det orkestrale elementet ikke begrenser seg til transkripsjoner, men at dette er en essensiell karakteristikk ved klaveret som har påvirket hvordan komponister skriver for klaver
Opplæring i barnekor med kirken som læringsarena. Trosopplæring i et dannelsesperspektiv
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KirkemusikkDenne oppgaven omhandler hvordan barnekorarbeidet i Den norske kirke kan være et bidrag i kulturell dannelse og også et bidrag i kirkens satsning på trosopplæring. Det mangler studier som ser på dannelses- og trosopplæringsarbeidet som skjer i barnekorarbeidet i Den norske kirke og studien er derfor et ønske om å fylle noe av dette tomrommet.
Den lutherske kirke har i flere hundre år hatt som ideal å være en syngende og deltakende kirke. I generasjoner har kirke og skole sammen tatt ansvar for nødvendig sangopplæring. Imidlertid er sangens posisjon i skolen gjennom de siste tiårene blitt betydelig svekket, og Den norske kirke må derfor selv ta mye av ansvaret for opplæringen.
Arbeidet i studiet er av hermeneutisk karakter. En kombinasjon av kvalitative forskningsintervju, egne refleksjoner og studier av relevante planer og styringsdokumenter utgjør den metodiske tilnærmingen. Oppgavens hovedinformanter er Beate Strømme Fevang, Kristin Vold og Kristine Aksøy, som alle er sentrale aktører innen feltet.Abstract. -
This master’s thesis is about how work with children’s choirs in the Norwegian church can contribute to both cultural and religious education. There is currently no research which focuses on the educational value this work provides and this thesis aims to fill that void.
The Lutheran church has for centuries had congregational singing and participation at its core. For generations the Norwegian Church and the schools have worked together in the learning of hymns. During the last decade this collaboration has been weakened and the responsibility has been almost solely left to the church.
The research is of hermeneutical character. Methods of qualitative interviews, personal reflections and studies of relevant public documents. The informers are Beate Strømme Fevang, Kristin Vold and Kristine Aksøy. They are all key players in this field with a wealth of experience
Musicians for the intercultural society: student involvement in international projects
Get PDFPaper from the conference "Becoming Musicians. Student involvement and teacher collaboration in higher music education" - Oslo, October 2018.Abstract -
This chapter presents three international collaborative projects (in Lebanon, India and Georgia) in which the Norwegian Academy of Music is a partner and reports from an ongoing research study that examines these projects from a learning perspective. Students are involved in the projects in several ways, and the chapter aims to discuss what characterises student learning in the projects. The authors argue that theoretical perspectives on collaborative learning, cultural encounters and the role of reflection in and on action are central to understanding learning in intercultural projects. The research study makes use of a range of ethnographic methods, and empirical data is presented in the form of a narrative. The chapter suggests that the characteristic of the learning potential of the projects is that the projects enable reflective cultural encounters, which may encourage a process of understanding cultural differences and stimulating development of intercultural competence. Furthermore, students and teachers collaborate in a participatory musical and educational practice. In this intercultural participatory practice, comparisons and contradictions occur which may cause and demand reflection and make change of practice, purpose and values possible on both an individual and a cultural level
The Galata Electroacoustic Orchestra Project
Get PDFPaper from the conference "Becoming Musicians. Student involvement and teacher collaboration in higher music education" - Oslo, October 2018.Abstract -
The Galata Electroacoustic Orchestra (GEO) project was realised in 2013 as a Lifelong Learning Programme at the Conservatory Paganini in Genoa, Italy. Its general objective was to found an orchestra devoted to live collective compositions created by music students, to merge the Western Classical tradition of score-based music with improvisation techniques, in particular those of Ottoman Turkish Makam music and Anatolian folk music. GEO proposed a multidisciplinary didactical approach to the specific subject and to its current potential thanks to the contribution of electroacoustic technology. The main aim of the project was to create a connection between electronic and traditional instruments through performing practice. Improvisation was chosen as a paradigm for the GEO, as it is the most widely practised of all musical activities; it is probably the least recognised and understood, though present in every kind of music.
This study is divided into two parts: in the first the GEO Project is described from an institutional and structural point of view, and three interviews with two students and one teacher are carried out and analysed, providing the key points of the survey scheme for the subsequent interviews. In the second part of the study, a number of GEO participants collaborated by taking part in interviews on Skype. The collected and analysed data concerned personal information, pre-enrolment requirements, insights on instruments, peers, teachers, improvisation and performance.
The high-level human relationship was the basis for the effectiveness of the GEO project, improving the performative quality of all the musicians
The polyphonic performer. A study of performance practice in music for solo cello by Morton Feldman, Helmut Lachenmann, Klaus K. Hübler and Simon Steen-Andersen
Get PDFDissertation, originally submitted for the PhD degree to Norwegian Academy of Music, Oslo 2014. This version is an interactive version of the original, with slight changes in the foreword and incorporated links to streaming videos http://prosjekt.nmh.no/orning-polyphonic-performer/Abstract - (for the interactive PDF 2019). The polyphonic performer. A study of performance practice in music for solo cello by Morton Feldman, Helmut Lachenmann, Klaus K. Hübler and Simon Steen-Andersen. Since World War II, a new repertoire has arisen, that in many respects proposes a new role for the cellist and the cello, breaking with the previously established role of musician. The purpose of this project is to investigate, conceptualize, and document this new role on the basis of central works by four composers of contemporary cello repertoire: Projection I (1950) and Intersection IV (1953) by Morton Feldman, Pression (1969) by Helmut Lachenmann, Opus breve (1987) by Klaus K. Hübler, and Studies #1–3 (2007, 2009, 2011) by Simon Steen-Andersen. The aesthetic strength and expressive clarity of these works provide rich incentive to explore new approaches to the music, the resources and expertise called for, and the challenges that they represent. This knowledge contributes to clarifying a contemporary performance practice, and to understanding how the musician’s role has evolved since 1950. My investigation of the performance practice circles around four main topics: notation, Werktreue (fidelity to the work or its composer), idiomaticism, and body (the physical relationship between instrument and performer). In order to explore and analyze these remarkable and peculiar pieces, we require theoretical and methodical applications that correspond to the nature and demands of the research. I argue that the performer needs new skills and expertise for this repertory, and I investigate these new requirements through my own process of practice and performance. In seeking the answers to my research questions, I draw on artistic practice as a vehicle, tool, or method that situates my study within artistic research. The project is thematically confined to the repertoire of my own instrument, the cello; however, the ambition of the project is to contribute to the expansion of the scope of discussion within the field of performance practice for performers, composers, conductors, and musicologists alike. In addition to the dissertation, the artistic result of the project comprises twelve videos of my performances of the central works, and a concert series, CELLOPRAXIS undertaken during the course of the research period.updatedVersionhttp://prosjekt.nmh.no/orning-polyphonic-performer
Gjenklang. Et opplæringsprogram for helsepersonell i bevisst og systematisk bruk av sang/musikk i eldre og demensomsorgen. ”På hvilken måte kan Gjenklang bidra til at personalet anvender sang i intersubjektive møter med pasienter på to norske sykehjem?”
Get PDFNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract. -
This master thesis analyses Gjenklang, a training program, and it’s use is helping staff in nursing homes learn and master the use of songs/music in intersubjective meetings with dementia patients. The projects, studied in the thesis, were completed from 2015 to 2017. The findings of this study are based on interviews with selected staff and managers at two nursing homes. Data collected has been analysed using qualitative methods. They show that using a music therapeutic approach as a model for learning, staff can themselves discover the therapeutic potential and effects of music. Using tools (songbook and CD’s), that are developed and tailored such situations; staff can sing with patients, and thereby experience that they in a better way are able to master this situation. Ownership, implementation and integration of new adapted activities into existing healthcare systems, is a leadership responsibility. In everyday life, patients often feel they become objectivized. For dementia patients, a conscious use of music can counteract fragmentation, create a greater sence of security, increase their self-esteem and strengthen the experience of personhood.
Keywords: dementia care, music therapy, model learning, confluent pedagogy, person
sentered care, training programs, intersubjektivity, self-efficacySammendrag. -
Denne masteroppgaven utforsker Gjenklang, et opplæringsprogrammet tilrettelagt for personale i eldre- og demensomsorgen. Formålet med masterprosjektet har vært å se på Gjenklang, og på hvilken måte opplæringsprogrammet kan bidra til at personale anvender sang/musikk i intersubjektive møter med pasienter på sykehjem. Prosjektene som er bakgrunn for dette masterstudiet, ble gjennomført i sin helhet i 2015-2017. Ved hjelp av kvalitativ metode, gjennom intervjuer av et utvalg personale og ledere på to ulike sykehjem, og påfølgende analyse, har jeg funnet fram til denne studiens resultater. De viser at gjennom musikkterapeutisk tilnærming, som modell for læring, kan personalet oppdage musikkens terapeutiske virkning og muligheter. Med støtte av ”miljøverktøy” (cd-er + sangbøker) kan de handle; synge med pasientene, og derigjennom oppleve mestring. Forankring er et lederansvar, og alle nye tiltak er helt avhengig av ledere som tar ansvar, og legger til rette for at de blir satt i system. I pasientens hverdag er det en overhengende fare for å oppleve seg som et objekt. Her kan sang/musikk gjøre en forskjell; motvirke fragmentering, skape anerkjennelse og trygghet, og styrke opplevelsen av personverd.
Emneord: demensomsorg, musikkterapi, modellæring, konfluent pedagogikk, personsentrert omsorg, opplæringsprogram, intersubjektivitet, egen mestringsevn