NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Misjonstanken i skolen : en innholdsanalyse av læreplaner og lærebøker
Get PDFPS! Avhandlingen inneholdt i utgangspunktet en rekke kursiveringer, men disse falt bort da filen ble konvertert fra et format til et annet etter at avhandlingen var ferdig skrevet.
Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om kristen misjon og dens omtale i norsk skole. Oppgavens overordnede problemstilling er som følgende: Hva blir nevnt om misjonstanken i læreplaner og lærebøker for ungdomsskolens kristendomsfag fra 1960 til 2008? Misjonstanken blir her forstått som ”den kristne kirkes sendelse til verden”. Jeg bruker definisjonen til Berentsen m fl når det gjelder selve misjonsbegrepet: ”Misjon er kirkens sendelse til verden, en sendelse som har sitt opphav i den treenige Gud og som innebærer det oppdrag å formidle evangeliet om Guds rike – i ord og gjerning – så mennesker kan komme til tro og innlemmes i den kristne kirke ved dåp. Misjonen er etter sitt vesen grenseoverskridende idet den sikter på å nå stadig nye mennesker både i geografisk, kulturelt og tidsmessig perspektiv”. I samsvar med definisjonen har jeg et misjonsteologisk og misjonshistorisk analyseperspektiv på misjonstanken.
Oppgavens metode er kvalitativ innholdsanalyse av misjonslærestoffet i kristendomsfagets læreplaner og lærebøker for ungdomsskolen. Hovedfokus er lærebøker, og da forstått som ”elevens bok”. Jeg gjør meg tidvis også bruk av en kvantitativ analyse for å kartlegge tallmessig omfang av det som blir nevnt om misjon over tid.
Med oppgaven ønsker jeg å undersøke hva som har skjedd med misjonsstoffet i skolens lære-planer og lærebøker fra rundt 1960 til 2008. Gjennom denne tiden har Norge utviklet seg fra et mer kulturelt og religiøst homogent samfunn til et mer sammensatt samfunn, som gjerne blir beskrevet som flerkulturelt og flerreligiøst. Læreplaner og lærebøker speiler gjerne en samfunnsutvikling. I denne forbindelse kan det være relevant å spørre: Hva har skjedd med misjonsstoffet i skolens læreplaner og lærebøker i løpet av en femtiårsperiode?
Studiet viser at det har skjedd en betydelig endring i omtalen av misjonstanken i skolens lære-planer og lærebøker, både hva omfang og innhold angår. Omfanget av stoffet er betraktelig redusert i løpet av femti år, særlig gjelder dette allmenn og norsk misjonshistorie. Innholdet har gjennomgått store forandringer fra en mer evangelikal tilnærming til stoffet på 1960-tallet til en stadig mer problemorientert tilnærming. 1960-tallets teologisk-kvalitative perspektiv, med vekt på den kristne tros åpenbaringseksklusivitet, har måttet vike for sosial-etiske og religions-komparative perspektiver og perspektiv som representerer respekt- og toleransetanken. Stilen i
6
lærebøkene har også endret seg fra det mer fortellende-skildrende, en stil med et ”oppbyggelig sikte”, til en mer refererende og drøftende stil, som ønsker å orientere og problematisere.
Misjondimensjonen representerer selve livsnerven i den kristne tro, og er et uttrykk for dens normative og universelle karakter, selvforståelse og vesen. En kan spørre seg hvilken kristendomsforståelse som skapes i grunnskolen når læreplaner og lærebøker svekker omtalen av kristendommens misjonale dimensjon.
Oppgavens kjernebegrep er misjon, kristendomsfaget i ungdomsskolen, læreplaner, lærebøker, innholdsanalyse
Andaktsbøker og trosinnholdet : en teologisk innholdsanalyse av andaktsbøker for tenåringer med henblikk på Guds skapergjerning, Guds frelsesgjerning gjennom Jesus Kristus og Guds gjerning ved Den Hellige Ånd, sett i forhold til den apostoliske trosbekjennelsen
Get PDFRektor i den digitale videregående skole : en studie av fire rektorer i Hordaland fylkeskommune og deres oppfattelse av 'digital kompetanse' og pedagogisk ledelse
Get PDF
Kristologien i "De duabus Naturis in Christo"- Chemnitz som arvtakar og nyvinnar
Get PDFSamandrag, Masteroppgåve, Asgeir Stanghelle
Kristendom/Teologi MK VI.
Samandrag
Oppgåva har har hatt som føremål å studera kristologien til Martin Chemnitz (1522-1586), i skriftet ”De duabus naturis in Christo” frå 1578. I oppgåva har ein arbeidd mest med ei engelsk omsetjing av skriftet, men med høve til å konsultera den latinske teksten i ei utgåve frå 1653. Oppgåveformuleringa har vore: ”Analyse av Chemnitz si lære om communicatio idiomatum i ”De duabus naturis in Christo”, med serleg vekt på grunngjevinga og forsvaret av genus majestaticum”. Dette tyder at måten Chemnitz skjønar omgrepa ”communicatio idiomatum” og ”genus majesticum”, og kvifor genus majestaticum er so viktig for han er det sentrale i oppgåva. Oppgåva ynskjer og å ha eit attersyn til serleg tilhøvet mellom Luther og Chemnitz, med omsyn til spørsmålet om kontinuitet og endring mellom dei.
I arbeidet har ein funne at måten Chemnitz skjønar den hypostatiske unionen på, mellom anna ved hjelp av grunnregelen frå Athanasianum om at ein korkje skal blanda naturane saman eller skilja personen, og stikkordet ”perikjåræsis” som han har frå dei greske fedrane, er grunnlaget for korleis han skjønar omgrepa communicatio idiomatum og genus majestaticum.
Genus majestaticum skjønar Chemnitz utifrå skriftstader som Kol 2,9; Matt 28,18, uttrykket ”Høgre Handa åt Gud”, Joh 17,5; Joh 6, 50-56;1 Joh 1,7. Desse skriftstadene tolkar Chemnitz slik at dei gjeld guddomelege eigenskapar, og ikkje berre skapte gåver, at det er menneskenaturen som tok imot desse eigenskapane, og at dette er mogleg utan samanblanding avdi den hypostatiske unionen er ei nær og intim sameining mellom naturane i Kristus, slik som til dømes glødande jern. Chemnitz jamfører tolkinga si med både fedrane og Luther, og det er rimeleg å seia at i sak har og Luther eit genus majestaticum. Både det konkrete uttrykket for menneskenaturen, til dømes Menneskesonen, og det abstrakte uttrykket for menneskenaturen, til dømes Jesu blod, har del i guddomelege eigenskapar, sjølv om dette gjeng imot og over dei naturlege eigenskapane i menneskenaturen, og tyder at det endelege kan bera det uendelege. Genus majestaticum er viktig for Chemnitz avdi det er ein del av heilskapen i det bibelske vitnemålet om Kristus, og difor ein del av grunnlaget for at mennesket kan verta frelst.
I høve til drøftinga av eigenskapen ”allstadverande” legg Chemnitz vekt på Kristi nærver i kyrkja, det nærveret som har ein serleg lovnad knytt til seg, til dømes under nattverden og i dei kristne sin kvardag. I dette tonar han ned det generelle allstadverande, at Kristus utan vilkår er nær alle stader, som Luther såg på som ei klår fylgje av personeininga. Skilnaden mellom Luther og Chemnitz har likevel ei grense, og treng ikkje sjåast på som grunnleggjande.
I oppgåva har serleg boka ”The second Martin The life and theology of Martin Chemnitz” av Jacob Preus, og artikkelen ”Majestas hominis Christi ”Wie hat Martin Chemnitz die Christologie Luthers gedeutet?” av Bengt Hägglund vore viktig i tillegg til hovedskriftet.
Sumaren 09, NLA Høgskolen. Adresse Heien 14, 5037 Bergen
Treenighet og fellesskap : en kritisk analyse av paradigme-motivet i moderne teologi belyst med begrepet perichorese
Get PDFHvilke perspektiver fra den sosiokulturelle læringsteorien har betydning for å forstå elevenes læringssituasjon i Religion og etikk faget (RoE-faget) i den offentlige og kristne private videregående skole med særlig vekt på religionsstoffet?
Get PDFEn førskolelærers møte med filmen Kolja : hvordan kan filmen bidra til forbedring av førskolelærerens holdninger i møte med barn?
Get PDF
