NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
Omsorg i den pedagogiske relasjonen : en kvalitativ studie av noen situasjoner i barnehagen der sentrale dilemma ved omsorg kommer til uttrykk
Get PDFSammendrag
Jeg har i denne oppgaven satt fenomenet omsorg på agendaen, og jeg har med den Kontinentale pedagogiske tradisjonen som pedagogisk-filosofisk fundament og en hermeneutisk fenomenologisk intensjon, stilt spørsmålet ved hvordan omsorg kommer til uttrykk i den pedagogiske relasjonen mellom voksen og barn i barnehagen. For å søke å forstå noe om omsorgens uttrykk, dilemma og konsekvenser, har jeg fortatt observasjon og fokusgruppesamtaler med en gruppe førskolelærere. Et utvalg av de viktigste perspektivene vi samtalet om har blitt drøftet, med fokus på hva omsorg er, hvordan omsorg kan forstås og hvilke kvaliteter ved omsorg som er grunnleggende i pedagogisk praksis. De spørsmål og dilemma jeg reiser i oppgaven, drøftes i lys av utvalgt litteratur innenfor pedagogikk, filosofi og etikk, og jeg legger i arbeidet vekt på å drøfte hvordan omsorgens mange aspekter kan forstås pedagogisk heller enn å legge vekt på teoretiske perspektiver ved omsorg. Den pedagogiske relasjonen blir i den Kontinentale tradisjonen sett på som eneste mulige utgangspunkt for oppdragelse og undervisning (Sævi 2007: 107) og jeg fremhever i denne oppgaven hvordan en omsorgsfull rettethet mot barnet alltid må være tilstede i relasjonen dersom den skal kunne kalles en pedagogisk relasjon. Jeg løfter frem «det å se» barnet som en avgjørende kvalitet i den pedagogiske relasjonen og undres om vi ser, men likevel ikke alltid ser barna i en travel barnehagehverdag. Jeg stiller spørsmål om økt fokus på og kunnskap om barns læring står i fare for å avskjære oss fra barnas egne opplevelser og erfaringer (lived experience) (van Manen 1991: 190). Har vår tids kunnskap om barn, tatt bort fokuset på hvordan barna faktisk opplever seg selv, andre, og livet i barnehagen? Den pedagogiske relasjonen er en personlig relasjon, og forutsetter et personlig møte mellom barn og voksne. Med et økende fokus på kompetanse og kunnskap i samfunnet er det en fare for at møtet mellom barn og voksne i barnehagen er i større grad blir preget av rasjonelle og objektive vurderinger basert på regler, teorier og kunnskap direkte fra læreboken, enn på barns og voksnes opplevelser i hverdagslivet
Challenges/dilemmas of private secondary school management and leadership in Uganda : (a case of selected schools in Mukono District)
Get PDFThis research project is based on the theme entitled “challenges /dilemmas of private secondary school management and leadership in Uganda. The gist of this research project is on management and leadership in private secondary school of Uganda and one of its fundamental research question is “what are the main challenges of leadership and management in privately owned secondary school and how does the head teacher manages to carry on his activities along side these challenges. Other research questions that this research project addresses are “Why do these challenges exist and what could be a better way forward for reducing or solve these challenges. This is the problem to this research project that the research findings will address.
To deal with this problem, the study is based on the case study of two private secondary schools identified as school A and B and the research techniques employed in this study are qualitative based on methods like observation, qualitative interviews and document use being significant during data collection. The context of the society where my case was selected is given in the background chapter (chap2) which will help my readers to critically assess my research findings and possibly get to know the world view and background that may influence my arguments while discussing research results.
The research findings of this study are in line with the three main concepts of qualitative research which are validity, reliability and generalizability. These are described as scientific holy trinity. (Kvale, 1996:229). As we shall see in the methodology part, external validity refers to the extent to which findings from a given case study can be generalised and internal validity focuses on whether there is a good match between the researcher’s observations and the theoretical ideas they develop. Reliability pertains to the consistency of the research findings throughout the research project. (Hoyle, 2002:32). This research project followed all these principles and the results will just give a theoretical frame work from which reasoned judgement could be made to the extent to which the results presented here may be used as a guide to what might happen in another situation as termed as analytical generalisation. (Kvale, 1996:233)
"Å leita etter det gode i barnet" : dilemma når lærevanskar møter kompetansemål
Get PDFSamandrag
I denne masteravhandlinga er temaet «dilemma som kan oppstå når barn med lærevanskar møter
kompetansemål og karaktervurdering i ungdomsskulen». I mitt arbeid har eg freista å få fram det
som kan opplevast som paradoksalt og problematisk i møtet med elevar som har krav på
spesialundervisning. Gjennom litteratur og i samtale med tre erfarne lærarar på ungdomstrinnet, har
eg prøvd å meisla ut ein tanke om at det avgjerande for god undervisning, er menneskesyn og
grunnhaldning hos den vaksne. Og ikkje minst; evna til å skapa ein pedagogisk relasjon.
Gjennom ein hermeneutisk prosess over tid, har eg prøvd å koma djupare inn i kjernen i det
pedagogiske samværet mellom barn og vaksne. Eg vil plassera studien min i europeisk, pedagogisk
tradisjonen, der relasjonen mellom barn og vaksen er berebjelken i pedagogikken. At den vaksne vil
det gode for barnet, er det som held oppe denne måten å tenkja oppdraging på. Denne tanken har eg
prøvd å finna støtte for i samtalar med lærarar og observasjon av spesialundervisning. I våre
samtalar har eg freista å utfordra lærarane til å seia noko om dilemmaet, konflikten i
spesialundervisninga sin natur. Alle dei tre lærarane erkjenner at det er ei vanskeleg oppgåve å
skulla forhalda seg til eit sentralt gjeve lærestoff i form av kompetansemål på den eine sida, og
elevar som ikkje har føresetnader for å nå desse måla, på den andre sida. Alle tre trekkjer fram
relasjonen mellom barn og vaksen, som avgjerande for dei mest sårbare elevane.
Utgangspunktet mitt var å finna ut kva og kven som påverkar planlegging og gjennomføring av
spesialundervisning i skulen. Slik eg ser det, har det utkrystallisert seg nokre moment, eller
«påverknadsagentar» som eg har valt å kalla dei. Lovverket er ein slik påverkar, og kanskje den
einaste som ikkje gjev rom for diskusjon. Dei andre påverkarane er dynamiske, i den forstand at dei
er opne for menneskeleg initiativ. I siste del av oppgåva har eg freista å visa at det mellommenneskelege,
relasjonen, er det som får innverknad på den opplevde kvardagen for barnet på
skulen. Det kan vera relasjonen mellom lærarane, mellom lærar og skuleleiing, mellom lærar og
foreldre, og det aller viktigaste; den pedagogiske relasjonen mellom elev og lærar. Eg vonar også at
lesaren vil oppleva at eg mot slutten viser kor vanskeleg skulekvardagen kan vera for enkelte av dei
mest sårbare elevane. Ein vurderingspraksis på ungdomstrinnet som i alt for stor grad er målrelatert,
gjer at dei ungdomane eg har skrive om, kan oppleva lågare meistringskjensle. Ein «mjukare»
praksis og større fokus på personleg utvikling og personlege føresetnader, ville fått desse elevane til
å seinka skuldrene. Meir fokus på læreprosessen i staden for rangering av resultat, ville ført til betre
læring for fleire. Kanskje ville også fleire elevar fått ei kjensle av at dei er verdfulle
En studie av danning og indoktrinering slik dette kommer til uttrykk i nyreligiøse bevegelser der unge menneskers identitet og selvforståelse blir forsøkt påvirket
Get PDFDenne masteroppgaven er skrevet ved NLA Høgskolen i Bergen vårsemesteret 2013. Hensikten med å skrive denne oppgaven er å gjøre rede for hvordan danning og indoktrinering kan forstås i pedagogikkfaget og å vise hvordan indoktrinering kommer til uttrykk i nyreligiøse bevegelsers litteratur.
Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan forholdet mellom danning og indoktrinering forstås i lys av unges møte med nyreligiøse miljøer der deres identitet og selvforståelse blir forsøkt påvirket?
I første del av oppgaven presenteres pedagogiske teoretikere og deres bidrag for å bygge opp det teoretiske grunnlaget for de analysene som skal foretas. Fokus er særlig rettet mot grensedragningen mellom danning i pedagogisk forstand og indoktrinering som forklart av den pedagogiske filosofen Peters. I forlengelsen av dette vil oppgaven inneholde en drøfting og analyse av nyreligiøse miljø i forhold til Peters redegjørelse av skillet mellom danning og indoktrinering og Liftons åtte kjennetegn på indoktrinering eller det han kaller for tankekontroll. I tillegg vil kategoriene frihet og autoritet stå sentralt i analysen.
Basisen i oppgaven ligger i den pedagogiske filosofien og dens drøfting av forholdet mellom danning og indoktrinering. Dette er overordnet i oppgaven og anvendes i en sammenheng der jeg regner med at der foregår indoktrinering, nemlig i de unges møte med nyreligiøse bevegelser. I nyreligiøse miljøer kobles dette til identitet og selvforståelse som i disse miljøene blir forsøkt påvirket og formet.
For å løse dette har jeg anvendt dokumentanalyse der jeg har gjennomgått noen utvalgte nyreligiøse bevegelsers litteratur for å finne spor av indoktrinering slik Peters skisserer dette. I denne litteraturen gjenkjennes også Liftons kriterier på indoktrinering eller tankereform hvor identitet kommer inn som et ledd i den indoktrinering som foregår
To what extent does Uganda's education system support the teaching of fine art in secondary schools?
Get PDFAbstract
This research seeks to find out how art as a subject is treated in Ugandan secondary schools,
what attention the government and schools give to art as a subject and the students’ views
about art, why they hold whatever views about Fine art.
The study of fine art in Ugandan schools is motivated by various reasons, ranging from the
love of the subject, to having it done because it is mandatory on school’s curriculum. This
study sought to find out the status of fine art in Ugandan secondary schools, in comparison to
other subjects. I work on the premise that little attention has not only been paid to research on
the teaching of fine art, but contemporary scholarly work on fine art indicates that the subject is
usually offered by a few number of students as compared to other subjects.
The research discusses the education system in Uganda, and goes ahead to highlight the fine art
syllabus. The research explores, on the basis of a set of research questions, to what extent
Uganda’s education system has supported the teaching of fine art in secondary schools. The
quantitative and qualitative research methods have been applied in this research for data
collection and analysis. Finally the thesis discusses the possible recommendations to some of
the outcomes of the study
"Veiledning av nyutdannede lærere"
Get PDFSAMMENDRAG
Frafall av lærere i skolen er ikke et ukjent fenomen, og ifølge Utdanningsforbundet slutter omkring en tredjedel av lærerne i løpet av de første tre til fem årene i yrket. Det kan føre til lærermangel i skolen i løpet av de neste ti årene dersom det ikke settes inn tiltak for rekruttering og for å forhindre at nye (og gamle) lærere velger å slutte i yrket. Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et tiltak som skal hjelpe de nyutdannede den første tiden i sin yrkeskarriere, og forhåpentligvis redusere frafallet. Siden 1997 har ulike forsøk blitt gjennomført i Norge, og i 2009 inngikk Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunesektorens organisasjon (KS) en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede pedagoger i barnehagen og skolen (intensjonsavtalen). Hensikten er at alle nytilsatte nyutdannede lærere skal få tilbud om veiledning på arbeidsplassen. Avtalen setter ikke krav til verken nyutdannet eller skole, men oppfordrer og anbefaler mye. Dette er den også blitt kritisert for. Ulike kartleggingsundersøkelser viser at mye av veiledningen som skjer er tilfeldig, og at ikke alle nyutdannede mottar eller blir tilbudt veiledning. Utgangspunktet for denne oppgaven er å finne ut mer om hvordan de nyutdannede blir fulgt opp av skolen, og om de i det hele tatt har mottatt et tilbud om veiledning. Studien tar i bruk kvalitativt intervju av seks nytilsatte nyutdannede lærere ved fem ulike skoler, samt dokumentanalyse av tidligere kartleggingsundersøkelser. Resultatene viser at det er stor forskjell i hvilken type veiledning som blir gitt. Av informantene var det kun en av dem som fikk systematisk veiledning med egen veileder, mens de andre fikk oppfølging i team eller av tilfeldige kollegaer. Det var heller ikke samsvar når det gjaldt organisering og innhold av den oppfølgingen som ble gitt, men funnene tyder på at det stort sett var behovsbasert. Den tilfeldige praksisen ser ut til å være en følge av intensjonsavtalens mangel på krav til skole og nyutdannet. Oppgaven konkluderer med at det er behov for veiledning at nytilsatte nyutdannede lærere, men at det må stilles strengere krav til partene, fortrinnsvis ved å gjøre veiledningen obligatorisk. Det må også settes tydeligere retningslinjer for innhold og organisering for at veiledningen ikke skal bli tilfeldig og ustrukturert. Først da vil intensjonsavtalen kunne virke etter sin hensikt
Språket som verktøy til samhandling : en kvalitativ undersøkelse om pedagogers erfaringer med Karlstadmodellen - en språktreningsmodell for barn med språkvansker
Get PDFSammendrag
I arbeidet med denne masteravhandlingen har jeg undersøkt hvilke erfaringer pedagoger har ved bruk av Karlstadmodellen i språktrening for barn med språkvansker. Dette er gjort ved å foreta en kvalitativ undersøkelse i forhold til et bestemt antall informanter.
Jeg legger vekt på språk generelt, språkutvikling og noen utfordringer knyttet til språkvansker. Videre ser jeg på språk som system, språklig samspill og kommunikasjon, og avslutningsvis kort om språkets betydning for læringsprosesser. Oppgaven tar utgangspunkt i en redegjørelse av Karlstadmodellen, slik at man kan få en forståelse av hvordan den er utviklet og hva den innebærer.
Grunnlaget for denne undersøkelsen er basert på en kvalitativ tilnærming, hvor informantenes egne erfaringer i forhold til arbeidet med Karlstadmodellen vektlegges. Valg av metode ble vurdert i forhold til hva jeg ønsket å få svar på i min problemstilling. Jeg hadde et ønske om å få fram informantenes forståelse av virkeligheten slik de gir den mening, gjennom deres egne opplevelser og erfaringer. Ved å benytte meg av kvalitativt intervju som metode hjalp det meg å få svar på mine forskningsspørsmål.
Utvalget er for lite til at funnene fra undersøkelsen kan generaliseres. De kan allikevel fortelle noe om oppfatningene til gruppen jeg intervjuet, som kan være gjenkjennbart også for andre.
Resultatet av denne undersøkelsen viser at ut fra informantenes erfaring kan språktrening basert på Karlstadmodellen danne grunnlag for å øke barnas evne til kommunikasjon og samspill med andre. Språket gir en mulighet til samhandling, dette kan bidra til å øke barnas livskvalitet, som er Karlstadmodellens hovedmål
Individuelle opplæringsplaner og inkludering : en dokumentanalyse av individuelle opplæringsplaner
Get PDFSammendrag. Målet om en inkluderende skole står sterkt i dag, og til tross for politiske målsetninger om å redusere behovet for spesialundervisning, viser undersøkelser en markant økning i spesialundervisning under Kunnskapløftet. For de elever som får innvilget rett til spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. Denne skal vise mål og innhold for opplæringen, samt hvordan denne skal drives. Jeg har i denne sammenheng vært interessert i å se hvordan målet om inkludering kommer til uttrykk i slike individuelle opplæringsplaner. Jeg har avgrenset problemstillingen til å gjelde elever som er diagnostisert med en ADHD. Fordi dette er en sterkt voksende vanskegruppe i skolen, og er den gruppen som i størst grad mottar spesialundervisning i forhold til andre vanskegrupper, ser jeg dette som et interessant og aktuelt fokus.
Jeg har brukt en operasjonalisering knyttet til inkluderingsbegrepet som går på tre områder; å øke fellesskapet, å øke deltakelsen og å demokratiseringen. For å besvare problemstillingen med utgangspunkt i denne operasjonaliseringen, har jeg tatt i bruk dokumentanalyse av IOP-er og spørreskjema til foresatte. Knyttet til det å øke fellesskapet og å øke deltakelsen, har IOP-ene vært i fokus. For å få svar på spørsmålet vedrørende å øke demokratiseringen, har også spørreskjema til foresatte vært nødvendig.
Tolkningen av materialet viser at planene på mange måter uttrykker inkluderende elementer knyttet til den operasjonaliseringen jeg har gjort. Samtidig finner jeg både (1) mangelfulle opplysninger som gjør en viktig del av vurderingen vanskelig, og (2) noen faktorer som viser muligheter for forbedringer i forhold til målet om inkludering. Funn i spørreskjema viser utelukkende positive svar i forhold til foresattes opplevelse av å bli hørt og tatt med i arbeidet med utarbeidelsen av sine barns IOP-er. Avslutningsvis kommer jeg med et innspill om videreutvikling av mal for individuell opplæringsplan
