NLA Høgskolen
Not a member yet
562 research outputs found
Sort by
"Tilvenning" i den kulturelt mangfoldige barnehagen: dilemmaer og ledelse
Full text linkpublishedVersio
Dysleksi og matematikk. En kvalitativ studie om elever med dysleksi og deres tilnærming til tekstoppgaver i matematikk.
Full text linkMasterprosjektets formål har vært å utforske hvilke strategier og opplevelser elever med dysleksi har knyttet til tekstoppgaver i matematikk. Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvilke strategier benytter tre elever med dysleksi i arbeidet med utvalgte tekstoppgaver? og Hvordan utrykker tre elever med dysleksi opplevelsen av å arbeide med utvalgte tekstoppgaver? For å undersøke disse forskningsspørsmål har vi benyttet en kvalitativ studie med et semistrukturert oppgavebasert intervju. Vi intervjuet tre elever fra en skoleklasse på niende trinn, med middels måloppnåelse i matematikk. Vi benyttet Polya (1957) sin teori om problemløsningsprosessen som ramme for å analysere hvor i arbeidsprosessen elevene brukte ulike strategier, samt hvordan elevenes opplevelse var i løpet av prosessen.
Analysen indikerer at elevene benyttet seg av ulike strategier i arbeidet med utvalgte tekstoppgaver. I fase en av Polya (1957) sine problemløsningsfaser erfarte vi at strategiene, orientering rundt tall og nøkkelbegreper, gjentatt gjennomlesing og visualisering, var nyttige i arbeidsprosessen. Samtidig viste analysen at i fase to virket strategiene pragmatisk oppgaveløsning og gjett og sjekk utilstrekkelige. Elevene manglet da informasjon, som krevde at de gikk tilbake til fase en og fortsatte med en annen strategi.
Analysen indikerer også at elevene hadde ulike opplevelser knyttet til de utvalgte tekstoppgavene. I fase tre av Polya (1957) sine problemløsningsfaser erfarte vi at elevene hadde utfordringer med egennavnene i oppgaveteksten og utfordringer knyttet til fortegnsregning. Samtidig erfarte vi at i tilfellene hvor elevene benyttet seg av relevante strategier, hadde det innvirkning på elevenes opplevelse av arbeidet da elevene lyktes i større grad. I den fjerde fasen reflekterte elvene over sitt engasjement for oppgavene. De påpekte hvilke oppgaveformer som var morsomme å arbeide med, og hvilke aspekter som gjorde arbeidet med tekstoppgaver mer utfordrende. Her poengterte elevene utfordringer knyttet til uthenting av essensiell informasjon, og det vi opplever som elevenes usikkerhet rundt arbeidet med tekstoppgaver.
Vi mener, på bakgrunn av disse funnene, at lærere bør hjelpe elever med dysleksi å bli bevisst betydningen av lesestrategier i startfasen av oppgaveløsningen. For lærere i skolen opplever vi det derfor som relevant at første fase i Polya (1957, s. 5) sin problemløsningsmodell bør deles i to deler, for å fokusere på å lese og forstå alle ordene i oppgaveteksten.
Abstract:
The purpose of the master thesis has been to explore the strategies and experiences of students with dyslexia related to word problems in mathematics. The research questions of the project are: What strategies do three students with dyslexia use when working with selected word problems? And, how do three students with dyslexia express their experience of working with selected word problems? To investigate these research questions, a qualitative study with a semi-structured task-based interview was used. Three students from the ninth grade with moderate grades in mathematics were interviewed. Polya's (1957) theory of the problem-solving process has been used as a framework to analyze the work process the students used different strategies, as well as how the students experienced the process.
The analysis indicates that the students used different strategies in working with selected word problems. In phase one of Polya's (1957) problem-solving phases, we found that the strategies of orienting around numbers and key concepts, repeated reading, and visualization were useful in the work process. At the same time, the analysis revealed that in phase two, the strategies of pragmatic problem-solving and guess and check were insufficient. The students missed out on information, and had to track back to phase one and try another strategy.
The analysis also indicates that the students had different experiences related to the selected word problems. In phase three of Polya's (1957) problem-solving, we found that the students experienced challenges with proper nouns and understanding of a negative value of numbers. At the same time, we found that in cases where the students used relevant strategies, it had an impact on their experience, because they succeeded to a greater extent. In the fourth phase, the students reflected on their engagement in the tasks. They pointed out which task formats were fun to work with and which aspects that made them more challenging. The students emphasized challenges related to extracting essential information, and what we perceive as their uncertainty about working with word problems.
Based on these findings, we believe that teachers should help students with dyslexia become aware of the importance of reading strategies in the initial phase of task solving. Therefore, we suggest that Polya´s (1957) first phase should be divided into two parts. This would enhance the importance of understanding the words – and by that - the goal of the task
Spørsmål som initierer til matematisk samtale. En kvalitativ studie som undersøker hvilke type spørsmål lærere stiller som initierer til matematisk samtale
Full text linkMuntlige ferdigheter er et sentralt begrep i læreplanen i matematikk. Kommunikasjon er et viktig verktøy for klasserommet og kan være avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Vi ønsker dermed å sette søkelys på læreres kommunikasjon og deres bevissthet rundt spørsmålsstilling.
Denne masteroppgaven legger vekt på muntlig kommunikasjon og spørsmålsstilling i matematikkundervisning på ungdomstrinnet. Studien undersøker hvilke type spørsmål lærere stiller i matematikkundervisning som initierer til matematiske samtaler, og hva mulige årsaker til deres bruk kan være. I gjennomføringen av studien ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode som involverte intervju og observasjon av to informanter. I analysen ble Ulleberg og Solems (2018) spørsmålsmodell anvendt for å kategorisere spørsmålene som ble stilt.
Spørsmålsmodellen (Ulleberg & Solem, 2018) er konstruert som et koordinatsystem med fire separate kvadranter som utgjør områdene A, B, C og D. Områdene over den horisontale aksen representerer lærerens kjennskap til svaret på spørsmålet som blir stilt, mens nedre halvdel indikerer mangel på kjennskap til svaret. Områdene på høyre og venstre side av den vertikale aksen indikerer hensikten bak spørsmålet som blir stilt. Området til venstre for aksen representerer orienterende spørsmål, mens til høyre for den vertikale aksen omfatter spørsmål av påvirkende hensikt.
Studiens resultater viser at lærernes bruk av spørsmål varierer. Gjennom analysen og drøftingen har vi observert at spørsmål fra område B, C og D i stor grad kan initiere til matematisk samtale, mens spørsmål fra område A ikke alene har denne effekten. Videre har vi drøftet mulige årsaker til lærernes bruk av de ulike områdene.
En av målsettingene med denne masteroppgaven var å kunne bidra til økt forståelse for hvordan lærere kan stimulere til matematisk samtale i klasserommet, i arbeid med problemløsning. Resultatene fra studien kan derfor være nyttige for lærere som ønsker å utvikle sin praksis innenfor matematisk samtale.
Abstract:
Oral communication skill is a central concept in the mathematics curriculum. Communication is an important tool in the classroom and can be crucial for students' learning outcomes. Therefore, we want to focus on teachers' communication and their awareness of questioning in mathematics education.
This master's thesis emphasizes oral communication and questioning in mathematics education in lower secondary school. The study investigates the type of questions teachers ask, focusing on problem-solving that initiates mathematical conversations and what possible reasons for their use may be. A qualitative research method was used in the study, which involved interviews and observation of two informants. Ulleberg and Solem's (2018) questioning model was used in the analysis to categorize the questions asked.
The questioning model (Ulleberg & Solem, 2018) is constructed as a coordinate system with four separate quadrants that make up areas A, B, C, and D. The areas above the horizontal axis represent the teacher's knowledge of the answer to the question being asked, while the lower half indicates a lack of knowledge of the answer. The areas on the right and left sides of the vertical axis indicate the purpose behind the question being asked. The area to the left of the axis represents orienting questions, while to the right of the vertical axis encompasses questions of influencing intent.
The study's results show that teachers' use of questions varies. Through analysis and discussion, we have observed that questions from areas B, C, and D can largely initiate mathematical conversations, while questions from area A alone do not have this effect. Furthermore, we have discussed possible reasons for teachers' use of the different areas. One of the objectives of this master's thesis was to contribute to an increased understanding of how teachers can stimulate mathematical conversation in the classroom, focusing on problem solving. The results of the study can therefore be useful for teachers who want to develop their practice within mathematical conversation
Barneskolelæreres erfaringer med "Digital skolehverdag" i Bærum kommune. Fordeler, utfordringer og veien videre
Full text linkMed denne masteroppgaven tar jeg sikte på å utforske digitalisering i skolen, med utgangspunkt i lærernes erfaringer med innføring av digitale verktøy i undervisningen. Den økende innføring av digitale verktøy i utdanningen har skapt både nye fordeler og utfordringer for lærere, elever, og skoleledere. I denne sammenheng er det viktig å forstå hvordan lærere tilpasser sin undervisningspraksis for å benytte digitale verktøy og ressurser, og hvilken innvirkning dette har på undervisning og læring..
Gjennom en spørreskjemaundersøkelse med 136 lærere og dybdeintervjuer med syv lærere fra ulike barneskoler i Bærum kommune, har jeg samlet inn data om deres erfaringer med digitale verktøy i undervisningen. Flertallet av respondentene er lærere, med over 10 års undervisningserfaring, som bruker digitale verktøy hyppig i undervisningen. De rapporterte flere fordeler ved å bruke digitale verktøy, som muligheten til å tilby differensierte læringsstiler og metoder til elevene, og bedre tilgang til læringsressurser. Imidlertid rapporterte de også om utfordringer, som mangel på teknisk kompetanse og tilgang til teknisk utstyr og internett. De rapporterte også om mangelfull dialog med skoleledelsen omkring digitaliseringen.
Denne oppgaven har belyst viktigheten av å ta hensyn til lærerperspektivet i innføringen av digitale verktøy i undervisningen, og utforske hvordan en mer tilpasset tilnærming kan forbedre læringseffektiviteten og elevenes opplevelse av digital skolehverdag. For å undersøke barneskolelæreres erfaringer med bruk av digitale verktøy i undervisningen, har denne studien benyttet en kvalitativ tilnærming. Kasusstudie ble valgt for å få et inngående og detaljert fokus på en avgrenset gruppe og dermed muligheten til å få dypere innsikt i temaet. Studien har som formål å få en bedre forståelse for ulike fordeler og utfordringer lærere opplever ved bruk av digitale verktøy, digitale læremidler og læringsressurser. I tillegg søkes det også ny forståelse for hvordan man kan skape en fordelaktig digital skolehverdag for fremtiden.
Basert på funnene fra undersøkelsen konkluderer jeg med at det er viktig å lytte til lærerne i den videre innføringen av en digital skolehverdag, og å tilby tilstrekkelig opplæring og støtte for å møte utfordringene.
Abstract:
This thesis aim is to explore digitalization in schools, starting from teachers' experiences with the introduction of digital tools in teaching. The increasing implementation of digital tools in education has created both new opportunities and challenges for teachers, students, and school administrators. In this context, it is important to understand how teachers adapt their teaching practices to utilize digital tools and resources, and what impact this has on teaching and learning.
Through a survey of 136 teachers and in-depth interviews with seven teachers from various primary schools in Bærum municipality, I have gathered data about their experiences with digital tools in teaching. The majority of the respondents are teachers with over 10 years of teaching experience who frequently use digital tools in teaching. They reported several advantages of using digital tools, such as the opportunity to offer differentiated learning styles and methods to students, and improved access to learning resources. However, they also reported challenges, such as a lack of technical skills and access to technical equipment and internet. In addition, they reported that there was a lack of communication with the school management, about the digitalization.
This thesis has highlighted the importance of considering the teacher's perspective in the introduction of digital tools in teaching, and exploring how a more tailored approach can improve learning efficiency and students' experience of digital school life. To investigate primary school teachers' experiences with the use of digital tools in teaching, this study has used a qualitative approach. A case study was chosen to provide an in-depth and detailed focus on a delimited group, thus offering the possibility of gaining deeper insights into the subject. The study aims to gain a better understanding of various opportunities and challenges teachers encounter when using digital tools, digital teaching aids, and learning resources. In addition, it also seeks new understanding of how to create a beneficial digital school day for the future.
Based on the findings from the survey, I conclude that it is important to listen to the teachers in the further introduction of a digital school day, and to provide adequate training and support to meet the challenges
"Jeg vil heller ha tiden og friheten i hverdagen til å gripe dagen". En kvalitativ studie av læreres erfaringer med rask bokstavinnlæring
Full text linkI lese- og skriveopplæringen på første trinn har det tradisjonelt vært vanlig å introdusere én bokstav i uken. De senere årene har innlæringstempoet vært debattert, og Lesesenteret i Stavanger har anbefalt rask bokstavinnlæring (Sunde & Lundetræ, 2019). I forskning på rask bokstavinnlæring, finner vi i stor grad fordeler fremfor utfordringer. Hensikten med denne masteroppgaven har vært å sette lys på lærerperspektivet, og oppgavens problemstilling er derfor: Hvordan vurderer lærere rask bokstavinnlæring ut ifra sine erfaringer?
I studien er det benyttet en kvalitativ tilnærming; data er samlet inn gjennom en fokusgruppesamtale og et enkeltintervju. Datamaterialet er analysert tematisk, og funnene presenteres under følgende tre hovedkategorier: Fordeler med rask bokstavinnlæring, utfordringer med rask bokstavinnlæring og begrunnelse for innlæringstempo. Funnene blir drøftet i lys av teori om begynneropplæring, særlig begynneropplæring i lesing og skriving, samt tidligere forskning på rask bokstavinnlæring.
Lærerne i denne studien peker på flere utfordringer enn fordeler med rask bokstavinnlæring. De mest sentrale funnene er at lærerne opplever at det hurtige tempoet kolliderer med deres prioriteringer i begynneropplæringen og at de opplever tempoet stressende. Lærerne mener elevene vil komme tidligere i gang med lesing og skriving gjennom et raskt tempo på bokstavinnlæringen, men de uttrykker like fullt at det innebærer flere ulemper enn fordeler. Lærernes vurderinger ser ut til å henge sammen med et mer helhetlig syn på begynneropplæringen, og i særlig grad viser de til tilpasset opplæring som et overordnet prinsipp.
Nøkkelord: Begynneropplæring, bokstavinnlæring, leseopplæring, skriveopplæring, tilpasset opplæring
Abstract:
In reading and writing instruction in first grade, it has traditionally been common to introduce one letter per week. In recent years, the pace of letter learning has been debated, and the Reading Center in Stavanger has recommended a fast letter learning (Sunde & Lundetræ, 2019). In research on fast letter learning, we find mostly benefits rather than challenges. The purpose of this master’s thesis has been to shed light on the teacher’s perspective, and the research question is therefore: How do teachers evaluate fast letter learning based on their experiences?
The study used a qualitative approach; data was collected through a focus group and a single interview. The data was analyzed thematically, and the findings are presented under the following three main categories: Advantages of fast letter learning, challenges of fast letter learning and reasons for learning pace. The findings are discussed in light of theory about initial education in general, especially initial education in reading and writing, as well as previous research on fast letter learning.
The teachers in this study point out more challenges than benefits with fast letter learning. The most central findings are that the teachers experience that the fast pace collides with their priorities in initial education and that they find the fast pace stressful. The teachers belive that the students will start reading and writing earlier through a fast pace of letter learning, but they express that it involves more disadvantages than advantages. The teachers’ evaluations seem to be related to a more holistic view of initial education, and in particular, they refer to adapted education as a guiding principle.
Keywords: Initial education, letter learning, reading instruction, writing instruction, adapted educatio
"Tilpasset opplæring i lesing og skriving for høypresterende i skolen. En kvalitativ studie av læreres erfaringer med mestringsopplevelser for elever med stort læringspotensial."
Full text linkFormålet med denne studien har vært å se på inkluderende opplæring og det å møte elevmangfoldet i skolen. Dette gjelder likeverdige muligheter for utvikling og læring for alle elever. Studien er en kvalitativ studie og opplyser om læreres erfaringer med elevene med stort læringspotensial. Jeg har sett på læreres beskriver når det kommer til å gi den aktuelle elevgruppen mestringsopplevelser i lesing og skriving. I oppgaven har jeg forsøkt å besvareproblemstillingen: På hvilke måter kan lærere stimulere til mestringsopplevelser for elevene med stort læringspotensial i lesing og skriving? Dette med utgangspunkt i forskningsspørsmålene:
- Hvordan identifiserer lærere elevene med stort læringspotensial?
- Har det blitt større fokus på elever med stort læringspotensial siden NOU 2016: 14 ble presentert?
- Hvilke erfaringer har lærere med å gi elever med stort læringspotensial mestringsopplevelser?
Problemstillingen og forskningsspørsmålene er besvart gjennom analyse av en spørreundersøkelse, i tillegg til dybdeintervju med to utvalgte lærere. Resultatene viser at lærere har ulik oppfatning av hva det innebærer å følge opp elever med stort læringspotensial, og at det ofte fokuseres på elevene som presterer svakest. Det kommer også frem at den enkelte lærer er avgjørende når det kommer til å gi disse elevene mestringsopplevelser, ettersom det er klar mangel på systematisert organisering for denne elevgruppen.
Abstract:
The purpose of this thesis has been to examine inclusive education and meeting pupils’diversity in schools, focusing on equal opportunities for development and learning for all pupils. The focus is specifically on pupils with high learning potential, and the study takes a qualitative approach by exploring teachers' experiences with this group. The aim is to understand how teachers can create mastery experiences in reading and writing for these pupils. The main research question is: In what ways can teachers stimulate mastery experiences for pupils with high learning potential in reading and writing? This is explored through the following research sub-questions:
How do teachers identify pupils with high learning potential?
Has there been an increased emphasis on pupils with high learning potential since the presentation of the NOU 2016: 14 report?
What experiences do teachers have in providing mastery experiences for pupils with high learning potential?
The research question and sub-questions were answered by analyzing a survey and conducting in-depth interviews with two selected teachers. The results show that teachers have varying perceptions of what it entails to support pupils with high learning potential, often with a tendency to focus on pupils with learning disabilities. Additionally, the findings reveal that individual teachers play a crucial role in providing mastery experiences for these pupils, as there is a noticeable lack of systematic organization for the group with high learning potential
Norsklærerens praksis av kartlegging og skriveundervisning. Hvordan foregår kartlegging av skriveopplæringen på småtrinnet, og hvilke ferdigheter vektlegger norsklæreren i sin skriveundervisning?
Full text linkFormålet med denne studien har vært å undersøke hvordan norsklæreren arbeider med kartlegging av skriveopplæringen, og hvilke ferdigheter de vektlegger i sin skriveundervisning. Forskning viser at kartlegging er viktig for å kunne evaluere elevenes læring og utvikling, samt planlegge videre opplæring. Knyttet til lese- og skriveopplæringen viser forskning at skrivekartlegging ofte blir nedprioritert. Elevenes skriveundervisning viser til tre ferdigheter som er svært sentrale: bokstavkunnskap, fonologisk bevissthet og vokabular. Nylig forskning viser at disse ferdighetene er risikomarkører hos barn med svake skriveferdigheter, og er derfor viktig i elevens skriveundervisning. Datamaterialet til denne undersøkelsen har blitt samlet inn gjennom fire semistrukturerte intervju. Informantutvalget besto av kontaktlærere på småtrinnet, som har erfaringer med kartlegging og undervisning av skriveferdighetene.
Resultatene fra min undersøkelse viser at informantutvalget hadde ulike prioriteringer og holdninger til kartlegging av skriveopplæringen, samt ulike tilnærminger knyttet til undervisning av skriveferdigheter. Funnene tyder på at det er et manglende fokus på skrivekartlegging, og at lærere ikke prioriterer formell kartlegging generelt. Dette kan skyldes mangel på felles praksis og utilstrekkelig kvalitetssikring på skolenivå. Informantene i undersøkelsen viser til ulike preferanser knyttet til kartlegging, men det er en generell enighet om utformingen til den obligatoriske kartleggingsprøven utviklet av Utdanningsdirektoratet. Informantenes kritiske blikk avslører dens manglende relevans, og påpeker en ujevne balanse mellom lesing og skriving, og begrensninger i å kartlegge både svake og sterke elever. Mange av informantene foretrekker uformell kartlegging og lager sitt eget kartleggingsmateriale, da der er begrenset med spesifikt materiale for skriveferdigheter. Samlet sett viser funnene at det er mangler og utfordringer knyttet til kartleggingspraksisen i skolen, både når det gjelder prioritering, bruk av formelle og uformelle verktøy, og kvaliteten på tilgjengelige verktøy.
Når det gjelder informantenes erfaringer med skriveundervisning, viser de til arbeid med de tre skriveferdighetene bokstavkunnskap, fonologisk bevissthet og vokabular, og deres viktige rolle i utviklingen av lese- og skriveferdighetene. Funnene fremhever hvordan bokstavkunnskap gir grunnleggende ferdigheter i å kjenne igjen og koble bokstaver til lyder. Fonologisk bevissthet bidrar til å utvikle evnen til å lytte og manipulere lyder i språket, og til slutt hvordan vokabular gir ordforrådet som trengs for å forstå og uttrykke seg effektivt.
Abstract:
The purpose of this study has been to investigate how teachers in the Norwegian classroom work with the assessment of writing instruction and which skills they emphasize in their writing teaching. Research shows that assessment is important for evaluating students’ learning and development, as well as planning further instruction. In relation to reading and writing instruction, research indicates that writing assessment is often deprioritized. Students’ writing instruction refers to three highly central skills: letter knowledge, phonological awareness, and vocabulary. Recent research shows that these skills are risk markers for children with weak writing skills and are therefore important in students’ writing instruction. The data for this study has been collected through four semi-structured interviews. The sample of informants consisted of primary school teachers who have experience with assessing and teaching writing skills.
The results of my study show that the sample of informants had different priorities and attitude towards the assessment of writing instruction, as well as different approaches to teaching writing skills. The findings suggest a lack of focus on writing assessment, and teachers generally do not prioritize formal assessment. This may be due to a lack of shared practices and inadequate quality assurance at the school level. The informants in the study express different preferences regarding assessment, but there is a general agreement on the design of the mandatory assessment test developed by the Norwegian Directorate for Education and Training. The informants’ critical gaze reveals its lack of relevance and points out an uneven balance between reading and writing, and limitations in assessing both weak and strong students. Many of the informants prefer informal assessment and create their own assessment materials due to limited availability of specific materials of writing skills. Overall, the findings indicate deficiencies and challenges associated with assessment practices in schools, both in terms of prioritization, use of formal and informal tools, and the quality of available tools.
When it comes to the informants’ experiences with writing instruction, they refer to working with the three writing skills letter knowledge, phonological awareness, and vocabulary, and their important role in the development of reading and writing skills. The findings highlight how letter knowledge provides fundamental skills in recognizing and connecting letters to sounds. Phonological awareness contributes to developing the ability to listen to and manipulate sounds in language, and finally, how vocabulary provides the necessary word knowledge to understand and express oneself effectively
Kristen folkehøgskolepraksis som kirke? En systematisk-teologisk fortolkning
Full text linkI denne oppgaven har jeg prøvd å se nærmere på kristen folkehøgskolepraksis og hvordan en slik praksis som kirke, vil kunne være nyttig for trosformidling i vår tid. Jeg har arbeidet med utgangspunkt i problemstillingen: «På hvilket grunnlag er det mulig å forstå kristen folkehøgskolepraksis som kirke, og hvordan kan Andrew Roots teorier om trosopplæring og trosformidling i det sekulære bidra til å utvikle denne praksisen?»
For å svare på problemstillingen har jeg gjennom en systematisk-teologisk fortolkning (Austad, 2008) i kombinasjon med en praktisk-teologisk tilnærming (Osmer, 2008) sammenlignet forskjellige kilder som til sammen utgjør oppgavens grunnlag. I tillegg har jeg definert to konkrete kristne folkehøgskolepraksiser, kveldsmøte og medvandrer, som hver for seg og sammen har vært utgangspunkt for mitt arbeid.
Grunnlaget for en kirkeforståelse er basert på et utvalg som beskriver kjennetegn ved den synlige kirke (Hegstad, 2009), Luthers 7 kjennetegn på kirke (Sprous og Michaels, 2016) sammen med en alternativ form for «flytende kirke» (Ward, 2002). Inspirasjon og litteratur knyttet til problemstillingens andre del er hovedsakelig basert på boken «Faith Formation in a Secular Age» (Root, 2017).
Jeg har demonstrert at to folkehøgskolepraksiser sammen kan sees på som kirke, selv om de hver for seg har noen vesentlige mangler. Basert på denne oppgaven har disse praksisene vist seg godt egnet til formidling av kristen tro i en sekulær tid
Rousseau's Herbarium, or The Art of Living Together
Full text linkIn his botanical writings, Jean-Jacques Rousseau repeatedly returns to the idea that botanising exercises our faculty of attentive observation and teaches us to “see well.” Through botanical practice, we learn to transfer our attention from the self to what lies outside it and, specifically, to perceive other individual realities as they really are. To Rousseau, seeing well is not a matter of mere accuracy, but of disinterestedness and attention to the particularities of others, and the perceptual competences that he thought we might attain from botany have parallels in moral perception. Teasing out some of these parallels, this article’s main objective is to establish that the botanical gaze that Rousseau cultivates in his final years is moral in character and that it promotes wisdom and virtues indispensable to the moral education of man.Rousseau's Herbarium, or The Art of Living TogetheracceptedVersio
