Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Styrket smittevern i kommunene - sluttrapport fra prosjektet
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten presenteres status for prosjektet ”Styrket smittevern i kommunene” som ble gjennomført i 2001-2002 som et samarbeid mellom Helsetilsynet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Målet med prosjektet var å stimulere kommunene til å styrke det lokale smittevernet både faglig og formelt. \ud
\ud
Prosjektet ble satt i gang på bakgrunn av erfaringer fra tilsyn og for å øke kompetansen blant smittevernleger og annet personell i kommunen slik at de står bedre rustet til å oppfylle myndighetenes krav på smittevernfeltet. Blant resultatmålene var at alle kommuner skulle ha smittevernplaner innen utgangen av 2002, at det skulle utarbeides mal for kommunale smittevernplaner og at det skulle gjennomføres tiltak for å øke kompetansen blant smittevernleger og annet personell. \ud
\ud
Deltakere på de fylkesvise smittevernkonferansene som ble arrangert i prosjektperioden, tyder på at prosjektet har hatt positiv effekt og at Helsetilsynet har fått et viktig grunnlag for fremtidige tilsynsaktiviteter.SUMMARY IN ENGLISH: In this report, the status for the project “Improved control of communicable diseases in the municipalities” is presented. The project was carried out jointly by the Norwegian Board of Health and the National Institute of Public Health in 2001-2002. The aim of the project was to stimulate the municipalities to improve control of communicable diseases locally, both in practice and in their planning.\ud
\ud
The project was initiated on the basis of experience from supervision, and in order to increase the competence of both the public medical officer with responsibility for control of communicable diseases and other health care workers. \ud
\ud
Several different measures were used to assess the situation in the municipalities. One aim was that, by the end of 2002, all municipalities should have a plan for control of communicable diseases. A master plan should be developed that could be used by all the municipalities when developing their own plan for control of communicable diseases. Measures should be implemented to increase the skills of public medical officers and other health care workers in the field of control of communicable diseases.\ud
\ud
Feedback from the participants at the conferences on control of communicable diseases in the counties indicates that the project has had a positive effect. In addition, the Norwegian Board of Health has obtained useful information and experience from the project for future supervision work
Kommunale helsetjenester i pleie- og omsorgssektoren. Tilsynserfaringer 1998 - 2003.
No full textNORSK SAMMENDRAG: Statens helsetilsyn har oppsummert erfaringer fra 373 tilsyn i kommunale pleie- og omsorgstjenester i alle landets fylker. Målet var å fi nne ut hvilke områder som utmerket seg som spesiel t sårbare og hvor det var et forbedringspotensial. Rapporten er basert på tilsyn med kommunale helsetjenester i pleie- og omsorgssektoren i perioden 1998 til 1. juni 2003.\ud
\ud
Det ble påvist avvik i 80% av de 373 tilsynene. De fleste avvikene gjaldt mangelfull dekking av grunnleggende behov, svikt i saksbehandlingen ved tildeling av tjenester, svikt i rutiner for internkontroll og forhold ved personellsituasjonen.\ud
\ud
I rapporten vektlegger Helsetilsynet at gode rutiner og systemer for internkontroll er nødvendig for å utvikle et tjenestetilbud med lav risiko for svikt. Helsetilsynet påpeker at det er kommunens ansvar å sørge for at slike systemer fi nnes og at de fungerer i praksis både for brukere og ansatte. Tilsynserfaringer tyder på at det er økende bevissthet i kommunen om nytten av internkontroll, men at det fortsatt er et stort forbedringspotensial på dette området.SUMMARY IN ENGLISH: The Norwegian Board of Health has summarized the experience gained from supervision of municipal nursing and care services in all the counties in Norway. 373 supervision visits were carried out. The aim was to identify areas that are particularly vulnerable and where there is potential for improvement. The report is based on supervision of municipal nursing and care services during the period 1998 to 1 June 2003.\ud
\ud
Departure from the regulations was identified in 80 per cent of the 373 supervision visits. This was mainly related to inadequate help with basic needs, inadequate administrative procedures when allocating services, inadequate routines for internal control and the situation regarding health care personnel and social personnel.\ud
\ud
In the report, the Norwegian Board of Health points out that adequate routines and systems for internal control are necessary in order to provide health and social services with little risk of departure from the regulations. The municipalities have responsibility for ensuring that such systems are developed and that they function in practice, both for users of the services and employees. The experience gained from supervision indicates that there is increasing understanding in the municipalities of the usefulness of internal control, but that there is still a great potential for improvement in this area
Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten har til hensikt å undersøke om ”kriteriene i dagens inntektssystem på en god nok måte ivaretar at kostnadene innen rus- og psykiatrisektoren varierer mellom kommunene.” Rapporten har tre hoveddeler som tar for seg henholdsvis brukergruppens størrelse, kommunenes utgifter og til slutt en analyse av hvilke kriterier som kan forklare variasjonen i utgifter og brukergrupper
Oppsummering av tilsyn med smittevernet i intensivavdelinger september 2002
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten oppsummeres innholdet i seks tilsynsrapporter fra intensivavdelinger ved seks foretak. Tilsynene ble initiert etter utbruddet av bakterien Pseudomonas aeruginosa ved en rekke norske sykehus vinteren 2001-2002. \ud
\ud
Hovedfunnene ved de seks tilsynene var at det var svikt i ulik grad på disse områdene:\ud
\ud
Sykehusenes infeksjonskontrollprogram, bygningsmessige forhold, kunnskapsnivået blant leger om smittevern og sykehushygiene, innkjøpsrutiner og gjenbruk av sterilt medisinsk engangsutstyr, ledelsen ved sykehuset og systemer for dokumentstyring.\ud
\ud
Helsetilsynet tilrår i rapporten at erfaringene fra tilsynet blir brukt til å bedre forholdene både og at sentrale myndigheter bør sette i verk tiltak der det er hensiktsmessig.SUMMARY IN ENGLISH: In this report, six supervision reports from intensive care units in six health trusts are summarized. Supervision was initiated after outbreaks of infection with the bacterium Pseudomonas aeruginosa in several Norwegian hospitals during the winter of 2001-2002. \ud
\ud
The main finding in the 6 units was that there were deficiencies to varying degrees in the following areas:\ud
The hospitals’ infection control programmes, factors related to the actual buildings, the level of knowledge of the physicians about control of infection and hospital hygiene, routines for purchasing and reusing sterile disposable medical products, hospital leadership and systems for managing documents. \ud
In the report, the Norwegian Board of Health recommends that the experience gained from supervision should be used to improve conditions, and that the central authorities should initiate appropriate measures
Der det er hjerterom……. Kartlegging av belegg i psykiatriske akuttavdelinger 2002
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten presenteres en kartlegging av belegg i psykiatriske akuttavdelinger somble gjort i løpet av en uke høsten 2002. Samtlige psykiatriske akuttavdelinger i Norge svarte på undersøkelsen. Det betyr at resultatene beskriver forholdet mellom antall innlagte pasienter og sengkapasitet for samtlige pasienter som var innlagt i psykiatriske akuttavdelinger i den aktuelle uken.\ud
\ud
I løpet av kartleggingsuken var 98% av plassene ved de psykiatriske akuttavdelingene belagt. Det betyr at det er lite å gå på hvis det oppstår situasjoner som krever en annen disponering av rom og senger. Det rapporteres at pasienter skrives ut for tidlig eller sendes hjem på permisjon for å skaffe plass til nye pasienter.\ud
\ud
Etter Helsetilsynets vurdering er belegget i psykiatriske akuttavdelinger for høyt i forhold til det avdelingene er dimensjonert for. Helsetilsynet understreker at alle ansvarlige aktører må gripe fatt i problemet slik at situasjonen kan endres.SUMMARY IN ENGLISH: This report presents the results of a survey of capacity 1 in acute departments of psychiatry, that was carried out during one week in the autumn of 2002. All acute departments of psychiatry in Norway responded. This means that the results provide a picture of the relationship between the number of admitted patients and capacity for all in-patients in acute departments of psychiatry during the survey week.\ud
\ud
The occupancy rate in the acute departments in the survey week was 98 per cent. This means that there was little free capacity to allow for situations requiring reallocation of beds or rooms. Some departments reported that patients had to be discharged too early, or had to be sent home temporarily in order to make room for other patients.\ud
\ud
In the opinion of the Norwegian Board of Health, the occupancy rate in acute departments of psychiatry is too high in relation to the available capacity. The Norwegian Board of Health points out that all the relevant agencies must consider this problem, in order to improve the situation.\ud
\ud
1 The survey described in the report investigated capacity in acute departments of psychiatry by measuring the total number of patients in the departments and the number of “patients ready to be discharged” in the survey week.\ud
\ud
“Patients ready to be discharged” are patients who have finished their treatment, who could already have been discharged from hospital, but who are still in hospital because they are waiting to be offered a place, for example, in a district psychiatric centre or in sheltered accommodation
Bruk av rusmidler blant norske 15-16 åringer. Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene - ESPAD 1995, 1999 og 2003
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten presenterer resultater fra den norske delen av en europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs). \ud
\ud
Røyking \ud
Omkring 60 prosent av 15-16 åringene oppga i 2003 at de noen gang har røykt tobakk, omkring 30 prosent hadde røykt i løpet av de siste 30 dager. En andel på 18 prosent hadde røykt daglig i løpet av siste måned. Undersøkelsen gir grunnlag for å si at det er en nedgang fra 1999 til 2003 i andelen 15-16 åringer som røyker tobakk daglig (fra 24 prosent til 18 prosent). Det er flere jenter enn gutter som oppgir at de røyker daglig. \ud
\ud
Alkohol \ud
I 2003 oppga 84 prosent av 15-16 åringene at de noen gang hadde drukket alkohol, 76 prosent hadde drukket i løpet av de siste 12 måneder og 51 prosent i løpet av de siste 30 dager. Omkring 25 prosent oppga i 2003 at de hadde drukket minst fem drinker, tre ganger eller mer i løpet av de siste 30 dager. Dette var omtrent det samme som i 1999, mens den tilsvarende andel i 1995 var noe under 20 prosent. I 2003 oppga omkring 60 prosent at de hadde vært fulle noen gang, og 35 prosent hadde vært det i løpet av de siste 30 dager. Undersøkelsen viser med andre ord at de langt fleste 15-16 åringer har drukket alkohol en eller flere ganger. Det ser imidlertid ikke ut til at det har skjedd noen økning fra tidligere undersøkelser i antall drikketilfeller. \ud
\ud
Cannabis og andre stoffer \ud
I 2003 oppga 8,9 prosent at de hadde brukt hasj eller marihuana noen gang, mens de tilsvarende andelene i 1995 og 1999 var henholdsvis 5,9 prosent og 12,3 prosent. I 2003 var det 6,2 prosent som hadde brukt cannabis i løpet siste 12 måneder og 2,7 prosent i løpet av de siste 30 dager. De tilsvarende tall for 1995 var 4,7 prosent i løpet av de siste 12 måneder og 2,7 prosent i løpet av de siste 30 dager, mens det i 1999 var henholdsvis 9,1 (siste 12 måneder) og 4,1 prosent (siste 30 dager). I 2003 var det mellom en og to prosent som oppga at de hadde brukt amfetamin og ecstasy, omkring en prosent sa at de hadde brukt heroin, LSD og kokain mens 4,6 prosent oppga at de hadde sniffet noen gang. Undersøkelsen viser altså at det har vært en nedgang fra 1999 til 2003 i andelen 15-16 åringer som oppgir å ha brukt hasj eller marihuana. Det samme gjelder andre narkotiske stoffer som ecstasy og amfetamin, samt sniffing av løsemidle
Pengespill og pengespillproblemer i Norge
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten presenteres resultatene fra en undersøkelse av pengespilldeltakelsen og omfanget av pengespillproblemer i et representativt utvalg av den norske befolkning i alderen 15 til 74 år. Bruttoutvalget på 10 000 personer er trukket fra det sentrale personregister. Datainnsamlingen ble foretatt høsten 2002, og både telefonintervju og postsendte spørreskjemaer ble benyttet. \ud
\ud
Mange spiller \ud
Resultatene fra undersøkelsen viser at deltakelsen i pengespill er høy i Norge. Over 80 prosent av utvalget har deltatt i pengespill det siste året, og 41 prosent av spillerne har deltatt minst to ganger i uka. Bare 1,4 prosent av spillerne deltar daglig eller nesten daglig. \ud
\ud
Pengespillproblemer \ud
1,4 prosent av utvalget har eller har hatt problemer med pengespill. 0,7 prosent har hatt problemer med pengespill det siste året. Overført til befolkningen utgjør dette ca 49 000 personer som har eller har hatt problemer, hvorav ca 24 500 har problemer nå. Menn, personer under 25 år og personer som ikke er født i Norge har oftere problemer med pengespill enn kvinner, personer over 25 år og personer født i Norge. De som har pengespillproblemer deltar ofte i mange ulike typer spill, men pengeautomater er det spillet flest av dem har spilt det siste året. Dette er også det spillet som problemspillerne har brukt mest penger på den siste måneden. \ud
\ud
Problemspillerne bruker langt mer penger på spill enn andre. 13 prosent av alt som ble brukt på spill i dette utvalget siste måned, ble brukt av de 0,7 prosent som har pengespillproblemer nå. Problemspillerne har oftere startet å spille i ung alder, de har oftere hatt en tidlig gevinst og vi finner oftere at deres foreldre eller andre familiemedlemmer også har eller har hatt pengespillproblemer. De som har problemer med pengespill er også langt mer optimistiske enn andre når det gjelder sjansene til å vinne i spill
På feil sted til rett tid? Korridorpasienter og utskrivingsklare pasienter i indremedisinske avdelinger. Kartlegging 2002 og utvikling 1999-2002
No full textNORSK SAMMENDRAG: Helsetilsynet har foretatt flere kartlegginger av overbelegg og forekomst av korridorpasienter og utskrivingsklare pasienter ved de somatiske sykehusene. I denne rapporten beskrives situasjonen i 2002 og utviklingen siden 1999. \ud
\ud
På landsbasis ble det registrert en nedgang i gjennomsnittlig antall korridorpasienter fra 1999 til 2002. Nedgangen var størst ved regionsykehusene, men Helsetilsynet betegner fortsatt situasjonen ved disse sykehusene som bekymringsfull.\ud
\ud
Helsetilsynet påpeker at det er nødvendig med oppfølging både fra staten, de regionale helseforetakene, helseforetakene og de indremedisinske avdelingene for at den positive tendensen skal fortsette. Det er viktig at Helsetilsynet i fylkene følger opp situasjonen lokalt.SUMMARY IN ENGLISH: The Norwegian Board of Health has carried out several surveys of capacity 1 in hospital departments of internal medicine. This report describes the situation in 2002 and the trend from 1999-2002. \ud
\ud
For the country as a whole, a reduction in the number of excess patients was registered from 1999 to 2002. The reduction was greatest in the regional hospitals, but the Norwegian Board of Health still regards the situation in these hospitals as giving cause for concern.\ud
\ud
The Norwegian Board of health points out that continuous monitoring of the situation is necessary, both by the central authorities, the health authorities, the health trusts and the departments of internal medicine, in order to ensure that the positive trend continues. It is also important for the Norwegian Board of Health in the counties to monitor the local situation.\ud
\ud
1 The surveys described in the report investigated capacity in departments of internal medicine by measuring the prevalence of “excess patients” and “patients ready to be discharged” in the survey week. The Norwegian term that is used for excess patients is “korridorpasient”, which means literally “corridor patient”.\ud
\ud
“Excess patients” are patients who are placed in a bed in a hospital corridor, a bathroom, a day-room, a treatment room or any other type of room that is not intended to be used as a patient room, because all the ordinary hospital beds are occupied.\ud
\ud
“Patients who are ready to be discharged” are patients who have finished their treatment, who could already have been discharged from hospital, but who are still in hospital because they are waiting to be offered a place by the municipality in, for example, a nursing home or sheltered accommodation
Kartlegging av kommunenes beredskap på smittevernområdet pr. juni 2003
No full textNORSK SAMMENDRAG: Helsetilsynet har som del av tilsynsvirksomheten overfor kommunehelsetjenesten i 2003 fokusert på status på smittevernområdet. Rapporten er et resultat av at Helsetilsynet så behov for å fremskaffe en landsomfattende status for beredskapsaspekter innen smittevernet i landets kommuner, samt status for de regionale helseforetakenes arbeid med sine smittevernplaner. Utviklingen av sars-epidemien våren 2003 aktualiserte viktigheten av smittevernberedskapen og var medvirkende til at kartleggingen ble gjennomført. Kartleggingen i kommunene ble utført i mai/juni 2003 av TNS Gallup på oppdrag fra Helsetilsynet. \ud
\ud
Rapporten består av to deler: I del I drøftes sentrale krav knyttet til smittevernberedskap og til plankrav på smittevern- og beredskapsområdet for kommuner og regionale helseforetak. Her presenteres også bakgrunnen for kartleggingen og Helsetilsynets vurdering og oppfølging av de viktigste resultatene. Del II består av TNS Gallups rapport fra kartleggingen i kommunene. \ud
\ud
Kartleggingen viste at vel 3/4 av kommunene oppga å ha smittevernplaner. En tredel av disse manglet rutiner for oppdatering av planene. Mer enn halvparten av kommune oppga at de manglet planer for helsemessig og sosial beredskap. Ni av ti kommuner hadde utnevnt smittevernlege, en fjerdedel av kommunene hadde ikke oppnevnt stedfortreder. Ett av de fem regionale helseforetakene hadde på kartleggingstidspunktet en vedtatt smittevernplan, de øvrige regnet med å ha planer klare ved årsskiftet 2003-2004. Oppfølgingen av sentrale funn fra kartleggingen i kommunene vil bli foretatt av Helsetilsynet i de respektive fylkene.SUMMARY IN ENGLISH: As part of supervision of municipal health services in 2003, the Norwegian Board of Health gave priority to the area of control of communicable diseases. The Norwegian Board of Health needed to obtain a nationwide overview of emergency planning for control of communicable diseases for all the municipalities in the country and for the health authorities. This report presents the results of this work. The development of the SARS epidemic in the spring of 2003 highlighted the importance of emergency planning for control of communicable diseases, and was the impetus for this work being carried out. The survey of the municipalities was carried out in May/June 2003 by the market research company TNS Gallup, under the commission of the Norwegian Board of Health.\ud
\ud
The report consists of two parts. In Part I the main requirements for emergency planning for control of communicable diseases and the requirements for plans in the fields of control of communicable diseases and emergency planning for the municipalities and the health authorities are presented. The background for the survey and the Norwegian Board of Health’s evaluation and follow-up of the main results are also presented. Part II contains TNS Gallup’s report of the survey of the municipalities.\ud
\ud
The survey showed that over two-thirds of the municipalities reported that they had a plan for control of communicable diseases. One-third of the municipalities lacked routines for up-dating their plans. More than half of the municipalities reported that they did not have a plan for dealing with health and social emergencies. Nine out of ten municipalities had appointed a public medical officer with responsibility for control of communicable diseases, but only one-quarter had appointed a deputy for him or her. At the time of the survey, one of the five health authorities had an approved plan for control of communicable diseases. The other four health authorities planned to have their plans ready by the end of 2003 or the beginning of 2004. Follow-up of the results of the survey in the municipalities will be carried out by the Norwegian Board of Health in the counties
Helsetilsynets bidrag til statusrapport om fastlegeordningen
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten oppsummeres tilsynsmyndighetenes erfaringer etter to år med fastlegeordningen.\ud
\ud
\ud
Rapporten er Helsetilsynets bidrag til Helsedepartementets statusrapport om ordningen etter to år.\ud
\ud
Tilbakemeldingen fra Helsetilsynet i fylkene er at fastlegeordningen har ”gått seg til ”og at fastlegeordningen gir et godt grunnlag for å følge opp pasientene bedre. Rapporten påpeker at det er forbedringspotensial på viktige områder, som for eksempel:\ud
\ud
Legetjenesten i kommuner med mangelfull legedekning må følges opp\ud
Ledig listekapasitet er nødvendig for å innfri fastlegerettighetene\ud
Fastlegens koordinerende rolle bør styrkes\ud
Fastlegeavtalene bør videreutvikles og følges opp\ud
Kronikere må ivaretas bedre ved listereduksjon\ud
Offentlig legearbeid må styrkesSUMMARY IN ENGLISH: In this report the experience of the supervision authorities, two years after implementation of the regular general practitioner scheme, is summarized.\ud
\ud
The report is the contribution of the Norwegian Board of Health to the Ministry of Health’s status report on the regular general practitioner scheme.\ud
\ud
Feedback from the Norwegian Board of Health in the counties indicates that the general medical practitioner scheme is going well, and that the scheme provides better conditions for following up patients. The report points out that there is room for improvement in some important areas, for example:\ud
\ud
Primary physician services in municipalities with inadequate manpower levels must be followed up \ud
Some excess capacity is necessary in order to fulfil all the rights that patients have in relation to primary physician services \ud
The coordinating role of regular medical practitioners must be strengthened \ud
Regular medical practitioners’ contracts should be developed and followed up \ud
Services for people with chronic illness must be improved, by reducing the length of patient lists \ud
Community medicine services must be improve