Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud.
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten presenteres resultatene fra den første nasjonale kartleggingen som er gjort i pleie- og omsorgstjenesten og Helsetilsynets vurdering av resultatene. Mer enn 13 000 tjenestemottakere i 73 kommuner omfattes av kartleggingen. Resultatene har gitt viktig kunnskap om hvilke grupper som er tjenestemottakere, hva slags hjelpebehov de har og i hvilken grad tjenestetilbudet dekker behovet. \ud
\ud
På nasjonalt nivå ser det ut til å være en systematisk sammenheng mellom hjelpebehov og tilbud. De skrøpeligste får mest hjelp, mens de sprekeste får minst. Resultatene tyder på at de fl este tjenestemottakerne får den hjelpen de har rett til og behov for, men at det er enkelte grupper som systematisk ikke får dekket sitt behov for hjelp. Det gjelder tjenestemottakere som bor i egen opprinnelig bolig og mennesker med psykiske lidelser. Helsetilsynet uttrykker bekymring for at disse gruppene ikke får tilfredsstillende tilbud om hjelp.\ud
\ud
Rapporten er delt i to deler. I del I presenteres Helsetilsynets vurdering av resultatene og i del II finnes et sammendrag av kartleggingen og funnene. Forskningsinstituttet NOVA har bistått Helsetilsynet i metodisk utforming, gjennomføring og analyse av resultatene.SUMMARY IN ENGLISH: In this report, the results of the first national survey to be carried out of nursing and care services, and the Norwegian Board of Health’s evaluation of the results, are presented. More than 13 000 clients in 73 municipalities were included in the survey. The results provide important information about client groups, clients’ needs for care and to what extent the services that are provided meet these needs.\ud
\ud
At the national level there seems to be a systematic relationship between the need for care and the supply of services. People who are the weakest receive the most help, whilst people who are relatively healthy receive the least help. The results indicate that most clients receive the care that they are entitled to and that they need, but that there are some groups that systematically do not have their needs for help met. This is the case for clients who live in their own homes and people with psychiatric disorders. The Norwegian Board of Health is concerned that these groups do not receive an adequate service.\ud
\ud
The report is in two parts. Part I presents the Norwegian Board of Health’s evaluation of the results. Part II presents a summary of the results of the survey. The research institute NOVA (Norwegian Social Research) assisted the Norwegian Board of Health by developing the methodology, carrying out the survey and analyzing the results
Quality In Health Care - the role of government in supervision and monitoring in Norway: A description of the Norwegian governmental model of supervision and monitoring to ensure quality in health care and a discussion on its possible usefulness in health sector development in Sub-Saharan Africa
No full textNo English or Norwegian summary available
Helseforhold og helsetjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. En vurdering av tilgjengelige datakilder.
No full textNo English summary available.NORSK SAMMENDRAG: En arbeidsgruppe har vurdert om ulike datakilder om psykiske helseforhold og tjeneste tilbud til mennesker med psykiske lidelser er egnet til å si noe om i hvilken grad faglig forsvarlighet, tilgjengelighet til tjenester, retten til medvirkning og minst mulig bruk av tvang blir innfridd.\ud
\ud
Gjennomgangen viser at det finnes lite data om behandlingsmetoder, behandlingsresultater og om viktige sider ved faglig forsvarlighet. Det finnes heller ikke gode data om innfrielse av retten til nødvendig helsehjelp. Det er dessuten begrensede muligheter for å vurdere om øyeblikkelig-hjelp funksjonen blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Det finnes ikke løpende data om pasienters medvirkning i behandlingen.\ud
\ud
Hensikten med arbeidet har vært å få oversikt over hva som finnes av data og kunnskap, om datakildene har god nok kvalitet og hva Helsetilsynet trenger av løpende data for å utføre overordnet tilsyn med tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser.\ud
\ud
Arbeidsgruppen anbefaler at man prioriterer å bruke eksisterende data på en systematisk måte og sørger for at disse har god nok kvalitet, i stedet for å øke rutinemessig datainnhøsting.\ud
\ud
Datainnsamling om forhold i kommunehelsetjenesten må i større grad baseres på andre metoder fordi kunnskapsgrunnlaget her er langt dårligere enn i spesialisthelsetjenesten
Fylkeslegenes tilsyn med helsetjeneste i fengsler - oppsummeringsrapport
No full textNo English or Norwegian summary available
Tilsyn ved regionsykehusene i 2001 - oppsummeringsrapport
No full textNo English or Norwegian summary available
Bevillingssystemet som alkoholpolitisk virkemiddel. En evaluering av endringene i alkoholloven i 1997
No full textNORSK SAMMENDRAG: I 1997 ble alkoholloven gjenstand for en omfattende revisjon. De viktigste endringene gjaldt bestemmelsene om kommunenes bevillingsmyndighet i forhold til salg og skjenking av alkohol. \ud
\ud
Rapportens hovedformål er å belyse den betydning lovendringen har hatt på bevillingspraksisen i kommunene. I hvilken utstrekning blir bevillinger avslått eller inndratt pga bevillingssøkerens økonomiske forhold? Hvordan har åpningstidene blitt påvirket? Blir adgangen til å sette vilkår for bevillingene benyttet?\ud
\ud
På mange måter kan man hevde at virkningen av lovendringen primært ligger i at den tradisjonelle sosial- og helsepolitiske begrunnelse for alkoholpolitikken - å begrense alkoholkonsumet og derigjennom skadevirkningene av alkohol - har blitt skjøvet noe i bakgrunnen til fordel for andre begrunnelser. Gjennom lovrevisjonen har man akseptert at også næringspolitiske og kriminalpolitiske hensyn skal tillegges vekt innenfor alkoholpolitikken
Selvbetjente vinmonopolutsalg. En evaluering
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten belyser hvilke følger innføring av selvbetjening i Vinmonopolets butikker har hatt for salg, kundenes holdninger og de ansattes arbeidsvilkår. \ud
\ud
Rapporten viser at innføring av selvbetjening har ført til økt salg av både øl, vin og brennevin. Økningen er størst for øl, og minst for brennevin. Regnet i ren alkohol, er økningen beregnet til i gjennomsnitt 12 prosent. Denne økningen arter seg primært ved at kundene handler noe mer hver gang de gjør innkjøp.\ud
\ud
Et klart flertall av kundene i de selvbetjente butikkene var fornøyde med innføringen av selvbetjening. Innføringen av selvbetjening har i seg selv har gjort at flere og flere av kundene ønsker denne salgsformen. Blant kundene i butikkene som ble selvbetjente i 1999, økte andelen som ønsket selvbetjening fra 61 til 96 prosent.\ud
\ud
Også de ansatte var fornøyde med at selvbetjening ble innført. 65 prosent av de ansatte syntes arbeidsdagen hadde blitt bedre etter at selvbetjening var innført. En av de viktigste årsakene til det var at de syntes arbeidet var blitt mer variert
Spesialisthelsetjenestens veiledningsoppgaver overfor kommunehelsetjenesten
No full textNo English summary available.NORSK SAMMENDRAG: Samhandling og informasjonsutveksling mellom nivåene i helsetjenesten er ikke alltid så god som § 6-3 i lov om spesialisthelsetjeneste legger opp til. \ud
\ud
I rapporten beskrives et pilotprosjekt som ble gjennomført i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag i 2001. Kartleggingen viste at veiledning, informasjon og råd fra spesialisthelsetjene sten ikke alltid fungerte til beste for at kommunene kunne løse oppgavene sine i tråd med lover og forskrifter. Undersøkelsen gir holdepunkter for at spesialisthelsetjenestens veiledningsordninger i liten grad er forankret i ledelsen og at ordningene ikke inngår i en systematisk plan for samhandling mellom nivåene.\ud
\ud
Resultatene fra prosjektet tilsier at fylkeslegene bør følge opp med systemrevisjoner og rådgivning for å sikre at veiledningsplikten blir overholdt
Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten - Rapport om prosjektet fra Helsetilsynet til Helsedepartementet
No full textNo English or Norwegian summary available
Tillit og svik i narkomiljøet
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten behandler hvordan man skaffer seg tillit i et sosialt system preget av svik og bedrag. Hvordan er tillit mulig når erfaringene og forventningene i narkotikamiljøet er basert på oppløsning av sosiale relasjoner og hyppige ran fra ens nærmeste?\ud
\ud
Analysen tar utgangspunkt i to elementer i begrepet "tiilit": sårbarhet og forventninger. Forholdet mellom normer i miljøet og etablering av sårbare situasjoner er en ledetråd i intervjuer av åtte personer med kortere eller lengre fartstid som heroinister. Rapporten kartlegger hvilke strategier de bruker i ulike sårbare situasjoner. Mange relasjoner er knyttet til personer som man ikke kjenner godt, men heller ikke er helt fremmede, noe Johansen omtaler som "mellomdistanse". Han behandler nærmere kilder til tillit i samhandlingen på "mellomdistanse".\ud
\ud
For å vise tillitens utvikling i dopmiljøet avslutter rapporten med en sammenligning mellom dagens narkotikamiljø og alkoholikermiljøet i Oslo på 1960-tallet. Måtene man deler og bytter rusmidler i de forskjellige epokene tyder i følge Johansen på at det er mindre tillit og sårbarhet medlemmene i mellom, i dag enn på sekstitallet