Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Systems for grading the quality of evidence and the strength of recommendations I: critical appraisal of existing approaches The GRADE Working Group.
No full textBACKGROUND: A number of approaches have been used to grade levels of evidence and the strength of recommendations. The use of many different approaches detracts from one of the main reasons for having explicit approaches: to concisely characterise and communicate this information so that it can easily be understood and thereby help people make well-informed decisions. Our objective was to critically appraise six prominent systems for grading levels of evidence and the strength of recommendations as a basis for agreeing on characteristics of a common, sensible approach to grading levels of evidence and the strength of recommendations. METHODS: Six prominent systems for grading levels of evidence and strength of recommendations were selected and someone familiar with each system prepared a description of each of these. Twelve assessors independently evaluated each system based on twelve criteria to assess the sensibility of the different approaches. Systems used by 51 organisations were compared with these six approaches. RESULTS: There was poor agreement about the sensibility of the six systems. Only one of the systems was suitable for all four types of questions we considered (effectiveness, harm, diagnosis and prognosis). None of the systems was considered usable for all of the target groups we considered (professionals, patients and policy makers). The raters found low reproducibility of judgements made using all six systems. Systems used by 51 organisations that sponsor clinical practice guidelines included a number of minor variations of the six systems that we critically appraised. CONCLUSIONS: All of the currently used approaches to grading levels of evidence and the strength of recommendations have important shortcomings
Om pris og etterspørsel etter alkohol i Norge
No full textNORSK SAMMENDRAG:Rapporten gir oppdaterte anslag på pris- og inntektselastisiteter for alkohol i Norge. Resultatene forteller hvor mye den registrerte detaljistomsetningen av ulike alkoholtyper påvirkes av endringer i realpriser og samlet realkonsum/ realinntekt. Datamaterialet består av månedlige tall for omsetning av og pris på alkohol solgt i butikk og Vinmonopol fra 1996 til 2004.\ud
\ud
Hovedresultatene viser priselastisiteter på -0,65 for brennevin, -0,54 for sterkvin og -0,68 for øl klasse D (vanlig pilsnerøl). Priselastisiteten som er beregnet eksempelvis for brennevin, innebærer at ved en 10 prosent økning i prisen faller omsetningen etter brennevin med omtrent 6,5 prosent. Motsatt vil en 10 prosents nedgang i prisen føre til en økning i omsetningen på omtrent 6,5 prosent. \ud
\ud
For rødvin og hvitvin er det ikke funnet statistisk signifikante priselastisiteter. Det betyr ikke nødvendigvis at forbruket av svakvin er upåvirket av prisen. I denne perioden har det skjedd en endring i drikkemønsteret i favør av svakvin. Det har gjort det vanskelig å identifisere de rene priseffektene. I tillegg har prisendringene i perioden vært relativt små, og det gjør det enda vanskeligere å identifisere en effekt av pris på omsetningen
Oppsummering av tilsyn i 2003 med spesialisthelsetjenester til voksne med psykiske problemer
No full textNORSK SAMMENDRAG: Helsetilsynet i fylkene gjennomførte i 2003 tilsyn med deler av spesialisthelsetjenestene til voksne med psykiske problemer. Det ble gjennomført tilsyn i til sammen 39 distriktspsykiatriske sentra (DPS) og psykiatriske akuttavdelinger. Tilsynet undersøkte sider ved tilgjengeligheten og samhandlingen mellom akuttavdelingene og DPS-er, og om bruk av erfaringer og annen tilgjengelig kunnskap i eget forbedringsarbeid.\ud
\ud
Et helhetlig tilbud til pasientene forutsetter en klar oppgavefordeling og fungerende samhandlingsrutiner mellom DPS og akuttavdelinger. I så mange som halvparten av virksomhetene ble det funnet svikt i den interne samhandlingen i spesialisthelsetjenesten. Dette er alvorlig, fordi det øker risikoen for at pasientene ikke får nødvendig behandling eller at de ikke får rett behandling. Individuell plan skal bidra til samordningav tjenestene, men det er så langt bare et fåtall av virksomhetene som har tatt initiativ til eller som medvirker til individuell plan. Det ble videre avdekket manglende etterlevelse av de kravene som retten til vurdering og prioritering stiller, noe som øker risikoen for at de mest alvorlig syke pasientene ikke får behandling.\ud
\ud
Helsetilsynet ser alvorlig på at det i psykisk helsevern synes å være dårlig kjennskap til og forståelse for deler av regelverket. Det er derfor et stort behov for å bedre kunnskapen om hvilke lover som gjelder, slik at viktige pasientrettigheter kan bli ivaretatt og forsvarlig helsehjelp til befolkningen kan sikres. I konklusjonen peker Helse tilsynet på at det er ledelsens ansvar å sørge for at krav til spesialisthelsetjenesten blir tatt i bruk og fulgt opp. I arbeidet med å få implementert gjeldende regelverk, har også de regionale helseforetak et viktig ansvar. Det er disse som er gitt ansvar for å sørge for helsetjenester til befolkningen i regionene, og følgelig også for at tjenestene ytes i tråd med gjeldende lovverk.SUMMARY IN ENGLISH: In 2003 the Norwegian Board of Health in the counties carried out supervision of some specialist health services for adults with psychological problems. Supervision was carried out in 39 district psychiatric centres and acute departments of psychiatry. The supervision involved assessment of availability of services, assessment of cooperation between the acute departments and the district psychiatric centres, and use of experience and other available information in quality improvement. \ud
\ud
A prerequisite for a comprehensive service to patients is a clear distribution of tasks and well-functioning routines for cooperation between district psychiatric centres and acute departments. In as many as half of the institutions, internal cooperation within the specialist health services was found to be inadequate. This is serious, since this increases the risk that patients do not receive the treatment that they require, or else do not receive the right treatment. An individual patient plan shall contribute to coordination of services, but so far only a few institutions make such plans or contribute to them. In addition, it was found that the requirements regarding the right to prioritization and professional assessment were not adequately met. This increases the risk that the most seriously ill patients do not receive treatment.\ud
\ud
The Norwegian Board of Health regards the situation as serious, when the mental health care sector seems to have inadequate knowledge and understanding of sections of the regulations. There is therefore a great need for better knowledge about current laws and regulations, in order to ensure that central patient rights are met and that everyone in the population receives adequate health services. In conclusion, the Norwegian Board of Health points out that it is the responsibility of leadership to ensure that the requirements that apply to specialist health services are met and followed up. The health authorities also have important responsibility for work related to the implementation of current regulations. They have responsibility for ensuring that health services are provided to the population in the region, and that such health services are provided in accordance with current legislation
Medisinalmeldingene 1804: et tilbakeblikk på første årgang av en tradisjonsrik rapport
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rundskriv av 20. desember 1803 ble legene pålagt å innberette ”alt, hva det angaaer den offentlige Sundhedspleie” til de sentrale myndighetene i København. Første årgang av innberetningene fra legene i Norge foreligger i en samling håndskrifter ved Riksarkivet i Oslo. I dette heftet er disse gjengitt i transkribert form.\ud
\ud
Årsmeldingene fra fylkene utgjør den dag i dag en viktig informasjonskilde for Helsetilsynet. Der har fylkeslegene som ledere for helsetilsynet i fylket anledning til å sette forhold knyttet til helsetilstand og helsetjeneste inn i en større ramme i forhold til den øvrige forvaltningen og samfunnet for øvrig. \ud
\ud
I forbindelse med at det nå er 200 år siden denne tradisjonen ble etablert, utgir Helsetilsynet denne samlingen forhåpentligvis til inspirasjon for videre utvikling av dette verktøyet. Det er pensjonert fylkeslege Hans Petter Schjønsby som har tatt på seg arbeidet med å transkribere det omfattende materialet slik at det kan gjøres tilgjengelig for en bredere leserkrets.SUMMARY IN ENGLISH: In the directive of 20 December 1803, physicians were instructed to report “everything that pertains to the public health services” to the central authorities in Copenhagen. The first issues of the reports from Norwegian physicians are available as hand-written reports in the National Archives of Norway, in Oslo. Transcriptions of these medical reports are presented in this report.\ud
\ud
Right up to the present day, the annual reports from the counties represent an important source of information for the Norwegian Board of Health. These reports provide an opportunity for the county medical officers, as leaders of the Norwegian Board of Health in the counties, to place conditions relating to the health situation and health services in a wider framework, in relation to public administration and society in general.\ud
\ud
The Norwegian Board of Health publishes this collection on the occasion of the 200 years’ anniversary of the establishment of this tradition. It is hoped that the collection will provide inspiration for further development of this tool. Hans Petter Schjønsby, former county medical officer, now retired, has carried out the work of transcribing this comprehensive material, so that it is now available to a wider circle of readers
International questionnaire postal response rate: an experiment comparing no return postage to provision of International Postage Vouchers--"Coupon-Réponse International".
No full textBACKGROUND: Previous studies of methods to increase response rates on international postal surveys did not include providing return postage. We provided International Postage Vouchers--"Coupon-Réponse International" to cover this. The objective of this study was to see if these International Postage Vouchers had an effect on response rates. METHODS: Between-groups, randomized, after-only. RESULTS: There was no difference in response rates between the group that received International Postage Vouchers and the group that did not. (p = 0.23). CONCLUSION: International Postage Vouchers--"Coupon-Réponse International" have no effect on response rates for international postal surveys
Flere ungdom og voksne under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten
No full textNORSK SAMMENDRAG: I mars 2004 publiserte Helsetilsynet en rapport om tannhelsetjenesten i Norge (Rapport fra Helsetilsynet 5/2004). Som ett ledd i oppfølging av tannhelsetjenesten, har Helsetilsynet oppdatert statistikken med tall for 2003 og utarbeidet denne korte rapporten.\ud
\ud
Rapporten presenterer en beskrivelse av omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene i 2003 og utviklingen fra 2002-2003:\ud
\ud
Det var i 2003 1,2 millioner mennesker under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten.Dette tilsvarer 88 prosent av alle personer i de prioriterte gruppene. \ud
80 prosent av alle personer under tilsyn i 2003 var barn i alderen 1-18 år. \ud
Det har fra 2002 til 2003 vært en økning på 1,0 prosent i antall barn og 1,8 prosent i antall psykisk utviklingshemmede under tilsyn. \ud
Antall ungdom under tilsyn har økt med 8,8 prosent. \ud
Det har i samme perioden vært en liten nedgang i antall eldre, langtidssyke og uføre under tilsyn. \ud
Antall voksent betalende klientell under tilsyn har økt med 10,5 prosent. \ud
De fylkesvise forskjellene er ikke blitt mindre.SUMMARY IN ENGLISH: In March 2004, the Norwegian Board of Health published a report on dental services in Norway (Report from the Norwegian Board of Health 5/2004). As part of our work with following up trends in provision of dental services, we have updated the statistics with figures for 2003, and produced this short rapport.\ud
\ud
The report presents a description of supply of public dental services to the priority groups (as defined in the Dental Health Services Act) and trends from 2002-2003:\ud
In 2003, 1.2 million people were under supervision of the public dental services. This represents 88 per cent of all people in the priority groups. \ud
80 per cent of all people under supervision of the public dental services were children aged 1-18 years. \ud
During the period 2002-2003, the number of children under supervision of the public dental services increased by 1.0 per cent and the number of mentally handicapped adults increased by 1.8 per cent. \ud
The number of young people aged 19-20 under supervision increased by 8.8 per cent. \ud
During the same period, the number of elderly people, people with long-standing illness and people with a disability pension under supervision decreased slightly. \ud
The number of adults (who pay for their treatment) under supervision increased by 10.5 per cent. \ud
The variation between the counties has not become less
Oppsummering etter tilsyn i 2003 med kommunenes smittevernberedskap ved 6 flyplasser med internasjonal flytrafikk
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten oppsummerer Helsetilsynets syv tilsyn med vertskommuners smittevernberedskap ved seks flyplasser med internasjonal trafikk. Tilsynene ble gjennomført våren 2003. Bakgrunnen var Helsedepartementets oppdrag til Helsetilsynet om å gjennomføre tilsyn med Oslo Lufthavn, Gardermoen, i forbindelse med den nylig oppståtte sars-epidemien. Tilsynet ble senere utvidet til fem andre lufthavner med stor internasjonal trafikk.\ud
\ud
Ved tilsynene fant Helsetilsynet mangler ved planverket i fire av seks kommuner. I tre av disse ble ikke kommunenes smittevernberedskap ved flyplassene vurdert som forsvarlig.\ud
\ud
Rapporten redegjør for oppfølgingen av manglene og avvikene samt Helsetilsynets vurderinger og videre tilrådinger.SUMMARY IN ENGLISH:\ud
\ud
In this report, the Norwegian Board of Health presents a summary of seven supervision visits to six airports with international traffic, in order to carry out supervision of the municipalities’ planning for control of communicable diseases. The supervision visits were carried out in the spring of 2003. The background for this supervision was an assignment from the Norwegian Ministry of Health to the Norwegian Board of Health to carry out supervision at Oslo Airport Gardermoen, in connection with the recent SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) epidemic. The supervision was later extended to include five other airports with a large volume of international traffic.\ud
\ud
In the course of the supervision, the Norwegian Board of Health identified inadequate planning in four of the six municipalities. In three of these municipalities the plans for control of communicable diseases at the airports were assessed as not being in accordance with acceptable standards.\ud
\ud
The report presents a discussion of how the deficiencies and departure from the regulations shall be followed up. The Norwegian Board of Health’s evaluation of the situation and further recommendations are also presented
Rusreformen. Noen grunnlagsdata om organisering og finansiering
No full textNORSK SAMMENDRAG: Hovedvekten i rapporten er lagt på å undersøke hvordan behandlingen for rusmiddelmisbrukere er organisert og finansiert etter at de regionale helseforetakene (RHF) overtok det tidligere fylkeskommunale ansvaret for rusbehandlingsfeltet 01.01.04. Rapporten er ikke en evaluering av rusreformen, men vil kunne gi viktige grunnlagsdata til slikt bruk.\ud
\ud
Regionale forskjeller\ud
Gjennomgang av innsamlede data viser enkelte regionale forskjeller i organiseringen av de 32 offentlige og 42 private rusbehandlingstiltak som er omfattet av reformen. Helse Midt-Norge RHF er det eneste av de regionale foretakene som har opprettet et eget helseforetak (HF) for rusbehandling (Rusbehandling Midt-Norge HF). Hos de øvrige er tiltakene stort sett organisert under de helseforetak de geografisk tilhører. Relevante dokument i saken viser at de samme argument som er brukt av enkelte RHF mot opprettelse av eget rusforetak er brukt av Helse Midt-Norge for en slik opprettelse.\ud
\ud
Fylkeskommunene hadde to hovedtyper avtaler med private tiltak; avtale om oppkjøp av et gitt antall plasser og avtale om driftstilskudd. Etter overtakelsen har RHF'ene trådt inn i fylkeskommunenes del av avtalene, men de har opptrådt ulikt i forhold til forlengelse/fornyelse av disse. Helse Øst RHF har eksempelvis sagt opp alle løpende avtaler med de private, for så å legge ut et tilsvarende behandlingsomfang for offentlig anbud. Dette har vakt diskusjon fordi næringsministeren midlertidig unntok feltet fra anskaffelsesregelverket som gjelder i det offentlige.\ud
\ud
Overføring av midler\ud
Samlet sett har RHF'ene fått overført 1,423 milliarder kroner til rusbehandling i 2004. Fordelingen mellom de fem regionene medfører at Helse Øst får 417 per capita mens eksempelvis Helse Midt-Norge får 182 kroner per capita. Dersom Hagen-utvalgets innstilling hadde blitt lagt til grunn for fordelingen, viser våre beregninger at dette ville medført vesentlige forskyvninger mellom regionene. Helse Øst og Helse Sør måtte da ha gitt fra seg midler til de øvrige regionene.\ud
\ud
Midlene som ble overført til de regionale helseforetakene som følge av rusreformen var ikke øremerkede, men med enkelte unntak ser det ut til at RHF'ene har overført tilsvarende beløp til behandlingstiltakene. Helse Vest har imidlertid unntatt disse overføringene fra offentligheten. Det er verdt å merke seg at regnskapsrutinene og uklarheten i hva de enkelte helseforetakene skal rapportere, trolig vil medføre at det vil bli vanskelig å undersøke om pengene brukes til rusbehandling. Føringen av utgifter til rus i HF'ene for 2002 og 2003 er mangelfull.\ud
\ud
Henvisningsrutiner\ud
Henvisningsrutinene til behandling for rusmiddelproblemer ble også endret i rusreformen. Nå kan også helsetjenesten, og ikke bare sosialtjenesten som tidligere, henvise til slik behandling. Det var forventet at antall henvisninger ville øke som følge av endringen. Vi har vært i kontakt med enkelte offentlige og private tiltak, samt private tiltak uten avtale. Erfaringen fra disse var noe blandet, men med en hovedtendens i retning av økt antall henvendelser for de to første kategoriene og et redusert antall henvendelser for sistnevnte kategori.\ud
\ud
Kompetansesentrene\ud
Landets syv kompetansesentre fikk endret vertstilknytning som følge av reformen. De står nå i en mellomfase der deres videre organisasjonsmessige tilknytning og finansiering er under vurdering. Det er ventet at situasjonen vil bli avklart i løpet av 2005.ENGLISH SUMMARY: This report gives an account of a study of the restructured organization and funding of alcohol and drug abuse treatment after responsibility for their provision was transferred from the county authorities to five Regional Health Authorities (RHF), on January 1, 2004. The report does not evaluate the reform, but it does present key data that subsequent evaluations may find useful.\ud
\ud
A review of the assembled data show certain regional differences in approach to the organization of the 32 public and 42 private treatment centres covered by the reform. Only Helse Midt-Norge RHF (the Central\ud
Norway Regional Health Authority) has set up a dedicated Health Authority (HF) for alcohol and drug abuse treatment. The other four incorporate the services under the local Health Authorities covering somatic and psychiatric specialised health services. Relevant documents show that certain Regional Health Authorities that opposed to set up a dedicated Health Authority for alcohol and drug abuse treatment used the same arguments that the Central Norway Regional Health Authority used in favour of it.\ud
\ud
The county authorities had basically two types of contracts with privatetreatment centres:\ud
1) a purchase agreement for a specified number of places, and\ud
2) an operating grant agreement.\ud
The reform means that the Regional Health Authorities have taken over the role of the county authorities regarding these contracts, though they are not necessarily consistent regarding contract extensions and/ or renewals. For instance, Helse Øst RHF (Eastern Norway Regional Health Authority) has terminated all current contracts with private treatment centres, and invited tenders for the same standard and volume of services. This has been debated because the Minister of Trade and Industry had temporarily given an exception to this area from procurement regulations for public entities.\ud
\ud
A total of NOK 1.423 billion was allocated to the Regional Health Authorities for alcohol and drug treatment in 2004. The allocation formula gave NOK 417 per capita for Helse Øst RHF and NOK 182 for Helse Midt-Norge. Our estimates show that had the formula recommended by the Hagen Commission been adopted, allocations would have looked quite different, with Helse Øst and Helse Sør (Southern Norway Regional Health Authority) conceding funds to the other regions
Pasienterfaringer i Helse Vest - Resultater fra en pilot-undersøkelse blant pasienter i psykisk helsevern
No full textFormålet med undersøkelsen har vært å få tilbakemelding på hvordan døgnpasienter i psykisk helsevern i Helse Vest har opplevd behandlingen de har mottatt. Ved hjelp av et spørreskjema har pasientene fått spørsmål om erfaringer med institusjonen på ulike områder, alt fra spørsmål om standard ved institusjonen til spørsmål om opplevd utbytte av ulike behandlingsformer. På de fleste spørsmålene har vi bedt pasientene graderesvarene slik at det skal være mulig å identifisere hvilke områder som vurderes bra, og hvilke som vurderes mindre bra.\ud
\ud
Resultatene fra undersøkelsen kan ha nytte på flere måter. Ettersom pasienter fra alle institusjonene og helseforetakene i Helse Vest er med, kan det summeres resultater på ulike områder for hvert helseforetak, og helseforetakene kan sammenlignes. Slike sammenlikninger er nyttige for det regionale helseforetaket og for helseforetakene i Helse Vest. Gitt et godt sammenlikningsgrunnlag, forteller de hvilke helseforetak som får bra tilbakemeldinger fra pasientene og hvilke som får mindre bra, og på hvilke områder, og gir dermed nyttig informasjon både i forhold til oppfølgingen og styringen av helseforetakene, og til helseforetakenes kvalitetsarbeid.\ud
\ud
Bruk av resultatene i det interne kvalitetsarbeidet er den andre hovednytten av en pasienterfaringsundersøkelse. I tillegg til å få informasjon om hvordan et helseforetak gjør det i forhold til andre helseforetak, får helseforetaket informasjon om hvilke områder som fungerer bra og hvilke som fungerer mindre bra sett fra pasientenes side. Dette kan være en av flere viktige kilder til å fokusere inn og prioritere mellom ulike områder i kvalitetsarbeidet i helseforetaket.\ud
\ud
Tilbakemeldinger fra pasientene er imidlertid bare en av flere kilder i arbeidet med å overvåke og forbedre kvaliteten ved behandlingstilbudet i psykisk helsevern. Informasjonen fra pasientene må settes i system, dvs. ses i sammenheng med andre indikatorer om produktivitet, produksjon oa., og ikke minst ses i forhold til lokal kunnskap om behandlingstilbudene og institusjonene