Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Evaluering av alkoholkampanjen "Alvorlig talt"
No full textNORSK SAMMMENDRAG: Resultatene viser en tendens i retning av at voksenbefolkningen har fått økt forståelse for betydningen av effektive alkoholpolitiske virkemidler i kampanjeperioden. Dette var i tråd med kampanjens målsetting. I tillegg var det slik at voksne fikk økt forståelse for foreldres betydning når det gjaldt tenåringers alkoholbruk. Det ble dessuten observert endring av tenåringsforeldres alkoholatferd overfor egne barn, noe som også var i tråd med kampanjens målsetting. Endringene var imidlertid generelt ikke store.\ud
\ud
Kampanjen har trolig hatt to funksjoner. For det første en såkalt dagsorden-funksjon, dvs. media har en tendens til å påvirke hva folk skal reflektere over, og hva de opplever som viktig. Jo viktigere et tema er for media, jo viktigere blir det for folk flest. Kampanjen har tydeligvis maktet å sette temaene alkohol, foreldre, barn og alkoholpolitiske virkemidler på dagsordenen, og økt bevisstheten, oppmerksomheten og interessen omkring disse temaene.\ud
\ud
Den andre forklaringen er hentet fra nyere modeller om hvordan mediekampanjer fungerer, som sier at effekten av informasjonskampanjer ikke bare kan knyttes til eksponering for et budskap som i sin tur fører til endring i kognitive forhold, og evt. videre til endringer av enkle former for atferd. I tillegg til denne formen for individuell læring, kan kampanjen også ha operert gjennom sosiale og institusjonelle kanaler (familien, skolen, jobben, idrettsklubben etc.). Men for at man skal lykkes med denne mer langvarige og forsinkede formen for læring, kreves det en betydelig eksponering av budskapet i flere kanaler over lang tid. Dessuten bør en ha klart for seg at det tar tid før det er akkumulert store nok endringer (for eksempel av atferdsmessig karakter) til at de kan identifiseres, dvs. endring tar tid.ENGLISH SUMMARY: The present report presents an evaluation of the Norwegian alcohol campaign "Alvorlig talt" which was launched by the Norwegian Directorate for Health and Social Affairs, and ran during the summer and fall of 2004. The purpose of this information campaign was to increase the knowledge about the harm related to alcohol consumption, (ii) to increase the awareness of the utility of restrictive alcohol policy means, and (iii) to provide advice to parents on how to communicate about alcohol with their children. The campaign started with a PR-campaign during the summer of 2004 to provide a basis for the mass communication part which was launched in October. This latter part comprised 5 TV commercials focusing on alcohol policy means and announcements in magazines as well as on the web.\ud
\ud
The evaluation utilised a "before-after design". The data was collected in ultimo June (T1) and in December (T2), before and after the campaign, respectively. The data was collected by means of telephone interview with a representative sample of Norwegians aged 16-55. At T1 1300 respondents participated out of which 811 responded at T2, yielding a response rate of 62.4%. The results indicated that there was a change from T1 to T2 in the following areas: (i) more positive attitudes towards the use of effective alcohol policy means, (ii) more positive attitudes towards parental monitoring of the alcohol consumption of their children, and (iii) parental alcohol behaviour in relation to their children had become more restrictive. There was no difference between those who had been exposed to the particular parts of the campaign (commercials, announcements) versus those who had not been exposed to those parts. The results indicate that the changes during the campaign period may be related to the\ud
agenda setting function of the campaign
Pleie- og omsorgstjenester på strekk. Sammenstilling og analyse av funn og erfaringer fra ulike tilsynsaktiviteter i 2003 og 2004.
No full textNORSK SAMMENDRAG: Pleie- og omsorgstjenester på strekk. Sammenstilling og analyse av funn og erfaringer fra ulike tilsynsaktiviteter i 2003 og 2004.\ud
I den foreliggende rapporten presenterer Statens helsetilsyn en sammenstilling og oppsummering av funn og erfaringer fra ulike tilsynsaktiviteter med tilknytning til kommunale pleie- og omsorgstjenester i perioden 2003– 2004. Gjennom en bred vurdering og drøfting av funn og erfaringer fra tilsyn ønsker Helsetilsynet å bidra til å beskrive situasjonen i deler av den kommunale sosial- og helsetjenesten, og å peke på potensielt sårbare områder med risiko for svikt i et tilsynsperspektiv; det vil si områder der det synes å være fare for at tjenestene ikke fyller krav fastlagt i lov og forskrift.\ud
\ud
Rapporten har fire deler:\ud
Del I inneholder nye analyser som forskningsinstituttet NOVA har gjort (ikke publisert tidligere) på oppdrag fra Statens helsetilsyn av det innsamlede materialet fra den nasjonale undersøkelsen ”Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud”, samt informasjon som er innsamlet gjennom kommunebesøk NOVA har gjort innenfor rammen av sin LAG-studie (Livsløp, aldring og generasjon). \ud
Del II inneholder Helsetilsynets vurderinger av resultatene av NOVAs analyser. \ud
Del III inneholder sammenstilling av funn og erfaringer fra andre tilsynsaktiviteter i 2003 og 2004 som har relevans for vurdering av status i kommunale pleie- og omsorgstjenester. \ud
Del IV inneholder oppsummering og vurdering basert på funn og erfaringer fra rapportens del I–III, og knytter seg til trekk ved den kommunale pleie- og omsorgstjenesten som etter tilsynsmyndighetens oppfatning kan representere sårbarhet og risiko for svikt.\ud
Rapporten inngår i Helsetilsynets aktiviteter knyttet til områdeovervåking. \ud
\ud
Områdeovervåking er tilsyn med overordnet perspektiv og omfatter å innhente, systematisere og tolke kunnskap om sosial- og helsetjenestene i et tilsynsperspektiv.SUMMARY IN ENGLISH: In this report, the Norwegian Board of Health compares and summarizes the findings and experience gained from various types of supervision of municipal nursing and care services during the period 2003-2004. By carrying out a broad evaluation, and by discussing fi ndings and experience gained from supervision, the Norwegian Board of Health aimed to describe the situation in municipal health and social services, and to identify potentially vulnerable areas where there is a risk that defi ciencies in provision of services may occur, from a supervision perspective. In other words, we aimed to identify areas where there is a danger that the services are not in accordance with the requirements laid down in or pursuant to laws and regulations.\ud
\ud
The report has four parts:\ud
Part I presents previously unpublished analyses of data from the national survey “Nursing and Care Services in the Municipalities, Clients, Need for Care and Provision of Care”. These analyses were carried out by the research institute Norwegian Social Research (NOVA), commissioned by the Norwegian Board of Health. Part I also presents information collected by NOVA as part of the LAG Study (Lifetime, Ageing and Generation). \ud
Part II presents the Norwegian Board of Health’s evaluation of the results of NOVA’s analyses. \ud
Part III presents comparisons of the findings and experience gained from other types of supervision of services in 2003 and 2004 that are relevant for evaluating the status of municipal health and social services. \ud
Part IV presents a summary and evaluation of the material presented in Parts I-III, and identifi es areas where, in the opinion of the supervision authorities, there is a risk that deficiencies in provision of services may occur.\ud
This report is part of the activities of the Norwegian Board of Health in its work with area surveillance. Area surveillance is general supervision, involving collecting, organizing and interpreting knowledge about health and social services from a supervision perspective
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2004 med kommunale sosialtjenester til rusmiddelmisbrukere
No full textNORSK SAMMENDRAG: Fylkesmennene utførte i 2004 tilsyn med 58 kommuner som ledd i det landsomfattende tilsynet med kommunale sosialtjenester til rusmiddelmisbrukere. Det ble undersøkt om kommunene sikrer rusmiddelmisbrukere sosiale tjenester. I den forbindelse undersøkte tilsynet om kommunene sikrer\ud
opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer \ud
sosiale tjenester, herunder praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og plass i omsorgsinstitusjon, som er innrettet slik at tjenestene representerer et reelt og tilgjengelig tilbud til rusmiddelmisbrukere \ud
at rusmiddelmisbrukere som søker sosiale tjenester får tildelt tjenester i samsvar med sosialtjenestelovens bestemmelser om enkeltvedtak \ud
at rusmiddelmisbrukere med behov for bolig tilbys et midlertidig husvære som oppfyller minimumskrav til forsvarlig standard \ud
at rusmiddelmisbrukere som er under behandling følges opp ved at det gjennomføres samtaler, om nødvendig ved hjemmebesøk \ud
at rusmiddelmisbrukere følges opp under institusjonsopphold og at det legges til rette nødvendige tiltak ved avslutningen av oppholdet\ud
Ansvaret for spesialisert tverrfaglig behandling for rusmiddelmisbruk ble fra 2004 et statlig ansvar, lagt til helseforetakene. De fleste rusmiddelmisbrukere befinner seg ikke i behandlingstiltak, og en stor andel av disse kan trenge ulike kommunale hjelpetiltak. Sosialtjenestelovens bestemmelser skal være et sikkerhetsnett for at alle som trenger hjelp skal få nødvendige tiltak. Under dette tilsynet ble det undersøkt om kommunene sikrer sosiale tjenester til rusmiddelmisbrukere, slik at sikkerhetsnettet ikke blir for grovmasket og utrygt.\ud
\ud
Gjennom tilsynet er det avdekket at de sosiale tjenestene i liten grad anvendes overfor rusmiddelmisbrukere. Tjenestene blir dermed ikke de viktige virkemidlene de er ment å være for å sikre rusmiddelmisbrukere sosial trygghet og gode levekår. Der tjenestene er tilgjengelige blir de mange steder ikke benyttet fordi innretningen av dem mer er tilpasset eldre og funksjonshemmede enn rusmiddelmisbrukere. Situasjonen er bedre når det gjelder innretningen av råd- og veiledningstjenesten, midlertidig husvære og oppfølgingen for de som er under behandling, men også her viser tilsynet at mange kommuner har mangelfull tjeneste.SUMMARY IN ENGLISH: In 2004 the offices of the County Governors carried out supervision in 58 municipalities, as part of the programme of countrywide supervision of social services. The supervision involved investigating whether the municipalities ensure that alcohol and drug abusers receive social services. The following areas were investigated:\ud
that alcohol and drug abusers receive information, advice and counselling that can help to solve or prevent social problems \ud
that alcohol and drug abusers receive social services, such as practical help and training, allocation of a support person and an offer of a place in a municipal or private institution. Such services shall be appropriate for them and easily available. \ud
that alcohol and drug abusers who apply for social services receive such services in accordance with the regulations in the Social Services Act \ud
that alcohol and drug abusers who need accommodation are given temporary accommodation that comply with the minimum level of acceptable standards \ud
that alcohol and drug abusers who are undergoing treatment are followed up with counselling and, if necessary, a home visit \ud
that alcohol and drug abusers are followed up when they are resident in an institution, and that necessary measures are implemented when they are discharged from the institution.\ud
From 2004, responsibility for multidisciplinary treatment for alcohol and drug abusers lies with the state, through the health trusts. Most alcohol and drug abusers are not in treatment institutions, and many of them require municipal support services. The provisions in the Social Services Act shall function as a safety net, so that all those who have problems receive the services that they need. In this countrywide supervision, it was investigated whether the municipalities ensure that alcohol and drug abusers do in fact receive the social services that they need, and that they do not fall through the safety net.\ud
\ud
The results of supervision show that the municipalities make little use of social services for alcohol and drug abusers. Thus, these services do not play the important role they are meant to play, in ensuring social security and good living conditions for alcohol and drug abusers. When services are available, they are often not used, because they are adapted more for elderly people and people with physical disabilities, rather than for alcohol and drug abusers. The situation is better with regard to adaptation of advisory and counselling services, temporary accommodation and follow-up of people undergoing treatment. Supervision has shown, however, that even these services are inadequate in many municipalities
Allmennlegetjenesten – en risikoanalyse. En rapport om risiko og sårbarhet i allmennlegetjenesten
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten er laget for å avdekke områder som er utsatt for svikt med tanke på fremtidig tilsynsvirksomhet med allmennlegetjenesten. Den gir seg ikke ut for å være en veileder i faget allmennmedisin. Metoden som er brukt vil ha overføringsverdi for risiko- og sårbarhetsanalyser av andre små virksomheter som fysioterapi, tannhelsetjeneste m.v. \ud
\ud
Det er tatt utgangspunkt i en 5-trinns modell for risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko beregnes som produktet av sannsynlighet for at utilsiktede hendelser og svikt vil oppstå og den antatte konsekvens svikten kan få for brukerne av tjenesten.\ud
\ud
Rapporten beskriver og avgrenser allmennlegetjenestens innhold. Til å beskrive scenariet av uønskede hendelser og risiko for svikt er det benyttet et ekspertpanel bestående av representanter fra det utøvende og akademiske allmennmedisinske miljøet.\ud
\ud
Det er i tillegg foretatt en gjennomgang av kilder til tilgjengelig kunnskap om uønskede hendelser og områder for svikt, og en gjennomgang av Helsetilsynets egne erfaringer fra virksomhetstilsyn og hendelsesbasert tilsyn. Denne kunnskapen er benyttet til å supplere og understøtte ekspertpanelets konklusjoner.\ud
\ud
Gjennomgangen har vist at risiko særlig er knyttet til svikt i:\ud
\ud
utredning og behandling \ud
håndtering av øyeblikkelig hjelp-tilstander \ud
oppfølging av ”utsatte pasientgrupper” \ud
tilgjengelighet.\ud
Legens evner til å reflektere over egen faglige og organisatoriske praksis vil være avgjørende for å unngå svikt innen disse områdene.SUMMARY IN ENGLISH: This report identifies areas that are vulnerable for the occurrence of errors, with future supervision of primary physician services in mind. The report does not aim to be an instruction manual in general practice. The method that is used is applicable to risk and vulnerability analyses of other small services such as physiotherapy, dental services etc.\ud
\ud
The point of departure is a five-stage model for risk and vulnerability analysis. Risk is calculated as the result of the probability for adverse events and errors occurring, and the presumed consequences that errors can have for users of the service.\ud
The report describes and demarcates the content of primary physician services. A panel of experts composed of clinicians and academics from the field of primary physician services was used to describe a scenario of adverse events and risk of errors.\ud
\ud
In addition, a review was carried out of the literature relating to adverse events and areas where errors occur, and of the experience of the Norwegian Board of Health gained from supervision of health and social services. This information was used to supplement and support the conclusions of the panel of experts.\ud
\ud
The following areas were identified as areas where there is a serious risk for errors occurring:\ud
examination and treatment \ud
emergency treatment \ud
follow-up of patients in high risk groups \ud
availability of services.\ud
The ability of physicians to reflect over their own professional and organizational practice are decisive factors for preventing errors in these areas
Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikker i Helse Øst, Sør og Midt-Norge. Institusjonsvise resultater
No full textFormålet med undersøkelsen har vært å få tilbakemelding på hvordan\ud
polikliniske pasienter i de tre helseregionene har opplevd konsultasjonen/\ud
dagbehandlingen de har vært gjennom. Ved hjelp av et spørreskjema har\ud
pasientene fått spørsmål om ulike sider ved konsultasjonen/dagbehandlingen,\ud
alt fra ventetid på poliklinikken til vurderinger av standarden på\ud
ulike områder. På de fleste spørsmålene har vi bedt pasientene gradere\ud
svarene slik at det skal være mulig å identifisere hvilke områder\ud
sykehusene er gode på, og hvilke de er mindre gode på, i følge\ud
pasientene.\ud
\ud
Resultatene fra undersøkelsen kan ha nytte på flere måter. Ettersom\ud
polikliniske pasienter fra alle sykehusene i helseregionene er med kan det\ud
summeres resultater på ulike områder for hvert sykehus, og sykehusene\ud
kan sammenliknes. Slike sykehussammenlikninger er spesielt nyttig for de\ud
regionale helseforetakene, men også helseforetakene og institusjonene\ud
kan ha nytte av sammenlikningene. Gitt et godt sammenlikningsgrunnlag\ud
forteller de hvilke sykehus som i følge pasientene gjør det bra og hvilke\ud
som gjør det mindre bra, og på hvilke områder hvert sykehus gjør det\ud
godt og dårlig. Resultatene gir dermed nyttig informasjon både i forhold til\ud
oppfølgingen og styringen av sykehusene, og til sykehusenes interne\ud
kvalitetsarbeid.\ud
\ud
Bruk av resultatene i det interne kvalitetsarbeidet er den andre\ud
hovednytten av en pasienterfaringsundersøkelse. I tillegg til å få\ud
informasjon om hvordan ett sykehus gjør det i forhold til andre sykehus,\ud
får sykehuset informasjon om hvilke områder som fungerer bra og hvilke\ud
som fungerer mindre bra sett fra pasientenes side. Dette kan være en av\ud
flere viktige kilder til å fokuseres inn og prioritere mellom ulike områder i\ud
kvalitetsarbeidet ved sykehuset.\ud
\ud
Tilbakemeldinger fra pasientene er imidlertid bare en av flere kilder i\ud
arbeidet med å overvåke og forbedre kvaliteten ved norske sykehus.\ud
\ud
Informasjonen fra pasientene må settes i system, dvs. ses i sammenheng\ud
med andre indikatorer om produktivitet, produksjon oa., og ikke minst ses\ud
i forhold til lokal kunnskap om sykehuset
Evaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen 2000-2003
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten presenterer en evaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen i perioden 2000 til 2003. Tiltaket omfattet en rekke delprosjekter, med vekt på å kurse ansatte på skjenkesteder i lovverk og prinsipper for ansvarlig alkoholservering. Ansvarlig vertskap har som mål å redusere omfanget av voldsepisoder i tilknytning til skjenkestedene. \ud
\ud
Evalueringen konkluderer med at prosjektet har økt kunnskapen og bevisstheten om ansvarlig alkoholservering. Det er imidlertid lite belegg for å si at tiltaket har ført til mindre vold i tilknytning til skjenkestedene. Dette har bl.a. sammenheng med at kursopplegget i Ansvarlig vertskap bør følges opp med bedre kontrollrutiner fra myndighetenes side for å ha god effekt. Det er lite som tyder på at dette har skjedd her. \ud
\ud
Rapporten kommer avslutningsvis med en rekke anbefalinger for tilsvarende prosjekter i framtiden
