Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2004 med helsetjenester til nyankomne asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
No full textNORSK SAMMENDRAG: Helsetilsynet i fylkene gjennomførte i 2004 landsomfattende tilsyn med helsetjenester til nyankomne asylsøkere, flyktninger og personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som kom til Norge for familiegjenforening. Tilsynet ble gjennomført i 55 kommuner og de viktigste temaene var:\ud
Om kommunene etterlever reglene om tuberkulosekontroll\ud
Mange kommuner mangler den nødvendige oversikt over nyankomne og overholder derfor ikke tuberkuloseforskriftens frister for å identifisere mulig smittede. Tilsynet gir imidlertid et klart inntrykk av at personer med funn som kan tyde på tuberkulose følges godt og henvises raskt til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.\ud
Om det gis informasjon om helsetjenesten og nødvendig helsehjelp ved smittsom sykdom, graviditet og psykiske lidelser. \ud
En fjerdedel av kommunene hadde ikke sikret at alle nyankomne fikk informasjon om helsetjenesten. I en femdel av kommunene ble det funnet svikt i tilbudet til nyankomne om forebyggende tiltak og undersøkelse med tanke på smittsom sykdom.\ud
\ud
Tilsynet har også vist at psykiske lidelser i varierende grad blir oppdaget og ivaretatt på en tilfredsstillende måte i kommunene. Konsekvensene av mangler i helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser kan imidlertid være mer alvorlige for denne gruppen enn for pasienter med forankring i det norske samfunnet. Gravide og fødende får den nødvendige helsehjelp de har krav på.\ud
\ud
Landets kommuner bør gjennomgå sine rutiner når det gjelder å sikre seg oversikt over nyankomne for å kunne gjennomføre forsvarlig tuberkulosekontroll og sikre informasjon og nødvendig helsehjelp til personer som har behov for det også før de har fått fastlege.SUMMARY IN ENGLISH: In 2004, the Norwegian Board of Health in the counties carried out countrywide supervision of health services for newly-arrived asylum seekers, refugees and people reunited with their family. Supervision was carried out in 55 municipalities. The most important areas for supervision were:\ud
whether the municipalities meet the regulations on control of tuberculosis\ud
Many municipalities do not have a complete overview of people who have recently arrived in the country, and therefore they do not meet the deadline, laid down in the regulations relating to tuberculosis, to identify people who may be infected and to ensure that these people receive appropriate treatment. However, the clear impression gained from supervision is that persons with signs of tuberculosis are followed up well, and that they are quickly referred to specialist health services for examination and treatment.\ud
whether information is provided about health services and essential health care in connection with communicable diseases, pregnancy and mental disorders\ud
One-quarter of municipalities had not ensured that all newly-arrived people had received information about health services. In one-fifth of municipalities, deficiencies were found in services for newly-arrived people, with regard to preventive measures and examination for detecting communicable diseases.\ud
\ud
Supervision has also shown that detection of mental disorders and adequate provision of treatment for such disorders varies in different municipalities. The consequences of deficiencies in mental health care can be more serious for people in this group than for people who are well integrated into Norwegian society. Pregnant women and women giving birth receive the necessary health care they have the right to receive.\ud
\ud
All the municipalities in the country should evaluate their routines for obtaining a complete overview of people who have recently arrived in the country, so that they are able to control for tuberculosis and ensure that these people are given information and essential health care before they have a regular general practitioner
Translating research into policy and practice in developing countries: a case study of magnesium sulphate for pre-eclampsia.
No full textBACKGROUND: The evidence base for improving reproductive health continues to grow. However, concerns remain that the translation of this evidence into appropriate policies is partial and slow. Little is known about the factors affecting the use of evidence by policy makers and clinicians, particularly in developing countries. The objective of this study was to examine the factors that might affect the translation of randomised controlled trial (RCT) findings into policies and practice in developing countries. METHODS: The recent publication of an important RCT on the use of magnesium sulphate to treat pre-eclampsia provided an opportunity to explore how research findings might be translated into policy. A range of research methods, including a survey, group interview and observations with RCT collaborators and a survey of WHO drug information officers, regulatory officials and obstetricians in 12 countries, were undertaken to identify barriers and facilitators to knowledge translation. RESULTS: It proved difficult to obtain reliable data regarding the availability and use of commonly used drugs in many countries. The perceived barriers to implementing RCT findings regarding the use of magnesium sulphate for pre-eclampsia include drug licensing and availability; inadequate and poorly implemented clinical guidelines; and lack of political support for policy change. However, there were significant regional and national differences in the importance of specific barriers. CONCLUSION: The policy changes needed to ensure widespread availability and use of magnesium sulphate are variable and complex. Difficulties in obtaining information on availability and use are combined with the wide range of barriers across settings, including a lack of support from policy makers. This makes it difficult to envisage any single intervention strategy that might be used to promote the uptake of research findings on magnesium sulphate into policy across the study settings. The publication of important trials may therefore not have the impacts on health care that researchers hope for
Concealment of drugs in food and beverages in nursing homes: cross sectional study.
No full textOBJECTIVE: To examine the practice of concealing drugs in patients' foodstuff in nursing homes. DESIGN: Cross sectional study with data collected by structured interview. SETTING: All five health regions in Norway. PARTICIPANTS: Professional carers of 1362 patients in 160 regular nursing home units and 564 patients in 90 special care units for people with dementia. MAIN OUTCOME MEASURES: Frequency of concealment of drugs; who decided to conceal the drugs; how this practice was documented in the patients' records; and what types of drugs were given this way. RESULTS: 11% of the patients in regular nursing home units and 17% of the patients in special care units for people with dementia received drugs mixed in their food or beverages at least once during seven days. In 95% of cases, drugs were routinely mixed in the food or beverages. The practice was documented in patients' records in 40% (96/241) of cases. The covert administration of drugs was more often documented when the physician took the decision to hide the drugs in the patient's foodstuff (57%; 27/47) than when the person who made the decision was unknown or not recorded (23%; 7/30). Patients who got drugs covertly more often received antiepileptics, antipsychotics, and anxiolytics compared with patients who were given their drugs openly. CONCLUSIONS: The covert administration of drugs is common in Norwegian nursing homes. Routines for such practice are arbitrary, and the practice is poorly documented in the patients' records
Cortisol level predicts executive and memory function in depression, symptom-level predicts psychomotor speed.
No full textOBJECTIVE: On a group level depression is related to hypercortisolism and to psychomotor retardation, executive dysfunction and memory impairment. However, intra-group heterogeneity is substantial. Why some are impaired while others remain in the normal range, is not clear. The present study aims at discerning the relative contribution of present symptom severity and hypercortisolism to impairment in the three domains of cognition. METHOD: Morning saliva cortisol was measured in 26 subjects with recurrent major depression prior to a neuropsychological examination with tests known to be sensitive to cognitive impairment in depression. RESULTS: Cortisol level correlated with executive dysfunction and post-encoding memory deficits, but not with processing speed. Depression level correlated with processing speed. These patterns remained significant after controlling for confounders through partial correlations. CONCLUSION: The association between cortisol and cognition is not an artifact of psychiatric symptom load. High level of saliva cortisol is associated with aspects of cognition that can be dissociated from psychomotor retardation, which is dependent on symptom load
Oppsummering etter tilsyn med rusmiddeltesting ved to sykehuslaboratorier og fire behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten oppsummeres innholdet i seks tilsynsrapporter fra tilsyn med to sykehuslaboratorier og fire behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere. Tilsynene ble gjennomført sommeren 2004. Tilsynet ble initiert på bakgrunn av at Statens rettstoksikologiske institutts (nå Folkehelseinstituttets) årlige kvalitetskontroller gjennom flere år har vist at kvaliteten på rusmiddeltestingen ved mange laboratorier ikke var i tråd med helsemyndighetenes kvalitetskrav. Det er derfor stilt spørsmål om prøvegivers rettssikkerhet er godt nok ivaretatt. \ud
\ud
Ved tilsynene fant Helsetilsynet ikke bevis for at rusmiddeltestingen eller bruken av prøveresultatene ved de fire behandlingsinstitusjonene skjer på en uforsvarlig måte i juridisk forstand. Imidlertid fant Helsetilsynet at en behandlingsinstitusjon brukte resultat av rusmiddeltesting ved hjelp av hurtigtester i behandlingen uten å ta tilstrekkelig hensyn til metodens betydelige usikkerhet. Ved et laboratorium fant vi at kommentarer på blant annet prøvesvar kan skape usikkerhet med hensyn til om analyseresultatene kan danne grunnlag for alvorlige sanksjoner mot prøvegiver.\ud
\ud
Helsetilsynet tilrår i rapporten at erfaringene fra tilsynet blir brukt til kvalitetsforbedring og til avklaring av hvilke analysemetoder som kan brukes til ulike formål.SUMMARY IN ENGLISH: The report contains a summary of six supervision reports, from supervision of two hospital laboratories and four institutions for the treatment of drug users. Supervision was carried out during the summer of 2004. Supervision was initiated on the basis of the following background. For several years, the annual controls carried out by the National Institute of Forensic Toxicology (now the Norwegian Institute of Public Health) have identified that the quality of testing for illegal and legal drugs in many laboratories is not in accordance with the quality requirements of the central health authorities. There was therefore doubt about whether the people who are required to provide material for tests have adequate legal safeguards.\ud
\ud
The Norwegian Board of Health found no evidence that either testing for illegal and legal drugs or use of test results takes place in a way that is not in accordance with sound professional standards. However, areas were identified where there is room for improvement. The Norwegian Board of Health found that one institution used the results of on-site devices for urine drug testing, without adequately taking account of the significant uncertainty associated with the results of such tests. At one laboratory, we found that comments, for example about test results, can lead to uncertainty about whether the results of the analysis can form the basis for serious sanctions against the person concerned.\ud
\ud
In the report, the Norwegian Board of Health recommends that experience from supervision should be used to bring about an improvement in quality control and to determine which tests should be used for different purposes
Praksis knyttet til tvangsbruk overfor personer med psykisk utviklingshemning og kommunens generelle ivaretakelse av hjelpetiltak etter sosialtjenesteloven § 4-2, a-e - tilsynserfaringer 2003-2004
No full textNORSK SAMMENDRAG: Statens helsetilsyn har oppsummert erfaringer fra fylkesmennenes tilsyn med sosiale tjenester i 2003 og 2004. Tilsynene har vært gjennomført både som systemrevisjoner i 116 kommuner og som stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn omfatter i hovedsak tilsyn med at tvangstiltak gjennomføres i tråd med godkjente vedtak. Oppsummeringen viser at når tilsynsmyndighetene har rettet oppmerksomhet mot sosiale tjenester er det tjenester og hjelpetiltak til personer med psykisk utviklingshemning og familier med funksjonshemmede barn som oftest er vurdert. Oppmerksomhet er videre rettet mot kommunenes håndtering av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Hjelpetiltakene omfatter hjemmebaserte tjenester som praktisk bistand og opplæring, avlastning, støttekontakt og omsorgslønn. De erfaringene som beskrives i denne rapporten er derfor i hovedsak knyttet til kommunenes tjenestetilbud til disse brukergruppene.\ud
\ud
Kommunene har fortsatt arbeid å gjøre når det gjelder å bedre styring av tjenestene, og sikre kontinuerlig forbedring. Kommunene mangler ofte rutiner som sikrer brukernes rettigheter i saksbehandling ved tildeling, endring og iverksetting av tjenester. Det er mye aktivitet når det gjelder opplæring, men det rapporteres også om manglende systematiske tiltak som sikrer at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innen aktuelle fagfelt og tjenester de yter.\ud
\ud
\ud
Kommunenes praksis knyttet til brukere hvor det foreligger godkjente vedtak om bruk av tvang og makt er ofte i tråd med lovens krav. Det synes imidlertid å være grunn til bekymring for at tvang og makt brukes uten at dette følges opp slik lovverket forutsetter.SUMMARY IN ENGLISH: The Norwegian Board of Health has summarized the experience gained by the Offices of the County Governors from their supervision of social services in 2003 and 2004. Supervision has been carried out both as system audits in 116 municipalities and as local supervision. Local supervision mainly involved investigating whether the use of restraint is carried out in accordance with authorized decisions. The summary has shown that when the supervision authorities have directed their attention to social services, services and practical measures for people with mental disabilities and families with physically handicapped children are evaluated most often. Attention has also been directed to the way in which the municipalities manage the use of restraint for people with mental disabilities. Practical measures include home-based services such as practical assistance and training, relief for carers, support contacts and economic assistance for carers. Therefore, the experience described in this report is mainly related to municipal services for these client groups.\ud
\ud
The municipalities still have work to do when it comes to improving the management and the supply of services. The municipalities often lack routines for ensuring that clients’ rights are met when services are allocated, provided and altered. There is a great deal of activity in the area of training. However, there are reports of lack of systematic measures to ensure that employees have adequate knowledge and skills within the areas they work and the services they provide.\ud
\ud
The municipalities’ practice in relation to clients for whom an approved decision has been made about the use of restraint, is often in accordance with the requirements laid down in the legislation. However, there seems to be reason for concern that restraint is used without being followed up in accordance with the legislation
Kartleggingsverktøy og instrumenter for tidlig avdekking av utviklings-, atferds- og psykososiale vansker hos barn 0-6 år
No full textOppsummeringsrapport fra tilsyn med abortnemnder i 2004
No full textNORSK SAMMENDRAG: I rapporten oppsummeres og drøftes resultatene fra det særskilte tilsynet med abortnemndenes sammensetning og virksomhet i 2003. Tilsynet ble initiert på bakgrunn av undersøkelser som påviser geografiske forskjeller i nemndvedtak og uensartede nemndvurderinger som har kommet til uttrykk på de årlige nasjonale konferanser for abortnemndenes medlemmer. Det er derfor reist spørsmål om den abortsøkendes rettssikkerhet.\ud
\ud
Tilsynet har revidert de regionale klagenemndene ved universitetssykehusene, og gjenomgått og verifisert innhentet materiell fra saker behandlet i primærnemnd ved et representativt utvalg sykehus. Tilsynet ble gjennomført i løpet av høsten 2004.\ud
\ud
Tilsynet avdekket ikke avvik fra gjeldende regelverk. Noen vedtak demonstrerer likevel at nemndene utøver de skjønnsmessige vurderingene ulikt. Sammenlignbare forhold resulterte i avslag i en nemnd og innvilgelse i en annen, uten at det kunne påpekes regelverksbrudd. Statens helsetilsyn konstaterer på denne bakgrunn at dagens nemndordning ikke utelukker at innslag av ikke etterprøvbare subjektive faktorer kan gjøre nemndvedtakene uforutsigbare. Retningslinjer for å dokumentere og formulere mer nyanserte begrunnelser for nemndvedtakene kan muligens bidra til å bedre etterprøvbarhet og sikre de abortsøkendes rettssikkerhet.\ud
\ud
Erfaringene fra tilsynet bør brukes til kvalitetsforbedring, både lokalt og nasjonalt.SUMMARY IN ENGLISH: This report contains a summary and discussion of the results of supervision of the composition and activities of the Norwegian abortion boards in 2003. Supervision of the boards was initiated after surveys had identified regional variation in decisions and evaluations made by the boards. This lack of uniformity is an issue that has been brought up at the annual conferences for members of the boards. Thus doubts have been raised about legal safeguards for people who apply to the boards. \ud
\ud
The Norwegian Board of Health has audited the regional complaints boards at the university hospitals, has studied and verified material collected from cases dealt with by the boards in a representative sample of hospitals, and has had discussions with personnel who have been involved with administrative procedures. The supervision was carried out during the autumn of 2004. \ud
\ud
During supervision, the Norwegian Board of Health found no departure from current regulations, and the decisions of the boards were assessed as being in accordance with the regulations. However, similar conditions could result in a refusal in one board and acceptance in another, without departure from the regulations having occurred. The Norwegian Board of Health has thus established that the current arrangement with the boards does not exclude the possibility that decisions taken by the boards can be unpredictable and difficult to control at a later date, due to subjective factors and interaction between factors. Guidelines for improving the documentation of decisions taken by the boards could contribute both to improving control of decisions at a later date and improving legal safeguards for people who apply for an abortion. \ud
\ud
Experience from supervision should be used in quality improvement, both locally and nationally
Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004
No full textNORSK SAMMENDRAG: Datamaterialet i denne rapporten er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at vi over et langt tidsrom har gjennomført mange intervjuer (n=3829) med tunge rusmiddelmisbrukere om forbruk, finansiering og priser på illegale rusmidler. Antall intervjuede personer er lavere enn antall intervju da enkelte misbrukere trolig er blitt intervjuet mer enn en gang i løpet av årene undersøkelsen har pågått. Rekrutteringen har foregått ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo, dvs. til forskjell fra studier basert på fengsels- eller behandlingspopulasjoner, er misbrukerne her rekruttert fra et ikke-kontrollert miljø.\ud
\ud
Formålet har blant annet vært å beskrive gruppen av aktive sprøytemisbrukere og deres rusmiddelforbruk, samt analysere hvordan økonomiske og andre faktorer påvirker dette forbruket. Vi presenterer data om hvilke, hvordan og hvor mye rusmidler sprøytemisbrukerne bruker, og analyserer hvordan dette endrer seg med endringer i priser og pengebeløp de disponerer. Vi beskriver hvordan de skaffer seg inntekt og hvor mye penger de får fra ulike inntektskilder. De økonomiske variablenes innvirkning på forbruket er sentrale, men også andre faktorers betydning for rusmiddelbruken er tatt med.\ud
\ud
De sentrale funnene i studien kan deles i fire grupper og vi vil spesielt trekke fram:\ud
\ud
Om utvalget\ud
• Gjennomsnittsalderen på de intervjuede steg med nesten 5 år i løpet av undersøkelsesperioden fra 29,1 i 1993 til 33,8 i 2004. Gjennomsnittsalderen var høyere blant de som hovedsakelig bruker amfetamin (34,0 år) enn blant de som oppga å stort sett bruke heroin (31,7 år).\ud
\ud
• Gjennomsnittsalderen for første sprøyte har steget med nesten 10 år når man sammenligner de som debuterte på 1970-tallet med de som har debutert siden 1995 (15,8 år versus 25,1 år).\ud
\ud
• Omtrent halvparten begynte å injisere regelmessig samme år de satte sin første injeksjon, drøyt 80 prosent var regelmessige injeksjonsmisbrukere innen tre år etter ”jomfruskuddet”.\ud
\ud
• Stadig flere begynner direkte å injisere heroin uten først å ha injisert amfetamin.\ud
\ud
• Over 90 prosent av de intervjuede siden 2003 var født i Norge. Blant de med foreldre som ikke var født i Norge, var flest av foreldrene fra Afrika.\ud
\ud
• Relativt mange (35,5 prosent) oppga at de bor under forhold som er utilfredsstillende på lengre sikt (hospits/UFB). En større andel blant kvinnene enn blant mennene levde i egen bolig (leid eller selveid), mens en større andel menn enn kvinner bodde hos foreldre eller var uten fast bopel (UFB).\ud
\ud
• 65 prosent rapporterte om erfaring med overdose der de måtte ha hjelp av andre for å komme til bevissthet igjen. I snitt har de med slik erfaring hatt 7 overdoser.\ud
\ud
• Flere kvinner enn menn rapporterte om ikke-fatale overdoser, og spesielt kvinner under 25 år synes å ha en risikofylt atferd. Dataene viste at blant unge kvinner med overdoseerfaring, hadde disse i snitt hatt 3,5 overdoser siste år, mens menn i tilsvarende alder hadde hatt 0,7.\ud
\ud
• Oppfølging av et utvalg som ble intervjuet i 1997 (n=172), viste en årlig dødelighet de to første årene på vel 5 prosent.\ud
\ud
Forbruk av rusmidler\ud
• 84 prosent av utvalget injiserte hovedsakelig heroin, 12 prosent amfetamin, 3 prosent begge og 1 prosent andre stoffer.\ud
\ud
• Andelen som oppga amfetamin som mest hyppige injeksjonsstoff, har økt i undersøkelsesperioden fra et gjennomsnitt på 10 prosent for årene 1993-1999 til 17 prosent for årene 2000-2004.\ud
\ud
• Vi fant store individuelle variasjoner innenfor samme tidsperiode og stor økning over tid i den gjennomsnittlige mengden som injiseres per ”skudd”.\ud
\ud
• Det gjennomsnittlige månedsforbruket av heroin har mer enn doblet seg i undersøkelsesperioden, fra litt over 8 gram til rundt 20 gram, mens det gjennomsnittlige amfetaminforbruket på samme tid har økt fra 17 til 20 gram.\ud
\ud
• De kvinnelige misbrukers rapporterte månedsforbruk av heroin overstiger menns rapporterte forbruk (20,3 gram for kvinner mot 17,2 gram for menn). Kvinnene injiserte i snitt flere dager per måned, satte flere skudd per dag og injiserte større doser enn det mennene i utvalget gjorde.\ud
\ud
• Heroinmisbrukerne brukte i gjennomsnitt drøyt 5 gram amfetamin i måneden i tillegg til heroinen de injiserte. Amfetaminmisbrukerne brukte i gjennomsnitt nesten 6 gram heroin per måned.\ud
\ud
• De som injiserte heroin og amfetamin oppga også et omfattende misbruk av andre rusmidler som ble drukket, spist, røykt eller sniffet/"snortet". I måneden forut for intervjuet i perioden 2000-2004 brukte omlag:\ud
o 75 prosent hasj\ud
o 85 prosent piller\ud
o 50 prosent alkohol\ud
o 20 prosent kokain, 8 prosent ecstasy, 3 prosent LSD\ud
\ud
• Blant de som startet å injisere etter 1994 hadde 70 prosent røykt heroin før de injiserte stoffet, mens bare vel 15 prosent hadde røykt først blant de som debuterte før 1980.\ud
\ud
• 25 prosent av de spurte etter 2001 (n=600) hadde prøvd Metadon eller Subutex i løpet av de fire siste ukene før intervjuet. 10 prosent oppga daglig eller nesten daglig bruk av disse stoffene.\ud
\ud
• 14 prosent av amfetaminmisbrukerne og 8 prosent av heroinmisbrukerne som er spurt siden 2002, var LAR-pasienter. Sammenlignet med ikke-pasienter brukte heroinmisbrukende LAR-pasienter om lag halvparten så mye heroin i snitt, mens det ikke var signifikant forskjell mellom pasienter og ikke-pasienter i LAR i amfetaminbruken blant amfetaminmisbrukerne.\ud
\ud
Inntekt\ud
• Hele 85 prosent av utvalget hadde mottatt trygd eller sosialhjelp, 45 prosent hadde tjent penger på stoffsalg og hver fjerde hadde begått vinningskriminelle handlinger i løpet av de fire siste ukene før intervjuet.\ud
\ud
• Det var stor forskjell på hvordan kvinner og menn blant sprøytemisbrukerne tjente penger. Betydelig flere kvinner oppga inntekt fra prostitusjon (43,5 versus 1,5), mens flere menn enn kvinner rapporterte inntekt fra arbeid (17,5 versus 6,0) og vinningskriminalitet (30,0 versus 15,5).\ud
\ud
• Måten å skaffe penger på varierte med alder, og det var forskjeller i inntektsgenerering mellom heroin- og amfetaminmisbrukerne.\ud
\ud
• Måter å skaffe penger på endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. En mindre andel enn tidligere oppga å ha benyttet illegale finansieringskilder som vinningskriminalitet og stoffsalg, andelen med inntekt fra prostitusjon har også falt. Andelen som oppga "annet" har økt i perioden.\ud
\ud
• Samlet månedsinntekt falt betydelig i undersøkelsesperioden fra et gjennomsnitt på 43.600 for årene 1993-1995 til 27.700 for årene 2000-2004. Både inntektene fra stoffsalg, prostitusjon og vinningskriminalitet var omtrent halvert fra 1993 til 2004, mens reduksjonen i inntekt fra "annet" var noe mindre.\ud
\ud
• Kvinnene tjente i gjennomsnitt vel 30 prosent mer enn mennene (46.700 versus 34.900). Hovedforskjellen gjaldt inntekt fra prostitusjon, der kvinnene i snitt tjente 12.000 mer enn mennene samtidig som veldig mange flere kvinner oppga denne inntektskilden. Fra de øvrige inntektskildene viser dataene for kvinner og menn stort sett samme gjennomsnittsinntekt.\ud
\ud
• 85 prosent av de spurte (n=2372) oppga at de betalte kontant forrige gang de skaffet seg stoff, 8 prosent satte seg i gjeld, mens 7 prosent ga en eller annen form for gjenytelse istedenfor penger. En mindre andel blant amfetaminmisbrukere enn blant heroinmisbrukere betalte kontant (70 versus 87 prosent) og en større andel blant amfetaminmisbrukere satte seg i gjeld (16 versus 7 prosent).\ud
\ud
• Heroinmisbrukernes utgifter er redusert med ca 1/3 del i perioden 1998-2004. Daglige utgifter i 2004 var 760 kroner. Amfetaminmisbrukernes utgifter er redusert med ca 40 prosent fra 1998 til 2004, og de måtte i 2004 i snitt ut med 290 kroner daglig.\ud
\ud
Priser og konsekvenser av pris- og inntektsendringer\ud
• Prisen på narkotika kan ha betydning for hvor mye som brukes av det enkelte stoff, hvor mye som brukes av andre narkotiske stoffer, hvordan stoffene inntas, for nyrekruttering og prisendringer kan si noe om markedsforholdene.\ud
\ud
• Heroinprisen har falt med vel 70 prosent siden 1993, mens amfetaminprisen har falt med ca 60 prosent i samme periode.\ud
\ud
• Prisen per gram er 2,5 ganger så høy dersom man kjøper i enkeltdoser av heroin eller amfetamin i forhold til å kjøpe 5 gram samtidig.\ud
\ud
• Realprisen på hasj har falt noe selv om den nominelle prisen har vært stabil. Prisen på enkelte tabletter (blant annet Rohypnol) har økt i perioden.\ud
\ud
• Dataene viser at også sprøytemisbrukere endrer sitt forbruk av rusmidler dersom prisene endres. Analyser tyder på at dersom prisen på heroin øker med 10 prosent, vil trolig etterspørselen gå ned med 12 prosent (6 prosent blant de som selv selger stoff).\ud
\ud
• Dersom inntekten øker med 10 prosent, vil trolig etterspørselen øke med om lag 5 prosent blant heroinmisbrukerne.\ud
\ud
• En avkriminalisering av narkotika vil sannsynligvis medføre økt bruk fordi prisene vil bli lavere. Mye av problemene knyttet til narkotika henger sammen med hvor mye som forbrukes, slik at dette problemomfanget trolig også vil øke dersom forbruket økes. En samlet vurdering av totale kostnader og gevinster må imidlertid foretas før en kan konkludere om en endring av narkotikalovgivningen i liberal retning skulle være ønskelig
Befolkningens holdninger til alkoholpolitikken. En analyse av sammenhengen mellom alkoholpolitikken og folkemeningen i perioden fra 1962 og fram til i dag
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten bygger på analyser av ni spørreundersøkelser som SIFA/SIRUS har gjennomført mellom 1962 og 2004. Ved å koble undersøkelsene sammen kan man se på endringer i holdninger til alkoholpolitikken over tid, og i ulike sosiale grupper.\ud
\ud
Det har skjedd en liberaliseringen av alkoholpolitikken i perioden, som særlig har hatt betydning for folks alminnelige tilgang til legal alkohol. Denne liberaliseringen ser ut til å ha hatt god støtte i befolkningen. Rapporten peker på flere årsaker til dette. Blant de viktigste er at den tradisjonelt mest restriktive gruppen, nemlig de som sjelden eller aldri selv drikker alkohol, både har krympet i antall og blitt mindre restriktive.\ud
\ud
Rapporten konkluderer med at den viktigste skillelinjen i den alkoholpolitiske debatten ikke lenger går mellom en alkoholrestriktiv og en alkoholliberal side i befolkningen. Et slikt skille ser ut til å være mer treffende for situasjonen på 1960- og -70-tallet. I dag ser det ut til at det viktigste skillet heller går mellom dem som ønsker en mer liberal alkoholpolitikk på den ene siden og dem som slutter opp om politikken på den andre.ENGLISH SUMMARY: n recent years increasing attention has been devoted to the association between public opinion and alcohol policy. This report presents trend data concerning public opinion on alcohol policy in Norway since the early 1960s. The data is comprised of nine surveys of representative samples of the Norwegian adult population in the period 1962-2004 (in 1962, 1966, 1973, 1979, 1985, 1991, 1994, 1999 and 2004), and primarily analysed by means of logistic regression.\ud
\ud
Since the early 1960s the support for more restrictive alcohol regulations has decreased while the support for more liberal rules has increased. In all of the surveys the majority nevertheless have been in favour of the current rules, both in their home municipality and in the country as a whole.The proportion in favour of the alcohol policy more generally has also increased, even though an overwhelming majority thinks the Norwegian alcohol prices are too high and a, somewhat smaller, majority has been in favour of wine in the supermarkets since the mid 1990s (as opposed to the current state monopoly on retail sale of wines and spirits). An increasingly liberal alcohol policy since the early 1960s, which in particular has lead to a general increase in the availability of legal alcohol, therefore seem to have been well in line with public opinion.\ud
\ud
There need not be any contradiction between the increasing support for further liberalisation and a more liberal alcohol policy. One possibility is that the public opinion has a strong influence on the alcohol policy, and that political changes has not kept upwith more rapid, liberal changes in the public opinion. Another possibility however, is that a more liberal alcohol policy by itself have produced an increasing demand for further liberalisation. Since a more liberal alcohol policy generally both produces more drinkers and more heavy drinkers, this also means that more people will have a personal interest in removing the restrictions on their own consumption. It is however not easy to determine if it primarily is the alcohol policy who has affected the public opinion, if it primarily is the other way around or if other factors has affected both.The regression analysis results, however, shows that attitudes to alcohol policy are closely related to how often people drink. The increased alcohol consumption level, which is not unreasonable to see in association with the increased availability of legal alcohol, is therefore also connected to a liberal trend in the public opinion since the early 1960s.\ud
\ud
Especially important however, has it been that the traditionally most restrictive group, namely those who never, or almost never, drink alcohol, both have become fewer in numbers and less restrictive towards the alcohol policy.Thosewho never, or almost never, drink alcohol have always been, and still are, overrepresented among the supporters of further restrictions. The decrease in the proportion of non-drinkers in the 1960s is therefore also connected to the decreasing support for further restrictions in this period. One would perhaps expect the attitudes within this group to be increasingly restrictive in line with such a development. It is for instance not unreasonable to expect that thosewho first change their status from non-drinker to drinker also will be thosewho are the most liberal to beginwith.Thiswas however not the case. During a relatively short period of time in the early 1980s, the dominant opinion among non-drinkers shifted from support of further restrictions to support of the status quo. This has in turn lead to an considerably decreased support of further restrictions in the population since the\ud
mid 1980s.\ud
\ud
It is possible that much of the sudden shift in non-drinkers attitudes to the alcohol policy is associated bothwith several increases in the alcohol tax level in the early 1980s and with working conflicts atVinmonopolet, who made it virtually impossible to buy wine and spirits for shorter or longer periods of time. In this context one can easily imagine that moderate and heavy drinkers became less satisfied than before, which in turn may have lead to feelings among many non-drinkers that the struggle formore restrictive ruleswas lost.\ud
\ud
It is also possible that many then felt amore pressing need to defend the status quo, and thereby avoid further liberal changes, than to fight for further restrictions.Today it also seems to be the case that the most important frontier in the public debate on alcohol policy no longer divides the population in a restrictive and a liberal part. Such a description seems to be more adequate for the situation during the 1960s and the1970s.The main frontier today seems to a larger extent to divide the population in supporters of amore liberal alcohol policy on the one side, and supporters of the current rules on the other