Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Gjennom 10 år. En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling
No full textNORSK SAMMENDRAG: SIRUS har gjennomført en ti års oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling i årene 1998 til og med 2009. Det er benyttet et prospektivt, longitudinelt kohort design, og 481 klienter er intervjuet ved inntak i behandling og ved fire oppfølgingstidspunkter;\ud
ett, to, syv og ti år etter inklusjon. Klientene er rekruttert fra 20 behandlingstiltak, og disse enhetene er strategisk valgt ut. De representerte de viktigste behandlingstypene i Norge samtidig som de var lokalisert i Østlandsområdet og gjorde intervjuarbeidet mulig innenfor de rammer som var gitt. Tiltakene er kategorisert i fire rekrutteringsgrupper:\ud
ungdomskollektiver, psykiatriske ungdomsteam (PUT), døgntiltak for voksne og legemiddelassistert rehabilitering (LAR).\ud
Målsettingen med studien var opprinnelig en nytte-kostnadsanalyse av behandling, initiert av daværende Sosialdepartement og finansiert av Norges forskningsråd. SIRUSrapport nr. 4/2003 omhandler prosjektet «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?» der de økonomiske problemstillingene blir forsøkt besvart (Melberg et al. 2003). Studien ble forlenget, med mulighet for å følge en behandlingskohort gjennom ti år, og er således nokså unik også i internasjonal sammenheng. Målsettingen for denne rapporten er å besvare følgende tre problemstillinger:\ud
1) Hvordan var livssituasjonen/problembelastningen for et utvalg av 481 narkotikabrukere ved inntak til behandling?\ud
2) Hvordan har bruken av behandlingstiltak vært gjennom en tiårs periode?\ud
3) Hvilke endringer i livssituasjon/problembelastning kan beskrives ut fra den informasjonen som er innhentet?\ud
De instrumentene som gir grunnlag for materialet i rapporten er: European Addiction Severity Index (EuropASI), Hopkins Symptom Checklist-25 (SCL-25),\ud
Millon Clinical Multiaxial Inventory – II (MCMI-II) og Childhood Trauma Questionnaire (CTQ).\ud
Oppfølgingsprosenten i studien er høy, henholdsvis 91 og 89 % ved de to første\ud
oppfølgingsintervjuene etter ett og to år, og 85 og 77 % etter syv og ti år. Den kumulative prosentandelen døde var 2 og 4 % ved første og andre intervjutidspunkt, 12 og 15 % ved de to siste. Resultatene med hensyn til endring over tid i et slikt «intention to treat» utvalg må tolkes i lys av hvordan frafallet kan ha påvirket i den ene eller andre retningen. Vi konkluderer med at hovedtendensene i endringsbeskrivelsen\ud
må ansees som ganske robuste. Narkotikabrukere i behandling er ikke en homogen gruppe, det er individuelle forskjeller i bakgrunn, rusmiddelbruk og funksjon. Likevel er det de identifiserte gruppetrekkene det her legges vekt på i oppsummering av funnene fordi de genererer\ud
utfordringer til forebyggende strategier og fremtidige behandlingsinnsatser. For mange av klientene har problemene startet tidlig. Rusmiddelproblemer og psykiske vansker i oppvekstfamilien er funnet i samme omfang som i den nasjonale tverrsnittstudien «Stoffmisbrukere i behandling» ti år tidligere (alkoholproblemer\ud
blant foreldredre hos mer enn 50 % av alle). Funnene bekrefter behovet for å forebygge og behandle rusmiddelproblemer i et generasjonsperspektiv, forskning på det kompliserte samspillet av genetiske faktorer, miljøfaktorer og livshendelser, samt å videreføre spesiell satsing for barn som pårørende. Denne studien har kartlagt flere faktorer i barndom og tidlig ungdomstid som kan ha gitt traumeerfaringer og senskader. Utvalget som helhet har, målt med CTQ, høyeste gjennomsnittskår på skala for emosjonell forsømmelse, men ligger høyt på alle «traume»-områder, og det var ingen kjønnsforskjeller på noen av skalaene. Klinisk erfaring og forskning viser at slike tidlige belastninger ofte skaper store psykiske vansker og rusmiddelproblemer i voksen alder. Rapporten inneholder refleksjoner om viktigheten av å tilføre større grad av kompetanse til de ulike arenaer som møter barn.\ud
Et tredje område som spesielt belyses i forhold til tidlige erfaringer, er massive skoleproblemer. Mellom 60 og 70 % av utvalget oppga at de opplevde å ha hatt store lære- og/eller atferdsvansker i grunnskolen. Utdanningsnivået i utvalget var gjennomgående lavt, og senere yrkesaktivitet liten. Her etterlyses drøfting av ulike modeller for styrking av tverrfaglig kompetanse inn i, eller i tett samarbeid med grunnskolen for å motvirke problemutvikling. Den aktuelle situasjonen ved inntak i behandling var for utvalget som helhet preget av alvorlig rusmiddelbruk, sprøytebruk og overdoserisiko, liten grad av sosial funksjon utover rusmiljøene og stor grad av kriminalitet. Hovedinstrumentet(EuropASI) kartlegger i tillegg til rusmiddelbruk, fysisk og psykisk helse, familie og sosial situasjon, arbeid og inntektsforhold og kriminalitet. SCL-25 og MCMI\ud
utdyper kartleggingen av psykisk helse.\ud
Beskrivelsen av endring er gjort for hele utvalget og for de fire rekrutteringsgruppene.\ud
Det er ikke en målsetting å sammenligne utfallene mellom rekrutteringsgruppene fordi de har ulikt klientgrunnlag både når det gjelder alder, rusmiddelbruk og andre problemindikatorer, og derfor også ulike forutsetninger for utvikling og endring. Men nettopp fordi rekrutteringsgruppene representerer et planlagt differensiert\ud
behandlingsapparat, er det av interesse også å beskrive endring innenfor disse. Det var 15 % av utvalget som døde i løpet av ti år, og overdose var registrert som dødsårsak i nærmere 70 % av dødsfallene. Omfanget er tilsvarende det en finner i internasjonale undersøkelser av sammenlignbare utvalg. Andelen HCV-smittede er\ud
svært høy blant klientene i døgntiltakene for voksne og LAR, og utgjør en betydelig risiko for fremtidig sykdom og død hvis ikke adekvate behandlingstiltak settes inn. Utover den store gruppen døde, kan den overordnede endringsbeskrivelsen synes forholdsvis positiv. Etter ti år var det en stor reduksjon i bruk av narkotiske stoffer og kriminalitet. Det var størst nedgang i andelen brukere av heroin, og med det også en omfattende reduksjon i sprøytebruk og i ikke-fatale overdoser. Forklaringen på dette synes i stor grad å kunne knyttes til økningen i daglig bruk av substitusjonsmedikamenter.\ud
Andelen brukere av cannabis og sedativer/hypnotika viste også en betydelig nedgang, men ikke så vedvarende som for heroin. Det var en signifikant reduksjon i samlet kriminalitetsbelastning for hele utvalget. Særlig var det stoffsalg og annen vinningskriminalitet som gikk ned, og studien bekrefter den sterke\ud
sammenhengen mellom denne type kriminalitet og eget rusmiddelproblem. Andelen som hadde inntekt fra eget arbeid økte til opp mot en tredjedel ved\ud
avsluttet observasjon, mens en langt større andel enn ved inklusjon var uføretrygdet. Som konsekvens av dette var økonomiske sosialhjelp sterkt redusert. Det var også et positivt funn at boligsituasjonen synes å ha forbedret seg, og etter ti år oppga syv av ti å ha en tilfredsstillende bolig. Derimot var ensomheten blant informantene stor, og de fleste hadde i liten grad fått tilhørighet i rusfrie miljøer.\ud
I gruppen som helhet hadde mange vedvarende psykiske vansker. Selv om det ble rapportert om bedring under indeksbehandlingen, var det en tendens til tilbakevendende angst, depresjon og stor grad av kognitive vansker i observasjonstiden. Høy forekomst av relasjonsskader og personlighetsforstyrrelser skaper likedan tung problematikk. Studien bekrefter de store oppgavene samfunnet står overfor i forhold til å kunne forebygge og behandle psykiske lidelser og derigjennom også\ud
alvorlig rusmiddelmisbruk. En stor andel av de som kommer i behandling synes å være i behov av omfattende tiltak over mange år. Indeksbehandlingen var ofte ikke første gangs behandling, og gjennom observasjonstiden sees ulike kombinasjoner av behandlingsforløp. Funnene kan tolkes i retning av at det er særlig viktig å komme i behandlingsposisjon i en tidlig fase av rusmiddelbruken. De unge fra kollektivene var hardt belastet, både når det gjaldt bakgrunnserfaringer, atferdsvansker og rusmiddelproblemer, særlig i form av cannabis- og amfetaminmisbruk. For disse unge sees en høyintensiv og døgnkontinuerlig behandling som fases over i poliklinisk form, samtidig som flere av utfallsvarablene viser positive trekk over lang tid og det ikke er registrert ny døgbehandling gjennom observasjonstiden. Vi finner heller ikke at de voksne døgnklientene går over til ny døgnbehandling etter avsluttet indeksopphold, men at over 50 % av døgnklientene som deltok i tiårs oppfølgingen er i LAR. En ulik andel av de inititalt rekrutterte LAR-klientene har ved hver oppfølging hatt opphold i døgntiltak under observasjonstiden. Selv om vi relaterer reduksjonen i heroin- og sprøytebruken i stor grad til LAR, viser funnene at mer sporadisk heroinbruk, og forholdsvis omfattende cannabisbruk\ud
og inntak av sedativer/hypnotika eksisterer i LAR-gruppen i tillegg til forskrivningen av substitusjonsmedikamenter. Summert opp viser denne norske ti års studien store og positive endringer for en belastet målgruppe og det er klientenes egen informasjon som danner grunnlag for beskrivelsene. Årsakene til endret atferd og livssituasjon kan være mange og sammensatte. En stor andel av klientene har imidlertid benyttet seg av ulike deler av behandlingsapparatet gjennom faser i løpet av ti år. Dette kan bidra til en realistisk optimisme for rusmiddelbehandling. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og mellom disse og kommunale innsatser er av sentral betydning for\ud
brede nok intervensjoner og kontinuitet i behandling og hjelpetiltak. Studien viser også behovet for å intensivere innsatsene overfor de som har redusert rusmiddelbruken eller lagt den bak seg, men som lever i en randsone med stor grad av ensomhet.ENGLISH SUMMARY: SIRUS has conducted a 10-year follow-up study from 1998 to 2009 of problem\ud
drug users in treatment. A prospective, longitudinal cohort design was used and 481 clients were interviewed upon admission to treatment and at four follow-ups: one, two, seven and ten years after inclusion. The clients were recruited from 20 treatment facilities which were strategically selected. They represented the most\ud
important types of treatment in Norway and were located in the Oslo area, which enabled interviews to be conducted within a given framework. The facilities were categorised in four recruitment groups: youth collectives, psychiatric youth teams(PUT), residential units for adults and opioid replacement therapy (OST).\ud
The original objective of the study was a cost-utility analysis of treatment, initiated by the then Ministry of Social Affairs and financed by the Research Council of Norway. SIRUS report 4/2003 focuses on the project «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?» [What utility, for whom and at what cost?]and attempted to answer the cost issues (Melberg et al. 2003). The study was prolonged, providing an opportunity to follow a treatment cohort through ten years, and is rare also in an international context. This report aims to answer the following three questions:\ud
1 What were the life situations and problems of a selection of 481 problem drug users when admitted to treatment?\ud
2 How were treatment measures used within the ten-year period?\ud
3 What changes in life situations and problems can be described from the collected information?\ud
The instruments providing a basis for this report were: European Addiction Severity Index (EuropASI), Hopkins Symptom Checklist-25 (SCL 25), Millon Clinical Multiaxial Inventory – II (MCMI-II) and Childhood Trauma Questionnaire (CTQ). The participation rate was high, 91% and 89% respectively for the first two followup\ud
interviews after one and two years, and 85% and 77% after seven and ten years. The cumulative percentages of deaths were 2% and 4% at the first and second interviews; 12% and 15% at the last two. The results with regard to changes in such\ud
an intention-to-treat selection must be interpreted in light of how dropouts and the deceased could have had an impact in one direction or another. We conclude that the main tendencies in the description of changes can be considered rather robust. Drug users in treatment are to some degree a heterogeneous group. They vary in backgrounds, substance use and functionality. Nevertheless, the report highlights\ud
certain themes in the description of the cohort at inclusion. The overall problem characteristics of groups could thus generate challenges to preventive strategies and future treatment initiatives. Problem issues started early for a large share of the informants. The scope of alcohol and drug use problems and mental disorders in their families of origin was high (for alcohol problems more than 50 %) and\ud
comparable to that in the national cross-section study «Stoffmisbrukere i behandling» [«Drug abusers in treatment»] ten years earlier. The findings confirm needs to evaluate and treat alcohol and drug problems in a family and generational perspective, further research on the complex weave of genetics, environmental\ud
influences and life events, and a continuation of the Governmental action plan for children as next of kin. This study has charted several factors from childhood and early adolescence that can have caused traumatic experiences and afflictions later in life. On the whole, when measured with the CTQ the selection merits the highest average score with regard to emotional neglect and ranks high in all trauma areas. There were no\ud
differences with regard to gender on any of these scales. Clinical experience and studies show that such early burdens often lead to significant psychiatric disturbances and substance-use problems in adulthood. To help prevent problem\ud
development, the report includes reflections on the need to bolster competence in different arenas that are working with children. From 60% to 70% of the selection reported major learning and/or behavioural problems in their mandatory school years. The level of education among the drug abusers in treatment was generally low and the majority had very limited work experience later in life. Hence, a call is made for discussions of various models to strengthen multidisciplinary competence in, or in close collaboration with, the school system. Daily life upon admission to treatment for the cohort was generally marked by serious substance use, injected drugs and a high risk of overdosing, insufficient social functioning outside drug circles, as well as excessive criminality. In additionto the use of drugs and alcohol, the EuropASI charts physical and mental health,\ud
family and social situation, work and income issues as well as criminality. SCL-25 and MCMI provide additional assessments of mental health.\ud
The description of change has been made for the entire selection and for the four recruitment groups. No aim is made to compare the results among the recruitment groups because they draw on diverse client populations as regards age, use of\ud
substances and other parameters. Thus the prerequisites for development and change among the groups differ. However, as the recruitment groups represent an intentionally differentiated treatment regime, it is compelling to describe changes also within these groups. As mentioned, 15% of the selection died in the course of the ten years, and overdoses were registered as the cause of death for nearly 70 %. This amount is\ud
commensurate to the figures in international studies of comparable client selections. The share of HCV infections was high among clients in the residential facilities for adults and in the OST group. There is a considerable risk of future\ud
health deterioration and mortality unless adequate treatment is implemented. Excluding the many deaths, the overall description of change appears to have several positive elements. A large reduction in use of narcotics and participation in criminal activity was noted after ten years. The largest reduction was in the share of heroin users and a considerable decrease was found in the use of injections and in\ud
non-fatal overdoses. This can be chiefly linked to a rise in daily use of OST medications. The share who used cannabis and sedatives/hypnotica dropped significantly within the first two years of follow-up but the decline was not as longlasting and steady as with heroin usage. Combined criminality also diminished\ud
significantly for the entire selection. In particular, drug sales and robbery/theft were reduced and the study seems to confirm the strong link between such crimes and individual drug problems. The percentage who earned incomes through work increased to about one-third at the time of the last observation. A considerably larger share of clients were on disability benefits than at the time of inclusion. As a result of these more stable income sources, economic benefits from social welfare services were strongly reduced. Another positive find involved improvements in housing situations as\ud
seven in ten reported having satisfactory housing at the end of observation. Loneliness was however a consistent problem among the clients during the years and it seemed difficult to achieve contact with social circles outside those related to\ud
substance use. The group seemed to suffer enduring mental disorders. Although improvements\ud
were reported during the index treatment and in the two first follow-ups, the clients tended to have recurrences of anxiety, depression and a considerable degree of cognitive difficulties. Similar tribulations were found regarding relationship problems and personality disorders. The study confirms that prevention and\ud
treatment of psychiatric disorders face significant challenges. A large proportion of\ud
persons entering treatment seem to require comprehensive assistance lasting for years. Often the index treatment had not been their initial treatment, and in the course of the observation period combinations of treatment facilities were utilised. The finds indicate the importance of starting treatment in an early phase of drug use.\ud
Clients from the youth collectives were seriously burdened − in background experiences, behaviour problems and drug use, especially cannabis and amphetamine. For these young people we saw a comprehensive residential treatment phased over to an outpatient regimen. Their problem profiles showed positive signs over an extensive time span and no new in-patient treatment was registered during the observation period. Nor did we find that the adult clients in residential treatment\ud
went back to in-patient treatment after completing their index stay, but 50% of the ones participating in the follow-up interview at ten years, were in OST. Of the initially recruited OST clients varying shares had spent time in residential facilities during the observation period. Although we attribute the reduction in heroin and syringe use largely to OST, we note sporadic heroin use and comparatively widespread use of cannabis and sedatives/hypnotica in the OST group, in addition to their prescribed use of substitute medications. In sum the study shows large and positive changes among a troubled target group and thus contributes to a realistic optimism regarding the prospects of problem drug users changing behaviour over time A crucial challenge involves helping the many who have reduced or quit their illegal drug use, yet live on the fringe of society
Spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og utredning av pasienter med tykk- og endetarmskreft. Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2012
No full textNORSK SAMMENDRAG: Fylkesmennene gjennomførte i 2012 tilsyn med håndtering og vurdering av henvisninger og utredning av pasienter med tykk- og endetarmskreft. Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon av regionvise team fra fylkesmennene. \ud
\ud
For pasienter med mistanke om kreft eller andre alvorlige sykdommer kan svikt få katastrofale følger. Håndtering av henvisninger og en forsvarlig utrednings- og behandlingslogistikk, krever at foretakene har sikre og effektive pasientadministrative systemer. Systemene må være velfungerende og beherskes av de ulike brukergruppene. Systemene må gi nødvendige oversikter og sikre at pasienter som ikke følger ordinært forløp fanges opp og gis forsvarlig helsehjelp.\ud
\ud
Dette tilsynet har avdekket svikt både når det gjelder spesialisthelsetjenestenes håndtering av henvisninger fra fastlegene og internhenvisninger mellom sykehusavdelinger og viderehenvisninger mellom foretak. \ud
\ud
Det er etter tilsynets vurdering ikke grunn til å friskmelde spesialisthelsetjenestens styring og kontroll med de helt grunnleggende pasientadministrative systemer for pasientbehandling og data for styring. Det kan fortsatt stilles spørsmål ved om man har kontroll over behandlingstall, kapasitet mv. for planlegging, ressursbruk mv.ENGLISH SUMMARY: In 2012, the Offices of the County Governors carried out supervision of the way the specialized health services deal with referral and investigation of patients with cancer of the colon and rectum. Supervision was carried out by regional teams as system audits.\ud
\ud
For patients with suspected cancer or other serious illnesses, deficiencies in health care can have catastrophic consequences. Reliable and effective patient administration systems are needed for dealing with referrals, and for providing adequate and sound investigation and treatment. The systems must function well, and should be understood. The systems must provide a necessary overview, and ensure that patients who need special treatment are detected and receive adequate care. \ud
\ud
Deficiencies were detected, both in relation to the way in which the specialized health services dealt with referrals from general practitioners, referrals from one hospital department to another, and referrals from one health trust to another.\ud
\ud
In our view, management and control of basic patient administration systems for providing patient care are not always adequate. There is reason to question whether patient data and data on capacity are used effectively for managing services and allocating resources
Symbolske kropper : en kvalitativ studie av menn som bruker anabole steroider
No full textNORSK SAMMENDRAG: Bruk av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten fikk fornyet fokus da stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken ble lansert våren 2012. Doping ble innlemmet som et substansområde i den nasjonale rusmiddelpolitikken og omtalt som et kommende samfunnsproblem. I denne rapporten analyseres bruken av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten ved hjelp av kvalitative intervjuer med personer som har erfaring med bruk av anabole steroider.\ud
Første analysekapittel tar sikte på å gi en forståelse av ulike innganger til dopingbruk. Ved hjelp av intervjudataene er det flere sentrale historier som kan beskrive rekrutteringen til bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten. Felles for informantene var hvordan kroppen ble formet og definert ut ifra subkulturelt definerte mål. Fremfor å forstå dopingbruken som motivert av et samfunnsmessig kroppspress, kan man heller forstå disposisjonene som formet av subkulturelle normsett som langt på vei legitimerer og rasjonaliserer bruk av steroider.\ud
Ved bruk av Kripos’ statistikk over dopingbeslag, observasjon på internett og kvalitative intervju, analyseres ulike omsetningsmarkeder for illegale dopingmidler. Den ser ut til å være organisert rundt tre sentrale omsetningskanaler. Disse omfatter kjøp og salg via norske internettforumer, private (venne)nettverk og utenlandske internettbutikker. Et særpreg ved dopingøkonomien synes å være et økende salg av produkter som produseres og tilvirkes her i landet, og som gjøres tilgjengelig for salg via lukkede internettforumer.\ud
Tredje analysekapittel handler om informantenes bruk av steroider og hvordan de presenterte egen praksis i motsetning til dominerende negative stereotypiske identiteter. Samlet rundt et sett med narrative strategier, forsøkte de å trekke symbolske grenser rundt egen praksis og vise avstand fra rådende kulturelle oppfatninger. Dette kan tolkes som et forsøk på å distansere seg fra et potensielt stigma og for å portrettere eget bruk i et positivt lys. Informantenes forhandlinger rundt egen risiko kan også tolkes på denne måten.\ud
Avslutningsvis diskuteres avstanden mellom tilgjengelig empiri fra befolkningsundersøkelser og ordlyden i den norske offentligheten om omfanget av bruk av illegale dopingmidler i Norge.ENGLISH SUMMARY: Use of doping agents in the general population in Norway received renewed attention when a governmental report was launched in spring 2012. For the first time doping was incorporated in a national drug policy and it was denoted as a germinating social problem. The use of doping agents among the general population is analyzed using qualitative interview data with people who have used anabolic steroids.\ud
The first chapter provides a qualitative interpretation of the various entrances to steroid use. There are several main themes that describe recruitment to the use of doping agents. Common was how the body was shaped and defined on the basis of subcultural defined expectations. Rather than understanding the drug use as motivated by a social body pressure, one can also understand the dispositions as shaped by subcultural norms that largely legitimize and rationalize the use of steroids.\ud
Using Kripos’ statistics on drug seizures, internet content analysis and qualitative interviews, various markets for illegal doping is analyzed in chapter two. It seems to be organized around three key sales channels; Norwegian internet forums, private networks and foreign internet shops. The characteristic aspect of the doping economy seems to be a growing sale of products produced and manufactured domestically, and made available for sale via closed internet forums.\ud
The third chapter describes informants' use of steroids and how they present their own practice as opposed to dominant negative stereotypical identities. Gathered around a set of narrative strategies, they drew symbolic boundaries around their use and expressed distance from prevailing cultural beliefs. This can be interpreted as an attempt to distance themselves from potential stigma and to portray their own use in a positive light. The interviewees' negotiations around their own risk may also be interpreted in this way.\ud
Finally, in chapter four, the distance between available empirical evidence from population studies and the general opinion of the Norwegian public about the extent of illicit doping use, is discussed
The buffering effect of relationship satisfaction on emotional distress in couples.
No full textMarital distress and depression frequently co-occur, and partnership quality is associated with depressive symptoms and mental disorders in both men and women. One aim of this study was to investigate the contribution of a set of risk factors for emotional distress among men and women in couples, with a special focus on satisfaction with partner relationship. The most important aim was to investigate the extent to which high relationship satisfaction in couples acts as a buffer against stressful events.Pregnant women and their husbands (n = 62,956 couples) enrolled in the Norwegian Mother and Child Cohort Study completed a questionnaire with questions about emotional distress, relationship satisfaction, and other risk factors. Twelve potential risk factors were included in the analyses, including relationship satisfaction, demographic characteristics, and somatic diseases in men and women. Associations between the predictor variables and emotional distress were estimated by multiple linear regression analysis. Cross-spousal effects, in which data reported by one of the spouses predicted emotional distress in the other, were also investigated. Possible interaction effects between certain risk factors and self-reported and partner's relationship satisfaction were tested and further explored with regression analyses in subsamples stratified by relationship satisfaction scores.The unique effects of relationship satisfaction were of similar sizes for both men and women: substantial for self-reported (β = -0.23 and β = -0.28, respectively) and weak for partner-reported satisfaction (β = -0.04 and β = -0.02, respectively). Other relatively strong risk factors were somatic disease, first-time motherhood, and unemployment. Self-reported as well as partner-reported relationship satisfaction appeared to strongly buffer the effects of a number of stressors.Partner relationship dissatisfaction is strongly associated with emotional distress in men and women. Good partner relationship, both as perceived by the individual him(her)self and by the spouse, quite strongly moderates adverse effects of various types of emotional strain
The Norwegian Electronic Health Library - open access, collaboration and sharing. (Poster)
No full textØyeblikksomsorg - et verktøy for bedring. Evaluering av 24SJU - et lavterskeltilbud til personer med dårlig psykisk helse og rusmiddelproblemer
No full textNORSK SAMMENDRAG: Det har i mange tiår vært knyttet stor bekymring til det åpne miljøet av\ud
rusmiddelmisbrukere i Oslo sentrum. Det er etablert en rekke tiltak for å avhjelpe\ud
situasjonen for denne gruppa, uten at det ser ut til å ha bidratt til vesentlig endring. Mange lever fortsatt i stor elendighet og har stort behov for ulike former for hjelpetiltak.\ud
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) ble i 2009 tildelt midler til opprettelsen av et døgnåpent helse- og velferdstilbud for de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne i Oslo. Gruppa ble definert som «rusmiddelavhengige med dårlig psykisk helse og omfattende rusmiddelrelaterte problemer, og som ikke i tilstrekkelig grad nås\ud
gjennom det eksisterende hjelpetilbudet». Tiltaket fikk navnet 24SJU, og har som hovedmål å iverksette tiltak for å oppnå bedre fysisk og psykisk helse samt økt sosial inkludering og egen mestring for den aktuelle målgruppa. 24SJU skal yte hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der. De skal også bedre kunnskapen om, og utvikle egnede arbeidsmåter overfor denne målgruppa.\ud
Arbeidet skal skje i tett samarbeid med Oslo kommune, Helse Sør-Øst, og andre ideelle organisasjoner. En andel av bevilgningen ble overført til Kirkens Bymisjon Bergen, til oppstart av det som ble kalt Prosjekt oppsøkende tjenester ved rusavhengighet (Optra).SIRUS fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre en evaluering av 24SJU med følgeforskningsdesign. Vi ble bedt om å vurdere i hvilken grad 24SJU har\ud
lykkes i å nå den aktuelle målgruppa med tiltak som bedrer deres livssituasjon med hensyn til fysisk og psykisk helse og sosial integrering og mestring. Helsedirektoratet ønsket også en vurdering av om det har en selvstendig betydning\ud
at tiltaket driftes av en frivillig organisasjon, og hvordan direkte brukerrettet arbeid vektes i forhold til administrative oppgaver. Videre ønsket Helsedirektoratet en beskrivelse av modellen Bymisjonen i Bergen utvikler for å nå den samme målgruppa.Det er flere utfordringer knyttet til en evaluering som denne. De oppsatte mål er vanskelige å måle i tradisjonell forstand, både fordi det er mål som langt på vei ikke lar seg operasjonalisere, og fordi det ikke foreligger data som kan belyse i hvilken grad bedring for den aktuelle målgruppa er et resultat av 24SJU, eller om, og i hvilken grad andre forhold spiller inn. Den viktigste datakilden er notater fra deltakende observasjon og intervjuer som er gjennomført over en periode på to år.\ud
I tillegg er det gjennomført en egen brukerundersøkelse og foretatt intervjuer av\ud
ansatte i andre ideelle organisasjoner og Velferdsetaten i Oslo kommune. 24SJU er etablert i Dronningensgate 8, sentralt i Oslo sentrum. Lokalene består av et stort miljørom med toalett og en åpen kjøkkenavdeling der det serveres enkel\ud
mat og drikke. I tillegg er det en hvileavdeling med seks liggestoler, oppbevaringsskap for brukere, kleslager, dusj, toalett og vaskerom. Det finnes også et enkelt utstyrt helserom i tilknytning til denne avdelingen. Resten av lokalene brukes til kontorer, møterom, medisinrom og lager.Det er ingen tvil om at 24SJU yter hjelp og øyeblikksomsorg for den aktuelle målgruppa. Behovet for omsorg er imidlertid omfattende, og har skapt utfordringer for driften ved at det i perioder har vært stor tilstrømning av brukere. Det innebærer at det i perioder også kommer personer som ikke kan sies å være i målgruppa. Vår vurdering er at de ansatte etter hvert har lykkes i å få ned antallet personer utenfor den definerte målgruppa, det vil si personer som allerede har et fungerende hjelpetilbud, og/eller som har mindre omfattende problemer knyttet til\ud
rusmiddelmisbruk og psykisk helse og som derfor kan benytte andre lavterskeltiltak i Oslo sentrum. Sondringen mellom personer som er, og ikke er i målgruppa medfører en del utfordringer, især med hensyn til de som er i det vi vil kalle en gråsone. Vi ser ikke at det er mulig at alle som oppholder seg i lokalene til en hver tid er i den definerte målgruppa. Det er trolig nødvendig med et visst slingringsmonn, fordi det tar tid å bygge en relasjon til, og kartlegge de som kommer.\ud
Tidsperspektivet synes særlig viktig med hensyn til bedringsprosesser for de brukerne som har svært dårlig psykisk helse. Det synes som 24SJU i stor grad har lykkes i å (re-)opprette kontakt mellom bruker og andre hjelpeinstanser, og med å gå inn i samarbeid med andre rundt brukere. Det er viktig å understreke at kriteriene for "suksess" er uklare. I datamaterialet\ud
kommer det likevel fram at mange av de som kommer til 24SJU, får hjelp som bidrar til at de på sikt får en bedret livssituasjon, blant annet ved at det i det praktiske arbeidet blir lagt betydelig vekt på å bygge gode behandlingsrelasjoner. I tillegg er det trolig av betydning at brukerne blir fulgt til andre hjelpeinstanser lenge nok til at det er (re-) etablert gode relasjoner med aktuelle aktører i det eksisterende hjelpeapparatet. 24SJU gir lett tilgang på spesialkompetanse innenfor psykisk helsevern, noe som synes å være utslagsgivende for rusmiddelmisbrukere med dårlig psykisk helse, da disse trolig er av dem som er vanskeligst å fange opp og holde på lenge nok til at en kan bidra til en bedring av livssituasjon og helse. På 24SJU regnes de praktiske og materielle tilbudene (mat, drikke, PC, dusj, hvile, overnatting osv.) som verktøy for relasjonsbygging, samtale og kartlegging. Evalueringen viser at dette er viktige redskap for å nå målene som er satt. For\ud
eksempel er muligheten for å huse brukere om natten viktig med tanke på å sikre muligheten for oppfølging neste dag (for eksempel til avtale med fastlege eller NAV) eller for videre kartlegging. Ett av de mest markerte funnene er brukernes uttrykte mangel på tillit til, og opplevelsen av å være sviktet og motarbeidet av hjelpeapparatet, og at de ikke når fram. Dette innvirker på om de søker hjelp der eller ikke, hva slags hjelp de ber om, og på relasjonen til hjelpere. Mangel på tillit og fravær av håp synes å bidra til at\ud
terskelen blir høy for mange i den aktuelle målgruppa. På tross av at flere av brukerne også var kritiske til deler av 24SJU, er det tydelig at tiltaket i hovedsak nyter tillit hos brukerne. For en del av brukerne, ofte de aller dårligste, synes det å være avgjørende at de får tid og rom nok til å opparbeide nødvendig tillit, slik at\ud
det utvikles en god behandlingsrelasjon.\ud
Evalueringen har vist at det kan være fordeler ved at det i Oslo finnes tiltak for den aktuelle brukergruppa som drives av en ideell organisasjon i tillegg til det som inngår i kommunens tilbud. Det har blant annet med rammebetingelser å gjøre:\ud
24SJU er en fleksibel og lite byråkratisk organisasjon, noe som bidrar til at ansatte\ud
har stort handlingsrom og autonomi, og kan sette i verk tiltak når brukeren er tilgjengelig og mottakelig. Dette er forhold som av ulike grunner synes vanskeligere å oppnå i det offentlige hjelpeapparatet. Selv om det har vist seg at det er fordeler ved at tiltaket ikke inngår som en del av det ordinære hjelpeapparatet, har vi også observert ulemper ved dette. Utenforskapet til\ud
24SJU har medført at de delvis står utenfor informasjonsstrømmen og dermed har dårligere kommunikasjonsforhold med andre aktører. Samarbeidsforholdene har til dels vært preget av uenigheten om hvorvidt 24SJU burde opprettes som tiltak. Dette har skapt utfordrende rammebetingelser, og kan ha bidratt til at 24SJU ikke har hatt tilstrekkelig myndighet og legitimitet hos enkelte samarbeidspartnere.\ud
Forholdet mellom hjelpere og tjenestemottakere i denne gruppa preges ofte av relasjonstretthet og -brudd. Det kan derfor se ut til at det kan være konstruktivt at det er flere aktører, slik at en lettere sikrer at en bruker som faller ut av et tiltak blir fanget opp av et annet. Det er avgjørende for gode resultater at en retter oppmerksomheten mot samarbeid, og at de ulike aktørene snakker sammen, ikke bare om hvem som skal gjøre hva, men også om hvilke prosesser som kan befordre, og hvilke som kan hindre\ud
samarbeid dem i mellom.ENGLISH SUMMARY: For several decades there has been great concern about the drug addicts in the streets in the centre of Oslo. Several measures have been introduced to deal with the situation for this group, without this seeming to have brought about any substantial changes. Many drug addicts still live in squalor and have great needs for different kinds of help.\ud
\ud
In 2009, the Church City Mission in Oslo was allocated funds to establish a 24- hour health and welfare service for the most vulnerable drug addicts in Oslo. The target group was defined as drug addicts with poor mental health and extensive drug-related problems, and who were not adequately contacted by the existing care services. The service was given the name 24SJU (24 hours/7 days a week). The main aim of the service is to establish measures to improve the physical and mental health of people in this group, and to improve their social integration and coping skills.\ud
\ud
24SJU shall provide emergency care when needed. It shall also increase the level of knowledge about this group and develop appropriate ways of working with these people. The service shall be provided in close cooperation with the municipality of Oslo, the Southern and Eastern Norway Regional Health Authority and voluntary organizations. Part of the funding was allocated to the Church City Mission in Bergen to establish the Outreach Project for Drug Addicts (Optra).\ud
\ud
The Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research (SIRUS) was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to carry out an evaluation of 24SJU, using a trailing research design. We were asked to assess to what extent 24SJU had been successful in reaching the target group with measures that improve the physical and mental health of these people, their social integration and their coping skills. In the letter of assignment from the Directorate, it was also specified that they wished us to assess whether it is of importance that the service is run by a NGO, and to assess the balance between direct work with clients and administrative tasks. The Directorate also wished to have a description of Optra.\ud
\ud
There are several challenges in carrying out an evaluation such as this one. First, the aims are difficult to measure in the traditional way, because they are difficult to operationalize. Second, there is no data that can be used to determine to what extent improvements in the target group are the result of 24SJU, or whether other factors have played a part. The most important data source consists of notes from participative observation and interviews that were collected over a period of two years. In addition, a user survey was carried out, and staff working in other voluntary organizations and in the Welfare Service in the municipality of Oslo were interviewed.\ud
\ud
24SJU was established in the centre of Oslo. The premises include a large room, a toilet, and an open-plan kitchen where food and drinks are served. In addition, there is a rest area with six reclining chairs, lockers for clients, a storage room for clothes, a shower, a toilet and a utility room. There is also a treatment room with basic equipment attached to this area. In the rest of the premises there are offices, meeting rooms, a dispensary and storage rooms.\ud
\ud
There is no doubt that 24SJU provides help and emergency care for people in the target group. However, drug addicts' needs for care are extensive, and this has presented challenges for the service, because at times there has been a rush of clients. This also means that at times clients who are not in the target group have also come to the centre. According to our assessment, the staff have been successful in reducing the number of people who are not in the target group, and who should use other low-threshold services in the centre of Oslo. Distinguishing between people who are in the target group, and those who are not, can be challenging, particularly with regard to people in the grey area. We see that it is not possible to ensure that all people attending the centre at all times are in the target group. It is probably necessary to have a certain amount of leeway, because it takes time to build up a relationship to clients and to assess them. The time perspective seems to be particularly important with regard to improvement for clients who have very poor mental health. It seems that 24SJU to a great extent has been successful in (re-)establishing contact between clients and other care services, and cooperating with other services that clients need. This was part of their remit.\ud
\ud
It is important to point out that the criteria for «success» are unclear. However, our data show that many of the clients who come to 24SJU receive help so that their living situation is improved over time, by, for example, placing a lot of focus on building up good treatment relationships. In addition, it is probably important that clients are followed up by other care services long enough to (re-)establish good relationships with people in the existing care services. The service provides easy access to specialists in mental health. This seems to be crucial for clients with poor mental health, since they are probably the most difficult clients to contact and to maintain contact with long enough to be able to improve their life situation and their health.\ud
\ud
At 24SJU, the kinds of practical/material help that are offered (food, drink, PC, showers, rest, overnight accommodation etc.) are regarded as tools for building relationships and for discussion and assessment. The evaluation shows that these are important tools for reaching the goals. For example, the possibility for clients to stay overnight is important in order to have the possibility to follow them up the next day (for example with an appointment with a general practitioner or the social security office (the Norwegian Labour and Welfare Service), or to make a further assessment of the client through conversation with the staff.\ud
\ud
One of the clearest findings is the clients' lack of trust in the care services: their experience of being let down and opposed by these services, and not being heard when they ask for something. This influences whether they seek help or not, what kind of help they ask for, and their relationship to the care provider. Lack of trust and the absence of hope seem to raise the threshold for seeking help for many people in this group. Although many clients were also sceptical to 24SJU, it is clear that most of them trust the service. A decisive factor for some clients, often those who have the greatest problems, is that they have enough time and space to build up the trust that is necessary in order to develop a good treatment relationship.\ud
\ud
The evaluation has shown that there are some clear advantages that services for this client group in Oslo are run by NGOs as a supplement to public services. Apart from other things, this has to do with the operating conditions. 25SJU is a flexible organization with little bureaucracy. This means that the staff have a great deal of autonomy and freedom to act. They can initiate measures when clients are available\ud
and receptive.\ud
\ud
Even though it has been shown that there are advantages because the service is not part of the ordinary care services, we have also observed some disadvantages. Being on the outside means that they do not receive all the information that is available, and this affects their communication with other services. Cooperation has been influenced by disagreement about whether 24SJU should be established as a service. This has created challenging operating conditions, and this can partly be the reason why 24SJU has not had sufficient authority and legitimacy with regard to some of the other services. The relationship between carers and clients in this group is often characterized by difficult and broken relationships. Therefore, it seems to be an advantage to have several services in this area, so that one service can provide care for these clients when another service fails. In order to achieving good results, cooperation between the different services is important, and they need to communicate with each other, not just about what needs to be done, but also about which processes promote cooperation, and which processes obstruct cooperation
The impact of optimality on maternal sensitivity in mothers with substance abuse and psychiatric problems and their infants at 3 months.
No full textThe main aim of this study was to investigate the predictive validity of four different optimality indexes, as well as infant perinatal status, in relation to maternal sensitivity in interaction at 3 months. The four optimality indexes comprised items related to substance abuse, psychiatric condition, relational experience and socioeconomic status (SES). Maternal sensitivity in mother-infant interaction was assessed in two different groups of mothers. One group consisted of mothers with substance abuse and psychiatric problems who underwent treatment during pregnancy. The other group of mothers had neither substance abuse nor psychiatric problems. The expectant mothers were interviewed in the third trimester of pregnancy. Medical records and meconium were obtained from the infants at birth. Three months after birth, maternal sensitivity in mother-infant interaction was assessed. Altogether 79 mother-infant dyads participated in the study. The mothers' optimality associated with relational experiences, as well as the infants' perinatal status were found to predict maternal sensitivity in mother-infant interaction at 3 months. The SES index was also significantly related to maternal sensitivity. The relation between group and maternal sensitivity was mediated by the mothers' optimality associated with relational experiences. This study points to the importance of addressing the mothers' own relational experiences and their current representations of motherhood during treatment, in order to support and enhance maternal sensitivity
Styre for å styrke. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten
No full textNORSK SAMMENDRAG: Denne rapporten viser resultater av Statens helsetilsyns kartleggingstilsyn med helsestasjonsvirksomheten i 2011. Rapporten gir en oversikt over hvordan kommunene/bydelene styrer helsestasjonstjenesten.\ud
\ud
I dette tilsynet har vi kartlagt hvordan et representativt utvalg av femti kommuner, inkludert seks bydeler i Oslo, prioriterer, planlegger, gjennomfører og korrigerer helsestasjonstilbudet til barn 0-6 år. Grunnlaget for funnene og våre vurderinger er kommunenes skriftlige besvarelser på et spørreskjema, innsendt dokumentasjon og supplerende opplysninger fra de samme kommunene, sammenholdt mot offentlig statistikk (KOSTRA) og data fra SYSVAK om virksomheten.\ud
\ud
Resultatene av kartleggingen viser at det på landsbasis var variasjoner i innhold og kvalitet av helsestasjonsvirksomheten. Generelt forekom svak og mangelfull kommunal risikostyring i nesten alle kommuner i utvalget. \ud
\ud
Statens helsetilsyn mener at resultatene fra denne kartleggingen vil kunne bidra som grunnlag for kommunenes læring og kvalitetsutvikling av helsestasjonstjenesten. Dette vil være særlig relevant for implementeringen av helse- og omsorgsloven og folkehelseloven.\ud
\ud
Anbefalinger:\ud
\ud
•Statlige myndigheter må konkretisere hvem som har ansvar for hva innenfor ulike deler av forebyggende helsetjenester. Helsestasjonsvirksomheten har behov for en avklaring for å kunne sikre eget tjenestetilbud. \ud
•Kommunene må sørge for systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen/styringen med helsestasjonsvirksomheten for å sikre at den fungerer som forutsatt\ud
•Fylkesmannen som tilsynsmyndighet for helsestasjonsvirksomhet bør vurdere behov for oppfølging av denne kartleggingen i kommuner i eget fylke.\ud
Statens helsetilsyn støtter Helsedirektoratet i at det er nødvendig at det etableres ny eller utvidet statistikk for helsestasjonsvirksomheten, da tilgjengelige data i KOSTRA har vist seg ikke å være tilstrekkelig pålitelig i denne kartleggingen.ENGLISH SUMMARY: This report presents the results of supervision of services provided by health centres carried out by the Norwegian Board of Health Supervision in 2011. The report gives an overview of management of health centres by the municipalities and urban districts.\ud
\ud
We investigated how a representative sample of fifty municipalities, including 6 urban districts in Oslo, make priorities, plan, carry out and develop health centre services for children aged 0-6 years. Our findings and evaluation are based on questionnaires completed by the municipalities, documentation and additional information. We also used public statistics (from Statistics Norway) and data from the Norwegian Register of Vaccination.\ud
\ud
The results show that there is large variation throughout the country in the content and quality of services provided by health centres. In general, management of the services was weak and inadequate in nearly all the municipalities in the sample.\ud
\ud
We believe that the results of this survey can help the municipalities to improve the quality of these services. This is particularly relevant for implementation of the Health Care Act and the Public Health Act.\ud
\ud
Recommendations:\ud
\ud
•Public authorities need to identify who has responsibility for what within the different sectors of preventive health care. Health centres need to know this in order to provide adequate services.\ud
•The municipalities must ensure systematic monitoring of internal control and management of health centres in order to ensure that the services function as intended. \ud
•The Offices of the County Governors, as supervision authority for health centres, should assess the need to follow up this survey in the municipalities in their own county.\ud
The Norwegian Board of Health Supervision agrees with the Norwegian Directorate of Health that we need more comprehensive data about services provided by health centres, since this survey has shown that existing data are inadequate
Meldesentralen – oppsummeringsrapport 2008 – 2011
No full textNORSK SAMMENDRAG: I denne rapporten presenterer Statens helsetilsyn funnene fra en analyse av 7756 meldinger om uønskede hendelser som har skjedd med pasienter under behandling i spesialisthelsetjenesten, som har vært rapportert til tilsynsmyndigheten og registrert i Meldesentralen i tidsperioden 2008 til 2011.\ud
\ud
De viktigste funnene for perioden 2008-2011 er:\ud
\ud
•7756 meldinger ble registrert i Meldesentralen.\ud
•Antall meldinger om unaturlig dødsfall var 1456 (19 prosent av meldingene).\ud
•20 prosent av alle meldingene kom fra psykisk helsevern. 44 prosent av disse var meldinger om unaturlige dødsfall.\ud
•Antall meldinger som gjelder dødsfall på grunn av selvmord økte fra 76 i 2008 til 132 i 2011. Nesten alle disse meldingene ble rapportert fra psykisk helsevern, men noen få ble meldt fra somatiske helsetjenester. \ud
•14 prosent av alle meldingene gjaldt hendelser knyttet til legemiddelfeil.\ud
•11 prosent av alle meldingene gjaldt hendelser som skjedde i forbindelse med fall.\ud
•8 prosent av alle meldingene gjaldt hendelser som skjedde i forbindelse med fødsler.\ud
•Helsetilsynet i fylkene mottok svært ulikt antall meldinger. 27 prosent av alle meldingene (2112 meldinger) ble registrert av Helsetilsynet i Oslo og Akershus. \ud
•7 prosent av meldingene ble fulgt opp av Helsetilsynet i fylkene ved å opprette en tilsynssak, i de fleste tilfellene overfor virksomheten. Få meldinger førte til tilsynssak mot helsepersonell.ENGLISH SUMMARY: In this report, the Norwegian Board of Health Supervision presents the findings from an analysis of 7756 reports of adverse events that patients have experienced while receiving treatment from specialized health services. These reports have been reported to the supervision authorities and registered in MedEvent in the period 2008-2011.\ud
The most important findings for the period 2008-2011 are \ud
\ud
•7756 reports were registered in MedEvent.\ud
•The number of reports of incidents that have resulted in unnatural death was 1456 – 19 per cent of all reports.\ud
•20 per cent of reports were from mental health services. 44 per cent of these were reports of unnatural death. \ud
•The number of reports of unatural death as a result of suicide increased from 76 in 2008 to 132 in 2011. Nearly all these reports were from mental health services, but a few were from somatic health services.\ud
•14 per cent of all reprts were reports of incidents related to medication.\ud
•11 per cent of all reports were reports of incidents related to falls.\ud
•8 per cent of all reports were reports of incidents related to births.\ud
•There was large variation in the number of reports received by the Norwegian Board of Health Supervision in the Counties. 27 per cent of all reports (2112 reports) were registered by the Norwegian Board of Health Supervision in Oslo and Akershus
