Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Physical distress is associated with cardiovascular events in a high risk population of elderly men.
No full textBACKGROUND: Self-reported health perceptions such as physical distress and quality of life are suggested independent predictors of mortality and morbidity in patients with established cardiovascular disease. This study examined the associations between these factors and three years incidence of cardiovascular events in a population of elderly men with long term hyperlipidemia. METHODS: We studied observational data in a cohort of 433 men aged 64-76 years from a prospective, 2 x 2 factorial designed, three-year interventional trial. Information of classical risk factors was obtained and the following questionnaires were administered at baseline: Hospital Anxiety and Depression Scale, Physical Symptom Distress Index and Life Satisfaction Index. The occurrence of cardiovascular death, myocardial infarction, cerebrovascular incidences and peripheral arterial disease were registered throughout the study period. Continuous data with skewed distribution was split into tertiles. Hazard ratios (HR) were calculated from Cox regression analyses to assess the associations between physical distress, quality of life and cardiovascular events. RESULTS: After three years, 49 cardiovascular events were registered, with similar incidence among subjects with and without established cardiovascular disease. In multivariate analyses adjusted for age, smoking, systolic blood pressure, serum glucose, HADS-anxiety and treatment-intervention, physical distress was positively associated (HR 3.1, 95% CI 1.2 - 7.9 for 3rd versus 1st tertile) and quality of life negatively associated (HR 2.6, 95% CI 1.1-5.8 for 3rd versus 1st tertile) with cardiovascular events. The association remained statistically significant only for physical distress (hazard ratio 2.8 95% CI 1.2 - 6.8, p < 0.05) when both variables were evaluated in the same model. CONCLUSION: Physical distress, but not quality of life, was independently associated with increased risk of cardiovascular events in an observational study of elderly men predominantly without established cardiovascular disease. TRIAL REGISTRATION: Trial registration: NCT00764010
Pediatric trauma deaths are predominated by severe head injuries during spring and summer.
No full textABSTRACT: BACKGROUND: Trauma is the most prevalent cause of death in the young. Insight into cause and time of fatal pediatric and adolescent trauma is important for planning trauma care and preventive measures. Our aim was to analyze cause, severity, mode and seasonal aspects of fatal pediatric trauma. METHODS: Review of all consecutive autopsies for pediatric fatal trauma during a 10-year period within a defined population. RESULTS: Of all pediatric trauma deaths (n = 36), 70% were males, with the gender increasing with age. Median age was 13 years (range 2-17). Blunt trauma predominated (by road traffic accidents) with most (n = 15; 42%) being "soft" victims, such as pedestrians/bicyclist and, 13 (36%) drivers or passengers in motor vehicles.Penetrating trauma caused only 3 deaths. Prehospital deaths (58%) predominated. 15 children (all intubated) reached hospital alive and had severely deranged vital parameters: 8 were hypotensive (SBP < 90 mmHg), 13 were in respiratory distress, and 14 had GCS < 8 on arrival. Emergency procedures were initiated (i.e. neurosurgical decompression, abdominal surgery or pelvic fixation for hemorrhage) in 12 patients. Probability of survival (Ps) was < 33% in over 75% of the fatalities. A bimodal death pattern was evident; the initial peak by CNS injuries and exsanguinations, the latter peak by CNS alone. Most fatalities occurred during spring (53%) or summertime (25%). CONCLUSION: Fatal pediatric trauma occurs most frequently in boys during spring/summer, associated with severe head injuries and low probability of survival. Preventive measures appear mandated in order to reduce this mortality in this age group
Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus
No full textNasjonal enhet for pasientsikkerhet gjennomførte høsten 2008 en intervjuundersøkelse med pasientsikkerhetsansvarlige ved 28 helseforetak i Norge.\ud
\ud
Undersøkelsens mål var:\ud
\ud
Kunnskap om hvordan norske helseforetak arbeidet strategisk og organisatorisk med pasientsikkerhet\ud
Kunnskap om hvor langt foretakene var kommet med interne meldingssystemer og rapportering om uønskede hendelser.\ud
Oversikt over pågående pasientsikkerhetsprosjekter ved foretakene.\ud
Oversikt over kvalitetsutvalgenes og brukernes rolle i pasientsikkerhetsarbeidet.\ud
Å få kontaktopplysninger til pasientsikkerhetsansvarlige ved landets foretak.\ud
\ud
Vi fant:\ud
\ud
Begrepet pasientsikkerhet er på vei inn i strategidokumenter, organisasjonene, i klinikkene og i ledelsen. Det er regionale forskjeller i bevissthet om og arbeid på området. Ulike definisjoner av pasientsikkerhet får konsekvenser for retningen i arbeidet.\ud
De fleste foretak har etablert elektroniske meldesystemer - i hovedsak er fire ulike systemer i bruk. Mange er i ferd med å innføre hyppigere rutinemessig rapportering om uønskede hendelser til toppledelsen.\ud
Flere foretak har prosjekter som viser at det arbeides aktivt innenfor ulike fagmiljøer og klinikker med bedring av pasientsikkerheten.\ud
Mange foretak rapporterer om omorganisering av kvalitetsutvalg blant annet for å få pasientsikkerhetsarbeidet mer forpliktende inn i linjeledelsen
Experiences of guilt as a mother in the context of eating difficulties.
No full textThe aim of this study was to explore motherhood in the context of eating difficulties. The research question was: What are mothers' daily life experiences when suffering from ED? An explorative design was used. In-depth interviews (n = 8) focused on experiences of motherhood and eating difficulties. Data were interpreted by hermeneutic analysis. The main theme, "experiencing guilt as a mother in the context of eating difficulties," comprised two themes: (1) having a guilty conscience in relation to being a good enough mother and (2) being preoccupied about not involving the children in the eating difficulties. The study illuminates the importance of identifying mothers with eating difficulties and offering them treatment and support
LOH at 1p31 (ARHI) and proliferation in lymph node-negative breast cancer.
No full textBACKGROUND: The mitotic activity index (MAI) is a strong prognosticator in node-negative invasive breast cancer patients. Recently, a correlation between the MAI and specific chromosomal aberrations at chromosome 1p was described. METHODS: Analysis of MAI, immunohistochemical staining patterns for proliferation-associated phosphohistone H3 (PPH3), phosphorylated ERK1/2, p21, cyclin E, Ki67 and cyclin D1 proteins; and prognosis in 158 adjuvant chemotherapy-treated T1-2N0M0 invasive breast cancer patients, analysis of LOH at 1p31 (including ARHI) using the dinucleotide repeats D1S207, D1S430 and D1S464 in 76 patients. Single and multivariate survival analysis was used to evaluate the importance of the various markers tested. RESULTS: LOH at 1p31 did not correlate with MAI nor provide prognostic information. Phosphohistone H3 was the best prognosticator for patients in all age groups with 20 year distant metastasis free survival of distant metastases 93% vs. 72% respectively (p=0.004, HR=4.5). In multivariate analysis, phosphohistone H3<13 vs. > or =13 exceeded the prognostic value of the mitotic activity index. CONCLUSIONS: LOH at 1p31 is common in breast cancer, and correlates with loss of proliferation-associated proteins, but not with MAI, PPH3 or prognosis. PPH3 is the best prognosticator in this study group of adjuvant chemotherapy-treated lymph node-negative breast cancer patients
Bruk av alkohol blant kvinner. Data fra ulike surveyundersøkelser
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten tar sikte på å gi en oversikt over kvinners alkoholbruk, på bakgrunn av fire datasett fra SIRUS. De fire datasettene bygger på fire spørreundersøkelser om bruk av rusmidler i ulike grupper av befolkningen: Ungdoms¬undersøkelsen blant 15 til 20-åringer, Undersøkelsen blant unge voksne i alderen 21 til 30 år, Studentundersøkelsen ved Universitetet i Oslo og undersøkelsen om bruk av rusmidler i den voksne befolkningen (15 år+).\ud
\ud
Et fellestrekk for alle undersøkelsene er at forbruket av alkohol har økt. Blant jentene i ungdomsundersøkelsen fant vi en svak nedgang i andelen som hadde drukket alkohol noen gang, men samtidig hadde det gjennomsnittlige alkoholforbruket, andelen som oppga å ha vært beruset og andelen som hadde opplevd problemer som følge av egen drikking økt i undersøkelsesperioden (1973 – 2007 i Oslo og 1986 – 2007 i landet som helhet).\ud
\ud
Undersøkelsen blant unge voksne opererer med et kortere tidsperspektiv (1998, 2002 og 2006), men også her fant vi at så vel det gjennomsnittlige alkoholforbruket og problemer som følge av egen drikking, økte i undersøkelsesperioden. Andelen som hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene var rundt 80 prosent ved alle de tre undersøkelsestidspunktene. Vi fant òg at unge kvinner i Oslo drikker mer alkohol enn unge kvinner på landsbasis og at forbruket av alkohol avtok mindre med økende alder i Oslo sammenliknet med landet sett under ett.\ud
\ud
Blant de kvinnelige studentene ved Universitetet i Oslo fant vi at så godt som alle hadde drukket alkohol noen gang, og i underkant av 90 prosent hadde drukket i løpet av de siste fire uker. Vi fant en økning i alkoholforbruket fra 1997 til 2006. Rundt 50 prosent av de kvinnelige studentene hadde opplevd problemer med studiene som følge av egen drikking, men vi fant ingen økning i selvrapporterte problemer fra 1997 til 2006.\ud
\ud
I voksenbefolkningen økte det gjennomsnittlige alkoholforbruket blant kvinner fra én til to liter ren alkohol i perioden 1973 til 2004 og vin utgjorde en stadig større andel av det som ble drukket i denne perioden. Både andelen som svarte at de hadde vært beruset siste 12 måneder og andelen som drakk mye siste gang de drakk steg i fra 1979 til 2004.\ud
\ud
Det er nærliggende å tro at det økte konsumet har negative konsekvenser for kvinnehelsen. Våre funn viser at andelen som rapporterte om problemer som følge av egen bruk av alkohol økte i takt med økende alkoholkonsum, særlig blant jentene i alderen 15-20 år. Kunnskap om hvilke følger bruk av alkohol har for kvinnehelsen er mangelfull. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser imidlertid at antall kvinner som registreres med alkoholrelaterte diagnoser ved somatiske sykehus, har steget over det siste tiåret.\ud
ENGLISH SUMMARY: The aim of this report is to provide a broad overview over alcohol use among women in Norway. The data used are four population surveys conducted by the Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research (SIRUS) among different age groups: adolescents aged 15 to 20; young adults aged 21 to 30, student in the ages 20 to 35 years at the University of Oslo and a survey of the general population, 15 years old and above. The report focuses mainly on the use of alcohol among women, but includes data on men’s alcohol use for comparison.\ud
\ud
A common trait of these different age groups is that women’s estimated consumption of alcohol has increased over time. Results from the survey among adolescent women show a small decrease in the percentage that had ever used alcohol. However, the estimated annual alcohol consumption, the percentage that reported having been drunk and the percentage that had experienced problems caused by own drinking increased in the survey period (1973-2007 in Oslo and 1986-2007 in Norway generally).\ud
\ud
The survey among young adults has a shorter time span, interviews were conducted in 1998, 2002 and 2006, but also here the estimated annual consumption of alcohol and experience of problems caused by own alcohol consumption had increased. About 80 percent of the young women at all three time points had been drunk during the last 6 months. The estimated annual consumption of alcohol was greater in Oslo than in Norway generally, and the effect of aging on alcohol consumption, in this case a decrease, was less pronounced among women in Oslo than in Norway.\ud
\ud
Surveys were conducted among students at the University of Oslo in 1997 and 2006. Almost all female students had drunk alcohol at some time and around 90 percent had drunk alcohol during the last four weeks. The estimated alcohol consumption increased between 1997 and 2006. About 50 percent of the female students had experienced school related problems caused by own alcohol consumption, but there was no increase in self reported problems due to alcohol from 1997 to 2006.\ud
\ud
In the adult population the estimated annual alcohol consumption among women doubled from one liter pure alcohol to two liters in the period 1973 to 2004 and over time wine constituted a greater percentage of the total amount consumed. Both the percentage of women that reported being drunk in the past 12 months and the percentage that reported drinking a lot the last time they drank increased in the period 1973 to 2004.\ud
\ud
We can assume that the increase in alcohol consumption have negative consequences for women’s health. Our results show that both alcohol consumption and the percentage that experienced problems due to own alcohol consumption increased with time, especially among women aged 15 to 20 years old. Knowledge about the harmful effects of alcohol on women’s health is inadequate. However, data from the Norwegian patient register show that the number of women that are registered with alcohol related diseases has increased during the last ten years
Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid - Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial og barneverntjenester til utsatte barn
No full textNORSK SAMMENDRAG: I 2008 gjennomførte landets fylkesmenn og Helsetilsynet i fylkene i fellesskap tilsyn med kommunenes samarbeid om tjenester til utsatte barn og unge. Kommunenes tilrettelegging og oppfølging av samarbeid mellom barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i skolepliktig alder, og til ungedom i alderen 18 – 23 år, ble undersøkt i til sammen 114 kommuner.\ud
\ud
Funnene viser at ikke alle kommuner legger til rette for nødvendig samarbeid, og mange følger ikke opp om tilretteleggingen etterleves. \ud
\ud
Kommunene skal gjennomgå sine tjenester for å forebygge svikt, følge med på svikt og bruke erfaringer til forbedring. Når det gjelder samarbeid om barn og unge skjer dette i liten grad. Kommunene legger heller ikke i tilstrekkelig grad til rette for nødvendig opplæring av de ansatte. Kommunenes manglende oppfølging og kontroll av egne tjenesters samarbeid kan føre til at barn og unge ikke får rett tjenester til rett tid.\ud
\ud
Tjenester til voksne med psykiske lidelser eller tjenester som yter økonomisk sosialhjelp kommer i kontakt med personer som har barn. Disse tjenestene har ikke alltid tilstrekkelig rutiner til å fange opp barn med behov for hjelp. Ikke alle kommuner sikrer heller at barn med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester tilbys individuell plan eller at det ved hjelpetiltak fra barnevernet utarbeides tiltaksplaner som omfatter samarbeid mellom tjenester når det er behov for det.\ud
\ud
Samlet sett er det grunn til bekymring for om barn og unge fanges opp til rett tid og får de riktige tjenestene. Landets kommuner bør gjennomgå sine rutiner for å sikre at de har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenesters samarbeid om utsatte barn og unge.SUMMARY IN ENGLISH: In 2008, the Offices of the County Governors and the Norwegian Board of Health Supervision in the Counties carried out supervision of the way municipal services cooperate in providing services to vulnerable children and adolescents. We investigated whether the municipalities organize and follow up cooperation between health, social and child welfare services for children of school age and young people in the age-group 18-23. 114 municipalities were included.\ud
\ud
The results show that not all municipalities organize services so that cooperation can take place, and many of them do not follow up planned cooperation.\ud
\ud
The municipalities shall evaluate services to prevent inadequacies, follow up inadequacies, and use this information to improve the services. This rarely happens with regard to cooperation in providing services for children and adolescents. The municipalities do not provide adequate training of staff. The result of lack of follow up and lack of control of cooperation between services can be that children and young people do not receive the services they require when they need them.\ud
\ud
Services for adults with mental disorders, and services that provide social benefits, come in contact with people who have children. These services do not always have adequate routines for identifying children who need help. Also, not all municipalities ensure that children who need long-term and coordinated health and social services are offered an individual plan. When the child welfare services provide help, plans that include cooperation between different services are not always made when they are needed.\ud
\ud
There is cause for concern about whether children and adolescents are identified at the right time and whether they receive the services they need. The municipalities should assess their routines to ensure that they plan, follow up and evaluate cooperation between services for vulnerable children and adolescents
Pasientvolum og kvalitet ved radikal kirurgisk behandling av prostatakreft
No full textNORSK: Dette notatet er en oppdatering av en rapport om pasientvolum og behandlingskvalitet fra 2001, men avgrenset til prostatakreft. Vi har søkt etter nye publikasjoner i Medline frem til august 2008. I denne oppdateringen inkluderte vi seks nye studier, og har da samlet sett åtte studier om forholdet mellom volum og kvalitet ved kirurgi for prostatakreft.\ud
\ud
Litteraturen omfatter i hovedsak studier basert på administrative registerdata som har analysert data før 2000. Pasientene er behandlet med åpen kirurgi, og er vesentlig eldre pasienter. Det er delvis overlappende datagrunnlag og år i noen av studiene. Syv av åtte publikasjoner har analysert data fra USA.\ud
\ud
Kvaliteten av dokumentasjonen er svært lav, og konklusjonene er derfor usikre.\ud
Ingen studier har direkte mål på sykdomsfri overlevelse. En studie fant korrelasjon til sykehusvolum basert på surrogatmål (administrativ informasjon om supplerende behandling). Det er ingen resultater som viser sammenheng mellom volum og overlevelse. \ud
Dødelighet i sykehus eller innen 30 dager var mindre eller lik 0,5 % i disse studiene. Noen studier fant korrelasjon mellom volum og død, men dette er ikke konsistent. I studiene som fant sammenheng, var terskelen for høyt sykehusvolum over henholdsvis 20, 35 og 54 operasjoner for prostatakreft per år. Disse terskelverdiene var ikke vesentlig forskjellige i de studiene som ikke fant sammenheng mellom sykehusvolum og 30 dagers dødelighet (høyt volum definert som over 23, 46 og 60 operasjoner per år). \ud
Det synes å være en klar sammenheng mellom sykehusvolum og postoperative komplikasjoner. Det er få studier som har analysert sene komplikasjoner.\ud
Kun én studie har rapportert data på funksjonelle utfallsmål. Langtidsinkontinens var relatert til kirurgvolum, men ikke sykehusvolum.\ud
\ud
Antallet operasjoner for prostatakreft har økt betydelig i Norge i perioden 2003-2007. Samtidig er det færre sykehus som utfører disse operasjonene. Det er stor spredning i antall operasjoner per sykehus, og en økning i median volum per sykehus fra 10 operasjoner i 2003 til 34 i 2007
Legemiddelbehandling hos eldre innlagt for psykisk lidelse
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk januar 2008 i oppdrag fra Diakonhjemmet sykehus å gjøre litteratursøk med sortering over emnet: Legemiddelbehandling hos eldre innlagt for psykisk lidelse. Hovedfokus skulle være på bivirkninger av legemidler hos denne gruppen.\ud
\ud
Vi utarbeidet i samarbeide med bestiller en søkestrategi på bakgrunn av forhåndsdefinerte kriterier fra bestillers prosjektbeskrivelse. Faste kriterier var eldre (≥60 år) pasienter innlagt på psykiatrisk avdeling. Dette ble koblet til ulike legemidler og ulike utfall. Deretter ble det utført systematiske søk i følgende databaser: Embase, Medline, PsycInfo og The Cochrane Library. Søkene ble utført i mai 2009. Søket var begrenset fra og med 1980. Det var ingen begrensninger med hensyn på studiedesign eller språk.\ud
\ud
Søket resulterte i 2156 unike referanser som ble gjennomgått på sammendragsnivå. Av disse ble 47 publikasjoner vurdert som relevante i henhold til oppdraget.\ud
\ud
Publikasjonene ble kategorisert i to kategorier, hvor katogori 1 tilfredsstilte alle inklusjonskriteriene og katogori 2 tilfredsstilte alle med unntak av at det ikke kom frem fra sammendraget eller tittelen at pasientene var innlagte på psykiatrisk avdeling