Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Incidence of hospital referred head injuries in Norway: A population based survey from the Stavanger region.
No full textABSTRACT: BACKGROUND: In three previous Norwegian studies conducted between 1974 and 1993, the annual incidence rates of hospital admitted head injuries were 236, 200 and 169 per 100,000 population. The aim of this study was to describe the incidence of head injury in the Stavanger region and to compare it with previous Norwegian studies. METHODS: All head injured patients referred to Stavanger University Hospital during a one-year period (2003) were registered in a partly prospective and partly retrospective study. The catchment area for the hospital is strictly defined to a local population of 283,317 inhabitants (2003). RESULTS: The annual incidence rate was 207/100,000 population for hospital referred head injury and 157/100,000 population for hospital admitted head injury. High age- and sex specific incidence rates were observed among the oldest, and the highest rate (882/100,000) among men above 90 years. More than 50% of the injuries were caused by falls. CONCLUSION: Comparison with previous Norwegian studies indicates decreasing annual incidence rates for hospital admitted head injury during the last 30 years
Estimering av behovet for PET/CT i 2020
No full textNORSK: Positronemisjonstomografi (PET) er en teknologi som avbilder fordelingen av injiserte radioaktivt merkede forbindelser i kroppen. PET kombineres ofte med en annen avbildningsteknikk, vanligvis CT. PET/CT benyttes hovedsakelig ved utredning av kreftpasienter, men benyttes også noe innen nevrologi og kardiologi.\ud
\ud
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten å estimere behovet for PET/CT-undersøkelser i 2020, sett i forhold til dagens situasjon. Estimatene skal benyttes som bakgrunnsdokumentasjon når Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal diskutere hvilken kapasitet Norge bør ha for PET/CT-undersøkelser fram mot 2020. \ud
\ud
Kunnskapsgrunnlaget i dette notatet bygger på en oppsummering av forskningslitteratur og pågående studier, og innspill fra onkologiske, nevrologiske og kardiologiske fagmiljøer om utviklingstrender og mulig behov for PET i 2020.\ud
\ud
Vi estimerte behovet for PET i 2020 gitt fem ulike scenarioer. Vi utarbeidet en modell for hvert enkelt scenario, og estimerte behovet for antall undersøkelser basert på insidensstall og befolkningstrender. \ud
\ud
Fremtidig bruk av PET/CT vil blant annet være avhengig av teknologisk utvikling. Alle scenarioer gir estimater som tyder på at behovet for PET/CT i år 2020 vil være større enn kapasiteten i dag. \ud
\ud
Forskningsdokumentasjonen ligger til grunn for scenario 2: Dersom vi forutsetter at PET/CT vil bli benyttet for indikasjoner og formål hvor det er dokumentert at den diagnostiske nøyaktigheten er bedre enn ved andre diagnostiseringsverktøy, viser resultatene et behov som er lavere enn fagmiljøenes forventninger. Dette er likevel ca 50 % høyere enn bruken av PET/CT i dag.\ud
\ud
Fagmiljøenes vurderinger ligger til grunn for estimatene i scenarioene 1, 3, 4 og 5: Fagmiljøene forventer et behov som spenner fra at det gjennomføres litt over dobbelt så mange til sju ganger så mange PET/CT-undersøkelser som i dag
Litteratursøk med sortering – Vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd i behandlingen av personer med psykiske lidelser
No full textNORSK: Hva er effekten av å bruke kosttilskudd som vitaminer, mineraler og omega-3 i behandlingen av personer med psykiske lidelser?\ud
\ud
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har publisert et notat der grunnlaget er et systematisk og omfattende søk i databasene Cochrane Library, MEDLINE og EMBASE. Søket resulterte totalt i 1831 treff. To personer leste gjennom tittel og sammendrag uavhengig av hverandre. Vi inkluderte 29 referanser i henhold til fastsatte inklusjonskriterier og sorterte disse referansene ut fra to ulike innfallsvinkler, pasientpopulasjon og tiltak. Sammendraget (orginale abstract) av hver enkelt oversikt er presentert. Vi har ikke vurdert den metodologiske kvaliteten av oversiktene og minner derfor om at vi har tilgjengelige sjekklister for å vurdere kvaliteten: http://kunnskapssenteret.no/Verktøy/2031.cms.\ud
\ud
Denne kartleggingen av forskningspublikasjoner viser hva som finnes av oppsummert forskning om en eventuell behandlingseffekt av vitaminer, mineraler, omega 3/6 og andre kosttilskudd for personer med psykiske lidelser.\ud
\ud
Oversiktene vi henviser til er ikke nødvendigvis systematiske eller av høy kvalitet. Dette er en svakhet, og det betyr at man bør kritisk vurdere kunnskapen vi henviser til før den eventuelt tas i bruk
Litteratursøk helsestasjons- og skolehelsetjenesten
No full textNORSK: Kunnskapssenteret fikk den 21. januar 2009 en muntlig henvendelse fra avdeling kommunale tjenester i Helsedirektoratet. Vi ble spurt om vi kunne utføre et litteratursøk etter forskning om effekten av ulike tiltak innen skole- og helsestasjonsvirksomheten. Vi oversendte litteratursøket til bestiller 23. januar 2009.\ud
\ud
Vi søkte etter systematiske oversikter i databasene Ovid MEDLINE, Ovid EMBASE, Cochrane Library of Systematic Reviews, DARE og HTA. Søket inneholdt termer for helsesøster/helsestasjon/skolehelsetjeneste kombinert med termer for barn/foreldre. I MEDLINE og EMBASE ble søket avgrenset med søkefilter for systematiske oversikter
Litteratursøk – Behandling av kokainavhengighet
No full textBakgrunn\ud
\ud
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i januar 2009 ioppdrag fra Helse Sør-Øst å oppsummere tilgjengelig forskning om effektiv rusbehandling. Etter muntlige avklaringer i juni ble bestillingen spisset til å gjeldeet litteratursøk med sortering.\ud
\ud
Metode\ud
Vi søkte i databasene OVID MEDLINE, OVID PsycInfo, Cochrane Library of Systematic Reviews og DARE. Søket inneholdt termer for kokain og behandling. I MEDLINE og PsycInfo ble søket avgrenset med søkefilter for systematiske oversikter. Resultat: Søket ga 223 treff totalt, etter duplikatsjekk. 165 referanser ble ekskludert og 58 referanser ble vurdert som mulig relevante. Dette er referanser til oversiktsartikler av ulik kvalitet. Vi har ikke lest artiklene i full tekst eller vurdert den metodiske kvaliteten
Effekten av fysioterapi for pasienter med Parkinsons sykdom
No full textFysioterapi og trening har trolig en positiv effekt på balanse og livskvalitet, og har muligens også en positiv effekt på holdning og stillingskontroll, fysisk funksjon, benstyrke og ganghastighet. Vi vet ikke om fysioterapi og trening reduserer antall fall.\ud
\ud
Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Norsk Fysioterapeutforbund å besvare følgende hovedspørsmål: Hva er effekten av fysioterapi for pasienter med Parkinsons sykdom?\ud
\ud
Rapporten baserer seg på resultater fra to systematiske oversikter med til sammen 22 studier og 819 pasienter med Parkinsons sykdom.\ud
\ud
Oppsummering av resultatene:\ud
\ud
Fysioterapi og trening har trolig en positiv effekt på balanse.\ud
Fysioterapi og trening har trolig en liten, positiv effekt på livskvalitet.\ud
Fysioterapi og trening har muligens en moderat, positiv effekt på fysisk funksjon.\ud
Fysioterapi og trening har muligens en positiv effekt på holdning og stillingskontroll og ganghastighet.\ud
Styrketrening har muligens en positiv effekt på benstyrke\ud
Vi vet ikke om fysioterapi og trening reduserer antall fall.\ud
\ud
Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter i fem internasjonale forskningsdatabaser. Vi vurderte at vi kunne besvare spørsmålet ved å oppsummere resultatene fra to metodisk gode systematiske oversikter av nyere dato. Det at en systematisk oversikt er av høy kvalitet, betyr ikke at alle enkeltstudiene i oversikten nødvendigvis er av høy kvalitet. Det er dessuten viktig å være klar over at det at kvaliteten på tilgjengelig forskning er lav, betyr at tilliten til resultatene er liten, og at det er behov for ytterligere studier
Effekt av sertifisering og akkreditering av sykehus
No full textNORSK: Denne kunnskapsoppsummeringen er en oppdatering av tidligere kunnskapsoppsummering og rapporterer at det mangler dokumentasjonsgrunnlag om effekten av sertifisering og akkreditering av sykehus.\ud
\ud
Vi søkte etter systematiske oversikter og primærstudier av randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før-og-etterstudier og avbrutte tidsserieanalyser. Vi inkluderte studier som omfattet alle typer sykehus der intervensjonen var sertifisering og akkreditering.\ud
\ud
Litteratursøket identifiserte 522 individuelle referanser, men ingen av dem oppfylte våre inklusjonskriterier for studiedesign.\ud
\ud
Vi mangler dokumentasjon fra kontrollerte studier for å si noe om effekten av sertifisering og akkreditering av sykehus.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
This review is an update of an earlier review where we aim to present available documentation of about the effect of certification and accreditation of hospitals.\ud
\ud
We searched for systematic reviews and primary studies with the following designs: randomized controlled trials, controlled before and after studies, and interrupted time series. We included studies regarding all types of hospitals as long as the intervention included certification or accreditation.\ud
\ud
The literature search identified 522 unique references. None of them fulfilled our inclusion criteria regarding study design.\ud
\ud
There is a lack of documentation to assess the effect of certification and accreditation of hospitals
Helse- og omsorgsstatistikk – eit verktøy for områdeovervaking
No full textNORSK SAMMENDRAG: Eit av arbeidsfelta for Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen er å halde seg -orientert om sosial- og helseforholda i fylket og dei faktorane som verkar inn på desse. Dette feltet blir gjerne kalla områdeovervaking.\ud
\ud
Områdeovervaking skal framskaffe kunnskapen som kan brukast \ud
til å beskrive tilstanden, \ud
til å finne fram til område med svikt eller risiko for svikt, \ud
som grunnlag for å vurdere om det trengs tilsyn, \ud
for å peike på udekte behov eller variasjonar som ikkje er i samsvar med helselovgjevinga og nasjonale mål, prioriteringar og andre føringar.\ud
Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen står i skjeringspunktet mellom nasjonale mål, kommunalt sjølvstyre og individuelle rettar. Lover og forskriftsverk seier mykje om alle desse tre vektorane, og statleg forvaltning i fylket er viktig i av-veging og utforming av praksis. \ud
\ud
Systematisk områdeovervaking vil gi betre grunnlag for å synleggjere sårbare område i forhold til forsvarlege tenester og andre lovkrav. Det er eit verktøy for å vakte nasjonale helsepolitiske mål og følgje med på korleis kommunar og helse-føretak oppfyller desse. Dette arbeidet må vere tufta på godt nok kunnskapstilfang. \ud
\ud
Statistiske opplysningar som er rutinemessig innsamla og offentleg publisert er \ud
ein del av faktagrunnlaget som kan fortelje både om tenestevolum, kvalitet og ventande endringar i behov dei komande åra.\ud
\ud
Denne rapporten handlar om bruk av slik statistikk i områdeovervaking. Den handlar mest om kommunale tenester, så mykje av stoffet kan nok også vere \ud
nyttig for kommunane i deira arbeid etter § 1-4 i kommunehelsetenestelova.SUMMARY IN ENGLISH: One of the tasks of the Norwegian Board of Health Supervision in the Counties and the Offices of the County Governors is to keep themselves informed about health and social conditions in the county and the factors that influence these conditions. This area of work is called area surveillance.\ud
\ud
Area surveillance involves obtaining information that can be used:\ud
to describe the situation \ud
to identify areas where there are deficiencies, or a danger of deficiencies occurring, in provision of services \ud
as the basis for assessing the need for supervision of services \ud
to identify unmet need or variation in provision of services that are not in accordance with health legislation or national goals, priorities or other instructions.\ud
The Norwegian Board of Health Supervision in the Counties and the Offices of the County Governors are at the crossroad between national goals, municipal self-government and individual rights. Laws and regulations and public administration in the county are important for directing and developing practice.\ud
\ud
\ud
Systematic area surveillance will provide an important basis for identifying vulnerable areas in relation to adequate services and other legislative requirements. It is a tool for monitoring health policy goals and the way in which the municipalities and the health trusts fulfil these goals. This work must be based on adequate information.\ud
\ud
Data that is routinely collected and published provides information about the amount of services provided, the quality of services and expected changes in needs for services in the future.\ud
\ud
This report deals with how these data are used in area surveillance. It deals mainly with municipal services, so much of the material is useful for the municipalities in relation to their work in accordance with Section 1-4 of the Municipal Health Services Act
Teknisk kvalitetskontroll : konstanskontroller for digitale mammografisystemer
No full textFor å sikre kvaliteten på mammografibilder utføres hyppige konstanskontrolltester. Rapporten\ud
inneholder et opplegg for konstanskontroll av digitale mammografisystemer, dvs.\ud
mammografiapparatet, bildeplatesystemer, tydeforhold og visningssystemer, filmskrivere samt\ud
prosedyrer for innsamling av data for beregning av pasientdoser.To ensure the quality of mammographic images, so-called constancy control tests are performed\ud
frequently. The report contains a programme for constancy control of digital mammography\ud
systems, encompassing the mammography unit, computed radiography (CR) systems, viewing\ud
conditions and displays, printers, and procedures for data collection for patient dose calculations
Effekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne
No full textBAKGRUNN:\ud
Statens legemiddelverk har bestilt en gjennomgang av dokumentasjonen for antipsykotika, for å kunne vurdere forskjeller i effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene til bruk ved schizofreni hos voksne.\ud
\ud
METODE:\ud
Arbeidet ble utført som en oppsummering av systematiske oversikter.\ud
\ud
Vi søkte systematisk etter litteratur i Cochrane Library, Medline, Embase og PsychInfo. Alle identifiserte artikler ble vurdert i forhold til predefinerte inklusjonskriterier, og de inkluderte systematiske oversikter ble kvalitetsvurdert.\ud
\ud
RESULTAT:\ud
Vi inkluderte seks systematiske oversikter og rapporterer resultater for førstegenerasjons-versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes hos voksne pasienter med schizofreni. Av 99 mulige sammenlikninger, forelå det data kun for 30.\ud
\ud
Vi fant få forskjeller i effekt. Der det var forskjeller i effekt for første- versus annengenerasjons antipsykotika ga haloperidol dårligere effekt enn amisulprid og klozapin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes ga olanzapin større bedring av funksjonell kapasitet enn quetiapin og ziprasidon. Det var ingen forskjeller i effekt målt som symptomrespons for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes.\ud
\ud
For bivirkninger var det rapportert forskjeller for minst en av de undersøkte bivirkningene for de fleste sammenlikningene. Metabolske bivirkninger var mest uttalt for olanzapin og dernest for klozapin og quetiapin. Motoriske bivirkninger var mest uttalt for førstegenerasjons antipsykotika haloperidol og perfenazin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes var det ingen forskjell mellom gruppene mhp. motoriske bivirkninger, bortsettt fra for quetiapin som ga lavere andel pasienter med ekstrapyramidale symptomer enn risperidon. For kardiovaskulære, antikolinerge og hormonelle bivirkninger (med unntak av prolaktin), samt frafall var det ingen eller få forskjeller mellom gruppene. Risperidon ga økning i prolaktin, mens perfenazin, klozapin, olanzapin, quetiapin og ziprasidon ga reduksjon.\ud
\ud
KONKLUSJON:\ud
Vi fant få forskjeller i effekt mellom de sammenliknede førstegenerasjons- versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes. For bivirkninger var det rapportert forskjeller for minst en av de undersøkte bivirkningene for de fleste sammenlikningene. Et fåtall av sammenlikningene rapporterte de samme utfallsmålene både i kort- og langtidsstudier.BACKGROUND:\ud
The Norwegian Medicines Agency asked the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services to review the documentation for antipsychotic drugs in order to evaluate differences in efficacy and safety between the various drugs used for schizophrenia in adults.\ud
\ud
METHODS:\ud
We searched systematically for literature in the Cochrane Library, Medline, Embase and PsychInfo. We evaluated all identified reviews according to predefined inclusion criteria and appraised the methodological quality of the included systematic reviews.\ud
\ud
RESULTS:\ud
We included six systematic reviews. We extracted and analyzed results on the efficacy or safety of first generation antipsychotics (typical antipsychotics) versus second generation antipsychotics (atypical antipsychotics) and among the various second generation antipsychotics. Of 99 possible comparisions, data were available on only 30. We found few differences in efficacy. However, haloperidole showed less efficacy than amisulpride and clozapine, and olanzapine led to greater improvement in functional capacity than quetiapine and ziprasidone. With respect to efficacy measured as symptom response among the second generation antipsychotics there were no differences. For adverse events, metabolic adverse events were most obvious for the second-generation antipsychotic drug olanzapine followed by clozapine and quetiapine, and extrapyramidal adverse events were most obvious for the first- generation antipsychotic drugs haloperidole and perfenazine. There were no differences in extrapyramidal symptoms among the second generation antipsychotics, except that quetiapin caused extrapyramidal symptoms in a greater proportion of patients than risperidon. There were no or few differences between the groups regarding cardiovascular, anticholinergic and hormonal adverse events as well as for discontinuation.\ud
\ud
CONCLUSION:\ud
We found few differences in efficacy between first- and second- generation antipsychotic drugs, and among the second generation antipsychotics. For adverse events there were reported differences for at least one type of adverse event for the majority of the comparisons