Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Pasienter tatt inn i behandling i 2011 for problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer og vanedannende legemidler
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten redegjør for alders- og kjønnsfordeling for pasientene, hvilke rusmiddeldiagnoser som forekom i de ulike aldersgruppene og hvordan pasientene fordelte seg mellom behandlingsnivåene døgnbehandling og poliklinisk behandling.\ud
\ud
Nærmere 9000 pasienter påbegynte behandling for problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer og vanedannende medikamenter i 2011.\ud
\ud
En tredjedel av pasientene var kvinner og to tredeler menn. Kjønnsfordelingen varierte mellom de ulike aldersgruppene. Gjennomsnittsalderen var 34 år for kvinner og 35 år for menn.\ud
\ud
Problemer med opioider (herunder heroin) dominerte blant de som ble tatt inn i behandling. Rundt en tredel hadde dette som sin hoveddiagnose.\ud
\ud
Opp mot 30 prosent var diagnostisert med skadelig bruk eller avhengighet av flere narkotiske stoffer/medikamenter. Tidligere norske behandlingsstudier viser at opioider ofte inngår i et sammensatt rusmiddelproblem.\ud
\ud
Skadelig bruk eller avhengighet av cannabis utgjorde den tredje største gruppen med 18 prosent. Andelen cannabisbrukere i behandling var høyest blant unge pasienter.\ud
\ud
I aldersgruppene over 55 år var skadelig bruk eller avhengighet av vanedannende medikamenter den hyppigste begrunnelsen for behandling.ENGLISH SUMMARY: This report is based on material from the Norwegian Patient Registry (NPR) and concerns patients who were admitted to specialist treatment in 2011 for problems relating to harmful use or dependency on narcotic substances and addictive medications.\ud
The report accounts for age and gender distribution of patients, types of substance abuse diagnoses and the patients’ distribution between the treatment levels of residential and outpatient treatment.\ud
In 2011, 8,817 persons were reported to the NPR as starting treatment for harmful use of or dependency on narcotic substances and addictive medications. One third were women and two-thirds were men. The average age was 34 years for women and 35 years for men. About 20 per cent were under the age of 24, while 20 per cent were older than 44. The proportion of women varied with age. It was highest for the groups older than 55 and younger than 25 years.\ud
Problems with opioids (heroin, morphine, codeine, methadone, subutex, and others) dominated among those who were admitted for treatment (around 33 per cent). This proportion applied to both women and men. Nearly 30 per cent were diagnosed with harmful use or addiction to multiple narcotic substances/medications. Here too, no significant gender difference was found. Harmful use of or addiction to cannabis as a main diagnosis, comprised the third largest group, at 18 per cent. A greater proportion of men than women had such cannabis problems as their main diagnosis. Problems with cocaine comprised a small share (less than two per cent), whereas the share entering treatment for other stimulants was 13 per cent. No clear gender differences were found in these two groups. Around eight per cent were admitted to treatment for abuse of addictive medications (sedatives/hypnotics). Women were more prevalent than men among these patients.\ud
Drug abuse diagnoses were distributed unevenly among the age groups. The most comprehensive differences were encountered for cannabis and addictive medications. The use of cannabis appeared to be the main problem for patients in the youngest age groups, whereas addictive medications dominated among the oldest. This applied to both sexes.\ud
Patients whose major diagnoses involved use of opioids comprised about a third of those treated both at residential and outpatient treatment facilities. As regards patients whose main problem involved use of multiple psychoactive substances, a larger proportion was treated in residential facilities than in outpatient clinics. This also appertained to patient groups with sedatives/hypnotics and stimulants as their main substance diagnosis. Patients who had been diagnosed with harmful use of or addiction to cannabis were mainly treated in outpatient facilities.\ud
The criteria for extracting data from the NPR for this report relate to Norway’s obligations to contribute statistics to the EMCDDA, the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. Patients who were treated primarily for their alcohol problems are left out of this data material. They are however included in other overviews. Annual reporting to the NPR will provide a national basis for evaluating changes in the treatment population in the course of time for various spheres of the specialist health services, and create an important source for future research
Not early drinking but early drunkenness is a risk factor for problem behaviors among adolescents from 38 European and North American countries.
No full textMany studies have reported that the earlier the age at first drink (AFDrink) the higher the later drinking levels and related problems. However, unless adolescents proceed into drunkenness, it is unclear why consuming small quantities at early age should lead to later problems. This study investigates the link between AFDrink and problem behaviors (smoking, cannabis use, injuries, fights, and low academic performance) among 15-year-olds who did and did not proceed into drunkenness. Among those with drunkenness experience, we tested whether AFDrink predicted problem behaviors over and above the age at first drunkenness (AFDrunk).Multilevel structural equation models were estimated based on a sample of 44,801 alcohol-experienced 15-year-olds from 38 North American and European countries and regions who participated in the Health Behaviour in School-aged Children cross-national survey.Overall, there was a significant association between AFDrink and all 5 problem behaviors. However, this was the case only among those with drunkenness experiences but not among those never drunk. Among the former, AFDrunk was a strong predictor for all 5 problem behaviors, but time from first drink to first drunk did not predict problem behaviors.Not early alcohol initiation but early drunkenness was a risk factor for various adolescent problem behaviors at the age of 15, that is, there was not consistent relationship for the time before the first drunkenness (i.e., since first drinking). Besides targeting early drinking, particular efforts are needed to impede early drunkenness to prevent associated harm in adolescence and beyond
Norsk alkoholpolitikk under EØS-avtalen - reaktiv og avpolitisert?
No full textNORSK SAMMENDRAG: Denne rapporten analyserer den alkoholpolitiske utviklingen i Norge i perioden 1994-2014. En hovedkonklusjon er at EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU i denne perioden har bidratt til en mer reaktiv tilnærming, samt en mer utbredt avpolitisering og rettsliggjøring av norsk alkoholpolitikk. Dette er i første rekke en følge av Norges sterkt begrensede muligheter til å påvirke EUs politiske beslutningsprosesser fra utsiden. Den hjemlige debatten om sentrale alkoholpolitiske virkemidlers forenelighet med EU/EØS-retten var spesielt dominerende i det første tiåret under EØS-avtalen.\ud
En annen hovedkonklusjon er at norske myndigheter i de senere år har benyttet seg av nye strategier for å føre en mer proaktiv alkoholpolitikk. Norges deltakelse i arbeidet med EUs felles alkoholstrategi har åpnet muligheter til å påvirke EU. Samtidig kan det se ut som om tapet av politisk spillerom på statlig nivå har bidratt til økt oppmerksomhet omkring kommunens rolle i norsk alkoholpolitikk, og da særlig viktigheten av bevillingssystemet som alkoholpolitisk virkemiddel.\ud
Norsk alkoholpolitikk vil også i framtiden avhenge av politiske myndigheters prioriteringer i forhold til sentrale virkemidler som bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftsnivået på alkohol. Vi har imidlertid også illustrert at alkoholpolitikken i større grad enn tidligere vil avhenge av hvorvidt norske statlige myndigheter evner å øke oppmerksomheten omkring alkoholrelaterte skader på internasjonalt/overnasjonalt nivå og lokalt i kommunene.ENGLISH SUMMARY: This report analyses 20 years of Europeanization of Norwegian alcohol policy, and discusses the future prospects in this area of public policy in light of these developments.\ud
The first main conclusion is that the European Economic Area (EEA) Agreement and Norway’s other cooperation arrangements with the EU have led to a more reactive and depoliticized approach to alcohol policy. Political debates about how to reduce alcohol related harm have increasingly been replaced by technical debates about specific alcohol policy instruments’ compatibility with EU law. This description seems particularly relevant in the first decade after the EEA Agreement entered into force in 1994.\ud
A second main conclusion is that a more proactive approach to alcohol policy has gradually emerged in recent years. This is a result of two developments. First, the Norwegian government participates more actively in alcohol policy-making processes at the EU level. Second, more attention have been devoted to the alcohol policy potential at the municipal level
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Ages and Stages Questionnaire: Social and Emotional (ASQ:SE)
No full textAges & Stages Questionnaire: Social and Emotional (ASQ:SE) er et screeningverktøy for å kartlegge sped- og småbarn i risikosonen for å utvikle sosiale eller emosjonelle vansker (Squires, Bricker & Twombly, 2003). I 2007 ble instrumentet oversatt av Harald Janson, Torill Ueland og Vibeke Kennair Ottesen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Helseregion Øst og Sør. Foreløpig er ASQ:SE under utprøving i regi av RBUP øst og sør i enkelte norske kommuner og ennå ikke fritt tilgjengelig. ASQ:SE er et spørreskjema som fylles ut av foreldrene om barnas sosiale og emosjonelle utvikling, og det finnes ulike spørreskjemaer tilpasset barnas alder og utviklingsnivå. Aldersspennet strekker seg fra 3-66 mnd., og det er til sammen 8 versjoner som måler 7 ulike hovedskalaer fordelt på mellom 19 og 33 spørsmål per spørreskjema. Det er beregnet at utfyllingen skal ta 10-15 min for foreldrene mens skåringen tar 2-3 minutter for administratorene. Instrumentet er tiltenkt et bruk både klinisk og i forskning, enten alene eller som et supplement til ASQ. Det kreves relevant utdanning og opplæring for å kunne anvende testen.\ud
\ud
Litteratursøket resulterte i èn norsk artikkel og fire svenske artikler som oppfylte inklusjonskriteriene. Utvalgene er basert på sped- og små barn mellom 0-36 mnd.\ud
\ud
Det foreligger ingen norske studier som dokumenterer verktøyets psykometriske egenskaper. En studie rapporterer gjennomsnittsverdi for totalskåren for et klinisk utvalg (premature). I Skandinavia finnes det en svensk studie som anvender ASQ:SE i et klinisk utvalg og sammenligner instrumentet med andre mål på psykologisk stress hos mor og observasjoner av relasjon mellom mor og barn. Disse resultatene indikerer problemer med å anvende testen i kliniske grupper av mødre.\ud
\ud
Det er behov for norske studier av instrumentets psykometriske egenskaper i tillegg til etablering av norske normer og grenseverdier
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Development and Well-Being Assessment (DAWBA)
No full textDevelopment and Well-Being Assessment (DAWBA) ble utviklet på 1990-tallet i Storbritannia som et diagnostisk verktøy for å fange opp vanlige barne- og ungdomsdiagnoser (DSM-IV) (Goodman et al., 2000). Den norske oversettelsen ble gjort av Einar Heiervang, Kjerstin Søvik, Melanie Young, Anne Karin Ullebø og Ingrid Jangård Orre. Det finnes tre versjoner av DAWBA med spørsmål som rettes til henholdsvis foreldre, ungdommer og lærere. Alle tre kan administreres enten via web eller manuelt. Den norske versjonen inneholder spørsmål for en rekke ulike lidelser og forstyrrelser i tillegg til man kartlegger bakgrunnsinformasjon og sterke sider hos barnet. Det tar omtrent 50 minutter for foreldre å besvare spørsmålene i foreldreversjonen. Det stilles krav om relevant opplæring og utdanning for å kunne anvende DAWBA. Det diagnostiske systemet er tenkt brukt klinisk og til forskningsformål.\ud
\ud
Det systematiske litteratursøket resulterte i 33 treff hvorav åtte oppfylte inklusjonskriteriene. De inkluderte artiklene rapporterte resultater fra to studier, Barn i Bergen-studien med et befolkningsbasert utvalg (Heiervang et al., 2007) og en klinisk studie basert på barn og ungdommer henvist til BUP (Brøndbo et al.,2012)\ud
\ud
De inkluderte studiene rapporterte forekomster av ulike diagnoser både i en klinisk gruppe og et større utvalg av barn bosatt i Bergen. Én studie har undersøkt reliabiliteten mellom ulike klinikere som har anvendt DAWBA, med høyt samsvar (interrater-reliabilitet) for de fleste diagnosene. Det er enkelte studier som belyser validiteten, f.eks ved at DAWBA er sammenlignet med diagnoser satt av klinikere uten å anvende DAWBA, mens en annen studie har undersøkt sammenhengen mellom datagenererte diagnoser ved hjelp av DAWBA og diagnoser satt av klinikere basert på informasjon innhentet via DAWBA.\ud
\ud
For ordinær klinisk bruk kan den norske versjonen av DAWBA være et godt hjelpemiddel i arbeidet med diagnostisering av problemer innenfor psykisk helse for barn og unge. Foreliggende dokumentasjon tyder på at de datagenererte diagnosene kun bør brukes til omtrentlige prevalensestimat i forskningsøyemed
Is opioid substitution treatment beneficial if injecting behaviour continues?
No full textOpioid substitution treatment (OST) is recognised as an effective treatment for opioid dependence. Still, a subgroup of OST users continues to inject drugs. This study examines health risks and criminal activity in a population of needle exchange programme (NEP) participants by comparing those identified as current OST users to (i) those identified as former OST users and (ii) those with no OST experience.This was a semi-annual cross-sectional study conducted from 2002 to 2011. NEP participants were interviewed in Oslo, Norway (n=1760); 341 were identified as current OST users, 356 as former OST users and 1063 had no OST experience. The associations between OST status and health risk and criminal activity were assessed through univariate and multiple logistic regression analyses.Among NEP participants, those currently in OST had fewer non-fatal overdoses (OR=0.5 [95% CI 0.3, 0.9]) compared to former OST users and those never in OST. Additionally, they were less likely to have injected frequently (OR=0.4 [95% CI 0.3, 06]), to have used heroin daily or almost daily (OR=0.3 [95% CI 0.2, 0.4]), and to have committed theft (OR=0.6 [95% CI 0.4, 1.0]) and engaged in drug dealing (OR=0.7 [95% CI 0.5, 0.9]) in the past month. Overall, there was a high level of polysubstance use and no group differences on this measure.NEP participants who are currently in OST have substantially reduced health risks and criminal activity than other NEP participants. The high level of polysubstance use nevertheless poses a public health challenge
Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS' befolkningsundersøkelse i 2012
No full textNORSK SAMMENDRAG: I denne rapporten presenteres hovedfunnene fra en befolkningsundersøkelse om tobakks- og rusmiddelbruk gjennomført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra SIRUS i 2012 (heretter kalt SIRUS 2012). Utvalget, som dekker aldersgruppen 16-79 år, ble trukket fra folkeregisteret, og svarprosenten var 53 %. Intervjuene ble gjennomført på telefon.\ud
Oppsummering tobakk\ud
Andelen dagligrøykere i befolkningen har gått gradvis ned, og nedgangen har vært markant siden årtusenskiftet. Av-og-til- røyking har derimot holdt seg stabilt på rundt 10 % siden 1970-tallet. Resultatene fra SIRUS 2012 viste at 14 % røykte daglig og 9 % av og til. Det er omtrent like mange kvinner som menn som røyker.\ud
Bruk av snus har økt betydelig de siste ti-årene, og det er i hovedsak unge menn som bruker snus. I befolkningen som helhet er det 15 % av menn og 4 % av kvinner som bruker snus daglig, mens 6 % av menn og 4 % av kvinner bruker det av og til. Blant menn i aldersgruppen 16-24 år er det 31 % som bruker snus daglig og 10 % som bruker av og til. Det finnes noen brukere av både sigaretter og snus, men dette er ikke særlig utbredt; 5 % av befolkningen er dobbeltbrukere.\ud
Passiv røyking er undersøkt ved å spørre om det røykes innendørs hjemme hos respondenten. 14 % opplyste at det ble røyket innendørs hjemme i en eller annen grad (daglig, månedlig eller sjeldnere), 7 % rapporterte at dette skjedde på daglig basis. Innendørs røyking hjemme ble oftere rapportert av dagligrøykere, 35 % av dagligrøykerne rapporterte dette. Av de som ikke røyker, sa 3 % at det ble røykt innendørs hjemme hver dag.\ud
Oppsummering alkohol\ud
Omsetningen av alkohol har økt med 48 % i perioden 1993 til 2008, men har gått noe tilbake etter dette. Økningen har i hovedsak kommet som følge av økt salg av vin. Tidligere befolkningsundersøkelser har vist at det både har vært en økning i andelen som drikker alkohol og i andelen som drikker relativt ofte, men økningen i drikkefrekvens er ikke fulgt av en tilsvarende økning i andelen som ofte drikker seg beruset.\ud
Resultatet fra SIRUS 2012 viser at ni av ti har drukket alkohol siste 12 måneder. Det er fremdeles slik at menn drikker oftere, de drikker mer og de er oftere beruset sammenlignet med kvinner. Det er de aller yngste (16-24 år) som har høyest konsum og som har høyest beruselsesfrekvens. Estimert totalkonsum er 3.8 liter ren alkohol siste år, hhv. 5.2 for menn og 2.5 for kvinner. Det er høyest konsum av liter ren alkohol i den yngste aldersgruppen (5.5) og lavest blant 65-79-åringer (2.6). Menn har drukket øl og brennevin langt oftere enn kvinner, mens kvinner har drukket vin noe oftere enn menn. Frekvensen for alkoholbruk er klart høyere blant de over 44 år, og frekvensen for bruk av vin er også markant høyere blant de over 44 år. Kvinners totalkonsum domineres av vin (62 %) og menns av øl (49 %).\ud
Det er fremdeles slik at det er vanligst å drikke på fredag og lørdag. Syv av ti har drukket på privat sted (hjemme/hjemme hos andre), og man har i hovedsak vært sammen med ektefelle/kjæreste eller venner.\ud
Oppsummering cannabis\ud
Andel av befolkningen 16-64 år som har brukt cannabis noen gang øker jevnlig, mens bruk siste 12 måneder og siste fire uker (30 dager) har vært stabil siden 1985. I 2012 var det to av ti i aldersgruppen 16-64 år som rapporterte om bruk av cannabis minst en gang i løpet av livet, 3,4 % hadde brukt det de siste 12 månedene og 1,5 % hadde brukt cannabis i løpet av de siste fire ukene. Det er vanligere å bruke cannabis blant menn enn blant kvinner, og vanligst i aldersgruppen 16-24 år. Høyfrekvent bruk av cannabis ble rapportert av 0,3 %. Med høyfrekvent menes at de har brukt stoffet mer enn 20 dager de siste fire uker.\ud
Oppsummering legemidler\ud
I 2012 rapporterte en av ti personer i aldersgruppen 16-79 år at de hadde brukt reseptbelagte sovemidler de siste 12 måneder. Flere kvinner enn menn rapporterte om slik bruk. Fra 25 år var andelen personer som brukte sovemidler større jo eldre personene var.\ud
Seks prosent hadde brukt reseptbelagte beroligende legemidler de siste 12 månedene. Vi fant ingen kjønnsforskjell i bruk. Også for beroligende midler var andelen personer som hadde brukt dette større jo eldre personene var fra 25 års alder.\ud
En av fire hadde brukt reseptbelagte smertestillende legemidler, og vi fant ingen kjønnsforskjell for denne type legemidler heller. Andel av personer som hadde brukt smertestillende midler var større i aldersgruppen 35-44 år enn for de yngre, mens omfanget var det samme for alle personer over 45 år.\ud
Daglig og langvarig bruk (over 3 måneder siste 12 måneder) omfattet 1.7 prosent av befolkningen 16-79 år for reseptbelagte sovemidler, 1.3 prosent for reseptbelagte beroligende midler og 3.4 prosent for reseptbelagte smertestillende midler.ENGLISH SUMMARY: This report presents the main findings of a survey on tobacco consumption and substance use conducted by Statistics Norway on behalf of SIRUS in 2012 (referred to as SIRUS 2012 in what follows). The sample, of persons aged 16–79, was drawn from the Population register (Folkeregisteret), and the response rate was 53 per cent. Interviews were conducted by telephone.\ud
Tobacco in brief\ud
The proportion of daily smokers in the population has fallen steadily with a particularly marked decline since the millennium. The proportion who smoke occasionally, however, has remained stable at around 10 per cent since the 1970s. The results of SIRUS 2012 show that 14 per cent smoked daily and 9 per cent occasionally. There are about as many women as men who smoke.\ud
Use of smokeless tobacco has increased significantly in recent decades, and it is mainly young men who use snus. In the population as a whole, snus is used by 15 per cent of men and 4 per cent of women on a daily basis, while 6 per cent of men and 4 per cent of women use it occasionally. Among men aged 16–24, 31 per cent use snus daily, 10 per cent occasionally. Use of both cigarettes and smokeless tobacco is not a very common practice: 5 per cent of the population are dual users.\ud
Passive smoking was examined by asking respondents whether people smoked indoors at home. According to 14 per cent of respondents, smoking indoors occurred to some extent (daily, monthly or less often); 7 per cent reported daily indoor smoking at home. Daily smokers were more likely to report smoking at home; 35 per cent of daily smokers reported smoking at home. Of non-smokers, 3 per cent said smoking occurred indoors at home every day.\ud
Alcohol in brief\ud
Alcohol sales grew by 48 per cent between 1993 and 2008, and then declined somewhat. Growth in the sale of wine accounted for most of this increase. According to previous surveys, the proportion of people who drink alcohol has been growing, as has the proportion who drink relatively often. This rise in drinking frequency has not been accompanied by a corresponding rise in the proportion who gets drunk on a regular basis, however.\ud
Results from SIRUS 2012 show that nine in ten consumed alcohol in the last twelve months. It is still the case that men drink more often, drink more and are more often drunk than women. The youngest age group (16–24) has the highest consumption and the highest intoxication rates. Estimated total consumption was 3.8 litres pure alcohol last year, 5.2 litres for men and 2.5 litres for women. The youngest age group consumed most (5.5 litres) and 65–79-year-olds least (2.6 litres).\ud
Men drank beer and spirits far more often than women, while women drank wine more often than men. Drinking frequency is markedly higher among people over 44, and the wine-drinking frequency in that age group is also significantly higher. Wine accounts for the largest share of women’s alcohol consumption (62 per cent), while for men it is beer (49 per cent).\ud
Drinking on Fridays and Saturdays is still common. Seven out of ten drank on private premises (in their own or other people’s home), and mainly together with spouse/partner or friends.\ud
Cannabis in brief\ud
The proportion of the population aged 16–64 reporting ever having used cannabis has been rising steadily, while consumption over the last twelve months and last four weeks (thirty days) has remained stable since 1985. In 2012, two in ten people aged 16–64 reported using cannabis at least once in their lifetime, 3.4 per cent had used it in the last twelve months and 1.5 per cent in the last four weeks. More men use cannabis than women, and it is more common among 16–24-year-olds. High consumption frequency of cannabis was reported by 0.3 per cent of the population. By high frequency we mean consumption of the drug on more than twenty days in the past four weeks.\ud
Pharmaceuticals in brief\ud
In 2012, one in ten people aged 16–79 reported having used prescription sleeping drugs in the last twelve months. More women than men reported such use. Among people aged 25 and over, the proportion using sleeping pills increases with age.\ud
Six per cent had used prescription sedatives in the last twelve months. We found no gender difference in the use of sedatives. As in the case of prescription sleeping drugs, the percentage of people aged 25 and over using sedatives increases with age.\ud
One in four had used prescription painkillers, and we found no gender difference for these drugs either. The proportion of people reporting having used analgesics was higher among 35–44-year-olds than among younger respondents, and stable among all persons over 45 years of age.\ud
The proprtion of the population aged 16–79 years using prescription sleeping medication on a daily basis or over an extended period (more than three months in the past twelve months) was 1.7; corresponding figures for prescription tranquilizers were 1.3 per cent and 3.4 per cent for prescription pain relievers