Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Hard drug use in Norway
No full textSUMMARY:Background: Hard drug use has a variety of heavy personal, social and economic costs. Knowing the size of the hard drug use population, the types of drugs consumed and modes of consumption can help policy makers design better policies and facilitate decision making. Intravenous drug users constitute one subgroup of hard drug users. The aim of this article is to describe 1) how the prevalence of intravenous drug use is estimated in Norway and 2) how available data sources give insight about other types of hard drug use even though we can not estimate the true extent of such use. Some policy consequences are outlined. \ud
Methods/Materials: Overdose deaths and the mortality multiplier method were used to estimate the prevalence of intravenous drug users. Other materials were used to supply the picture of hard drug use in Norway.\ud
Results/Findings: The prevalence of intravenous drug users in Norway increased steadily from the early 1980s, peaked in 2001, decreased until 2003 and then stabilized. Heroin is the substance of choice of most hard drug users in Norway and injection is the preferred means of intake. Amphetamines are also injected or consumed in other ways, while heavy use of cocaine in the treatment population is low. The use of more than one substance is common. \ud
Conclusion: Preventing and reducing heroin injection is the main challenge facing Norwegian policy makers. Other drugs pose a problem as well. Wide availability of substitution treatment has a successful record of helping many former heroin users avoid heroin. The risk of relapsing remains high, however, and of dying after drop out or completion. Current knowledge of hard drug use is fragmented and improved monitoring of this high risk group should be prioritized.NORSK SAMMENDRAG:\ud
Å forebygge og redusere injeksjon av heroin er fortsatt den største utfordringen på narkotikaområdet i Norge, selv om andre stoffer også utgjør et problem, konkluderes det i denne oppsummeringen av hva man vet om det tunge narkotikamisbruket i Norge.\ud
\ud
Heroin er vanligst\ud
Tungt narkotikamisbruk omfatter jevnlig bruk av heroin, amfetamin eller kokain uansett inntaksmåte. Ulike studier viser at bruk av heroin er det vanligste stoffet og at den vanligste inntaksmåte er å injisere. Bruken av amfetaminer er mye lavere enn bruken av heroin i de fleste studier. Bruk av flere stoffer er vanlig.\ud
\ud
Et unntak er en studie blant innsatte i fengsel. Der rapporterte en større andel at de hadde brukt amfetamin enn heroin før fengsling. I samme studie rapporterte nesten en firedel at de hadde brukt kokain, og dette er et høyt tall i forhold til andre studier hvor kokain nesten ikke rapporteres.\ud
\ud
Prisfall og økt bruk av heroin\ud
SIRUS har siden 1993 intervjuet brukere ved sprøyteutdelingen i Oslo. I denne perioden har både brukerne og deres bruksmønster endret seg. Det gjennomsnittlige forbruket av heroin pr måned pr bruker har økt med over 50 prosent fra midt på 90-tallet til slutten av 00-tallet. Prisen på heroin har sunket med over 70 prosent i samme periode.\ud
\ud
Stabilt antall sprøytemisbrukere\ud
I 2007, som er det siste året det er komplette grunnlagsdata for SIRUS´ beregninger, var det mellom 8 600 og 12 600 sprøytemisbrukere i Norge. Tallet omfatter injisering av alle typer stoffer. Heroin er det vanligste stoffet som injiseres, men amfetamin forekommer også. Tallet har vært stabilt siden 2003.\ud
\ud
Overdosedødsfall\ud
Sprøytemisbruket i Norge har store konsekvenser. Fra 1996 til 2007 har nesten 3 100 misbrukere dødd som følge av overdose. Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge høyt på statistikken over overdosedødsfall i befolkningen.\ud
\ud
Legemiddelassistert rehabilitering - LAR\ud
Det høye antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering viser at mange tidligere heroinmisbrukere er blitt hjulpet. Nesten ti prosent avbrøt imidlertid slik behandling. Risikoen for dødsfall eller for tilbakefall til rusmiddelmisbruk etter at pasienter avsluttet behandlingen er høy.\ud
\ud
Ny kunnskap nødvendig\ud
Mange forskere har bidratt til den kunnskap som er bygget opp ved å kartlegge ulike grupper av tunge narkotikamisbrukere. Kunnskapen er imidlertid fragmentert og det er behov for bedre kartlegging av denne høyrisikogruppen
Examining the global health arena: strengths and weaknesses of a convention approach to global health challenges.
No full textThe article comprises a conceptual framework to analyze the strengths and weaknesses of a global health convention. The analyses are inspired by Lawrence Gostin's suggested Framework Convention on Global Health. The analytical model takes a starting-point in events tentatively following a logic sequence: Input (global health funding), Processes (coordination, cooperation, accountability, allocation of aid), Output (definition of basic survival needs), Outcome (access to health services), and Impact (health for all). It then examines to what degree binding international regulations can create order in such a sequence of events. We conclude that a global health convention could be an appropriate instrument to deal with some of the problems of global health. We also show that some of the tasks preceding a convention approach might be to muster international support for supra-national health regulations, negotiate compromises between existing stakeholders in the global health arena, and to utilize WHO as a platform for further discussions on a global health convention
The likelihood of persistent arthritis increases with the level of anti-citrullinated peptide antibody and immunoglobulin M rheumatoid factor: a longitudinal study of 376 patients with very early undifferentiated arthritis.
No full textINTRODUCTION: We wanted to assess the importance of the levels of anti-citrullinated peptide antibody (anti-CCP) and immunoglobulin M (IgM) rheumatoid factor (RF) in predicting development of persistent arthritis from undifferentiated arthritis (UA), and to investigate whether there is an added predictive value for persistent arthritis in testing for both anti-CCP and IgM RF. METHODS: Patients with UA (exclusion of definite non-rheumatoid arthritis (RA) diagnoses) included in the Norwegian very early arthritis clinic were assessed for development of persistent arthritic disease. The effect of antibody level on the likelihood of persistent arthritis was investigated, and the sensitivity and specificity for persistent arthritis for anti-CCP and IgM RF, separately and combined, was determined. RESULTS: A total of 376 UA patients were included (median arthritis duration 32 days). 59 (15.7%) patients were IgM RF positive, and 62 (16.5%) anti-CCP positive. One hundred, seventy-four (46.3%) had persistent disease after one year. Overlap of anti-CCP and IgM RF positivity was 58%. Sensitivity/specificity for persistent arthritis was 28/95% for IgM RF alone, 30/95% for anti-CCP alone, and 37/92% for positivity of both anti-CCP and IgM RF. The likelihood for persistent disease increased with increasing levels of both anti-CCP and IgM RF. CONCLUSIONS: The likelihood of developing persistent arthritis in UA patients increases with the level of anti-CCP and IgM RF. Testing both anti-CCP and IgM RF has added predictive value in UA patients. This study suggests that antibody level should be taken into account when making risk assessments in patients with UA
Classifying nursing organization in wards in Norwegian hospitals: self-identification versus observation
No full textAbstract Background The organization of nursing services could be important to the quality of patient care and staff satisfaction. However, there is no universally accepted nomenclature for this organization. The objective of the current study was to classify general hospital wards based on data describing organizational practice reported by the ward nurse managers, and then to compare this classification with the name used in the wards to identify the organizational model (self-identification). Methods In a cross-sectional postal survey, 93 ward nurse managers in Norwegian hospitals responded to questions about nursing organization in their wards, and what they called their organizational models. K-means cluster analysis was used to classify the wards according to the pattern of activities attributed to the different nursing roles and discriminant analysis was used to interpret the solutions. Cross-tabulation was used to validate the solutions and to compare the classification obtained from the cluster analysis with that obtained by self-identification. The bootstrapping technique was used to assess the generalizability of the cluster solution. Results The cluster analyses produced two alternative solutions using two and three clusters, respectively. The three-cluster solution was considered to be the best representation of the organizational models: 32 team leader-dominated wards, 23 primary nurse-dominated wards and 38 wards with a hybrid or mixed organization. There was moderate correspondence between the three-cluster solution and the models obtained by self-identification. Cross-tabulation supported the empirical classification as being representative for variations in nursing service organization. Ninety-four per cent of the bootstrap replications showed the same pattern as the cluster solution in the study sample. Conclusions A meaningful classification of wards was achieved through an empirical cluster solution; this was, however, only moderately consistent with the self-identification. This empirical classification is an objective approach to variable construction and can be generally applied across Norwegian hospitals. The classification procedure used in the study could be developed into a standardized method for classifying hospital wards across health systems and over time
Psychological, social and sexual consequences of female genital mutilation/cutting (FGM/C): a systematic review of quantitative studies
No full text1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
In November 2008, the Norwegian Knowledge Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS) commissioned the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (NOKC) to conduct a systematic review about the consequences of female genital mutilation/cutting (FGM/C). The review would answer the question: What are the psychological, social and sexual consequences of FGM/C?\ud
\ud
Methods\ud
We searched systematically for relevant literature in international scientific databases, in databases of international organisations that are engaged in aspects related to FGM/C, and in reference lists of relevant reviews and included studies. We also communicated with professionals working with FGM/C related issues. We selected studies according to pre-specified criteria, appraised the methodological quality using checklists, and summarized the study level results using tables and calculated effect estimates (risk ratio and mean difference) in addition to performing meta-analyses to estimate effect. We applied the instrument GRADE to assess the extent to which we could have confidence in the effect estimates.\ud
\ud
Results\ud
We included and summarized results from 17 comparative studies with a total of 12,755 participants from communities where FGM/C is practiced. All studies compared women with FGM/C to women without FGM/C. The evidence base was insufficient to draw conclusions about the psychological and social consequences of FGM/C. The effect estimates show that compared to women without FGM/C women with FGM/C are more likely to experience 1) pain during intercourse, 2) reduced sexual satisfaction, and 3) reduced sexual desire. However, the quality of the evidence was too low to draw conclusions about a causal relationship between FGM/C and psychological, social and sexual consequences.\ud
\ud
Conclusion\ud
There is a paucity of high quality evidence regarding the consequences of FGM/C. While the evidence base is insufficient to draw causal conclusions about the consequences of FGM/C, our results show that women with FGM/C experience pain and reduction in sexual satisfaction and desire compared to women without FGM/C
Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer
No full textHelse Sør RHF gjorde i 2007 forsøk med stimuleringstiltak i form av tilleggstakster for ambulant virksomhet rettet mot enkelte pasientgrupper. Helse Sør RHF bestilte en kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenteret for å få belyst om ambulante team medfører forbedret helse for pasientene og redusert bruk av spesialisthelsetjenesten.\ud
\ud
Vi har identifisert og oppsummert 20 systematiske oversikter om effekter av ulike former for ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer. Ambulante tjenester er her definert som tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nær hjemmet, uten at pasienten innlegges i sykehus. Tjenestene kan være gitt fra sykehuset, fra kommunen eller i samarbeid.\ud
\ud
Godt planlagt og koordinert tidlig utskriving av slagpasienter fra sykehus med oppfølging i hjemmet av et tverrfaglig team fører til reduksjon i et kombinert utfall av død eller behov for opphold i institusjon etter 6 måneder, det gir kortere liggetid i sykehus, og det øker muligheten for at pasientene klarer seg i eget hjem og gjenopptar daglige aktiviteter. Det utgjør trolig ingen forskjell i dødelighet. Tiltaket fører muligens til en viss reduksjon av kostnadene for slagpasienter med mild til moderat funksjonsnedsetting. Det er ikke holdepunkter for uheldige effekter på pasienter eller pårørende.\ud
For voksne pasienter med hjerneskade, hjertesvikt, kronisk obstruktiv lungesykdom, multippel sklerose og epilepsi, og for barn med ulike kroniske sykdommer viste studiene at ambulante tverrfaglige tjenester trolig gir noe forbedret helse og livskvalitet og økt tilfredshet med behandlingen. Mange av studiene var imidlertid små og av moderat metodologisk kvalitet, slik at det var vanskelig å trekke noen sikker konklusjon. Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til resultatene, og videre forskning kan også endre resultatene.\ud
Det er behov for mer kunnskap om effektene av ambulante tjenester for å forbedre helsetjenesten til pasienter med kroniske sykdommer og redusere deres bruk av spesialisthelsetjenester
Effekt av organisasjonsutviklingsverktøyet Appreciative Inquiry
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, Enhet for tjenesteutvikling og samhandling v/direktør Ingerid Risland, å oppsummere tilgjengelig forskning om effekten av organisasjonsutviklingsverktøyet Appreciative Inquiry. Formålet med denne kunnskapsoppsummeringen er å svare på om organisasjonsverktøyet Appreciative Inquiry hadde oppnådd større forbedring enn andre organisasjonsverktøy i en organisasjonsendringsprosess mht forhold i organisasjonene. Selv om vi ønsket å fokusere på endringer i helsetjenesten, ble det ikke gjort noen avgrensninger på hvilke utfall som skulle vektlegges, hvor intervensjonen skulle være gjennomført eller hvilken type organisasjonsutvikling som ble studert.\ud
\ud
Vi søkte etter kontrollerte effektstudier i både medisinske og sosialfaglige databaser og identifiserte 367 primærstudier. Vi inkluderte seks studier som hadde kontrollgruppe. Alle var kontrollerte før- og etter studier.\ud
\ud
Studiene var gjennomført i ulike virksomheter, en avdeling ved et sykehus i England, US Postal Services, en kjede av hurtigmatrestauranter, en vareheisleverandør og en transportbedrift, alle i USA, og en gruppe studenter i Canada. Flere av studiene hadde flere ulike utfall, ingen av studiene hadde målt utfallene på samme måte. Utfallene omfattet sykefravær, turnover, holdninger til kolleger som gjør feil, konflikthåndtering, kvalitet på oppgaver, samt tiltro til gruppens ressurser og ønske om fremtidig samarbeid.\ud
\ud
Vi vurderte studiene til å ha uklar eller høy risiko for systematiske feil/skjevheter. Kvaliteten på dokumentasjonen for effekt av AI er for lav til at vi kan trekke sikre konklusjoner om effekten av AI sammenlignet med andre organisasjonsutviklingsverktøy. De inkluderte studiene rapporterte at AI noen ganger så ut til å oppnå større forbedring enn andre organisasjonsutviklingsverktøy, andre ganger ikke. De inkluderte studiene rapporterte også at AI noen ganger heller ikke oppnådde større forbedring enn når man ikke brukte et organisasjonsutviklingsverktøy. For å kunne trekke en klarere konklusjon bør fremtidige studier både ha et større omfang og være av bedre kvalitet enn de identifiserte studiene. Elementene i AI som forskes på bør være tydeligere spesifisert og utfallsmålene klarere definert.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was commissioned by The Regional Health Authority of South-Eastern Norway, Unit for Service Development and Cooperation to summarize available research on the effect of the organisational change methodology Appreciative Inquiry (AI). The aim of this review is to answer whether AI was more effective than other organizational development methods during a process of change in an organization. Even though we wished to focus on changes in the health services, we did not restrict the outcomes, where the intervention had taken place or what kind of organisational change that was studied.\ud
\ud
We searched for controlled studies of effect both in medical and social electronic databases and identified 367 references. We included the six studies that had a control group. All were controlled before and after studies.\ud
\ud
The included studies were conducted in different enterprises, a ward in a hospital in England, US Postal Services, a chain of fast food restaurants, a manufacturer of freight elevator doors, a trucking company, all in the USA, and a group of students in Canada. Several of the studies had more than one outcome, but none had measured an outcome in the same way. The outcomes comprised absence due to sickness, turnover, attitudes toward colleagues that make mistakes, conflict management, task quality, trust in the recourses of the group and a wish for future cooperation. \ud
\ud
We assessed the studies to have an unclear or high risk of bias. The quality of documentation for effect of AI was very low, and we cannot draw clear conclusions. Some of the included studies reported that AI seemed to be more efficient than other organisational development tools, others not. Some of the included studies also reported that AI sometimes was not more efficient than not using any development tools. Future studies on the effect of AI should be larger and of better quality than the identified studies. The elements of AI that is the focus of research should be clearly specified and the outcomes more precisely defined
Homeostatic impact of indigenous microbiota and secretory immunity.
No full textIn the process of evolution, the mucosal immune system has generated two layers of anti-inflammatory defence: (1) immune exclusion performed by secretory IgA (and secretory IgM) antibodies to modulate or inhibit surface colonisation of microorganisms and dampen penetration of potentially dangerous antigens; and (2) suppressive mechanisms to avoid local and peripheral hypersensitivity to innocuous antigens, particularly food proteins and components of commensal bacteria. When induced via the gut, the latter phenomenon is called 'oral tolerance', which mainly depends on the development of regulatory T (Treg) cells in mesenteric lymph nodes to which mucosal dendritic cells (DCs) carry exogenous antigens and become conditioned for induction of Treg cells. Mucosally induced tolerance appears to be a rather robust adaptive immune function in view of the fact that large amounts of food proteins pass through the gut, while overt and persistent food allergy is not so common. DCs are 'decision makers' in the immune system when they perform their antigen-presenting function, thus linking innate and adaptive immunity by sensing the exogenous mucosal impact (e.g. conserved microbial molecular patterns). A balanced indigenous microbiota is required to drive the normal development of both mucosa-associated lymphoid tissue, the epithelial barrier with its secretory IgA (and IgM) system, and mucosally induced tolerance mechanisms including the generation of Treg cells. Notably, polymeric Ig receptor (pIgR/SC) knock-out mice that lack secretory IgA and IgM antibodies show reduced epithelial barrier function and increased uptake of antigens from food and commensal bacteria. They therefore have a hyper-reactive immune system and show predisposition for systemic anaphylaxis after sensitisation; but this development is counteracted by enhanced oral tolerance induction as a homeostatic back-up mechanism
Forventede virkninger ved innføring av screening for kolorektal kreft i Norge
No full textNORSK: Det er godt dokumentert at screening med undersøkelse for okkult blod i avføring eller sigmoidoskopi reduserer dødeligheten av kolorektal kreft. Hvor stor nedgangen i dødelighet av kolorektal kreft vil være dersom et slikt program innføres i Norge, er ikke like klart. Det samme gjelder i hvilket omfang vi kan forvente å se negative konsekvenser av screeningen. Det er uenighet om hvorvidt screening for kolorektal kreft kan forventes å bidra til redusert total dødelighet.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Kunnskapssenteret er bedt om å belyse følgende problemstillinger:\ud
\ud
Hvilke absolutte helsegevinster og utfordringer med falske positive og ev. andre negative konsekvenser kan vi forvente ved innføring av screening for kolorektalkreft i Norge?\ud
\ud
Hva er den rimelige forklaringen på at man ikke har klart å vise effekter på totaldødelighet i screeningstudier med undersøkelse for okkult blod i avføring?\ud
\ud
\ud
Hovedfunn\ud
\ud
Et nasjonalt, norsk screeningprogram med testing for okkult blod i avføring eller med sigmoidoskopi kan forventes å føre til mellom 50 og 300 færre dødsfall som følge av kolorektal kreft, per år\ud
Ved undersøkelse for okkult blod i avføring vil flertallet av de positive prøvene være falske positive (i størrelsesorden 2000-3500 personer hvert år).\ud
Alvorlige negative hendelser som følge av oppfølgingsundersøkelser med koloskopi må påregnes – et sted mellom 10 og 100 per år\ud
Noen få av disse vil være tarmperforasjoner\ud
Resultatene som foreligger tyder på at screening med sigmoidoskopi gir redusert total dødelighet. Det er mer usikkert om det samme er tilfelle ved undersøkelse for okkult blod i avføringENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
It is well documented that screening using fecal occult blood testing or sigmoidoscopy reduces mortality from colorectal cancer. How large such a reduction in mortality due to colorectal cancer would be if such a screening programme was implemented in Norway is not clear. Also, the impact of such a programme in terms of negative consequences is uncertain. Whether a screening programme for colorectal cancer can be expected to impact on the total mortality is debated.\ud
\ud
Commission\ud
The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was asked to review the following issues:\ud
\ud
Which absolute health gains and challenges in terms of false positive test results and possible other negative consequences can be expected if a national screening programme for colorectal cancer is implemented in Norway?\ud
\ud
What is the likely explanation as to why evidence of an effect on total mortality is lacking for screening programmes using fecal occult blood testing?\ud
\ud
Main findings\ud
\ud
A national, Norwegian screening using fecal occult blood testing or sigmoidoscopy can be expected to reduce the number of deaths due to colorectal cancer by between 50 and 300 per year\ud
If fecal occult blood testing is used, the majority of the positive teste will be false positive (in the order of 2,000-3,500 persons per year)\ud
Serious complications due to follow-up colonoscopies will occur – around 10 to 100 per year\ud
Some of these will be bowel-perforations\ud
The available evidence indicates that screening with sigmoidoscopy leads to a reduction in total mortality. Whether the same is the case for fecal occult blood testing is more uncertain
Forebygging av fall hos eldre i sykehus og sykehjem
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i 2011, er under forberedelse. For å støtte beslutningsprosessen rundt valg av innsatsområder og tiltak, har vi foretatt en hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget for effekt av tiltak for å forhindre fall hos eldre pasienter i sykehus og sykehjem.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Oppdraget ble gitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen 2011.\ud
\ud
Hovedkonklusjoner (gradert vitenskapelig kunnskapsgrunnlag)\ud
\ud
Trening gir trolig ingen reduksjon i antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, eller reduksjon i antall eldre som faller (lav kvalitet).\ud
Sammensatte tiltak organisert av tverrfaglige team kan redusere antall fall blant eldre, antall eldre som faller og antall hoftebrudd blant eldre i sykehjem (lav kvalitet).\ud
Sammensatte tiltak av ulike typer kan redusere antall fall blant eldre og antall eldre som faller i sykehus (lav kvalitet).\ud
Vitamin D tilskudd kan redusere antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, men trolig ikke antall eldre som faller (lav kvalitet).\ud
Legemiddelgjennomgang kan redusere antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, men trolig ikke antall eldre som faller (lav kvalitet).\ud
Det er usikkert om veiledet trening eller fysiske tiltak i bomiljøet alene kan forhindre fall hos eldre i sykehjem og sykehus (svært lav kvalitet).\ud
Hoftebeskyttere kan forhindre antall hoftebrudd, men trolig ikke antall benbrudd generelt (middels kvalitet) eller dødelighet (høy kvalitet). \ud
\ud
Konklusjonene ble trukket etter gjennomgang av to Cochrane-oversikter og en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten