Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere : en kartlegging
No full textNORSK SAMMENDRAG: Bakgrunn\ud
Fylkeskommunene fikk i 2005 ansvar for å gi tilbud om tannhelsetjenester til rusmiddelmisbrukere som oppholdt seg i døgninstitusjon ut over tre måneder. I 2006 ble dette utvidet til å gjelde rusmiddelmisbrukere som mottok tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a-d, jf. § 4-3, og i 2008 til å gjelde pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). SIRUS fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å kartlegge tilbudet. Datagrunnlaget er intervju med alle de 19 fylkestannlegene og aktuelle dokumenter gitt oss av fylkestannlegene.\ud
\ud
Fylkeskommunene hadde jevnt over problemer med å gi fyllestgjørende svar på mange av spørsmålene departementet ønsket besvart. Dette må sees i sammenheng med at det ikke var lagt opp til spesielle rapporteringsrutiner utover det som generelt gjelder for rammetilskudd. Det kan derfor være hensiktsmessig å gi fylkestannlegene informasjon om hva en i framtida ønsker at det skal rapporteres på.\ud
\ud
Godt i gang\ud
Kartleggingen viser at fylkeskommunene har fulgt opp ansvaret de er gitt, selv om det varierer noe ”hvor langt en har kommet”. Det rapporteres om engasjerte medarbeidere, og at etablering av tilbudet stort sett har gått greit. Fylkestannlegene rapporterer også at målgruppa jevnt over har vært enklere å behandle enn en på forhånd hadde antatt.\ud
\ud
Når tilbudet alle?\ud
Det er naturlig nok vanskelig å si i hvilken grad alle de aktuelle rusmiddelmisbrukerne har fått tilbudet. Dette har dels sammenheng med at fylkeskommunene ikke har den nødvendige oversikt over antall rusmiddelmisbrukere som omfattes av rettigheten, dels at ikke alle fylkeskommunene har lagt opp til et rapporteringssystem som kan gi informasjon om hvor mange i de aktuelle pasientgruppene som har mottatt tannbehandling. Fylkestannlegene rapporterer imidlertid om flere grupper de mener faller utenfor tilbudet slik det i dag er definert. Dette gjelder blant annet personer som har vedtak etter sosialtjenestelovens kapittel 6 og personer i medikamentfri poliklinisk behandling utover tre måneder.\ud
\ud
Organisering\ud
Noen fylkeskommuner har valgt å gi de aktuelle pasientgruppene behandling innen den offentlige tannhelsetjenesten, mens andre har gjort bruk av private tjenesteytere. Det er ulike erfaringer med hensyn til hvor lett eller vanskelig det har vært å rekruttere private tjenesteytere til denne pasientgruppa, noe som på den ene siden kan ha sammenheng med hvilke økonomiske betingelser som tilbys og på den andre siden hvor mange private tannleger som holder til i fylkeskommunen. For å få tilbudet på plass, har flere av fylkeskommunene opprettet ulike bonusordninger til tannleger som behandler rusmiddelmisbrukere. Samarbeidet med den kommunale sosialtjenesten/NAV, behandlingsinstitusjoner og de regionale LAR-sentrene ser ut til å ha gått uten store problemer.\ud
\ud
Økonomi\ud
Det uttrykkes en viss bekymring med hensyn til kostnader. Vi ser en økning i enhetskostnadene for tannbehandling for de aktuelle pasientgruppene i enkelte fylkeskommuner, samtidig som det også er en økning i antall pasienter. LAR-pasienter vil stå for en stor del av denne økningen ettersom denne gruppa i de fleste fylkeskommunene først ble inkludert i 2008.\ud
\ud
Oppgjør mellom fylkeskommunene i tilfeller der en pasient får tannbehandling i annen fylkeskommune enn der hvor vedkommende hører hjemme, har i en del tilfeller ført til problemer. Det er her ulik praksis, ved at noen fylkeskommuner har etablert rutiner for slike oppgjør seg i mellom, mens andre ikke har.\ud
\ud
Brukerundersøkelser\ud
Det var bare to av 19 fylkeskommuner som har gjennomført brukerundersøkelse i forbindelse med tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukereENGLISH SUMMARY: Background\ud
In 2005 the county councils were given responsibility for the provision of dental healthcare for drug-users living in institutions for periods of more than three months. This responsibility was widened in 2006 to include drug users in receipt of social welfare provisions pursuant to section 4?2, letters a?d, cf. section 4?3 of the Social Services Act, and in 2008 to patients undergoing drug substitution treatment (LAR ? legemiddelassistert rehabilitering). The Ministry of Health and Care Services (HOD) asked SIRUS to investigate and specify service delivery. The data on which the study is based include interviews with the directors of dental health in all nineteen county councils and relevant records submitted by the directors.\ud
\ud
Overall, the county councils found it difficult to respond in full to many of the questions the Ministry wanted answered. This should be seen in connection with the absence of special reporting routines beyond what generally applies for block grants. It might therefore make sense to inform the directors of dental health what exactly one would prefer them to include in their reports in future.\ud
\ud
Well under way\ud
The investigation shows that the county councils have followed through on the responsibilities given them despite certain variation in “how far one has got”. They speak of enthusiastic employees and a mostly problem-free introduction of the service. The directors of dental health also state that the target group overall has been easier to treat than anticipated beforehand.\ud
\ud
Does the service reach all?\ud
It is naturally difficult to say exactly how far the service has been able to reach the drug users in question. This is partly because the county councils lack the necessary information on the number of eligible drug users, partly because some county councils have not organised a reporting system which includes information on how many individuals in the patient group in question have received dental care. The directors of dental health do mention several groups who, they believe, fall outside the service’s eligibility criteria, as they are defined today. They include people subject to intervention under the Social Services Act, chapter 6 and people undergoing drug-free out-patient treatment of more than three months’ duration.\ud
\ud
Organisation\ud
Some county councils have chosen to give the patient groups in question treatment in the public dental service, while others have made use of private dentists. Experiences are varied with regard to how easy or difficult it has been to recruit private dentists for this group of patients. This may on the one hand have something to do with the financial incentives offered and, on the other, how many private dentists are actually practising in the county. To set up an operating service, several county councils introduced different bonus schemes for dentists treating drug users. Collaboration with the municipal social services/NAV (Norwegian Labour and Welfare Organisation), treatment institutions and the regional LAR centres appears to have proceeded without major incident.\ud
\ud
Economy\ud
A certain worry is expressed with regard to costs. We see a rise in costs per unit for dental treatment for the patient groups in question in some counties, while the number of patients has grown at the same time. LAR patients will comprise a significant share of this rise since this group in most counties were not eligible until 2008.\ud
\ud
Settlement between counties in cases in which a patient is given dental treatment in another county than the county of residence has, in some cases, resulted in problems. Procedures vary, in that some county councils have instituted routines for settlements between counties, while others have not.\ud
\ud
User survey\ud
Only two of the nineteen county councils had conducted user surveys in connection with the dental service for drug users
Global Assessment of Functioning (GAF): properties and frontier of current knowledge.
No full textABSTRACT: BACKGROUND: Global Assessment of Functioning (GAF) is well known internationally and widely used for scoring the severity of illness in psychiatry. Problems with GAF show a need for its further development (for example validity and reliability problems). The aim of the present study was to identify gaps in current knowledge about properties of GAF that are of interest for further development. Properties of GAF are defined as characteristic traits or attributes that serve to define GAF (or may have a role to define a future updated GAF). METHODS: A thorough literature search was conducted. RESULTS: A number of gaps in knowledge about the properties of GAF were identified: for example, the current GAF has a continuous scale, but is a continuous or categorical scale better? Scoring is not performed by setting a mark directly on a visual scale, but could this improve scoring? Would new anchor points, including key words and examples, improve GAF (anchor points for symptoms, functioning, positive mental health, prognosis, improvement of generic properties, exclusion criteria for scoring in 10-point intervals, and anchor points at the endpoints of the scale)? Is a change in the number of anchor points and their distribution over the total scale important? Could better instructions for scoring within 10-point intervals improve scoring? Internationally, both single and dual scales for GAF are used, but what is the advantage of having separate symptom and functioning scales? Symptom (GAF-S) and functioning (GAF-F) scales should score different dimensions and still be correlated, but what is the best combination of definitions for GAF-S and GAF-F? For GAF with more than two scales there is limited empirical testing, but what is gained or lost by using more than two scales? CONCLUSIONS: In the history of GAF, its basic properties have undergone limited changes. Problems with GAF may, in part, be due to lack of a research programme testing the effects of different changes in basic properties. Given the widespread use, research-based development of GAF has not been especially strong. Further research could improve GAF
Sårbare pasienter – utrygg tilrettelegging. Funn ved tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008-2010.
No full textNORSK SAMMENDRAG: I 2008-2010 gjennomførte Helsetilsynet i fylkene tilsyn med legemiddelbehandlingen i 67 sykehjem. \ud
\ud
Alvorlige mangler på mange områder \ud
I 51 av sykehjemmene ble det påvist at aktuelle lovkrav ikke var oppfylt. \ud
Eksempler på viktige funn: \ud
\ud
•Uklare ansvarsforhold rundt sykehjemmets legetjeneste\ud
•For lite tid for legen til å følge opp pasientenes legemiddelbehandling \ud
•For lite tid og kompetanse hos pleiepersonellet til å observere og rapportere virkninger og bivirkninger\ud
•Uklart hvor i de ulike delene av journalen viktige legemiddelopplysninger befant seg \ud
•Mangelfull journalføring av nødvendige og relevante legemiddelopplysninger \ud
•Separat elektronisk journalsystem for sykehjemslegen uten lesetilgang for annet helsepersonell\ud
•Manglende oversikt hos sykehjemsledelsen over risikoforhold knyttet til legemiddelbehandlingen. \ud
Pasientsikkerheten er truet\ud
Styringsmessig svikt kan medføre at legemiddelbehandlingen av skrøpelige sykehjemspasienter ikke blir godt nok ivaretatt. Når det i samme sykehjem foreligger vesentlige mangler ved legetjenesten og journalsystemet, og det heller ikke er tilrettelagt for at pleiepersonellet kan få fulgt opp legemiddelbehandlingen godt nok, er det grunn til alvorlig bekymring for pasientsikkerheten. \ud
\ud
En jobb å gjøre i mange kommuner og sykehjem \ud
Kommunene må sørge for at forhold påvist ved dette tilsynet ikke får vedvare. De må nå\ud
\ud
•sørge for at sykehjemmets legetjeneste er tilstrekkelig dimensjonert og organisert på en hensiktsmessig måte i forhold til oppgavene som skal gjøres \ud
•sørge for at legemiddelbehandlingen kan gjennomføres på en trygg måte\ud
•sørge for et velfungerende journalsystem. \ud
På www.helsetilsynet.no er det mulig å finne både tilsynsrapporter fra kommuner der disse forholdene var i orden og rapporter fra tilsyn som nå er avsluttet fordi kommunene har iverksatt tiltak for å rette opp de feil og mangler som ble påpekt.ENGLISH SUMMARY: In 2008-2010 the Norwegian Board of Health Supervision carried out supervision of administration of medication in 67 nursing homes.\ud
\ud
Serious deficiencies in many areas In 51 of the nursing homes, we found that relevant statutory requirements were not met.\ud
\ud
Examples of important findings:\ud
\ud
•Unclear responsibility for services provided to the nursing home by doctors\ud
•Not enough time for doctors to follow up patients’ medication\ud
•Not enough time, and too few qualified health care personnel, to observe and report the effects and side-effects of medication\ud
•Uncertainty about where in the patient records important information about medication is recorded\ud
•Inadequate recording of necessary and relevant information about medication in the patient records\ud
•Separate electronic patient record system for the hospital doctor, that other health personnel do not have access to\ud
•The nursing home management lack an overview of areas of risk associated with administration of medication.\ud
Patient safety is threatened \ud
Deficiencies in management can result in unsatisfactory administration of medication to frail nursing home residents.\ud
\ud
When there are also serious deficiencies in the same nursing home in services provided by doctors, in the patient record system, and in systems for health care personnel to monitor administration of medication adequately, there is reason to be seriously concerned about patient safety.\ud
\ud
There is much to be done in many municipalities and nursing homes \ud
The municipalities must ensure that something is done about this situation.\ud
They must:\ud
\ud
•ensure that services provided to nursing homes by doctors are adequate, and organized in an appropriate way according to the tasks that need to be carried out\ud
•ensure that medication can be administered in a way that is safe for the residents\ud
•ensure that the patient record system functions satisfactorily.\ud
On our web site you can find the reports of supervision both from municipalities in which these conditions were satisfactory, and from municipalities where supervision is complete because the municipality has implemented measures to correct the deficiencies that were detected
Comparison of drug concentrations in blood and oral fluid collected with the Intercept sampling device.
No full textThe aim of the study was to determine drug concentration ratios between oral fluid collected with the Intercept device and whole blood. Samples of blood and oral fluid were obtained from patients admitted to acute psychiatric treatment and drivers suspected of drugged driving. Samples were analyzed for illegal drugs, benzodiazepines, opioids, carisoprodol, and meprobamate. Drugs were detected in samples of both blood and oral fluid from 59 subjects; altogether, 17 different drugs were found. Concentration ratios between oral fluid and blood were determined for all cases. The distributions of drug concentration ratios were wide for most drugs and do not allow reliable estimations of drug concentrations in blood using concentrations in oral fluid. The median oral fluid/blood drug concentration ratios for the most prevalent drugs were 0.036 diazepam, 0.027 nordiazepam, 7.1 amphetamine, 2.9 methamphetamine, 5.4 codeine, 1.9 morphine, and 4.7 tetrahydrocannabinol. The correlation coefficients between drug concentrations in oral fluid and blood ranged from 0.15 to 0.96 for the six most prevalent drugs
Kartlegging av begrepet pasientsikkerhet
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet tok på rundebordskonferansen i november 2007 initiativ til å danne en arbeidsgruppe for begrepsbruk innen pasientsikkerhet. Målet med arbeidsgruppens arbeid var å se nærmer på begrepsbruk og ulike tilnærminger til feltet.\ud
\ud
Pasientsikkerhet er et relativt nytt felt innen forskning i helsetjenesten. Oppmerksomheten er særlig rettet mot feilbehandling eller pasientskader. Beskrivelse og forståelse av hendelser er sentralt i dette arbeidet. Ulik forståelse og bruk av begreper har synliggjort et behov for en gjennomgang av begrepsbruken innen feltet.\ud
\ud
Formålet med gjennomgangen var å få en oversikt over det arbeidet som gjøres internasjonalt innen pasientsikkerhetsfeltet, samtidig som vi ønsket å belyse utfordringer i norsk helsetjeneste. Arbeidsgruppen har sett nærmere på taksonomiene ICPS (International Classification of Patient Safety) og PSET™ (Patient Safety Event Taxonomy) og SimPatIE (Safety Improvement for Patients in Europe). Verdens helseorganisasjons ICPS ser ut til å bli den dominerende taksonomien innenfor pasientsikkerhet internasjonalt.\ud
\ud
Systematisk arbeid med begrepsutvikling innen pasientsikkerhet i Norge bør reflektere diskusjonene som pågår både nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for en klar og entydig begrepsbruk. Begrepsutvikling skal støtte opp om fagutviklingen innen pasientsikkerhetsarbeidet, og ikke stå i veien.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
In November 2007 the National Unit for Patient Safety took the initiative to start working with patient safety concept. The purpose of the work was to look closer on existing patient safety taxonomies and how they were related to Norwegian concepts.\ud
\ud
Patient Safety is a relative new field within the health services research.\ud
\ud
There has been a focus on errors in treatment or harm to the patient in the encounter with the health services. Description and understanding of events is central in patient safety. Differences in understanding and use of concepts actualise the need for a concept examination and process for concept development in Norway.\ud
\ud
The purpose of this work with taxonomies and classifications was to get an overview of what was going on at an international level and challenges for the Norwegian health services. The group taken a closer look at the taxonomies\ud
\ud
* ICPS (International Classification of Patient Safety)\ud
* PSET™ (Patient Safety Event Taxonomy)\ud
* SimPatIE (Safety Improvement for Patients in Europe).\ud
\ud
The World Health Organization, ICPS, seems to become the most dominant taxonomy within patient safety at an international level.\ud
\ud
Systematic work with concept development within patient safety in Norway should reflect ongoing discussions at a national as well as at international level. It is a need for a clear and shared use and understanding of concepts. Concept development must all the time relate to and support the knowledge production within patient safety, and not become an obstacle in the process
Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår
No full textNORSK: Bakgrunn: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste i Norge. Kommunene har ansvar og frihet til å organisere virksomheten på en hensiktsmessig måte, tilpasset lokale behov, så lenge gjeldende lover og forskrifter følges.\ud
\ud
Oppdrag: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om effekten av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Denne kunnskapsoversikten skal brukes som grunnlag for å utrede tiltak for å styrke skolehelsetjenesten.\ud
\ud
Sammenfatning av resultatene:\ud
\ud
Påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon reduserer muligens depresjon hos barn og unge.\ud
Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt og på å redusere angst hos skolebarn som allerede har symptomer på angst.\ud
Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap.\ud
Forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd\ud
Det kan se ut til at skolebaserte programmer for barn med astma fører til økt kunnskap og mestring.\ud
\ud
Oversikten kan bare delvis besvare vår problemstilling. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert. Vi har inkludert tiltak innen psykisk helse, adferd og fysisk helse.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background: Health clinics and school health is a statutory service in Norway. The municipalities have the responsibility and freedom to organize activities in an appropriate manner, adapted to local needs, as long as current laws and regulations are followed\ud
\ud
Aim: Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Directorate of Health to summarize the available research on the effect of school health services for children and young people's health and growing up conditions. This review will be used as a basis to study measures to strengthen school health services. Our key findings are:\ud
\ud
• Screening and early psychological intervention of children with depression may reduce depression in children and adolescents.\ud
\ud
• Early interventions based on cognitive behaviour therapy may have a small effect on reducing the incidence of anxiety among school children in general and to reduce anxiety among school children who already have symptoms of anxiety.\ud
\ud
• Combination of education and distribution of contraceptives may reduce number of unwanted pregnancies.\ud
\ud
• Smoking prevention programs in schools seem to have an effect on reducing smoking prevalence, smoking initiation and intended smoking.\ud
\ud
• School-based programs for children with asthma seems to increased knowledge and self-management.\ud
\ud
The review could only partly answer our questions; we did not identify any systematic reviews that focused on health care personnel in a school health service as it is organized in Norway. We did, however, identify a number of preventive and health promotion initiatives implemented at schools where health care professionals are involved
Klindamycin til gravide med asymptomatisk bakteriell vaginose
No full textNORSK: Bakteriell vaginose er utbredt blant gravide og er assosiert med komplikasjoner som for tidlig fødsel. Gravide uten symptomer på bakteriell vaginose og som ikke har født for tidlig i tidligere svangerskap behandles vanligvis ikke i Norge. Professor Harald Moi ved Olafiaklinikken ba Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) om å lage en systematisk kunnskapsoversikt for å se om ny forskning gir svar på om gravide med symptomfri bakteriell vaginose bør behandles med klindamycin i andre trimester.\ud
\ud
Vår systematisk oversikt inkluderer syv randomiserte kontrollerte studier og viser:\ud
\ud
Behandling av gravide med symptomfri bakteriell vaginose med klindamycyn har trolig liten eller ingen effekt på forekomsten av for tidlig fødsler før uke 37. Dette gjelder både dersom behandling gis i løpet av andre trimester (uke 13.-27.) og dersom behandling gis før 20. svangerskapsuke. Vår vurdering er at kvaliteten på denne dokumentasjonen er moderat.\ud
Behandling av symptomfri bakteriell vaginose med klindamycin i andre trimester utgjør muligens liten eller ingen forskjell på risiko for lav fødselsvekt eller infeksjoner i livmoren de første ukene etter fødsel. Vår vurdering er at kvaliteten på denne dokumentasjonen er lav, og at videre forskning sannsynligvis vil endre disse effektestimatene.\ud
Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om behandling med klindamycin til gravide med symptomfri bakteriell vaginose påvirker risiko for preterm fødsel før 33. svangerskapsuke. Dette gjelder både dersom behandling gis i løpet av andre trimester og dersom behandling gis før 20. svangerskapsukeENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Bacterial vaginosis is present in up to 20 % of women during pregnancy, and is associated with complications such as preterm birth. Approximately half of the infected pregnant women are asymptomatic. Asymptomatic pregnant women with bacterial vaginosis and without a medical history of preterm births are usually not treated with antibiotics in Norway.\ud
\ud
We searched systematically for articles in international databases, included articles that met our inclusion criteria, critically appraised and summarised the results descriptively or in meta-analysis. We included seven randomized controlled clinical trials showing that:\ud
\ud
Clindamycin is associated with little or no change in the risk of preterm birth before 37 weeks when administered to pregnant women with asymptomatic bacterial vaginosis. This applies when the treatment is given during the second trimester and if treatment is given before 20 weeks gestation. Our quality assessments suggest that the quality of the evidence is moderate.\ud
Treatment of asymptomatic bacterial vaginosis with clindamycin is probably associated with little or no difference in the incidence of low birth weight or postpartum uterus infections. Our quality assessment suggest that the quality of the evidence is low for these outcomes, implying that further research is likely to change the effect estimates.\ud
The quality of available research is too low to determine whether treatment with clindamycin can reduce the risk of preterm birth before 33 week gestation. This conclusion applies both if the treatment is given during the second trimester and if treatment is given before 20 week gestation (early treatment)
Norske og internasjonale tilnærminger til arbeid med kvalitet i allmennlegetjenesten
No full textDet foreligger etter Kunnskapssenteret syn et solid teoretisk fundament for utviklingen av et nasjonalt kvalitetssystem for allmennlegetjenesten. I tillegg finnes det norske og internasjonale -nale erfaringer med konkrete prosjekter på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det vil i det videre arbeidet være naturlig å se nærmere på de erfaringer man har høstet gjennom de mange ulike initiativene. Etablering av et nasjonalt kvalitetssystem for allmennlegetjenesten bør ses i sammenheng med arbeidet med å bedre samhandling mellom behandlingsnivåene. En særlig utfordring består også i å etablere gode IKT systemer som muliggjør en automatisert sentral uthenting av data og rutiner for tilbakeføring informasjon til pasientbehandlende enheter
Kartlegging av studier om prioritering mellom fagområder i spesialisthelsetjenesten
No full textNORSK: Styringsgruppen i samarbeidsprosjektet Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten ønsket at Kunnskapssenteret skulle undersøke om det fantes studier som kunne belyse effekten av ulike kriterier for prioritering mellom faggrupper/spesialiteter i spesialisthelsetjenesten.\ud
\ud
Kunnskapssenteret mottok en bestilling fra Helsedirektoratet, ved Vidar Kårikstad, om en kartlegging av studier om prioritering mellom ulike fagområder/spesialiteter i spesialisthelsetjenesten. Det var ikke kjent om det fantes noen slike publiserte studier, og man ønsket å identifisere dem hvis de fantes.\ud
\ud
Vi utførte omfattende søk i relevante medisinske og sosialfaglige databaser. Søket ga i alt 3655 treff, hvorav ingen ble vurdert som relevante.\ud
\ud
Vi fant ingen studier som undersøkte effekt av ulik prioritering mellom faggrupper/spesialiteter i spesialisthelsetjenesten.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The steering group in the project “Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten” wished that The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services to investigate if there were studies that could shed light on the effect of various criteria for prioritizing between different areas of expertise/clinical specialities in hospitals.\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to perform a systematic search for studies on prioritizing between different clinical specialities or expertise in hospitals. It was not known whether such studies were published, and one wished to identify them if they did.\ud
\ud
We performed extensive searches in relevant medical and social databases. The search identified 3655 articles, of which none was considered relevant. We did not identify any articles describing studies of prioritizing between different areas of expertise/clinical specialities in hospitals