Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Effekt av tiltak for å redusere potensielt uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem: en systematisk oversikt over randomiserte kontrollerte forsøk
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
Studier har vist at beboere i sykehjem kan være utsatt for uhensiktsmessig medisinering, spesielt med psykofarmaka. Dette øker risikoen for uønskede bivirkninger.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Denne rapporten har identifisert, vurdert og sammenstilt forskning om effekten av tiltak for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem. Rapporten ble bestilt av Helsedirektoratet i tilknytning til arbeidet med Omsorgsplan 2015.\ud
\ud
Hovedfunn:\ud
\ud
Pedagogiske oppsøkende tiltak og undervisningstiltak gitt alene eller som del av en sammensatt pakke rettet mot helsepersonell er vist i noen sammenhenger å føre til reduksjon av antatt uhensiktsmessig legemiddelbruk. Dokumentasjonen for disse resultatene i sykehjem varierer fra svært lav til lav kvalitet.\ud
Legemiddelgjennomgang med farmasøyt i et tverrfaglig samarbeid med sykehjemslegen og annet relevant helsepersonell er vist i noen sammenhenger å føre til reduksjon av uhensiktsmessig legemiddelbruk. Dokumentasjonen for disse resultatene varierer fra svært lav til lav kvalitet.\ud
Bruk av geriatrisk team som ansvarlig for all medisinsk behandling av de eldre viste en statistisk signifikant effekt på forskrivning av legemidler i én studie med få deltagere og med høy risiko for systematisk skjevhet i resultatet. Dokumentasjonsgrunnlaget blir derfor av for lav kvalitet til å kunne bedømme om tiltaket kan påvirke uhensiktsmessig bruk av legemidler.\ud
Tidlig psykiatrisk intervenering viste ingen statistisk signifikant effekt på bruk av psykofarmaka. Ettersom kvaliteten av dokumentasjonen for dette resultatet er svært lav kan vi ikke avgjøre om tiltaket påvirker bruk av legemidler.\ud
Aktivitetstiltak til beboere gitt sammen med utdanningsmøter for helsepersonell viste ingen statistisk signifikant effekt på bruk av antipsykotika eller antall legemidler totalt. Ettersom kvaliteten av dokumentasjonen for dette resultatet er svært lav kan vi ikke avgjøre om tiltaket påvirker bruk av legemidler.\ud
Kvaliteten av dokumentasjonsgrunnlaget er for lav til å bedømme om tiltak for å redusere antatt uhensiktsmessige legemidler påvirker helseutfall.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
Studies have shown that residents in nursing homes may be exposed to inappropriate medication, especially with psychoactive drugs. This increases the risk of adverse effects.\ud
\ud
Mission\ud
We identified, evaluated and compiled research on the effect of interventions to reduce inappropriate use of medicines in nursing homes. The report was commissioned by the Norwegian Directorate of Health in connection with the work of Care Plan 2015.\ud
\ud
Main findings:\ud
\ud
Educational outreach or educational interventions given alone or as part of a complex package aimed at health professionals may in some contexts reduce inappropriate drug use. The quality of evidence for these results in a nursing home setting varies from very low to low.\ud
Medical review by pharmacists in an interdisciplinary collaboration with the nursing home physician and other relevant health professionals may in some contexts reduce inappropriate drug use. The quality of evidence for these results varies from very low to low.\ud
A geriatric assessment team responsible for all medical treatment of the elderly demonstrated a statistical significant effect on prescribing of drugs in one study. The study had few participants and a high risk of bias in the results. The evidence is therefore of too low quality to be able to judge whether the intervention affects inappropriate use of medicines.\ud
Early psychiatric intervening had no statistically significant effect on the use of psychoactive drugs. Since the quality of the evidence for this result is very low, we cannot determine whether the intervention affects inappropriate use of drugs or not.\ud
Activating residents combined with educational meetings for health personnel had no statistically significant effect on the use of antipsychotics or the number of drugs used in total. Since the quality of the evidence for this result is very low, we cannot determine whether the intervention affects the use of drugs or not.\ud
The quality of the evidence is too low to assess whether interventions to reduce inappropriate medication affects health outcomes
Rasch analysis of the Psychiatric Out-Patient Experiences Questionnaire (POPEQ)
No full textAbstract Background The Psychiatric Out-Patient Experiences Questionnaire (POPEQ) is an 11-item core measure of psychiatric out-patients experiences of the perceived outcome of the treatment, the quality of interaction with the clinician, and the quality of information provision. The POPEQ was found to have evidence for reliability and validity following the application of classical test theory but has not previously been assessed by Rasch analysis. Methods Two national postal surveys of psychiatric outpatients took place in Norway in 2004 and 2007. The performance of the POPEQ, including item functioning and differential item functioning, was assessed by Rasch analysis. Principal component analysis of item residuals was used to assess the presence of subdimensions. Results 6,677 (43.3%) and 11,085 (35.2%) psychiatric out patients responded to the questionnaire in 2004 and 2007, respectively. All items in the scale were retained after the Rasch analysis. The resulting scale had reasonably good fit to the Rasch model. The items performed the same for the two survey years and there was no differential item functioning relating to patient characteristics. Principal component analysis of the residuals confirmed that the measure to a high degree is unidimensional. However, the data also reflects three potential subscales, each relating to one of the three included aspects of health care. Conclusions The POPEQ had excellent psychometric properties and Rasch analysis further supported the construct validity of the scale by also identifying the three subdimensions originally included as components in the instrument development. The 11-item instrument is recommended in future research on psychiatric out-patient experiences. Future development may lead to the construction of more precise measures of the three subdomains that the POPEQ is based on
Forebygging av postoperative infeksjoner
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i 2011, er under forberedelse. For å støtte beslutningsprosessen rundt valg av tiltak, har vi foretatt en hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget om effekt av tiltak for å forebygge postoperative infeksjoner, fortrinnsvis ved operasjoner overvåket av Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS).\ud
\ud
Oppdrag\ud
Oppdraget ble gitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen 2011.\ud
\ud
Hovedkonklusjoner\ud
\ud
Antibiotikaprofylakse ved keisersnitt, åpne hofteproteseoperasjoner, åpen fjerning av blindtarm, åpen fjerning av galleblære og åpne hjerteoperasjoner kan gi reduksjon av postoperative infeksjoner (middels til høy kvalitet).\ud
Antibiotikaprofylakse ved laparaskopisk fjerning av galleblære påvirker trolig ikke antallet postoperative infeksjoner (lav kvalitet).\ud
For operasjonene nevnt ovenfor er det utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å vurdere om antibiotikaprofylakse kan gi nedsatt dødelighet.\ud
Det er usikkert om fjerning av hår i seg selv kan gi færre postoperative infeksjoner (svært lav kvalitet).\ud
Fjerning av hår før operasjon ved klipping kan gi færre sårinfeksjoner sammenlignet med fjerning av hår med barbering (lav kvalitet).\ud
Det er usikkert om streng blodglukosekontroll kan gi reduksjon av postoperative infeksjoner (svært lav kvalitet).\ud
Det er usikkert om opprettholdelse av normal kroppstemperatur kan gi færre postoperative infeksjoner (svært lav kvalitet).\ud
\ud
Konklusjonene er basert på gjennomgang av oppsummert forskning i fire Cochrane-oversikter, to systematiske oversikter og tre kunnskapsbaserte retningslinjer
Alternativer til sykehusinnleggelse for eldre og personer med kronisk sykdom. — Del 2 Publisert forskning om tiltak i kommunehelsetjenesten som kan redusere behov for liggedøgn i sykehus.
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å belyse tiltak i kommunehelsetjenesten eller i samhandling mellom kommune og sykehus, som kunne redusere antall innleggelse eller liggedøgn i sykehus. Dette notatet er del 2 av dette oppdraget. Vi har utført et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mulig relevant publisert forskning fra Norden om tiltak i kommunehelsetjenesten som har effekt på innleggelse eller liggetid i sykehus, publisert de siste 5 år. De andre to delnotatene fra dette prosjektet er en kunnskapsoversikt over oppsummert forskning (del 1) og en liste med eksempler fra norsk helsetjeneste (del 3).\ud
\ud
Metode\ud
Vi søkte i følgende databaser:\ud
\ud
The Cochrane Central Register of Controlled Trials (The Cochrane Library 2010) (Søkt 14.06.2010)\ud
MEDLINE 1950 to June Week 1 2010 (Ovid) (Søkt 14.06.2010)\ud
MEDLINE In-Process & Other Non-Indexed Citations June 11, 2010 (Ovid) (Søkt 14.06.2010)\ud
EMBASE 1980 to 2010 Week 23 (Ovid) (Søkt 14.06.2010)\ud
CINAHL 1981 - (Ebsco) (Søkt 14.06.2010)\ud
\ud
Resultat\ud
Totalt 2248 publikasjoner ble identifisert ved søket etter primærstudier.\ud
\ud
87 av disse ble identifisert som mulig relevante. \ud
Treffene ble sortert etter om det dreide seg om generelle organisatoriske tiltak (19), legemidler/farmasøyt (3), tiltak for pasienter i sykehjem (4), tiltak for pasienter med psykiske lidelser (17), forebygging av fall eller skader (10), tiltak for slagpasienter (4), pasienter med kreftsykdommer (2), pasienter med gastroenterologiske sykdommer (1), pasienter med lungesykdommer (10), pasienter med hjertesykdom (5), pasienter med diabetes mellitus (1), tiltak i forhold til prematurt fødte barn (2), vaksinasjoner (6) eller andre typer tiltak (3).\ud
Vi inkluderte også 14 systematiske oversikter over tiltak for andre enn eldre og pasienter med kroniske sykdommer. Disse inngår i delnotat 1
Forebygging av nyresvikt
No full textNORSK: I forbindelse med utarbeidelse av Handlingsplan mot nyresvikt ble Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten bedt av Helsedirektoratet, avdeling for sykehustjenester, om å finne systematisk oppsummert forskning med relevans for forebygging av nyresvikt. Vi avgrenset oppdraget til et søk etter systematiske oversikter og rapporter indeksert med medical subject heading (MesH), kidney diseases i databasene Cochrane database of systematic review (CDSR), Abstracts of Reviews of Effects (DARE) og Health Technology Assessment Database (HTA). I tillegg søkte vi etter relevante rapporter utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etter 2004. Søkene ble utført i oktober 2009.\ud
\ud
Søket resulterte i 336 unike referanser. Totalt 156 referanser ble funnet å kunne være relevante ut fra tittel og sammendrag.\ud
\ud
Vi sorterte de relevante referansene til én av følgende fem kategorier:\ud
\ud
1. Identifisering av risikopasienter og påvisning av tidlig nyresykdom.\ud
2. Tilstander som kan gi nyresvikt (predisposisjon).\ud
3. Forebygging av og tidlig intervensjon ved nyresvikt.\ud
4. Konservativ behandling av kronisk nyresvikt.\ud
5. Oppgavefordeling og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i oppfølging av pasienter med nyresykdommer.\ud
\ud
Resultatet ble 12 referanser til kategori én og to samlet, 102 til kategori tre, 38 til kategori fire og 4 til kategori fem.\ud
\ud
Vi har ikke vurdert innhold eller kvalitet av oversiktene
Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rusmiddel- og tobakksbruk er forbundet med et bredt spekter av helseskader og sosiale problemer. Rapporten beskriver noen av de vanligste skadene og problemene knyttet til bruk/misbruk av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk. Vi har brukt ulike indikatorer – både basert på registerdata og data fra spørreundersøkelser – for å beskrive omfanget av rusmiddel- og tobakksrelaterte skader og problemer her i Norge. Vi kan likevel ikke gi et helt dekkende bilde. For bedre å kunne beskrive omfanget av de mange ulike skadene og problemene knyttet til bruk av forskjellige substanser, og å følge utviklingen på området over tid, er det behov for å arbeide videre med å utvikle gode indikatorer på utbredelsen. Vi ser nærmere på tre former for sosiale problemer (først og fremst knyttet til bruk av alkohol og narkotika): vold, barn som lider under foreldres rusmiddelmisbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Felles for disse problemene er at de rammer andre enn dem som inntar substansene. I tillegg til å se de ulike substansene hver for seg, spør vi hvilke av de tre substansområdene alkohol, narkotika og tobakk som medfører størst belastning for samfunnet. De helsemessige konsekvensene kan blant annet uttrykkes i form av noen enkle mål som dødsfall og tap av friske leveår. Slike mål tyder på at tobakk står for en større andel av sykdomsbyrden i høyinntektsland (som Norge) enn det alkohol gjør, som igjen står for en større andel enn narkotika. Når det gjelder de sosiale konsekvensene, har vi vesentlig dårligere grunnlag for å sammenligne den relative betydningen av de ulike substansene. Det kan imidlertid se ut til at alkoholbruk utgjør en viktigere faktor i voldsutøvelse enn hva narkotikabruk gjør. Flere barn, partnere og andre nære pårørende vil, på grunn av større utbredelse,\ud
også rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk.ENGLISH SUMMARY: Substance use is associated with a wide range of health and social problems. This report gives an account of some of the most common harms arising from the use/abuse of alcohol, drugs and tobacco. We have used various indicators - based on registry data and survey-derived data - to describe the prevalence of substance-related problems in Norway. We cannot, however, provide a fully comprehensive picture of the negative consequences related to substance use. To be able to better describe the prevalence of the many different problems arising from substance use, and to study changes in such problems over time, one needs to develop better indicators of the prevalence. We take a closer look at three forms of social problems (mainly arising from the use of alcohol and drugs): violence; children suffering under parental substance abuse; and workplace problems. What these problems have in common is that they affect others than those who use the substances. In addition to examining alcohol, drugs and tobacco separately, we ask which of the three substance areas that place the greatest burden on society. The impact on health can be expressed by relatively straightforward figures on mortality and loss of years of good health. These figures suggest that tobacco use leads to a higher burden of disease in high-income countries (like Norway) than alcohol, which again scores higher than drug use. Turning to the social consequences, a much poorer empirical basis makes it difficult to assess the relative impact of the three substances. It appears, however, that alcohol use plays a greater role in violence than drug use. A larger number of children, partners and others close to the users will, given its wider prevalence, also be affected by alcohol abuse than by drug abuse
Risikobildet av norsk kreftbehandling
No full textNORSK SAMMENDRAG: Statens helsetilsyn har som målsetting å styrke tilsynet med spesialisthelsetjenesten. Som et ledd i denne styrkingen har Statens helsetilsyn besluttet å gjennomføre risikoanalyser på nasjonalt nivå av diagnosegrupper eller medisinske fagområder. Det er første gang Statens helsetilsyn gjennomfører en slik risikoanalyse, og norsk kreftbehandling ble valgt til å være pilot. \ud
\ud
Denne forenklede risikoanalysen av norsk kreftbehandling hadde som hovedmål å identifisere minst 15 av de viktigste uønskede hendelser/forhold i norsk kreftbehandling, og rangere disse i en risikomatrise.\ud
\ud
Helsetilsynets forberedelser ble sammenstillet i et notat som beskrev 50 aktuelle, uønskede hendelser/forhold. Et arbeidsseminar bearbeidet dataene og drøftet risikobildet. Det var 23 deltakere, 21 fagfolk med stor variasjon i faglige ståsteder både fra helseforetak og kommunehelsetjeneste, og 2 deltakere fra regionale foretak. Gjennom en trinnvis prosess identifiserte arbeidsgruppen de 16 viktigste uønskede hendelser / forhold i norsk kreftbehandling. Dette ble sammenfattet i en risikomatrise som det var konsensus om. \ud
\ud
Denne risikoanalysen, sammenholdt med det informasjonsbildet Helsetilsynet har fra før, viser at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt. Helsetjenesten bør bruke resultatene som underlag for å prioritere tiltak for å eliminere eller redusere mulige årsaker til risiko. De viktigste risikoområdene som er påvist i denne analysen er utredningslogistikk (sen diagnostikk), informasjonsflyt, mangel på kontinuitet og komplikasjonsovervåkning. Utvikling av nye risikoindikatorer i kreftbehandling er også helt nødvendig for å kunne tallfeste og følge utviklingen bedre på mange risikoområder. \ud
\ud
Resultatene er vurdert i lys av relevante nederlandske og danske undersøkelser.\ud
\ud
Helsetilsynet takker deltakerne og dataleverandører for gode bidrag til denne risikoanalysen av norsk kreftbehandling.SUMMARY IN ENGLISH: One of the aims of the Norwegian Board of Health Supervision is to improve our supervision of specialized health services. As part of this aim, we decided to carry out risk analyses related to specific diagnostic groups or medical specialties at the countrywide level. This is the first time we have carried out this type of risk analysis, and treatment of cancer was chosen as a pilot project. \ud
\ud
The main aim of this simplified risk analysis of treatment of cancer was to identify at least 15 of the most important types of adverse events or conditions in the treatment of cancer, and to rank them in a risk matrix.\ud
\ud
In preparation, we produced a document in which we identified 50 possible types of adverse events/conditions. We arranged a seminar, where we discussed the data and the risk profile. Twentythree people participated in the seminar: 21 professionals from health trusts and municipal health services, representing a wide range of professional skills, and 2 participants from regional health authorities. Using a stepwise process, the working group identified the 16 most important types of adverse events/ conditions related to treatment of cancer. These were summarized in a risk matrix, according to consensus within the group. \ud
\ud
This risk analysis, seen in relation to information the Norwegian Board of Health Supervision already had, shows that the level of risk associated with the treatment of cancer is too high. Health services should use the results of this analysis to give priority to measures to eliminate or reduce possible causes of risk. The most important risk areas that were identified were: investigation logistics (late diagnosis), flow of information, lack of continuity in patient care, and monitoring of complications. We need to develop new indicators of risk in the treatment of cancer in order to quantify the risks better, and in order to improve risk surveillance in many areas. \ud
\ud
We have assessed the results in the light of the results of relevant Dutch and Danish studies. \ud
\ud
The Norwegian Board of Health Supervision wishes to thank those who participated in the seminar and those who provided us with data, for their valuable contribution to this risk analysis of treatment of cancer in Norway
User testing and stakeholder feedback contributed to the development of understandable and useful Summary of Findings tables for Cochrane reviews.
No full textOBJECTIVE: To develop a Summary of Findings (SoF) table for use in Cochrane reviews that is understandable and useful for health professionals, acceptable to Cochrane Collaboration stakeholders, and feasible to implement. STUDY DESIGN AND SETTING: We gathered stakeholder feedback on the format and content of an SoF table from an advisory group of more than 50 participants and their constituencies through e-mail consultations. We conducted user tests using a think-aloud protocol method, collecting feedback from 21 health professionals and researchers in Norway and the UK. We analyzed the feedback, defined problem areas, and generated new solutions in brainstorming workshops. RESULTS: Stakeholders were concerned about precision in the data representation and about production feasibility. User testing revealed unexpected comprehension problems, mainly confusion about what the different numbers referred to (class reference). Resolving the tension between achieving table precision and table simplicity became the main focus of the working group. CONCLUSION: User testing led to a table more useful and understandable for clinical audiences. We arrived at an SoF table that was acceptable to the stakeholders and in principle feasible to implement technically. Some challenges remain, including presenting continuous outcomes and technical/editorial implementation
General practitioners' evaluation of community psychiatric services: responsiveness to change of the General Practitioner Experiences Questionnaire (GPEQ).
No full textBACKGROUND: Instruments have been developed to assess professional views of the quality of care but have rarely been tested for responsiveness to change. The objective of this study was to test the responsiveness of the General Practitioner Experiences Questionnaire (GPEQ) for the measurement of Community Mental Health Centres in Norway. METHODS: National surveys were conducted in Norway in 2006 (n = 2,415) and 2008 (n = 2,209) to measure general practitioners' evaluation of community mental health centres. GPs evaluated the centres by means of a postal questionnaire, consisting of questions focused on centre quality and cooperation with GPs. As part of the national surveys 75 GPs in 2006 and 66 GPs in 2008 evaluated Hamar community mental health centre. Between the surveys, several quality improvement initiatives were implemented which were directed at cooperation with and guidance for GPs in Stange municipality, one of eight municipalities in Hamar centre catchment area. The main outcome measures were changes in GPEQ scores from 2006 to 2008 for GPs evaluating Hamar community mental health centre from Stange municipality, and changes in scores for GPs in the other seven municipalities and nationally which were assessed for statistical significance. RESULTS: GPs in Stange municipality rated Hamar community mental health centre significantly better on the guidance scale in 2008 than in 2006; on a 0-100 scale where 100 represents the best possible experiences the score was 26.5 in 2006 and 58.3 in 2008 (p < 0.001). Apart from one item about workforce situation, none of the other scales and items showed significant changes. The control group from the other seven municipalities gave significantly poorer rating for the emergency situation scale, the workforce situation scale and seven items in 2008 than in 2006. The national results showed small differences between 2006 and 2008, even though several scales and items were significantly different. A question about changes in centre performance over the last 2-3 years showed that 82% of GPs from Stange municipality reported that Hamar community mental health centre had improved, compared to only 36% from the other seven municipalities and 40% nationally which was statistically significant. CONCLUSIONS: Following the implementation of an initiative designed to enhance service quality, the GPEQ identified expected changes in the guidance scale for the intervention group, indicating that the instrument is responsive to change. The worsening of services for GPs in the control group evaluating Hamar centre warrants further study
Health technology assessment to optimize health technology utilization: using implementation initiatives and monitoring processes.
No full textBACKGROUND: The way in which a health technology is used in any particular health system depends on the decisions and actions of a variety of stakeholders, the local culture, and context. In 2009, the HTAi Policy Forum considered how health technology assessment (HTA) could be improved to optimize the use of technologies (in terms of uptake, change in use, or disinvestment) in such complex systems. METHODS: In scoping, it was agreed to focus on initiatives to implement evidence-based guidance and monitoring activities. A review identified systematic reviews of implementation initiatives and monitoring activities. A two-day deliberative workshop was held to discuss key papers, members' experiences, and collectively address key questions. This consensus paper was developed by email and finalized at a postworkshop meeting. RESULTS: Evidence suggests that the impact and use of HTA could be increased by ensuring timely delivery of relevant reports to clearly determined policy receptor (decision-making) points. To achieve this, the breadth of assessment, implementation initiatives such as incentives and targeted, intelligent dissemination of HTA result, needs to be considered. HTA stakeholders undertake a variety of monitoring activities, which could inform optimal use of a technology. However, the quality of these data varies and is often not submitted to an HTA. CONCLUSIONS: Monitoring data should be sufficiently robust so that they can be used in HTA to inform optimal use of technology. Evidence-based implementation initiatives should be developed for HTA, to better inform decision makers at all levels in a health system about the optimal use of technology