Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB)
No full textAlarm Distress Baby Scale (ADBB) er utviklet for å observere og måle vedvarende sosial tilbaketrekking hos spedbarn i alderen 2-24 måneder. Skalaene består av åtte delområder, og det tar 10-15 minutter å gjennomføre en vurdering av spedbarnet. Målgruppen for bruk av ADBB skalaen er fagpersoner som jobber klinisk med sped- og småbarn, men den kan også benyttes i forskningssammenheng. Den norske oversettelsen av skalaen var ferdig i 2008 og er godkjent av Guedeney som utviklet skalaen sammen med Fermanian (Guedeney & Fermanian, 2001).\ud
\ud
Systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for skandinaviske versjoner av ADBB resulterte i 0 treff, men vi inkluderte en artikkel etter innspill fra førsteforfatter av denne artikkelen. Denne publikasjonen rapporterte data fra en norsk prospektiv kohortstudie med til sammen 302 spedbarn og deres mødre (to grupper: 64 premature spedbarn og deres mødre og 238 spedbarn født til termin og deres mødre).\ud
\ud
Den inkluderte studien rapporterte gjennomsnittsskårer, median for ADBB total og forskjell i prevalens av forhøyet ADBB total skåre ved 3, 6, og 9 måneder for premature og spedbarn født til termin, samt gruppeforskjeller ved 3, 6, og 9 måneder.\ud
\ud
Datagrunnlaget for å vurdere måleegenskaper ved den norske versjonen av ADBB skalaen er mangelfull og utilstrekkelig. Fremtidig forskning hvor man benytter den norske ADBB skalaen bør legge vekt på psykometriske egenskaper
Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer
No full textNORSK SAMMENDRAG: Dette er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort blant narkotikabrukere (n=1 020) i\ud
aktiv rus i Norge. I denne rapporten omtales personer som har brukt illegale opioider og/eller\ud
sentralstimulerende midler som narkotikabrukere. Med aktiv rus menes at personene har brukt\ud
illegale opioider og/eller sentralstimulerende midler siste fire uker. Utvalget ble i hovedsak\ud
rekruttert fra eller utenfor ulike lavterskeltiltak i Oslo (n=519), Bergen (n=113), Stavanger\ud
(n=68), Sandnes (n=31), Trondheim (n=98), Tromsø (n=97) og Kristiansand (n=94). Noen ble\ud
også rekruttert på gateplan. Formålet med rapporten er å gi et øyeblikksbilde av den illegale,\ud
såkalt «tunge» narkotikabruken i syv norske byer høsten 2013, og å beskrive brukerne av\ud
illegale opioider og/eller sentralstimulerende midler. I tillegg er formålet å se etter likheter og\ud
ulikheter i bruksmønstre mellom utvalgene i de syv byene. Dette vil kunne gi kunnskap som\ud
kan brukes i arbeidet med forebygging og skadereduksjon.\ud
Som tverrsnittsundersøkelse kan resultatene først og fremst si noe om hvordan situasjonen var\ud
blant informantene i de ulike byene høsten 2013. Det er ikke sikkert at de som inngår i\ud
undersøkelsen er representative for alle aktive brukere av opioider og sentralstimulerende\ud
midler i de respektive byene, og noen av resultatene, som f.eks. bruk av ulike tiltak og\ud
boligsituasjon, vil kunne gjenspeile tiltaket informantene ble rekruttert fra, mer enn tilgangen\ud
på hjelpe- og botiltak i byene. Det vil derfor være behov for å gjenta tilsvarende undersøkelser\ud
på senere tidspunkt for å se om funnene i denne undersøkelsen gir et dekkende bilde av\ud
situasjonen. Nedenfor presenteres de mest sentrale funnene.\ud
Utvalget\ud
23 % av informantene var kvinner, og gjennomsnittsalderen var 41,3 år (39,5 år for\ud
kvinner og 41,8 år for menn).\ud
11 % av informantene var født utenfor Norge, mens 20 % hadde minst én forelder født\ud
utenfor Norge.\ud
65 % av informantene hadde fullført mer enn grunnskolen. Gjennomsnittlig antall år\ud
fullført skolegang utover grunnskole var tre år.\ud
63 % hadde egen bolig (eid eller leid), mens 29 % var uten fast bopel eller bodde på\ud
midlertidig hybelhus. 7 % bodde på institusjon. Det var flere blant de under 35 år som\ud
var hjemløse eller bodde midlertidig på hybelhus, sammenlignet med de som var\ud
eldre.\ud
40 % var i LAR da de ble intervjuet, mens 6 % var i medikamentfri behandling. 3 %\ud
hadde vært i fengsel siste fire uker. Det var her ingen signifikante kjønnsforskjeller.\ud
Samtidig var det en signifikant høyere andel blant de over 34 år som var i LAR,\ud
sammenlignet med de som var yngre. Det var ulikheter mellom byene i andel som\ud
oppga å være i LAR og medikamentfri behandling, noe som trolig har sammenheng med hvor informantene ble rekruttert fra. Finansiering av stoffbruk\ud
I gjennomsnitt hadde informantene 1,7 inntektskilder. Den totale månedlige\ud
gjennomsnittsinntekten var 24 703 kr blant de som oppga inntekt.\ud
Kun 10 % av det totale utvalget oppga å ha arbeidsinntekt, og 4 % sa at dette var den\ud
viktigste inntektskilden. Blant de som hadde inntekt fra arbeid, var den\ud
gjennomsnittlige månedsinntekten 13 920 kr.\ud
85 % av det totale utvalget oppga trygd og sosialhjelp som inntektskilde, og 60 % sa at\ud
dette var den viktigste inntektskilden. Blant de som hadde inntekt fra trygd og\ud
sosialhjelp, var den gjennomsnittlige månedsinntekten 10 058 kr.\ud
Omtrent ¼ av det totale utvalget sa at de finansierte stoffbruken ved hjelp av andre\ud
inntektskilder som tigging, salg av gatemagasin og ulike lavterskel jobbtiltak. Kun 9\ud
% sa at dette var den viktigste inntektskilden. De som hadde inntekt fra andre\ud
inntektskilder, hadde i gjennomsnitt 12 501 kr i måneden fra dette.\ud
Omtrent 1/3 oppga stoffsalg som inntektskilde. 13 % oppga dette som den viktigste\ud
inntektskilden. Stoffsalg generte i gjennomsnitt 28 797 kr i måneden.\ud
Det var relativt få (11 %) som rapporterte inntekt fra vinningskriminalitet, og kun 3 %\ud
oppga dette som den viktigste inntektskilden. Den gjennomsnittlige månedsinntekten\ud
fra vinningskriminalitet var 29 848 kr.\ud
Kun en liten andel (2 %) oppga prostitusjon som inntektskilde, og 1 % sa at dette var\ud
den viktigste inntektskilden. Det var de som oppga denne inntektskilden som hadde\ud
den høyeste månedlige gjennomsnittsinntekten, på 39 050 kr.\ud
Stoffdebut\ud
Gjennomsnittsalderen for sprøytedebut var samlet sett 20,2 år\ud
Fordelt på tiår for sprøytedebut var gjennomsnittsalderen lavere på 1970-tallet (15,5\ud
år), sammenlignet med de som debuterte på 1990-tallet (20,9 år), 2000-tallet (23,2 år)\ud
og 2010-tallet (27,5 år).\ud
Tiden mellom første injeksjon og regelmessig sprøytebruk var median ett år.\ud
En høyere andel blant de under 35 år hadde sprøytedebutert med heroin, sammenlignet\ud
med de som var eldre, mens en høyere andel blant de som var 35 år eller eldre hadde\ud
sprøytedebutert med amfetamin, sammenlignet med de som var yngre.\ud
Nær samtlige informanter (98 %) oppga å ha brukt heroin noen gang. Av disse hadde\ud
halvparten tatt stoffet i sprøyte første gang, mens 1/3 hadde røykt det. Det var en\ud
signifikant høyere andel av mennene (33%) som hadde røykt heroin første gang de\ud
brukte stoffet, sammenlignet med kvinnene (22%). Det var også en signifikant større\ud
andel blant de yngre (<35 år) som hadde røykt første gang de brukte heroin (47%) sammenlignet med de som var eldre. Det var signifikante forskjeller mellom de ulike byene i andel som hadde røykt første\ud
gang de brukte heroin, med høyest andel i Oslo og Bergen.\ud
Rusmiddelbruk siste fire uker\ud
80 % oppga å ha brukt sprøyte en eller flere ganger siste fire uker, og det var en\ud
høyere andel blant kvinnene sammenlignet med menn (85 % vs. 79 %). Det var ellers\ud
signifikant færre blant dem over 45 år som hadde injisert siste fire uker, sammenlignet\ud
med dem som var yngre.\ud
Bortsett fra i Kristiansand, hvor en klart lavere andel (64 %) hadde injisert siste fire\ud
uker, var det ingen forskjeller mellom byene i sprøytebruk siste måned. Det at\ud
Kristiansand skiller seg ut, kan ha sammenheng med en høyere gjennomsnittsalder\ud
blant informantene.\ud
Hovedandelen hadde injisert amfetamin (60 %), mens litt under halvparten (43 %)\ud
hadde injisert heroin siste fire uker. 29 % hadde injisert begge deler i samme\ud
tidsperiode. Det var en høyere andel blant de yngre som hadde injisert begge stoffer,\ud
sammenlignet med de over 45 år.\ud
Av andre type stoffer var piller det mest brukte ved injisering (26 %), etterfulgt av\ud
morfin (19 %), «andre stoffer» (10 %) og kokain (5 %). Det var flere blant de som var yngre enn 35 år som hadde injisert piller, kokain, morfin og «andre stoffer»,\ud
sammenlignet med de som var eldre.\ud
Det var forskjeller mellom byene i type stoff som var injisert siste fire uker. Oslo (65\ud
%) og Bergen (44 %) hadde de største andelene som oppga å ha injisert heroin,\ud
sammenlignet med de andre byene hvor dette gjaldt 7- 23 % av informantene.\ud
Trondheim skilte seg ut ved at over halvparten (56 %) hadde injisert morfin.\ud
Stavanger/Sandnes skilte seg også ut ved at 32 % oppga at de hadde injisert andre\ud
stoffer enn heroin, amfetamin eller morfin siste fire uker. Dette omfattet blant annet\ud
subutex, subuxone, metadon og GHB.\ud
57 % hadde drukket alkohol de siste fire ukene. Dette gjaldt en signifikant høyere\ud
andel av mennene, sammenlignet med kvinnene.\ud
82 % hadde brukt hasj/marihuana siste fire uker.\ud
83 % hadde spist piller i løpet av de siste fire ukene. En signifikant større andel blant\ud
de yngre hadde spist piller, sammenlignet med dem som var 45 år eller eldre.\ud
19 % hadde røykt/sniffet heroin siste fire uker. Dette gjaldt signifikant flere menn enn\ud
kvinner og signifikant flere yngre enn eldre.\ud
22 % hadde sniffet/spist amfetamin siste fire uker.\ud
9 % hadde spist/sniffet morfin. Det var en signifikant høyere andel blant dem som var\ud
yngre enn 35 år, sammenlignet med dem som var mellom 35 og 44 år. Det var ingen\ud
signifikante forskjeller mellom byene. 11 % hadde brukt metadon og 16 % subutex/subuxone illegalt siste fire uker. Det var\ud
signifikant flere blant dem som var yngre enn 35 år som hadde brukt metadon og/eller\ud
subutex/subuxone illegalt siste fire uker, sammenlignet med dem som var eldre.\ud
Det var signifikante forskjeller mellom byene i illegal bruk av både metadon og\ud
subutex/subuxone siste fire uker. Oslo hadde den høyeste andelen (15 %) som hadde\ud
brukt metadon illegalt, mens Trondheim hadde den laveste (3 %). Stavanger/Sandnes\ud
hadde den høyeste andelen av illegal subutex/subuxone-bruk (27 %), mens Oslo hadde\ud
den laveste (11 %).\ud
Stoffpriser\ud
Det var store prisforskjeller mellom byene.\ud
Brukerne i Oslo hadde betalt (median) 200 kr for 0,2 g heroin, mens brukerne i\ud
Stavanger/Sandnes, Trondheim og Tromsø hadde betalt 500 kr.\ud
I Oslo og Stavanger/Sandnes hadde brukerne betalt (median) 100 kr for 0,2 g\ud
amfetamin, mens brukerne i Tromsø hadde betalt 200 kr.\ud
Prisen brukerne hadde betalt for 1 gram hasj varierte fra 100 kr i Oslo og Bergen til\ud
150 kr i Stavanger/Sandnes, Trondheim og Kristiansand.\ud
Brukerne i Tromsø hadde betalt (median) 75 kr for Dolcontin 100 mg tablett, mens\ud
brukerne i Trondheim hadde betalt 400 kr.\ud
I Oslo hadde brukerne betalt 500 kr for 1 g kokain, mens brukerne i Trondheim hadde\ud
betalt 1500 kr.\ud
Overdoser\ud
65 % hadde hatt en eller flere overdoser noen gang, 21 % i løpet av det siste året og 7\ud
% i løpet av den siste måneden.\ud
Det var flere under 35 år som hadde hatt én eller flere overdoser siste måned (13 %)\ud
og siste år (36 %), sammenlignet med dem som var eldre.\ud
Det var signifikante forskjeller mellom byene i andeler som oppga å ha hatt overdoser\ud
noen gang, siste år og siste måned. I Bergen og Trondheim oppga 71 % at de hadde\ud
hatt én eller flere ikke-fatale overdoser noen gang. Til sammenligning var andelen i\ud
Tromsø 54 %. Bergen hadde den høyeste andelen (27 %) som hadde hatt én eller flere\ud
overdoser i løpet av det siste året, etterfulgt av Oslo og Trondheim med 24 %. Andelen\ud
som rapporterte overdoser siste år var lavest i Kristiansand (6 %). Når det gjaldt\ud
overdoser de siste fire ukene, var andelene størst i Oslo og Bergen (10 % og 9 %).ENGLISH SUMMARY: This is the most comprehensive study done among drug users (n = 1020) at street-level in\ud
Norway. In this report, persons who had used illicit opioids and/ or stimulants in the four\ud
weeks prior to the study were included. Our sample was recruited from in or outside various\ud
low-threshold services in Oslo (n = 519), Bergen (n = 113), Stavanger (n = 68), Sandnes (n =\ud
31), Trondheim (n = 98), Tromsø (n = 97) and Kristiansand (n = 94). Some were also\ud
recruited in the streets. The purpose of this report is to provide a snapshot of the illegal and\ud
so-called "heavy" drug use in seven Norwegian cities in autumn 2013, and also to describe the\ud
users of illicit opioids and/ or stimulants. In addition, the purpose is to look for similarities\ud
and differences in patterns between samples in the seven cities. This could provide knowledge\ud
that could be used for preventive and harm reduction measures.\ud
As a cross-sectional survey, results only represent a snapshot of the situation among the\ud
participants autumn 2013. We cannot be certain that those included in the survey are\ud
representative of all active users of opioids and stimulants in their respective cities. Some\ud
factors such as access to housing are likely to be influenced by where participants were\ud
recruited from, and may not reflect access to housing in the respective cities. It will therefore\ud
be necessary to repeat similar studies to see if the findings of this study provide an adequate\ud
picture of the situation. Below we present the key findings.\ud
Description of the population\ud
The mean age was 41.3 years (39.5 years for women and 41.8 years for men) and 23%\ud
of interviewees were female.\ud
11% of respondents were born outside Norway, while 20% had at least one parent\ud
born outside Norway.\ud
65% of interviewees had completed more than primary education. Average number of\ud
years of schooling beyond primary school was three years.\ud
63% had their own apartment or house (owned or rented), while 29% were homeless\ud
or lived in shelters. 7% lived in institutions. A higher proportion of those who were 34\ud
years or younger were homeless or lived in shelters, compared to those who were\ud
older.\ud
40% were in opioid maintenance treatment (OMT) at the time of the interview, while\ud
6% were in other type of drug treatment. 3% had been in prison last four weeks.\ud
There was a significantly higher proportion of those who were 35 years and older who\ud
were in OMT, compared to those who were younger. There were differences between\ud
cities in the proportion of participants being in OMT and other types of drug treatment, which was likely to reflect where they were recruited.\ud
Income and income sources\ud
Interviewees had used on average, 1.7 income sources in the four weeks previous to\ud
the study. The average monthly income was 24,703 NKR.\ud
Only 10% of the total sample reported income from work and 4% of the total sample\ud
said that this was their main source of income. Among those who had income from\ud
work, the average monthly income was 13,920 NKR.\ud
85% of the total sample reported social benefits and social security as a source of\ud
income and 60% of the total sample said that this was their main source of income.\ud
Among those who had income from social benefits and social security, the average\ud
monthly income was 10,058 NKR.\ud
Approximately ¼ of the total sample said that they financed their drug use by other\ud
sources such as begging, selling street magazines and various low-threshold day-today\ud
activities that paid a small daily wage. Only 9% of the total sample said that this\ud
was their main source of income. Those who had income from other sources had on\ud
average 12,501 NKR a month from this.\ud
Approximately one third reported dealing as an income source. 13% of the total\ud
sample reported this as their main source of income and this generated on average\ud
28,797 NKR a month.\ud
There were relatively few (11%) who reported income from petty crime, and only 3%\ud
of the total sample reported this as their main income source. The average monthly\ud
income from petty crime was 29,848 NKR.\ud
Only a small proportion (2%) reported prostitution as an income source and 1% of the\ud
total sample said that this was their main source of income. The average monthly\ud
income from prostitution was 39,050 NKR.Injection and heroin debut\ud
The average age of first injection was 20.2 years.\ud
When injection debut was divided by the decade of debut, it was found that the\ud
average debut age was lower in the 1970s (15.5 years) compared to those who began\ud
in the 1990s (20.9 years), 2000s (23.2 years) and 2010s (27.5 years).\ud
The time between the first injection and regular drug use was median one year.\ud
A higher proportion of those 34 years and younger, had used heroin the first time they\ud
used drugs, whilst a higher proportion of those 35 years or older, debuted with\ud
amphetamine. Almost all interviewees (98%) had used heroin at least once. Among these,\ud
approximately half had injected the first time they used heroin, while 31% had smoked\ud
it. A higher proportion of men (33%) had smoked heroin the first time they used it,\ud
compared to women (22%). In addition it was a higher proportion among those who\ud
were 34 years or younger (47%) who had smoked heroin the first time they used it\ud
compared to those who were between 35 and 44 years (32%) and those who were 45\ud
years or older (21%).\ud
There were significant differences between the various cities in the proportion who\ud
had smoked when they first used heroin, with the highest proportions in Oslo and\ud
Bergen. Substance use in the four weeks prior to interview\ud
80% had injected drugs at least once in the previous four weeks, and there were a\ud
higher proportion of women compared to men (85% vs. 79%). There were\ud
significantly fewer among those 45 years or older who had injected in the previous\ud
four weeks, compared to those who were younger.\ud
There were no differences between the cities in the proportions who had injected in\ud
the previous month, except for Kristiansand, where a much lower proportion (64%)\ud
had injected the last four weeks. The reason there were fewer is likely to be associated\ud
with the higher mean age among the participants in this city.\ud
The drug that the majority injected was amphetamine (60%), while just below half\ud
(43%) had injected heroin in the four weeks previous to the interview. 29% of the total\ud
sample had injected both heroin and amphetamine (concomitant drug use). There was\ud
a higher proportion of those younger than 45 years who had injected both heroin and\ud
amphetamine, compared to those who were 45 years or older.\ud
Pills (26%) were the next most common substance to have been injected in the four\ud
weeks prior to the interviews, followed by morphine (19%), "other substances" (10%)\ud
and cocaine (5%). There was a higher proportion of those who were younger than 35\ud
years who had injected pills, cocaine, morphine and "other substances", compared to\ud
those who were older.\ud
There were differences between cities in the type of substance that was injected. Oslo\ud
(65%) and Bergen (44%) had the largest proportion that had injected heroin, compared\ud
to the other cities where the proportions ranged between 7 and 23%. Trondheim\ud
differed from the other cities as over half (56%) had injected morphine. Stavanger/\ud
Sandnes also differed from the other cites as 32% reported that they had injected\ud
substances other than heroin, amphetamine or morphine. These substances included\ud
Subutex, subuxone, methadone and GHB. 57% of the total study population had drunk alcohol in the four weeks previous to the\ud
interview, and it was a significantly higher proportion of men compared to women\ud
who had drunk alcohol.\ud
82% had used cannabis / marijuana.\ud
83% had swallowed pills. A significantly larger proportion among those younger than\ud
45 years had swallowed pills, compared to those who were older.\ud
19% had smoked/ snorted heroin and a significantly higher proportion of men (21%)\ud
had smoked/snorted heroin than women (13%). It was a significantly higher\ud
proportion among those younger than 35 years than the older who had smoked/snorted\ud
heroin.\ud
22% had snorted/ swallowed amphetamines.\ud
9% had snorted/ swallowed morphine,\ud
11% had used methadone and 16% had used subutex/subuxone illegally. Among\ud
these, there was a significantly higher proportion among those who were younger than\ud
35 years.\ud
There were significant differences between cities in the illegal use of methadone and\ud
subutex/ subuxone. Oslo had the highest percentage (15%) who had used methadone\ud
illegally, while Trondheim had the lowest (3%). Stavanger/ Sandnes had the highest\ud
proportion of illicit subutex/ subuxone use (27%), while Oslo had the lowest (11%).\ud
Drug prices\ud
There were differences in drug prices between the cities.\ud
Participants in Oslo had paid (median) 200 NKR for 0.2 grams of heroin, while users\ud
in Stavanger/Sandnes, Trondheim and Tromsø had paid 500 NKR.\ud
In Oslo and Stavanger / Sandnes participants had paid (median) 100 NKR for 0.2 g\ud
amphetamines while participants in Tromsø had paid 200 NKR.\ud
One gram of hashish ranged from 100 NKR in Oslo and Bergen, to 150 NKR in\ud
Stavanger/Sandnes, Trondheim and Kristiansand.\ud
Participants in Tromsø had paid (median) 75 kr for a 100 mg Dolcontin tablet, while\ud
users in Trondheim had paid 400 NKR.\ud
In Oslo participants had paid 500 NKR for one gram of cocaine, while users in\ud
Trondheim had paid 1,500 NKR Overdoses\ud
65% had experienced one or more overdoses. 21% had experienced one or more\ud
overdoses during the year prior to the study and 7% experienced overdoses during the\ud
month prior.\ud
There was a higher proportion of those who were 34 years and younger who had had\ud
one or more overdoses in the prior month (13%) and in the prior year (36%),\ud
compared to those who were older.\ud
There were significant differences between cities. In Bergen and Trondheim, 71% said\ud
that they had had one or more non-fatal overdoses in their lifetime. In comparison, the\ud
proportion in Tromsø was 54%. Bergen had the highest percentage (27%) that had had\ud
one or more overdoses during the year prior, followed by Oslo and Trondheim (24%\ud
in both cities). In comparison Kristiansand had the lowest proportion (6%) of reported\ud
overdoses in the year prior. Oslo and Bergen had the highest proportions that had\ud
experienced an overdose in the month prior to the interview compared to the other\ud
cities (10% and 9% respectively)
Oslo gjør utelivet tryggere - evaluering av SALUTT
No full textNORSK SAMMENDRAG: SALUTT (Sammen lager vi utelivet tryggere) er et prosjekt med mål å redusere og forebygge\ud
overskjenking, skjenking til mindreårige, vold og ordensforstyrrelser i et avgrenset område i\ud
Oslo sentrum samt å gi en økt trygghetsfølelse på byen til Oslos befolkning.\ud
Effektevalueringen bygger blant annet på testkjøp. Resultatene viser at andelen kjøpsforsøk\ud
som ender med servering er redusert i løpet av perioden. Det er imidlertid ingen signifikant\ud
forskjell mellom SALUTT-området og et kontrollområde. Årsaken kan være at områdene\ud
ligger relativt tett, og at det ikke er mulig å avgrense effektene av tiltak til en liten del av Oslo\ud
sentrum. Det har vært en nedgang i omfanget av vold og ordensforstyrrelser både i SALUTTområdet\ud
og i Oslo sentrum generelt. Nedgangen kan imidlertid ha andre forklaringer enn de\ud
iverksatte SALUTT-tiltakene.\ud
Prosessevalueringen viser at i møtet med bransjen har SALUTT lagt mer vekt på dialog enn\ud
på kontroll og sanksjoner i tradisjonell forstand. SALUTT har også virket til å utvide\ud
oppmerksomheten og inkludere de mekanismene som kan føre til rusrelatert vold, og det vi\ud
kan kalle systemfeil, i motsetning til individuelle avvik. Samtidig er det en vanskelig\ud
balansegang SALUTT har gitt seg inn på når dialog har fått lov til å blir viktigere enn\ud
sanksjoner. Ikke minst kan tilnærmingen stride mot de grunnleggende premissene hos noen av\ud
samarbeidspartnerne, kanskje særlig hos politiet.\ud
Sett under ett finner vi likevel at SALUTT har klart å etablere et godt samarbeid mellom\ud
kommunen, utelivsbransjen og politiet. Det er bygget tillit, som igjen er viktig som grunnlag\ud
for seinere dialog med det enkelte utsted. Den dialogbaserte tilnærmingen til utestedene\ud
innebærer raske og konstruktive tilbakemeldinger.\ud
Fordi et prosjekt som SALUTT stiller store krav til ressurser og rammebetingelser, er ikke\ud
alle erfaringene overførbare til andre norske kommuner. Kunnskapen prosjektet har generert\ud
om utelivet og om hva som kan skape rusrelatert vold og ordensforstyrrelser, bør likevel\ud
kunne være nyttig for flere kommuner enn Oslo.ENGLISH SUMMARY: SALUTT (Sammen lager vi utelivet tryggere – We make nightlife safer together) is a project\ud
that aims to reduce and prevent overserving and serving of alcohol to minors, violence and\ud
antisocial behaviour in a defined area of the city centre as well as to give the people of Oslo a\ud
greater sense of security when they are out and about in the city.\ud
The effect evaluation is based partly on test purchases. The results show that the percentage of\ud
test purchases resulting in the serving of alcohol fell during the period. However, there is no\ud
significant difference between the SALUTT area and a control area, which means that the\ud
incline may have other explanations than the implementations. There has been a decrease in\ud
the incidence of violent and antisocial behaviour in the SALUTT project area – but also in\ud
Oslo in general. This decline may have other explanations than the measures implemented in\ud
connection with the SALUTT project.\ud
SALUTT’s approach to the hospitality industry has been to emphasize dialogue rather than\ud
implement controls and sanctions in the traditional sense. The process evaluation shows that\ud
SALUTT has also managed to raise awareness about the mechanisms that can lead to alcoholrelated\ud
violence and what we might call system failures, as opposed to deviant behaviour on\ud
the part of individuals. However, it is a difficult balancing act SALUTT has given itself in\ud
allowing dialogue to overshadow sanctions. It is an approach that may run counter to the basic\ud
principles of some of the project’s partners, particularly the police.\ud
On the whole, SALUTT has managed in our assessment to establish a good working\ud
relationship with the city authorities, the hospitality trade and the police. It is a relationship\ud
built on trust, which is important for future dialogue with the individual establishment. The\ud
dialogue-based approach to nightclubs and bars implies rapid and constructive feedback.\ud
Because a project like SALUTT places high demands on resources and regulatory conditions,\ud
all lessons learned may not be transferable to other Norwegian municipalities. Knowledge\ud
generated by the project about nightlife and the possible causes of drink-related violence and\ud
antisocial behaviour should nevertheless be of use to local authorities in more places than\ud
Oslo
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child Outcome Rating Scale (CORS)
No full textCORS ble opprinnelig utviklet i USA i 2003 av Duncan, Miller og Sparks for å måle selvrapporterte terapiresultater. Den norske versjonen kalles «Skala for endringsvurdering – barn og unge (CORS)». Den er oversatt av Anne-Grethe Tuseth, og kan lastes ned fra internett. CORS inneholder fire visuelle analoge skalaer som barn i alderen 6-12 år og/eller deres foresatte besvarer ved å markere hvor på en strek fra trist ansikt til glad ansikt barnet befinner seg. Administrering og skåring tar få minutter, og det stilles ingen kompetansekrav til testbrukere.\ud
\ud
Vårt systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for måleegenskapene ved de skandinaviske versjonene av CORS identifiserte ingen relevante publikasjoner.\ud
\ud
Det foreligger ingen dokumentasjon for måleegenskapene ved den norske versjonen av CORS. Studier som undersøker måleegenskaper er derfor nødvendig
Alcohol-related sickness absence among young employees: Gender differences and the prevention paradox.
No full textFew studies have examined alcohol-related sickness absence among young employees, although young adults are known to drink quite heavily. There are substantial differences in drinking patterns between men and women, yet gender differences have rarely been the main focus in research on alcohol-related sickness absence. Thus the present paper aims to examine gender differences in the prevalence of alcohol-related sickness absence among young employees in Norway, and in the associations between drinking patterns and such absence. Further, to examine whether the prevention paradox applies to alcohol-related sickness absence among both genders.A sample of employed young adults, 49.7% male (N = 1762, mean age = 28.3; SD = 1.9), was obtained from a general population survey of Norwegians. Self-reported measures on alcohol-related sickness absence and various drinking measures were applied.Men reported absence from work due to drinking almost twice as often as women. There was a statistically significant gender difference in the drinking-absence association only for one of the three alcohol measures, indicating a stronger relationship among women. The heaviest drinkers (about 6% of the sample) reported a disproportionally large share of alcohol-related sickness absence (19%), yet the vast majority of such absence was found among the moderate drinkers (81%).Alcohol-related sickness absence is more common among men than women. This gender difference may reflect differences in drinking habits rather than the likelihood of being absent after drinking. The results indicate that the prevention paradox applies to alcohol-related sickness absence among young employees of both genders
Tracing the cigarette epidemic: An age-period-cohort study of education, gender and smoking using a pseudo-panel approach
No full textThis study examined if temporal variations in daily cigarette smoking and never smoking among groups with different levels of education fit the pattern proposed by the theory of diffusion of innovations (TDI), while taking into account the separate effects of age, period and birth cohort (APC). Aggregated data from nationally representative interview surveys from Norway from 1976 to 2010 was used to calculate probabilities of smoking using an APC approach in which the period variable was normalized to pick up short term cyclical effects. Results showed that educational differences in smoking over time were more strongly determined by birth cohort membership than variations in smoking behavior across the life course. The probability of daily smoking decreased faster across cohorts among higher compared to lower educated. In contrast, the change in probability of never having smoked across cohorts was similar in the two education groups, but stronger among men compared to women. Moreover, educational differences in both daily and never smoking increased among early cohorts and leveled off among late cohorts. The results emphasizes the importance of birth cohort for social change and are consistent with TDI, which posits that smoking behavior diffuse through the social structure over time
Report from the MeSH Special Interest Group Meeting, 14th EAHIL Conference.11.-13. June 2014, Rome.
No full textMåleegenskaper ved den norske versjonen av Child Session Rating Scale (CSRS)
No full textChildren Session Rating Scale (CSRS) ble opprinnelig utviklet i USA i 2003 av Duncan, Miller og Sparks for å måle alliansen i psykoterapi med barn innenfor rammen av det de har kalt Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). Den norske versjonen av CSRS kalles «Skala for samtalevurdering – barn og unge (CSRS)». Den er oversatt av Anne-Grethe Tuseth, og kan lastes ned fra internett. CSRS inneholder fire visuelle analoge skalaer som barn besvarer ved å markere på en strek fra trist ansikt til glad ansikt. Administrering og skåring tar få minutter, og det stilles ingen kompetansekrav til testbrukere.\ud
\ud
Vårt systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for måleegenskapene ved de skandinaviske versjonene av CSRS identifiserte ingen relevante publikasjoner.\ud
\ud
Det foreligger ingen dokumentasjon på måleegenskapene ved den norske versjonen av CSRS. Studier som undersøker måleegenskaper er derfor nødvendig
Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Inventory of Life Quality in children and adolescents (ILC)
No full textInventory of Life Quality in Children and Adolescents (ILC) er et spørreskjema som skal gi mål på helserelatert livskvalitet hos barn og unge med psykiske og somatiske lidelser i alderen 6-18 år. ILC kan også brukes hos friske barn og unge. Spørreskjemaet består av sju testledd (ni for pasienter) med en fem-delt skala. Det er en foreldreversjon og en selvrapportversjon. Selvrapporteringen er i intervjuform for barn mellom 6 og 11 år. Spørreskjemaet tar 5-15 minutter å besvare. Den norske oversettelse av Thomas Jozefiak og Ulrich Linnemann er basert på den tyske originalen av ILC som ble utviklet av Mattejat og Remschmidt i 2006. Brukergrupper er leger, psykologer og andre med relevant høyskoleutdanning som har fått opplæring i livskvalitetskartlegging og ILC. Den norske utgaven av ILC er tilgjengelig fra Hogrefe Psykologiförlaget AB.\ud
\ud
Vårt systematiske litteratursøk resulterte i 72 treff, hvorav fem publikasjoner fra fire norske studier ble inkludert; en skolebasert befolkningsstudie og tre kliniske studier. I tillegg inkluderte vi den norske ILC manualen.\ud
\ud
Det foreligger norske normer basert på et representativt populasjonsutvalg av barn og unge, 6-18 år, fra Sør-Trøndelag fylke. Fra samme fylket er det også kliniske sammenligningsverdier fra et barne- og ungdomspsykiatrisk utvalg. Det er vist tilfredsstillende validitet mot et annet livskvalitetsmål og et depresjonsmål samt klinisk validitet. Når det gjelder reliabilitet, er den indre konsistensen akseptabel til god bortsett fra selvrapport for de yngste barna og barna i det kliniske utvalget. Test-retest er rapportert god i to årsklasser. Endringssensitivitet ble målt i det populasjonsbaserte utvalget, men ikke i det kliniske utvalget.\ud
\ud
Dokumentasjonsgrunnlaget for de psykometriske egenskapene ved den norske utgaven av ILC er begrenset. De foreliggende studier vurderes imidlertid til å være av gjennomgående god kvalitet med generelt tilfredsstillende normer og validitets- og reliabilitetsmål