Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Older hip fracture patients: three groups with different needs.
No full textBACKGROUND: Norway, and particularly Oslo, has the highest reported incidence of hip fractures in the world. It is increasingly common to care for older hip fracture patients in orthogeriatric units where orthopaedic care is combined with interdisciplinary geriatric care. The characteristics and needs of older hip fracture patients are poorly described. The aim of this paper is to describe the characteristics of these patients in order to better understand their need for care and rehabilitation. METHODS: This is an observational study based on a quality register for all patients 65+ years in an orthogeriatric unit who are operated for a hip fracture. The unit covers 250,000 inhabitants in Oslo. Patient data were collected in the aim of quality control. The quality database includes demographic, medical, and functional data collected from routine assessment by the interdisciplinary team. RESULTS: From January 2007 to September 2009, 1010 patients, included 241 (24%) from long-term care institutions, were enrolled in the database. Mean age was 85.1 years (SD 7.1), 76% were female, and 83% had experienced an indoor fall. Chronic diseases were registered in 88%, and 38% of the community-dwelling patients had pre-fracture cognitive impairment defined as IQCODE-SF > 3.6. Complications were observed in 51% of the patients, of which the most common were a need for blood transfusion, delirium, and urinary tract infections. Post-operative orthopaedic infections were rare (3.1%). Patients from long-term care were older, (87 vs. 84 years, p < 0.001), more had American Society of Anaesthesiologists (ASA) score >/= 3 (67% vs. 48%, p < 0.001) and a higher number of chronic medical conditions (mean 2.2 vs. 1.6, p < 0.001). Among community-dwelling patients, those who had fallen indoors were older, more often female, had ASA score >/= 3, chronic medical conditions, impairment in pre-fracture ADL and cognitive function, and more complications during hospital stay. CONCLUSIONS: Older hip fracture patients in this orthogeriatric unit may be divided into three groups; patients who are relatively fit and have experienced outdoors falls (17%), frail community-dwelling patients who have fallen indoors (59%), and patients from long-term care institutions (24%). Different caring pathways are needed for these groups
Etiske utfordringer med velferdsteknologi
No full textI årene som kommer vil helsetjenesten stå overfor flere hjelpetrengende, færre hjelpende hender og begrensede ressurser. Velferdsteknologi er lansert som et viktig tiltak for å møte denne utviklingen. Velferdsteknologi omfatter en uensartet gruppe tiltak og det foreligger forholdsvis få studier som ser på utbytte av de ulike formene for velferdsteknologi. Mange former for velferdsteknologi bryter med tradisjonell organisering av helse- og omsorgstjenesten og introduserer teknologi på nye områder (for eksempel i hjemmet) og med nye funksjoner (for eksempel selskap og underholdning). Samtidig utvikles velferdsteknologi for grupper som tradisjonelt ikke har brukt avansert teknologi (eldre).\ud
\ud
Dette har gjort at det reises en rekke moralske spørsmål om hvilke typer helseteknologi som er hensiktsmessige og hvordan de bør utvikles og brukes.\ud
\ud
Notatet gir en oppsummering av ulike moralske og etiske utfordringer med velferdsteknologi i forhold til dagens helse- og omsorgstjenester. Notatet er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet.\ud
\ud
Velferdsteknologi er en uensartet gruppe teknologier som sådan verken er moralsk bra eller dårlig. Alle former for velferdsteknologi som er gjennomgått har gode formål. Det foreligger lite litteratur om nytten og utilsiktede virkninger av velferdsteknologi.\ud
\ud
De moralske utfordringene må derfor vurderes for hver enkelt velferdsteknologi, men rapporten gir en oversikt over flere utfordringer som gjør seg gjeldene for flere velferdsteknologier:\ud
\ud
* Autonomi, integritet, verdighet\ud
* Konfidensialitet, rett til privatliv\ud
* Tid til menneskelig kontakt og relasjoner\ud
* Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi\ud
* Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende\ud
* Interessekonflikter: Tjener velferdsteknologi pasienter/brukere, helse- og omsorgspersonell, helsetjenesteytere eller industrien?\ud
* Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp, og mestring
Distriktspsykiatriske tenester – likeverdige tilbod? Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2008 og 2009 med spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre
No full textNORSK SAMMENDRAG: I 2008 og 2009 ble det gjennomført tilsyn i 56 av landets distriktspsykiatriske sentre (DPS). Tilsynet ble utført av regionale tilsynslag supplert med psykologspesialist og psykiater som eksterne fagrevisorer. Rapporten oppsummerer resultater fra tilsynene gjennomført i 28 DPS i 2008 og 28 DPS i 2009. Den gir en samlet fremstilling av funnene, og Statens helsetilsyns vurderinger og anbefalinger. \ud
\ud
Tilsynet viser påpekt svikt på ett eller flere av de undersøkte områdene i tre fjerdedeler av DPS-ene som har hatt tilsyn. Funnene tyder på svakheter og mangler i organisering, styring og ledelse av DPS, i tilgjengelighet til rett til nødvendig helsehjelp, i tilgang på og bruk av spesialistkompetanse, og kvalitet i pasientbehandlingen. Ledelsen ved DPS ene og helseforetakene har ikke god nok kontroll og oppfølging til å sikre likeverdige og forsvarlige tjenester. \ud
\ud
I over halvparten av DPS-ene som ble undersøkt var ikke vurdering og prioritering av henvisninger alltid foretatt i overensstemmelse med lovkravet.. Om lag halvparten av DPS-ene sikret heller ikke alltid forsvarlig utredning, behandling og oppfølging av pasientene. Dette kan føre til at pasienter ikke får vurdert sitt behov for helsehjelp, og at pasienter med alvorlige psykiske lidelser ikke fanges opp og får nødvendig behandling med tilstrekkelig kvalitet innenfor fastsatt frist.SUMMARY IN ENGLISH: Short summary of Report of the Norwegian Board of Health Supervision 3/2010\ud
\ud
In 2008 and 2009, countrywide supervision was carried out in 56 district psychiatric centres (DPSs). Supervision was carried out by regional supervision teams, assisted by two professional auditors, a psychologist and a psychiatrist. In this report, the findings from supervision of 28 DPSs in 2008 and 28 DPSs in 2009 are summarized. The assessments and recommendations of the Norwegian Board of Health Supervision are presented.\ud
\ud
In three out of four of the DPSs, deficiencies were identified in one or more of the areas that were examined: organization, management and leadership of the DPSs, access to necessary health care, access to and use of specialists, and the quality of the treatment provided. The leadership of the DPSs and the health trusts do not monitor and assess services adequately to ensure that services meet acceptable standards. \ud
\ud
In more than half of the DPSs, referrals were not assessed and given priority in accordance with the legislation. About half of the DPSs did not ensure that assessment, treatment and follow-up of patients was adequate. The result can be that patients do not have their needs for health care assessed, and that patients with serious mental disorders are not identified, and that they do not receive treatment of adequate quality within the deadline that has been set
Analysis of illegitimate genomic integration mediated by zinc-finger nucleases: implications for specificity of targeted gene correction.
No full textBACKGROUND: Formation of site specific genomic double strand breaks (DSBs), induced by the expression of a pair of engineered zinc-finger nucleases (ZFNs), dramatically increases the rates of homologous recombination (HR) between a specific genomic target and a donor plasmid. However, for the safe use of ZFN induced HR in practical applications, possible adverse effects of the technology such as cytotoxicity and genotoxicity need to be well understood. In this work, off-target activity of a pair of ZFNs has been examined by measuring the ratio between HR and illegitimate genomic integration in cells that are growing exponentially, and in cells that have been arrested in the G2/M phase. RESULTS: A reporter cell line that contained consensus ZFN binding sites in an enhanced green fluorescent protein (EGFP) reporter gene was used to measure ratios between HR and non-homologous integration of a plasmid template. Both in human cells (HEK 293) containing the consensus ZFN binding sites and in cells lacking the ZFN binding sites, a 3.5 fold increase in the level of illegitimate integration was observed upon ZFN expression. Since the reporter gene containing the consensus ZFN target sites was found to be intact in cells where illegitimate integration had occurred, increased rates of illegitimate integration most likely resulted from the formation of off-target genomic DSBs. Additionally, in a fraction of the ZFN treated cells the co-occurrence of both specific HR and illegitimate integration was observed. As a mean to minimize unspecific effects, cell cycle manipulation of the target cells by induction of a transient G2/M cell cycle arrest was shown to stimulate the activity of HR while having little effect on the levels of illegitimate integration, thus resulting in a nearly eight fold increase in the ratio between the two processes. CONCLUSIONS: The demonstration that ZFN expression, in addition to stimulating specific gene targeting by HR, leads to increased rates of illegitimate integration emphasizes the importance of careful characterization of ZFN treated cells. In order to reduce off-target events, reversible cell cycle arrest of the target cells in the G2/M phase is an efficient way for increasing the ratio between specific HR and illegitimate integration
Heroin smoking and heroin using trends in Norway: A study among recreational and heavy drug users
No full textSUMMARY:The aim is to ascertain whether new ways of administering heroin have gained ground in Norway by examining three series of cross-sectional surveys (D1-D3). D1-D2 are based on postal questionnaires for which D1 is a representative sample of 15-20 year olds in Oslo (1968-2006) and D2 is a corresponding sample of 21–30 year olds (1998, 2002, 2006). D3 is based on personal interviews and consists of users of a needle-exchange service in Oslo (1993-2008). Despite a substantial rise in illegal drug use over the study period, there is no indication of increased heroin use by young people. The prevalence rates are relatively low for all heroin use (1-2%). Routes of heroin administration seem to have changed, however, as more young people (21-30 years) now report having smoked heroin and fewer report having injected the drug. There also seem to be changes in drug use patterns among current injecting drug users (IDUs). Splitting the sample by year of injection debut, we find among those starting since year 2000 i) a rise in average injection debut age of 10 years (25.6 versus 15.5 years); ii) a higher proportion with heroin smoking experience (74% versus 53%); and iii) a higher proportion having smoked heroin before injecting the drug (73% versus 16%), compared to the IDUs debuting before 1980. Consequently, the data suggest changes in drug use patterns, particularly heroin use, among recreational users and heavy drug users. So, in addition to an increase in the number of IDUs, it seems likely that the number of heroin smokers has risen too.\ud
\ud
NORSK SAMMENDRAG: Heroinrøyking og trender i bruk av heroin i Norge\ud
Få mennesker i Norge bruker heroin, men blant disse har heroinrøyking økt i utbredelse etter 1990. 3 av 4 sprøytemisbrukere som debuterte på 2000-tallet begynte først med røyking, mens bare 1 av 6 gjorde det på 1970-tallet. Antallet heroinbrukere har trolig økt utover det estimerte antallet sprøytemisbrukere.\ud
\ud
Det har vært lite fokus på heroinrøyking i Norge. Det er vesentlig mindre skadelig enn injisering av heroin, men kan øke faren for å rekruttere brukere til senere injeksjonsmisbruk.\ud
\ud
Om studien\ud
I studien er det gått gjennom data fra tre ulike kilder: spørreundersøkelser blant ungdom fra 15-20 år og unge voksne fra 21-30 år og intervjuer med sprøytemisbrukere. Alle undersøkelsene er foretatt i Oslo siden nye trender i bruk av rusmidler gjerne starter her.\ud
\ud
Bruk blant ungdom og unge voksne\ud
Det er ingen endring i ungdoms bruk av heroin siden 1990. Blant de få som har brukt heroin har 9 av 10 røyket stoffet, mens svært få bare har injisert det.\ud
\ud
Det har vært en svak økning i heroinbruken blant unge voksne, fra 1,1 til 1,6 prosent siden 1998. Andelen som har røyket heroin har imidlertid økt fra 0,3 prosent i 1998 til 1,5 prosent i 2006, mens det har vært en nedgang i andelen som har injisert stoffet. De fleste av brukerne (54 prosent) har bare røyket heroin noen få ganger.\ud
\ud
Økt debutalder for injisering\ud
Gjennomsnittlig debutalder for injisering av heroin har økt med 10 år, fra 15,5 på 1970-tallet til 25,6 på 2000-tallet. Gjennomsnittsalderen for røyking er lavere enn for injisering på 2000-tallet, noe som slett ikke var tilfellet tidligere.\ud
\ud
Årsaker til økt heroinrøyking\ud
Det trolig mange grunner til økningen i heroinrøyking. Sterk nedgang i prisen på heroin gjør røyking økonomisk mulig. Fra 1990 har det vært en økning i såkalt rekreasjonsbruk av narkotika, og liberale holdninger er blitt mer utbredt. Innflytelsen fra utlandet der heroinrøyking har vært mer vanlig er nok også en årsak til økningen i Norge
Translation, data quality, reliability, validity and responsiveness of the Norwegian version of the Effective Musculoskeletal Consumer Scale (EC-17).
No full textBACKGROUND: The Effective Musculoskeletal Consumer Scale (EC-17) is a self-administered questionnaire for evaluating self-management interventions that empower and educate people with rheumatic conditions. The aim of the study was to translate and evaluate the Norwegian version of EC-17 against the necessary criteria for a patient-reported outcome measure, including responsiveness to change. METHODS: Data quality, reliability, validity and responsiveness were assessed in two groups. One group comprising 103 patients received a questionnaire before and at the end of a self-management programme. The second group comprising 96 patients' received the questionnaire two weeks before and on arrival of the program. Internal consistency and test-retest reliability were assessed. Construct validity was assessed through comparisons with the Brief Approach/Avoidance Coping Questionnaire, (BACQ), the Emotional Approach Coping Scale (EAC) and the General Health Questionnaire (GHQ-20). Responsiveness was assessed with the Standardised Response Mean (SRM). RESULTS: Respondents included 66 (64%) and 52 (54%) patients from the first and second groups respectively. Levels of missing data were low for all items. There was good evidence for unidimensionality, item-total correlations ranged from 0.59 to 0.82 and Cronbach's Alpha and test-retest correlations were over 0.90. As hypothesised EC-17 scores had statistically significant low to moderate correlations with the BACQ, EAC and GHQ-20 in the range 0.26 to 0.42. Following the self-management program, EC-17 scores showed a significant improvement with an SRM of 0.48. CONCLUSION: The Norwegian version of the EC-17 has evidence for data quality, internal consistency and test-retest reliability, construct validity and responsiveness to change. The EC-17 seems promising as an outcome measure for evaluating self-management interventions for people with rheumatic conditions, but further studies are needed
Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer
No full textNORSK SAMMENDRAG: Alkoholrelaterte skader og problemer favner vidt og berører mange og ofte i alvorlig grad. Å begrense alkoholens skadevirkninger er derfor en viktig oppgave. I denne rapporten rettes søkelyset mot de viktigste tiltakene på dette feltet i en norsk kontekst. På grunnlag av en stor internasjonal forskningslitteratur, og ut fra kunnskap om norsk alkoholpolitikk, forsøker vi å besvare følgende spørsmål: Hva vet vi om effekten av ulike tiltak for å begrense alkoholkonsum og relaterte skader og problemer i befolkningen? Har tiltakene effekt også for viktige undergrupper (ungdom) og for misbrukere? Hva er «bivirkningene» ved bruk av tiltakene? Og hvordan ser bildet ut i Norge når det gjelder bruk av virksomme tiltak i alkoholpolitikken? Har bruk av ulike virkemidler endret seg over tid, og hvilke virkemidler kan det være grunn til å satse mer – eller mindre – på i tiden framover?\ud
Studier av informasjons- og holdningsskapende tiltak som mediekampanjer og skolebaserte tiltak viser i hovedsak ingen effekt på alkoholbruk eller relaterte problemer. Det er vist at tiltak for å begrense promillekjøring (promillegrense, promillekontroller og sanksjoner ved promillekjøring) kan minke omfanget av trafikkulykker. Videre framstår enkelte typer tiltak på skjenkesteder som lovende med hensyn til å motvirke overskjenking og alkoholrelatert vold. Det er også avdekket gode effekter av kartlegging og tidlig intervensjon i primærhelsetjenesten med hensyn til å redusere alkoholkonsumet blant personer med et høyt og risikofylt alkoholinntak. Å regulere pris og tilgjengelighet til alkohol er vist å ha god effekt på så vel alkoholsalget som på alkoholrelaterte problemer og skader. Det vil si at høyere priser og mer begrenset tilgjengelighet følges av lavere etterspørsel og mindre problemomfang – både i befolkningen generelt, blant ungdom og blant dem som drikker svært mye. Norsk alkoholpolitikk omfatter mange effektive tiltak for å begrense omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer. Med et relativt høyt prisnivå, betydelige begrensninger på tilgjengelighet, betydelige restriksjoner på reklame og markedsføring, og restriktive tiltak for å begrense promillekjøring, er Norge blitt vurdert som ‘best i klassen’ på bruk av virksomme forebyggingstiltak. Potensialet for å styrke det forebyggende arbeidet i Norge ligger trolig på andre områder enn å intensivere bruken av disse virkemidlene. To typer av tiltak synes særlig relevante i så måte; tiltak i tilknytning til skjenkesteder og kartlegging og tidlig intervensjon i primærhelsetjenesten. Avslutningsvis pekes det også på noen videre viktige forskningsoppgaver på dette området.ENGLISH SUMMARY: Alcohol related harms and problems are of many kinds and affect many people and often severely. To curb the extent of such harms and problems is therefore an important task. This report addresses the most important interventions in this respect within a Norwegian context. Drawing on an extensive international research literature and knowledge about Norwegian alcohol policy we attempt at addressing the following questions: What is the evidence of effectiveness of various interventions to curb alcohol consumption and related harms in the population? Are the interventions effective in particularly significant groups (youth) and heavy drinkers? What are the ‘side effects' of the interventions? To what extent are effective interventions employed in Norwegian alcohol policy? Has the use of policy measures in Norway changed over time, and are there measures that should be employed to a larger - or lesser - extent? Studies that have evaluated educational strategies such as media campaigns and school based programs have generally not demonstrated any effects with respect to alcohol use or related harms. Measures directed at preventing drinking-driving (i.e. lowered BAC limit, random BAC testing, sanctions for drinking-driving) are shown to be effective in reducing traffic crashes. Moreover, there is good evidence that screening and brief intervention in primary health services are effective in reducing alcohol consumption among at-risk drinkers. Evaluations of certain interventions at licensed premises have also shown promising results.\ud
Regulating price and availability of alcohol has proved to be effective not only with respect to alcohol sales but also the extent of alcohol related harms. This means that higher prices and more restrictions on availability are accompanied by less alcohol sales and less harms, in the general population as well as among youth and heavy drinkers. Many interventions that are effective in curbing the extent of alcohol related harms are elements in Norwegian alcohol policy. By employing high alcohol prices, significant restrictions on availability and marketing of alcohol, and restrictive drinking-driving counter-measures Norway has been rated as having the most effective alcohol policy among 30 OECD countries. Thus, the potential to further enhance prevention of alcohol related harms does not seem to lie in intensifying these restrictive measures, but rather in other areas of interventions. Two types of interventions seem particularly relevant in this respect; interventions in licensed premises and screening and brief intervention in primary health services. Finally, some further important research tasks in this area are addressed
Forebygging av trykksår
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i 2011, er under forberedelse. For å støtte beslutningsprosessen rundt valg av innsatsområder og tiltak, har vi foretatt en hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget om effekt av et utvalg av tiltak for å forebygge trykksår hos pasienter i sykehjem og sykehus.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Oppdraget ble gitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen 2011.\ud
\ud
Hovedkonklusjoner (gradert vitenskapelig kunnskapsgrunnlag)\ud
\ud
Forekomsten av trykksår kan reduseres ved bruk av trykkavlastende madrasser (høy kvalitet), puter eller saueskinnspels (moderat kvalitet).\ud
Det er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å vurdere effekt av å bruke risikoscoringsverktøy for utvikling av trykksår. Risikovurdering for utvikling av trykksår er anbefalt i nasjonale og internasjonale veiledere og retningslinjer. \ud
Der er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å bedømme effekt av å observere hud for å forebygge trykksår.\ud
Bruk av pH balansert såpe kan redusere forekomsten av trykksår (lav kvalitet).\ud
Der er usikkert om tilleggsernæring kan forebygge trykksår (svært lav kvalitet).\ud
\ud
Våre konklusjoner var basert på gjennomgang av resultater i to Cochrane-oversikter og en Canadisk HTA-rapport.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
Prevention of pressure ulcer is suggested as a priority area in a planned Norwegian patient safety campaign. To support decisions regarding priority areas and interven-tions, we have performed a rapid summary of evidence regarding prevention of pressure ulcer.\ud
\ud
Commission\ud
The summary was performed on commission of The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, The secretary of the patient safety campaign 2011. \ud
\ud
Main conclusions (graded body of evidence)\ud
\ud
The incidence of pressure ulcer may be reduced by the use of pressure relief madrasses (high quality), pillows or sheepskin furs (moderate quality).\ud
There is insufficient evidence to judge if using risk scoring tools may influ-ence the development of pressure ulcer. Patient risk assessment for devel-opment of pressure ulcer is recommended in both national and interna-tional guidelines.\ud
There is insufficient evidence to judge if observation of skin changes may influence the development of pressure ulcer (low quality).\ud
The use of pH balanced soap may prevent the incidence of pressure ulcer \ud
The evidence on the effects of nutritional and fluid intake on the develop-ment of pressure ulcer is uncertain (very low quality).\ud
\ud
Our conclusions were based on results in two Cochrane reviews and one Canadian HTA review
The effect of how outcomes are framed on decisions about whether to take antihypertensive medication: a randomized trial.
No full textBACKGROUND: We conducted an Internet-based randomized trial comparing three valence framing presentations of the benefits of antihypertensive medication in preventing cardiovascular disease (CVD) for people with newly diagnosed hypertension to determine which framing presentation resulted in choices most consistent with participants' values. METHODS AND FINDINGS: In this second in a series of televised trials in cooperation with the Norwegian Broadcasting Company, adult volunteers rated the relative importance of the consequences of taking antihypertensive medication using visual analogue scales (VAS). Participants viewed information (or no information) to which they were randomized and decided whether or not to take medication. We compared positive framing over 10 years (the number escaping CVD per 1000); negative framing over 10 years (the number that will have CVD) and negative framing per year over 10 years of the effects of antihypertensive medication on the 10-year risk for CVD for a 40 year-old man with newly diagnosed hypertension without other risk factors. Finally, all participants were shown all presentations and detailed patient information about hypertension and were asked to decide again. We calculated a relative importance score (RIS) by subtracting the VAS-scores for the undesirable consequences of antihypertensive medication from the VAS-score for the benefit of CVD risk reduction. We used logistic regression to determine the association between participants' RIS and their choice. 1,528 participants completed the study. The statistically significant differences between the groups in the likelihood of choosing to take antihypertensive medication in relation to different values (RIS) increased as the RIS increased. Positively framed information lead to decisions most consistent with those made by everyone for the second, more fully informed decision. There was a statistically significant decrease in deciding to take antihypertensives on the second decision, both within groups and overall. CONCLUSIONS: For decisions about taking antihypertensive medication for people with a relatively low baseline risk of CVD (70 per 1000 over 10 years), both positive and negative framing resulted in significantly more people deciding to take medication compared to what participants decided after being shown all three of the presentations. TRIAL REGISTRATION: International Standard Randomised Controlled Trial Number Register ISRCTN 33771631
Meldesentralen – årsrapport 2008-2009
No full textNORSK SAMMENDRAG: Meldesentralen er en nasjonal database hvor lovpålagte meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten blir registrert. Mellom én og to tusen meldinger blir registrert hvert år i Meldesentralen. \ud
\ud
Det har vært en økning i antall og andel meldinger om unaturlig dødsfall. Andelen meldinger som gjelder unaturlig dødsfall har stadig økt de siste seks årene, fra 8 prosent i 2004 til 22 prosent i 2009. Dette kan være en indikasjon på at helsetjenesten har rettet oppmerksomheten mot at de alvorligste hendelser skal meldes i tråd med regelverket. Det kan også skyldes en økning i antall meldinger fra psykisk helsevern. Mange meldinger fra psykisk helsevern gjelder tilfeller av selvmord.\ud
\ud
Denne årsmeldingen dokumenterer enda en gang at det er stor variasjon i meldefrekvens mellom regionale helseforetak og mellom helseforetak. \ud
\ud
Tjueén prosent av meldingene var fra psykisk helsevern, og 79 prosent fra somatiske helsetjenester.\ud
\ud
Mange meldinger registrert i 2008-2009 gjelder forhold knyttet til fødsler (8 prosent av meldingene), bruk av legemidler (17 prosent) og fall (13 prosent).ENGLISH SUMMARY: MedEvent is a national database in which reports of adverse events in specialized health services are registered. Between one and two thousand reports are registered each year in MedEvent.\ud
There has been an increase in the number and the proportion of reports about incidents that have resulted in unnatural death. The number of reports of unnatural death has steadily increased over the last six years, from 8 per cent in 2004 to 22 per cent in 2009. This may be an indication that health services are more conscious about reporting the most serious events. It may also be a result of the increase in the number of reports from mental health services. Many reports from mental health services are reports of cases of suicide. \ud
In this annual report, once again we present documentation of the large variation in reporting rates from different regional health authorities and health trusts.\ud
Twenty-one per cent of reports were from mental health services, and 79 per cent from somatic health services.\ud
Many reports registered in 2008-2009 were about events related to births (8 per cent of all reports), use of medication (17 per cent of all reports) and falls (13 per cent of all reports)