Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Utvikling av metode for å måle pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
No full textNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har utviklet et spørreskjema for å måle pasienters erfaringer med døgnopphold ved institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (rusinstitusjoner) og vurdert ulike innsamlingsmetoder. Utviklingsarbeidet var bestilt av tidligere Helse Sør RHF. Spørreskjemaet skulle passe for pasienter med ulike typer rusproblemer og kunne brukes til å evaluere tilbudet ved ulike typer døgninstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.\ud
\ud
I forkant av utviklingsprosjektet gjennomførte Kunnskapssenteret en systematisk kartlegging av nasjonal og internasjonal litteratur for å undersøke om det fantes relevante spørreskjemaer som kunne benyttes på norske forhold, noe det ble konkludert med at ikke fantes. Utviklingsarbeidet besto av en litteraturgjennomgang for å finne relevante studier, og dette samt kvalitative intervjuer av pasienter bidro til å identifisere temaer som er viktige for pasienter innen rusbehandling. Det ble i tillegg etablert en referansegruppe som ga viktige innspill under utviklingsarbeidet. Fra referansegruppa og fra ulike institusjoner vi samarbeidet med fikk vi tilgang på ulike skjema som er brukt lokalt i Norge. Spørsmål fra relevante skjema ble samlet i en spørreskjemabank.\ud
\ud
På bakgrunn av litteraturgjennomgangen, kvalitative intervjuer, spørreskjemabanken og referansegruppemøter konstruerte vi et utkast til spørreskjema som ble testet på en gruppe pasienter. På bakgrunn av testingen ble skjemaet noe justert før en pilotundersøkelse ble gjennomført.\ud
\ud
Hensikten med pilotundersøkelsen var å teste spørreskjemaet og to ulike innsamlingsmetoder. Vi gjennomførte pilotundersøkelsen ved 14 ulike institusjoner for å få variasjon i type institusjon og for å få et tilstrekkelig antall deltakere til å teste skjemaet og de to ulike innsamlingsmetodene.\ud
\ud
Ved den ene innsamlingsmetoden (fase 1) fikk pasientene utlevert skjemaet en av de siste dagene før utskrivning.\ud
Ved den andre innsamlingsmetoden (fase 2) fikk alle pasientene som var innlagt på en avtalt dag utlevert skjemaet.\ud
Spørreskjemaet inneholdt en rekke spørsmål om mottakelse og ventetid, behandlerne/personalet, behandlingen, miljøet og aktivitetstilbudet og om forberedelse til tiden etter utskrivning. I tillegg var det med spørsmål om oppfølging etter tidligere innleggelser og bakgrunnsopplysninger om pasienten. Ved begge innsamlingsmetodene ble skjemaene levert ut og samlet inn av de ansatte ved institusjonene.\ud
\ud
Etter at datainnsamlingen var fullført, ble resultatene analysert, måleinstrumentet testet og resultater fra de to ulike innsamlingsmetodene sammenlignet. Det var en høy svarprosent (85,6 %) samlet for begge fasene i pilotundersøkelsen. Fordeler og ulemper ved de to ulike innsamlingsmetodene samt råd for fremtidige undersøkelser gjennomgås i rapporten.\ud
\ud
Spørreskjemaet som anbefales til senere undersøkelser er vedlagt og er nesten identisk med det som ble brukt i pilotundersøkelsen
Assessment of efficacy and impact on work productivity and attendance after a mandatory switch to generic second-generation antihistamines: results of a patient survey in Norway
No full textAbstract Background In 2006, the Norwegian Medicines Agency mandated a switch from desloratadine, ebastine, or fexofenadine to cetirizine or loratadine in patients with allergic rhinitis (AR) or chronic urticaria (CU). In an online survey, patients whose medication was switched assessed the impact on efficacy, fatigue, and work productivity/attendance. Methods Allergy patients in Norway completed a 25-item online survey. Patients aged ≥ 18 years with AR or CU who were switched to cetirizine or loratadine from desloratadine, ebastine, or fexofenadine were included. Participants rated post-switch efficacy, fatigue, and effect on work productivity/attendance compared with their pre-switch medication. Patients also reported post-switch change in number of doctor visits required, total treatment cost, and whether they had switched or wanted to switch back to their previous medications. Results Of 1920 patients invited, 493 responded and 409 of these were eligible. Previous antihistamines were desloratadine (78.4% of respondents), ebastine (16.0%), and fexofenadine (5.6%). Post-switch, 64.7% received cetirizine and 35.3% loratadine. Compared with previous therapy, cetirizine and loratadine were rated less effective by 46.3% of respondents; 28.7% reported increased fatigue; and 31.6% reported decreased work productivity with the generic agents. At the time of the survey, 26% of respondents had switched back to their previous medication. Conclusions This is the first survey to assess the impact on patient-reported outcomes of a mandated switch from prescription to generic antihistamines in Norway. The findings suggest that patient response to different antihistamines will vary and that treatment decisions should be individualized for optimal results
Exploring Tai Chi in rheumatoid arthritis: a quantitative and qualitative study.
No full textBACKGROUND: Rheumatoid arthritis (RA) is a chronic, inflammatory and systemic disease which affects the musculoskeletal system. Exercise programmes are reported to improve physical functioning in patients with RA. Tai Chi is a traditional Chinese martial art which combines slow and gentle movements with mental focus. The purpose of this study was to study in which way Tai Chi group exercise impacted on disease activity, physical function, health status and experience in RA patients, applying quantitative and qualitative methods. METHODS: Fifteen patients with RA (13 females, age 33-70 years) were recruited from a rheumatology department into a single group study. The patients were instructed in Tai Chi exercise twice weekly for 12 weeks. Assessments at baseline, 12 weeks, and 12 weeks follow-up were performed with a wide range of measures, including disease activity, self-reported health status, physical performance tests (Walking in Figure of Eight, Timed-Stands Test, and Shoulder Movement Impairment Scale). Qualitative data were obtained from a focus group interview conducted after completed intervention with taping and verbatim transcription. Review of the transcripts identified themes important to patients practicing Tai Chi. RESULTS: Within the group, Tai Chi practice lead to improved lower-limb muscle function at the end of intervention and at 12 weeks follow-up. Qualitative analyses showed that patients experienced improved physical condition, confidence in moving, balance and less pain during exercise and in daily life. Other experience included stress reduction, increased body awareness, confidence in moving and indicated that Tai Chi was a feasible exercise modality in RA. CONCLUSIONS: Improved muscle function in lower limbs was also reflected when patient experiences with Tai Chi were studied in depth in this explorative study. The combination of qualitative and quantitative research methods shows that Tai Chi has beneficial effects on health not related to disease activity and standardised health status assessment, and may contribute to an understanding of how Tai Chi exerts its effects. TRIAL REGISTRATION: NCT00522054
Informasjon om fastlegeordningen til flerkulturelle befolkningsgrupper - en utfordring for helsevesenet
No full textMange nyankomne innvandrere har problemer med å orientere seg i det norske helsesystemet og kjenner ikke sine pasientrettigheter godt nok. Økt forbruk av legevakttjenester i denne gruppen kan indikere mangelfull informasjon om fastlegeordningen. Vi presenterer her resultatene av en nylig gjennomført studie\ud
for å belyse denne problemstillingen
Continuous and periodic expansion of CAG repeats in Huntington's disease R6/1 mice.
No full textHuntington's disease (HD) is one of several neurodegenerative disorders caused by expansion of CAG repeats in a coding gene. Somatic CAG expansion rates in HD vary between organs, and the greatest instability is observed in the brain, correlating with neuropathology. The fundamental mechanisms of somatic CAG repeat instability are poorly understood, but locally formed secondary DNA structures generated during replication and/or repair are believed to underlie triplet repeat expansion. Recent studies in HD mice have demonstrated that mismatch repair (MMR) and base excision repair (BER) proteins are expansion inducing components in brain tissues. This study was designed to simultaneously investigate the rates and modes of expansion in different tissues of HD R6/1 mice in order to further understand the expansion mechanisms in vivo. We demonstrate continuous small expansions in most somatic tissues (exemplified by tail), which bear the signature of many short, probably single-repeat expansions and contractions occurring over time. In contrast, striatum and cortex display a dramatic--and apparently irreversible--periodic expansion. Expansion profiles displaying this kind of periodicity in the expansion process have not previously been reported. These in vivo findings imply that mechanistically distinct expansion processes occur in different tissues
Classifying nursing organization in wards in Norwegian hospitals: self-identification versus observation.
No full textABSTRACT: BACKGROUND: The organization of nursing services could be important to the quality of patient care and staff satisfaction. However, there is no universally accepted nomenclature for this organization. The objective of the current study was to classify general hospital wards based on data describing organizational practice reported by the ward nurse managers, and then to compare this classification with the name used in the wards to identify the organizational model (self-identification). METHODS: In a cross-sectional postal survey, 93 ward nurse managers in Norwegian hospitals responded to questions about nursing organization in their wards, and what they called their organizational models. K-means cluster analysis was used to classify the wards according to the pattern of activities attributed to the different nursing roles and discriminant analysis was used to interpret the solutions. Cross-tabulation was used to validate the solutions and to compare the classification obtained from the cluster analysis with that obtained by self-identification. The bootstrapping technique was used to assess the generalizability of the cluster solution. RESULTS: The cluster analyses produced two alternative solutions using two and three clusters, respectively. The three-cluster solution was considered to be the best representation of the organizational models: 32 team leader-dominated wards, 23 primary nurse-dominated wards and 38 wards with a hybrid or mixed organization. There was moderate correspondence between the three-cluster solution and the models obtained by self-identification. Cross-tabulation supported the empirical classification as being representative for variations in nursing service organization. Ninety-four per cent of the bootstrap replications showed the same pattern as the cluster solution in the study sample. CONCLUSIONS: A meaningful classification of wards was achieved through an empirical cluster solution; this was, however, only moderately consistent with the self-identification. This empirical classification is an objective approach to variable construction and can be generally applied across Norwegian hospitals. The classification procedure used in the study could be developed into a standardized method for classifying hospital wards across health systems and over time
Biologiske legemidler i behandling av tidlig revmatoid artritt (leddgikt)
No full textENGLISH: Rheumatoid arthritis (RA) is a chronic autoimmune disease that causes inflammation of the joints. The disease affects 0.5% to 1% of the adult population, and causes severe pain and disability. Direct costs related to treatment, and indirect costs associated with occupational disability, is significant. RA is treated with an interdisciplinary approach, in which disease modifying anti-rheumatic drugs (DMARDs) are an important component. The recommended first choice is one or more DMARDs. In the absence of treatment effect, a biologic drug may be added. \ud
\ud
The purpose of this systematic review was to investigate the efficacy and safety of biologics, compared with DMARDs in patients with early (≤ 3 years) RA. The commisioner is the Norwegian Rheumatism Association, whose members are concerned with good treatment at the early stages of RA. \ud
\ud
We included a total of 12 randomised controlled trials that examined the effect of biologics infliximab, adalimumab, etanercept and abatacept. The results suggest that, compared with DMARDs alone, biologicals in combination with DMARDs give: \ud
\ud
• more patients in remission \ud
• neither more or less serious adverse events \ud
• more patients who achieved a 50% improvement \ud
• improved physical function \ud
• less joint destruction \ud
\ud
Due to methodological weaknesses in the included studies most results contain some degree of uncertainty. ---------------------------------------------NORSK: Revmatoid artritt (leddgikt) er en kronisk autoimmun sykdom som forårsaker\ud
betennelse i leddene. Sykdommen rammer 0,5 % til 1 % av den voksne\ud
befolkningen, og medfører store smerter og funksjonshemming. Direkte\ud
kostnader knyttet til behandling, samt indirekte kostnader knyttet til yrkesuførhet,\ud
er betydelige. Leddgikt behandles med en tverrfaglig tilnærming,\ud
hvor sykdomsmodifiserende legemidler (DMARDs) utgjør en viktig\ud
komponent. Det anbefalte førstevalget er et eller flere DMARDs. Ved fravær\ud
av behandlingseffekt kan et biologisk legemiddel legges til.\ud
Biologiske legemidler er et relativt nytt behandlingsalternativ med dokumentert\ud
effekt på etablert leddgikt. De biologiske legemidlene medfører\ud
imidlertid en risiko for resistensutvikling, og er svært kostbare.\ud
Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekt og\ud
sikkerhet av biologiske legemidler sammenliknet med DMARDs hos pasienter\ud
med tidlig (≤ 3 år) leddgikt. Oppdragsgiver er Norsk Revmatikerforbund,\ud
som er opptatt av at leddgiktpasienter får god behandling tidlig i\ud
forløpet.\ud
Vi inkluderte til sammen 12 randomiserte kontrollerte studier som undersøkte\ud
effekten av de biologiske legemidlene infliximab, adalimumab, etanercept\ud
og abatacept. Metaanalysene antydet følgende hovedfunn for bruk\ud
av biologiske legemidler i kombinasjon med DMARDs:\ud
• flere pasienter med foreløpig tilbakegang av sykdomssymptom\ud
• verken flere eller færre alvorlige uønskete hendelser\ud
• flere pasienter som oppnår 50 % bedring\ud
• bedre fysisk funksjon\ud
• mindre leddødeleggelse\ud
Metodiske svakheter i de inkluderte studiene gjør at samtlige resultater\ud
inneholder en viss grad av usikkerhet
Forebygging av legemiddelskade hos eldre
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i 2011, er under forberedelse. For å støtte beslutningsprosessen rundt valg av tiltak, har vi foretatt en hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget om effekt av tiltak for å forebygge død og skade hos eldre pasienter. De på forhånd spesifiserte tiltakene var legemiddelgjennomgang, opplæring, tiltak for håndtering av risikomedikamenter, elektronisk ordinering og kontrollsystem for overflytting/utskrivning inkludert bruk av multidosepakkerbestemte.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Oppdraget ble gitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen 2011.\ud
\ud
Hovedkonklusjoner (gradert vitenskapelig kunnskapsgrunnlag)\ud
\ud
Sammensatte tiltak som legemiddelgjennomgang (samstemming av medisinlister), undervisning, opplæring og oppfølging kan redusere uhensiktsmessig legemiddelbruk (svært lav til lav kvalitet).\ud
Det er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å bedømme om ett enkelt tiltak, eller ett sammensatt tiltak, kan gi færre legemiddelrelaterte dødsfall, færre skader eller økt livskvalitet.\ud
Det er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å bedømme om elektronisk ordinering og kontrollsystem for overflytting og utskrivning alene påvirker legemiddelbruk.\ud
\ud
Vi trakk konklusjonene etter gjennomgang av en svensk HTA-rapport og en ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. En rask gjennomgang av sammendraget til 28 andre rapporter og systematiske oversikter utgitt etter 2005 ga støtte til konklusjonen
Motiverende samtale for å endre levevaner – Litteratursøk med sortering
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mulig relevante publikasjoner. Oppdraget var å finne litteratur/forskning om motiverende samtale for å endre levevanene: fysisk aktivitet, kosthold, tobakksbruk og alkoholmisbruk.\ud
\ud
Metode\ud
Vi utførte et systematisk litteratursøk 22 mars 2010.\ud
\ud
Vi søkte i følgende databaser:\ud
\ud
Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR) The Cochrane Library 2010 Issue 2\ud
Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE) Center for Reviews and Dissemination (CRD)\ud
Health Technology Assessment Database (HTA) Center for Reviews and Dissemination (CRD)\ud
MEDLINE 1950 to March Week 2 2010 (Ovid)\ud
EMBASE 1980 to 2010 Week 11 (Ovid)\ud
PsycINFO 1806 to March Week 3 2010 (Ovid)\ud
\ud
To forskere gikk uavhengig av hverandere gjennom identifiserte publikasjoner/referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene.\ud
\ud
Resultater\ud
1189 publikasjoner ble identifisert totalt. Av disse ble 68 ansett som mulig relevante.\ud
\ud
Referansene ble sortert i kategoriene\ud
\ud
Fysisk aktivitet (4 ref)\ud
Kosthold (4 ref)\ud
Overvekt og diabetes (4 ref)\ud
Tobakksbruk/Røyking (18 ref)\ud
Alkoholmisbruk (17 ref)\ud
Kombinert misbruk (2 ref)\ud
Endring i levevaner på flere områder (15 ref)\ud
Helseøkonomisk analyse (2 ref)\ud
Om motiverende samtale (2 ref
Norsk helsetjeneste sammenliknet med andre OECD-land
No full textNORSK: Bakgrunn og metode\ud
\ud
Rapporten ”Health at a Glance 2009: OECD Indicators” er nylig utgitt av OECD (www.oecd.org/health/healthataglance). Den viser sammenlikninger av helsesystemer og deres resultater ved en rekke dimensjoner. OECD har brukt ulike indikatorer for helse og helsetjenester i OECD-landene, og valgt data basert på betydningen for langsiktig kurs og om de er tilgjengelige og sammenliknbare.\ud
\ud
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil med denne kommentarrapporten belyse viktige trekk ved den norske helsetjenesten sett i forhold til OECD. Vi ønsker dermed å bidra til den pågående debatten om organiseringen av og prioriteringen i det norske helsesystemet. Det legges vekt på spesielle forhold som gjorde at Norge klart skilte seg ut fra andre OECD-land. Vi drøfter samtidig datakvaliteten og sammenliknbarheten, siden landene har ulik befolkningssammensetning, finansiering og organisering av helsetjenester, samt ulike måter å registrere og rapportere data på.\ud
Resultat og diskusjon\ud
\ud
Helsetilstanden og helsevaner\ud
Helsetilstanden i Norge er generelt god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn OECD-gjennomsnittet. Økt forekomst av overvekt, fedme og diabetes er en negativ trend i OECD, som også gjelder Norge, selv om den norske forekomsten er under OECD-gjennomsnittet.\ud
\ud
Våre helsevaner er også gunstige i forhold til OECD, med lavere forbruk av tobakk og alkohol og høyere forbruk av frukt. Spesielt positivt er at andelen ungdommer som røyker er blant de laveste i sammenlikningen. Et negativt funn er at andelen fysisk aktive blant norske ungdommer er blant de laveste i OECD.\ud
\ud
Helsesystemets utgifter og resultater\ud
Norge har nest høyeste helseutgifter per innbygger etter USA. Dersom helseutgiftene beregnes som andel av den totale verdiskapingen (BNP), plasseres derimot Norge på OECD-gjennomsnittet, dvs. 8,9 % av BNP. Norge skiller seg ut med den høyeste andelen ressurser brukt på pleie og omsorg og det høyeste antall pleie- og omsorgspersonell per innbygger i OECD.\ud
\ud
Med langt høyere ressursbruk på helsetjenester enn de fleste andre land, er det likevel usikkert om vi får tilsvarende mer helse. Mens norsk helsetjeneste har vist den største reduksjonen i sykehusdødeligheten på grunn av hjerneslag, er overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft i Norge omtrent på OECD-gjennomsnittet. Det er fortsatt mange områder i norsk helsetjeneste der vi ikke har pålitelige resultatindikatorer.\ud
Konklusjon\ud
\ud
Innbyggere i Norge har god helse og gode helsevaner sammenliknet med andre OECD-land. Mens norske helseutgifter er blant de høyeste i OECD, leverer den norske helsetjenesten resultater på OECD-gjennomsnittet på områder der vi har pålitelige data. Samtidig mangler vi sammenliknbare data om kvalitet og resultater for store deler av helsetjenesten. Vi mener derfor det er nødvendig å styrke arbeidet med utvikling av et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem