Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Korleis tek fødeinstitusjonen og kommunen vare på behova til barselkvinna og det nyfødde barnet i barseltida? Rapport frå tilsyn med barselomsorga
No full textNORSK SAMMENDRAG: Denne rapporten viser resultata av det tilsynet Statens helsetilsyn gjennomførte med barselomsorga i 2010. Rapporten gir ei oversikt over korleis helseføretaka og kommunane definerer, legg til rette og gjennomfører barselomsorga. \ud
\ud
Dette tilsynet undersøkte organisatoriske sider ved virksomhetenes generelle Dette tilsynet undersøkte organisatoriske sider ved korleis verksemdene generelt styrer barselomsorga, det vil seie planar og rutinar ved alle fødeinstitusjonar og ved helsestasjonar i 50 av kommunane i landet, medrekna seks bydelar i Oslo. Dette og skildringane av pasientforløpa frå fødsel til to–tre veker inn i barselperioden til 100 barselkvinner og dei nyfødde barna deira i pasientjournalane og helsekorta deira, er grunnlaget for funna og vurderingane i tilsynet. \ud
\ud
Tilsynet viser at det på landsbasis er store variasjonar både når det gjeld innhald i og kvalitet på barselomsorga. Pasientforløpa avdekkjer eit betydeleg gap frå tidspunktet da barselkvinna og barnet blir skrivne ut frå fødeinstitusjonen og fram til helsestasjonen er sett i beredskap for å kunne gi ei tilpassa oppfølging av familien og det nyfødde barnet. Brot i tenestetilbodet så kort tid etter ein fødsel trugar pasienttryggleiken. Fødeinstitusjonane og helsestasjonane har ikkje tilpassa helsetilboda sine i barseltida til den korte liggjetida på fødeinstitusjonane etter fødsel, og dei individuelle behova til barselkvinna blir ikkje identifiserte og tekne hand om. Det er dessutan ikkje inngått forpliktande samhandlingsavtalar mellom helsetenestenivåa. \ud
\ud
Statens helsetilsyn meiner fødeinstitusjonane og helsestasjonane må vurdere om risikoen for svikt i tenestene er akseptabel, og i fellesskap sørgje for ei samanhengande barselomsorg.\ud
\ud
Barselomsorga bør betrast gjennom: \ud
\ud
•klare faglege krav til barselomsorga frå styresmaktene\ud
•tydeleg fordeling av oppgåver og ansvar som helsetenesta skal ha i barselomsorga\ud
•forpliktande samhandling mellom tenestenivåa\ud
•individtilpassa barselomsorg ved fødeinstitusjonen\ud
•individtilpassa barselomsorg ved helsestasjonen\ud
Resultatet av tilsynet bør brukast til systematisere og betre kvaliteten på barselomsorga ved fødeinstitusjonane (spesialisthelsetenesta) og ved helsestasjonane (kommunehelsetenesta) og styrkje samhandlinga mellom dei.SUMMARY IN ENGLISH: This report presents the results of supervision carried out in 2010 by the Norwegian Board of Health Supervision with care of mothers and babies in the post-natal period. The report gives an overview of how the health trusts and the municipalities define, organize and carry out care this care. \ud
\ud
As part of supervision, we examined the organizational aspects of the management of this service: plans and routines in all the maternity units and health centres in 50 municipalities, including six urban districts in Oslo. We also based our findings and assessments on descriptions in the patient records of the continuum of patient care from the time of the birth to 2-3 weeks afterwards for 100 mothers and their babies.\ud
\ud
Supervision showed that there is great variation in the content and the quality of care for women and babies in the post-natal period. There is a significant gap in the continuum of patient care from discharge from the maternity unit until the health centre provides follow-up for the family and the baby. A gap in the service so short time after a birth represents a threat to patient safety. Maternity units and health centres have not adapted the services they offer in the post-natal period to the short time women are in the maternity unit after giving birth. The needs of individual women are not identified and met, and no binding agreements have been made between the different health services. \ud
\ud
In the opinion of the Norwegian Board of Health Supervision, maternity units and health centres must assess whether the risk for deficiencies in the service is acceptable. Together they must ensure a continuum of care during the post-natal period.\ud
\ud
Care during the post-natal period must be improved by ensuring:\ud
\ud
•Clear clinical requirements provided by the authorities for care during the post-natal period\ud
•Clear division of tasks and responsibility between the different health services for care during the post-natal period\ud
•Binding cooperation between the different health services\ud
•Individually adapted care provided in the maternity units\ud
•Individually adapted care provided in the health centres.\ud
The results of supervision should be used to systematize care for mothers and babies in the post-natal period, to improve the quality of the care provided in maternity units (specialized health service) and health centres (municipal health service), and to improve cooperation between the two services
Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell
No full textNORSK: Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell henger primært sammen med bruken av amalgam i tannlegepraksis. I Norge har det vært forbud mot bruk av kvikksølv til tannfyllinger siden 2008. Overgangsbestemmelsene som tillot bruk av amalgam på spesielle indikasjoner opphørte 31.12. 2010.\ud
\ud
Kunnskapssenteret har oppsummert tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering blant tannhelsepersonell. Vi gjorde et systematisk litteratursøk i databaser den 12. desember 2010 og kontaktet også fagmiljøene i Norge for å innhente forskningslitteratur. Fra 981 identifiserte referanser inkluderte vi 134 artikler.\ud
\ud
Hovedfunn:\ud
\ud
*\ud
Tannhelsepersonell i Norge ble i varierende grad eksponert for kvikksølv på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Det er påvist høyest eksponering på 1960-tallet.\ud
*\ud
Kvikksølvkonsentrasjonen i urin og i andre vevsprøver var generelt høyere hos tannhelsepersonell enn hos grupper av ikke-eksponerte, både i nordiske og internasjonale studier.\ud
*\ud
Tannlegeassistenter hadde stort sett høyere konsentrasjon av kvikksølv i urin enn tannleger.\ud
*\ud
Seks studier som rapporterte 64 helseutfall for tannlegeassistenter sammenlignet med ikke-eksponert kontrollgruppe viste at 20 utfall var i favør av kontrollgruppen og tre i favør av tannlegeassistenter.\ud
*\ud
Ni studier som rapporterte 62 helseutfall for tannleger sammenlignet med ikke-eksponert kontrollgruppe viste at 13 utfall var i favør av kontrollgruppen og 13 i favør av tannleger.\ud
*\ud
Studier uten kontrollgruppe, men av høy metodisk kvalitet, viser statistisk signifikante assosiasjoner mellom kvikksølv i urin og helseutfall for utfallsmål som redusert oppmerksomhet, hukommelse og manuell koordinering. De samme assosiasjonene er indikert i studier som sammenligner tannlegeassistenter med ueksponerte populasjoner.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Mercury exposure in dental personnel is primarily connected to the use of amalgam restorations in dental care practice. In Norway, the use of mercury in dental restorations has been prohibited since 2008. Interim permissions that allowed the use of amalgam on special indications ended 31.12.2010.\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services has conducted a systematic review on available research on mercury exposure and adverse health outcomes in dental health care workers. We searched systematically in databases and contacted experts in Norway to help identify scientific research publications. From 981 identified references, we included 134 papers.\ud
\ud
Key messages:\ud
\ud
*\ud
Dental personnel in Norway were exposed to mercury to variable degrees in the 1960s, 1970s and 1980s. The highest exposure is found in the 1960s. \ud
*\ud
Mercury concentrations in urine and in other body tissues were generally higher in dental personnel than in unexposed control groups, both in Nordic and international studies. \ud
*\ud
Dental care assistants in general had higher concentrations of mercury in urine compared to dentists. \ud
*\ud
Six studies that reported 64 health outcomes for dental care assistants compared to unexposed control groups showed 20 outcomes in favour of the control group and three outcomes in favour of dental care assistants.\ud
*\ud
Nine studies that reported 62 health outcomes for dentists compared to unexposed control groups showed 13 outcomes in favour of control groups and 13 in favour of dentists.\ud
*\ud
Some studies lacking control groups, but of high methodological quality, showed statistically significant associations between high levels of mercury in urine and less favourable results on outcomes such as reduced attention, memory and coordination. The same associations are indicated in studies comparing dental assistants to unexposed populations
Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på psykiske symptomer hos personer med ADHD, angstlidelser, bipolar lidelse eller depresjon
No full textNORSK: Mentale lidelser er svært utbredt og har store konsekvenser for de som rammes, både pga plagsomme symptomer og ofte pga nedsatt sosial og yrkesmessig fungering. De vanligste behandlingsmetodene er ulike former for medikamenter (psykofarmaka) og samtaleterapier. Kosttilskudd, som flerumettede fettsyrer og vitaminer, benyttes noen ganger, men effekten av slik behandling er omdiskutert.\ud
\ud
I den foreliggende oversikten har vi forsøkt å besvare: Hva er effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på psykiske symptomer hos personer med ADHD (attention deficit hyperactivity disorder), angst-lidelser, bipolar lidelse eller depresjon?\ud
\ud
Vi utarbeidet en kunnskapsoversikt over nyere systematiske oversikter. Vi inkluderte 11 oversikter, tre av høy metodisk kvalitet og åtte av moderat metodisk kvalitet. Intervensjonene i de inkluderte oversiktene var flerumettede fettsyrer, inositol, folat og vitamin B-6.\ud
\ud
Resultatene viser:\ud
\ud
*\ud
Vi fant ingen oversikter som omhandlet personer med angstlidelser.\ud
*\ud
Det er usikkert om kosttilskudd i form av flerumettede fettsyrer er effektivt i behandling av mentale lidelser.\ud
*\ud
De systematiske oversiktene ga ikke grunnlag for å konkludere om inositol, folat og vitamin B-6 er effektive i behandling av mentale lidelser. \ud
*\ud
De systematiske oversiktene ga ikke grunnlag for å konkludere om kosttilskudd gir flere bivirkninger enn psykofarmaka.\ud
\ud
*\ud
Flere av de systematiske oversiktene var opptil seks år gamle.ENGLISH: Mental disorders are prevalent and they have major consequences for those affected, including reduction in patients' social functioning and workplace productivity. The mainstays of treatment are various types of psychotropic drugs and conversational therapies. Dietary supplements, such as polyunsaturated fatty acids and vitamins, are sometimes used in the treatment of mental disorders, but their effect is debated.\ud
\ud
The present review aimed to answer: What is the effect of vitamins, minerals and other dietary supplements on mental health symptoms for people with ADHD (attention deficit hyperactivity disorder), anxiety disorders, bipolar disorder or depression?\ud
\ud
We completed an overview of recent systematic reviews (overview of reviews). Eleven systematic reviews were included, three of high methodological quality and eight of moderate methodological quality. The interventions included in the systematic reviews were polyunsaturated fatty acids, inositol, folate, and vitamin B-6.\ud
\ud
The findings were:\ud
\ud
*\ud
We did not find any systematic reviews that included patients with anxiety disorders.\ud
*\ud
It is unclear whether dietary supplements in the form of polyunsaturated fatty acids are effective in the treatment of mental disorders.\ud
*\ud
The documentation was too limited to draw any conclusions about the effect of inositol, folate, and vitamin B-6.\ud
*\ud
The documentation was too limited to draw any conclusions about adverse events from dietary supplements.\ud
*\ud
Several of the systematic reviews were published more than six years ago
Effectiveness of interventions designed to reduce the prevalence of female genital mutilation/cutting
No full textENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
In November 2008, the Norwegian Knowledge Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS) commissioned the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (NOKC) to do a systematic review about the effectiveness of interventions to prevent female genital mutilation/cutting (FGM/C). The review would answer the question: What is the effectiveness of interventions designed to reduce the prevalence of female genital mutilation/cutting compared to no or any other intervention?\ud
\ud
Methods\ud
We searched systematically for relevant literature in international scientific databases, in databases of international organisations that are engaged in projects concerning FGM/C, and in reference lists of relevant reviews and included studies. We selected studies according to pre-specified criteria and appraised the methodological quality using checklists. We summarized the results using tables and calculated effect estimates (adjusted absolute risk difference and risk ratio) in outcomes for which pre- and post scores for both intervention and comparison groups were reported.\ud
\ud
Results\ud
We included and summarized results from six controlled before-and-after studies. All studies were set in Africa and compared an intervention with no intervention (except one study which included an educational module). There was great variation in prevalence, ethnicity, religion, and education among these settings. All studies were judged to have weak methodological quality and the quality of the evidence was low. The effect estimates suggest that 1) training health personnel likely produced no effects in knowledge or beliefs/attitudes about FGM/C; 2) educating female students may possibly have led to a small increase in knowledge/awareness about FGM/C; 3) multifaceted community activities may possibly have increased the proportion of participants having favourable cognitions and intentions about FGM/C; 4) community empowerment through education may possibly have positively affected prevalence of FGM/C, participants' knowledge about the consequences of FGM/C, and regrets about having had daughter cut. However, the low quality of the body of evidence affects the interpretation of results and raises doubts about the validity of the findings.\ud
\ud
Conclusion\ud
There is a paucity of high quality evidence regarding the effectiveness of interventions to prevent FGM/C and the evidence base is insufficient to draw solid conclusions. While first-generation anti-FGM/C intervention studies are informative, there is an urgent need for additional studies. Such second-generation studies should be randomized or at a minimum secure similar distribution of prognostic factors in the intervention and comparison groups; long-term to ensure viability and reliable assessment of changes in prevalence; take into account regional, ethnic and sociodemographic variation in the practice of FGM/C; focus on prevalence – assessed by physical examinations – behaviours, and intentions; and they should be cross-disciplinary, if possible through international collaborative initiatives.NORSK: Bakgrunn\ud
I november 2008 gav Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NOKC) i oppdrag å utføre en systematisk kunnskapsoppsummering av effektiviteten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse. Oppsummeringen skulle besvare spørsmålet: Hva er effekten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse sammenlignet med ingen eller annet tiltak?\ud
\ud
Metode\ud
Vi søkte systematisk etter relevant litteratur i internasjonale databaser, i databaser til internasjonale organisasjoner som driver prosjekter om kjønnslemlestelse, og i referanselistene til kunnskapsoppsummeringer og de inkluderte studiene. Vi valgte ut studier som oppfylte våre predefinerte inklusjonskriterier og brukte sjekklister for å vurdere den metodiske kvaliteten til studiene. Vi oppsummerte resultatene i tabeller og beregnet effektestimat (justert absolutt risikoforskjell og relativ risiko) for utfall som hadde før- og etterskår for både intervensjons- og kontrollgruppene.\ud
\ud
Resultater\ud
Vi inkluderte og oppsummerte resultatene for seks kontrollerte før-og-etter studier. Alle var gjennomført i afrikanske land og sammenlignet et tiltak med ingen tiltak (med unntak av én studie som inkluderte en utdanningsmodul). Det var stor variasjon i forekomst, etnisitet, religion og utdanning blant disse stedene. Alle studiene ble vurdert å ha lav kvalitet etter to forskjellige kvalitetsvurderingssystemer, og kvaliteten på evidensen var lav. Effektestimatene tyder på at 1) trening av helsepersonal muligens ikke gav noen forbedringer av kunnskaper om eller holdninger til kjønnslemlestelse; 2) undervisning av kvinnelige studenter kan muligens ha ført til litt økt kunnskap om kjønnslemlestelse; 3) sammensatte samfunnsaktiviteter kan muligens ha økt andelen deltakere som hadde holdninger og intensjoner om å oppgi kjønnslemlestelse; 4) samfunn 'empowerment' gjennom undervisning kan muligens ha minsket andelen mødre som rapporterte omskjæring av datter og økt andelen deltakere som hadde kunnskaper om følger av kjønnslemlestelse, og som følte anger over å ha omskåret datter. Imidlertid påvirker den lave kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget tolkningen av resultatene og reiser tvil om gyldigheten av funnene.\ud
\ud
Konklusjon\ud
Det mangler dokumentasjon av høy kvalitet når det gjelder effekten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse og kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig for å dra sikre konklusjoner. De førstegenerasjonsstudier som er oppsummerte her er informative men det er et presserende behov for ytterligere studier. Slike andregenerasjonsstudier bør være randomiserte eller minimum sikre lignende fordeling av prognostiske faktorer i tiltaks- og sammenligningsgruppene; være langsiktige for å sikre levedyktighet og reliabel måling av forekomst; ta i betraktning regional, etnisk, sosial og demografisk variasjon i utøvelsen av kjønnslemlestelse; fokusere på forekomst – bedømt ved fysisk undersøkelse – atferd og intensjoner; og tverrfaglige, gjerne gjennom internasjonale samarbeid på flere felter
Komplementær og alternativ behandling for pasienter med kreft
No full textNORSK: Mer enn én av tre pasienter med kreft benytter seg av en eller annen form for komplementær eller alternativ behandling (KAM). For å støtte Kreftforeningens informasjonsarbeid om slik behandling har Kunnskapssenteret utarbeidet en systematisk oversikt om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling.\ud
\ud
Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten. Når pasienter bruker alternativ behandling i tillegg til behandlingen de får på sykehuset, kalles dette komplementær behandling.\ud
\ud
Vi søkte etter systematiske oversikter om effekten og sikkerheten ved ulike komplementære og alternative behandlingsmetoder for personer med ulike kreftsykdommer. Vi inkluderte 39 systematiske oversikter for følgende tiltak: Vitaminer og mineraler, kosttilskudd, ulike typer urter (også farmakologisk framstilte), akupunktur, soneterapi (refleksologi), massasje, aromaterapi, hypnose, homøopati, tradisjonell kinesisk medisin og ulike kropp-og-sjel-metoder.\ud
\ud
Basert på forskningsdokumentasjonen må vi konkludere med at det med få unntak ikke er vist effekt av komplementær og alternativ behandling hos pasienter med kreft. For noen av de alternative behandlingsmetodene er det dokumentert bivirkninger.\ud
\ud
Det foreligger mange studier og systematiske oversikter som har vurdert effekt og sikkerhet ved ulike alternative og komplementære behandlingsmetoder for pasienter med kreft. Imidlertid er det lav kvalitet på forskningsdokumentasjonen for de fleste tiltakene. Det skyldes dels at studiene er små, dels at det innenfor alternativ medisin ikke har vært tradisjon for å følge robuste forskningsmetoder.\ud
\ud
Det er behov for flere randomiserte kontrollerte studier med oppfølgingstid som er lang nok til å vurdere effekten av alternativ behandling. Når det gjelder sikkerhet, bør det vurderes om det er forsvarlig å gjennomføre store nye studier med tiltak som har vist alvorlige bivirkninger
Utvikling av metode for å måle erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal i 2011─2012 gjennomføre en nasjonal brukererfaringsundersøkelse innenfor svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen i Norge. Det ble i forkant av den nasjonale undersøkelsen gjennomført et utviklingsprosjekt der formålet var å utvikle metodiske instrumenter og datainnsamlingsopplegg.\ud
\ud
Vi gjennomførte innledningsvis en litteraturgjennomgang. Formålet var å undersøke hva som fantes av nasjonale undersøkelser og validerte, relevante instrumenter med fokus på brukererfaringer og tilfredshet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, samt innhente informasjon om en rekke andre metodiske problemstillinger. Det ble etablert en referansegruppe som ga viktige innspill underveis i utviklingsarbeidet. Vi gjennomførte også kvalitative intervjuer med kvinner og partnere for å øke kunnskapen om hva som er viktig for brukere av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.\ud
\ud
På bakgrunn av litteraturgjennomgangen, kvalitative intervjuer og innspill fra referansegruppen utviklet vi to spørreskjemaer; det ene med fokus på kvinners erfaringer, det andre rettet mot partneres erfaringer. Spørreskjemaene ble deretter testet på henholdsvis kvinner og partnere. På bakgrunn av testingen ble skjemaene justert før vi gjennomførte en postal og elektronisk pilotundersøkelse ved Akershus universitetssykehus. Etter fullført datainnsamling ble resultatene analysert og måleinstrumentene testet.\ud
\ud
Denne rapporten beskriver utviklingsarbeidet som ble gjennomført i forkant av den nasjonale undersøkelsen. Resultatene fra pilotundersøkelsen er oppsummert i en egen rapport (Iversen et al., 2011), og indikerte at mindre justeringer var hensiktsmessig før spørreskjemaet kunne anvendes i den nasjonale undersøkelsen. Innsamlingsmodellen fungerte tilfredsstillendeENGLISH: Development of a method to measure experiences of pregnancy-, birth- and postnatal care\ud
Norwegian Knowledge Centre for the Health Services will conduct a national user experience survey in pregnancy-, birth- and postnatal care in Norway in 2011␣2012. Prior to the national survey a development project was carried out. The aim was to develop measurement instruments and methods of data collection.\ud
Initially we conducted a literature review. The purpose was to identify existing national surveys and validated, relevant measurement instruments, focusing on user experience and satisfaction with pregnancy-, birth- and postnatal care, as well as obtain information about a number of other methodological issues. A group was established to provide contributions from external experts. We also conducted qualitative interviews with women and partners to increase knowledge about what is important for the users of pregnancy-, birth- and postnatal care.\ud
Based on the literature review, qualitative interviews and contributions from the expert group, we developed two questionnaires, one focusing on women's experiences, the other addressing partners' experiences. The questionnaires were tested on women and partners, respectively. Minor adjustments were made in both questionnaires before we conducted a postal and electronic pilot survey at Akershus University Hospital. After the data collection, results were analyzed and the measurement instruments were tested.\ud
This report describes the development work that was carried out prior to the national survey. The results from the pilot survey are summarized in a separate report (Iversen et al., 2011), and indicated that minor adjustments were appropriate before the questionnaire could be used in the national survey. The model for data collection worked satisfactorily
Effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
\ud
Det er beregnet at cirka 68 000 personer med demens i Norge i 2010. Minst halvparten av alle med demens i Norge bor i eget hjem. Et av hovedsatsingsområdene i demensomsorgen er å etablere tilrettelagte dagaktivitetstilbud for disse.\ud
\ud
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig forskning om hvilken effekt tilbud om tilrettelagt dagaktivitet har på å forebygge eller å utsette innleggelse i institusjon og om det har effekt på blant annet funksjonsnivå og livskvalitet. \ud
\ud
Hovedfunn\ud
\ud
Vi inkluderte åtte studier. De viste inkonsistente resultater og alle konklusjoner er basert på funn fra studier med lav eller svært lav kvalitet. Resultatene må derfor tolkes med stor forsiktighet.\ud
\ud
Det er usikkert om bruk av tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan bidra til utsettelse av innleggelse i sykehjem/sykehus (to studier – lav/svært lav kvalitet).\ud
\ud
Vi kan ikke konkludere sikkert, men tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til:\ud
\ud
noe lavere forekomst av atferdsproblemer (fem studier – svært lav kvalitet)\ud
mindre belastning for pårørende (tre studier – svært lav kvalitet)\ud
mindre bruk av medikamenter av typen psykofarmaka (én studie – svært lav kvalitet)\ud
\ud
Det ser ikke ut til at tilrettelagt dagaktivitetstilbud påvirker funksjonsnivået til personer med demens.\ud
\ud
Vi kan ikke besvare spørsmålet om kostnader knyttet til tilbudet.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
\ud
It is estimated that around 68 000 people with dementia live in Norway in 2010. The incidence is increasing with higher age. At least half the population with dementia in Norway lives at home. One of the main targets in the care of people with dementia is to establish special daycare centers in the community. There is a need to document to what extent the provision of daycare has any effect on admission to nursing homes or hospitals, on function or on other relevant outcomes for people affected by dementia, as well as their caregivers.\ud
\ud
Objectives\ud
\ud
The Department of Health commissioned the National Knowledge Center for The Health Care Services to review the available evidence on the effects and costs related to special day care centers for people with dementia. \ud
\ud
Main findings\ud
\ud
We included eight studies. There was inconsistency in the results and all conclusions were based on findings from studies with high risk of bias. The research documentation is of low or very low quality for all relevant outcomes. Hence, the results must be interpreted with great caution. \ud
\ud
It is unclear if the use of special day care centers for people with dementia reduces or postpones admission to nursing homes or hospitals (two studies – low/very low quality).\ud
\ud
We cannot conclude with any certainty, but special day care might contribute to\ud
\ud
reduced incidence of behavior problems (five studies – very low quality)\ud
less burden for carers (three studies – very low quality)\ud
less use of psychopharmica (one study – very low quality)\ud
\ud
It does not seem that special day care has an effect on functioning for people with dementia. We cannot answer the question on costs
Kreftrisiko ved folsyretilskudd
No full textNORSK: Folsyretilskudd har vært betraktet som trygt. En kombinert analyse fra 2009 av to norske randomiserte kontrollerte kliniske studier med forlenget oppfølgningstid viste imidlertid signifikant økt forekomst av kreft blant pasienter som hadde fått folsyretilskudd for sekundærforebyggelse av kardiovaskulære hendelser. I Norge er folsyretilskudd blant de ti mest solgte reseptfrie legemidler med 17,5 definerte daglige doser per 1000 innbyggere/dag. Statens ernæringsråd har siden 1998 anbefalt tilskudd av folsyre 0,4 mg daglig til kvinner siste måned før planlagt graviditet og første trimester av svangerskapet for å forebygge nevralrørsdefekter.\ud
\ud
Målet med denne systematiske oversikten er å avklare om det er økt kreftrisiko ved bruk av folsyretilskudd. Vi har oppsummert og analysert (metaanalyser) kontrollerte studier (randomiserte og observasjonsstudier) av folsyretilskudd.\ud
\ud
Hovedfunn\ud
\ud
Metaanalyser av ti randomiserte kontrollerte studier (RCTer) med hovedsakelig eldre menn med hjertesykdom viste en grense-signifikant økt forekomst av kreft i gruppen som fikk folsyre-tilskudd sammenlignet med kontrollgruppen. Totalforekomst av kreft var ikke undersøkt i observasjonsstudiene.\ud
\ud
Ved analyse av de ulike kreftformene var prostatakreft den eneste kreftformen hvor det var funnet en økt kreftrisiko ved folsyre\ud
\ud
tilskudd. Det ble ikke funnet noen økt forekomst av kreft i de syv observasjonsstudiene.\ud
\ud
Det er ikke grunnlag for å konkludere om kreftrisiko av folsyretilskudd for kvinner i fruktbar alder som anbefales å ta folsyretilskudd siste måned før planlagt graviditet og i første trimester for å forebygge nevralrørsdefekt.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Folic acid supplemens have been considered as safe. A combined analysis from 2009 of two Norwegian randomized controlled clinical trials, with extended post-trial follow-up, demonstrated however, an increased incidence of cancer among patients taking folic acid for homocysteine reduction as secondary prevention of cardiovascular events. In Norway folic acid is among the 10 most sold non-prescription drugs with 17.5 defined daily doses per 1000 inhabitants/day Norwegian guidelines has since 1998 recommended supplements of folic acid 0.4 mg daily to women periconceptionnaly in order to reduce the risk of neural tube defects.\ud
\ud
The present systematic review exploreswhether there is an increased cancer risk associated with folic acid supplements given orally. This is done in a systematic review and meta-analysis including controlled studies (randomised and observational) of folic acid supplementation.\ud
\ud
Key messages\ud
\ud
Meta-analysis of ten RCTs with mainly elderly men with cardiovascular disease showed a borderline significant increase in incidence of cancer in the folic acid group compared to controls. Overall cancer incidence was not studied in the seven observational studies.When analysing site-specific cancers, prostate cancer was the only cancer type where increased riskwas shown for folic acid supplements. No increased incidence of cancer was found in the seven observational studies.\ud
This review found insufficient documentation to conclude about cancer risk for fertile women that are recommended folic acid periconceptionally in order to reduce the risk of neural tube defects
