Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Døve i avhengighetsbehandling
No full textENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The Norwegian National Knowledge Centre for the Health Services was requested by Oslo University Hospital, Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet, to perform a literature search. The commission was to find research publications about deaf or hearing impaired addicts in addiction or drug abuse treatment. We searched Medline, Embase and the Cochrane Library in July 2010 and found 1135 research references. After removal of duplicates there were 749 references. Two authors, independently, judged the material in accordance with the predefined inclusion criteria. Twenty references were included. No quality assessment or data extraction was performed.NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet, Oslo Universitetssykehus, å finne all type forskning om avhengighetsbehandling for pasienter som er døve eller som har nedsatt hørsel. \ud
\ud
Metode\ud
Vi utarbeidet et systematisk litteratursøk. Det ble søkt i Embase, Cochrane Library og Medline i juli 2010. To av forfatterne gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte publikasjoner/referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene.\ud
\ud
Resultater\ud
Vi identifiserte 749 publikasjoner/referanser. Ut fra inklusjonskriteriene ble 20 vurdert som mulig relevante for problemstillingen.Vi sorterte de 20 inkluderte referansene som hadde mange ulike forskningstilnærminger i følgende kategorier:\ud
\ud
9 pasientkartlegginger (karakteristikker og opplevelser til pasienter)\ud
2 behandlingsutfall (1 kasuistikk og 1 før-etter-survey)\ud
3 litteraturgjennomgang/diskusjonsartikler\ud
6 referanser hadde uklart eller manglende sammendrag
Læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring - en oppsummering av forskning og erfaring
No full textNORSK: Læringsnettverk er et verktøy som blir brukt i forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å spre kompetanse på ulike områder og bedre kvaliteten på tjenestene. Kjernen i læringsnettverk er felles kompetanseutvikling på tvers av profesjon, avdeling - og organisasjon. Dette er i tråd med føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015.\ud
\ud
Hovedfunn\ud
\ud
Forskning fra systematiske oversikter viser at læringsnettverk kan ha en positiv, men begrenset effekt på kvalitetsforbedring. Svakheter i studiedesign gjør at vi ikke kan fastslå at rapporterte forbedringer skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer.\ud
Erfaringer fra læringsnettverk i Norge og andre land tyder på at deltakelse i læringsnettverk kan øke kvaliteten på tjenestene. I enkelte evalueringsrapporter underbygges dette med målinger som viser til dels store forbedringer, men det er vanskelig å dokumentere om forbedringene skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer.\ud
Erfaringer fra læringsnettverk tyder på at mange deltakere opplever faglig og organisatorisk utvikling, og at deltakelse skaper grobunn for økt samhandling med andre organisasjoner.\ud
\ud
Forskning fra systematiske oversikter viser til noen suksesskriterier som må ivaretas hvis læringsnettverk skal bidra til kvalitetsforbedring, blant annet leder- og medarbeiderforankring, en organisasjonskultur som fremmer forbedringsarbeid og tilgang til nøyaktige og komplette data om egne tjenester. Erfaringer fra gjennomførte læringsnettverk støtter opp om disse suksesskriteriene.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Participation in quality collaboratives is one of the tools that are used to improve quality in the health care services. The purpose of such collaboratives is to increase competence in different areas, and to improve the quality of the services. The core is joint education and training across professions, departments and organizations. This is in line with the goals of the National health and care services plan (2011 – 2015) \ud
\ud
Main findings\ud
\ud
The evidence underlying quality collaboratives is positive but limited. Weaknesses in study design means that one can not determine if the reported improvements are a result of participation in collaboratives, or due to other factors.\ud
Experience from quality collaboratives in Norway and other countries indicates that participation has increased the quality of the services. In some collaboratives before and after measurements indicate major improvements. However, it is difficult to document that the improvements are mainly due to participation in collaboratives, or because of other factors.\ud
Experience from collaboratives show that many participants experience professional and organizational development, and that participation provides a breeding ground for increased collaboration with other organizations.\ud
\ud
Research points to some success criteria necessary to achieve the goals of collaboratives. These include: Engagement by management and staff, an organizational culture who promotes quality improvement, and access to accurate and complete data about the quality of the services. Experiences from collaboratives supports the conclusion that these factors are of great importance
Inflammation driven by tumour-specific Th1 cells protects against B-cell cancer.
No full textThe immune system can both promote and suppress cancer. Chronic inflammation and proinflammatory cytokines such as interleukin (IL)-1 and IL-6 are considered to be tumour promoting. In contrast, the exact nature of protective antitumour immunity remains obscure. Here, we quantify locally secreted cytokines during primary immune responses against myeloma and B-cell lymphoma in mice. Strikingly, successful cancer immunosurveillance mediated by tumour-specific CD4(+) T cells is consistently associated with elevated local levels of both proinflammatory (IL-1α, IL-1β and IL-6) and T helper 1 (Th1)-associated cytokines (interferon-γ (IFN-γ), IL-2 and IL-12). Cancer eradication is achieved by a collaboration between tumour-specific Th1 cells and tumour-infiltrating, antigen-presenting macrophages. Th1 cells induce secretion of IL-1β and IL-6 by macrophages. Th1-derived IFN-γ is shown to render macrophages directly cytotoxic to cancer cells, and to induce macrophages to secrete the angiostatic chemokines CXCL9/MIG and CXCL10/IP-10. Thus, inflammation, when driven by tumour-specific Th1 cells, may prevent rather than promote cancer
Motiverende samtale for hiv-relatert atferd hos menn som har sex
No full textNORSK: Menn som har sex med menn utgjør den største andelen av nydiagnostiserte personer med hivsmitte blant personer bosatt i Norge. Blant menn som har sex med menn er ubeskyttet analsex den største risikofaktoren for hivsmitte. Samtidig bidrar bruk av alkohol og andre rusmidler til forhøyet risiko gjennom økt sannsynlighet for risikofylt seksuell atferd. Motiverende samtale er en type samtaleterapi for å motivere personer til å endre uønsket atferd, slik som usikker sex og bruk av rusmidler.\ud
\ud
Prosjektets hovedmål var å vurdere effekten av motiverende samtale på hiv-relatert atferd for menn som har sex med menn.\ud
\ud
Vi utarbeidet en systematisk oversikt i henhold til Kunnskapssenterets metodehåndbok. Ni randomiserte kontrollerte studier, med til sammen 5863 deltakere, ble inkludert. Vi utførte meta-analyser for tre utfallsmål: bruk av kondom, ubeskyttet sex med ikke-primærpartner, ubeskyttet sex med primærpartner.\ud
\ud
Vi fant at: \ud
•Én studie rapporterte hivsmitte: odds ratio for hivsmitte var 0,82 (95 % CI= 0,64 – 1,05) dvs 15,7 % lavere i tiltaksgruppen enn i kontrollgruppen ved 18 måneders oppfølging. Utfallet er meget relevant og klinisk viktig, men forskjellen var ikke statistisk signifikant.\ud
•Ingen av de tre meta-analysene for usikker sex (ved 2-4 måneders oppfølging) viste signifikant forskjell mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen.\ud
\ud
Motiverende samtale fører trolig ikke til endring i risikabel seksuell atferd sammenlignet med andre- eller ingen tiltak.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Men who have sex with men comprise the largest proportion of newly diagnosed HIV cases among persons living in Norway. Unprotected anal intercourse is the biggest risk factor for HIV infection among men who have sex with men. At the same time, use of alcohol and other drugs exacerbate risk through the increased likelihood of engaging in unprotected sex. Motivational interviewing is a type of counseling used to motivate people to change undesirable behaviors such as unsafe sex and substance use.\ud
\ud
The main objective of this systematic review was to assess the effectiveness of motivational interviewing on HIV-related behaviors among men who have sex with men.\ud
\ud
We conducted a systematic review according to the Norwegian Knowledge Centre's methods manual. Nine randomized controlled trials, with a total of 5863 participants, were included. We performed meta-analyses for tre outcomes: use of condoms, unprotected sex with non-primary partners, and unprotected sex with a primary partner.\ud
\ud
We found that:\ud
•One study reported HIV infection: odds ratio for HIV infection was 0.82 (95% CI= 0.64-1.05), that is, 15.7% lower in the intervention group compared to the control group at 18 months follow-up. The outcome is very relevant and clinically important, although the difference was not statistically significant.\ud
•None of the three meta-analyses for unsafe sex (at 2-4 months follow up) showed a significant difference between the intervention group and the control group.\ud
\ud
Motivational interviewing is not likely to lead to changes regarding unsafe sexual behaviors compared to other active or minimal interventions
Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av
No full textNORSK: For å vurdere effekt av infeksjonsforebyggende tiltak ved innsetting av totalproteser i hofte har vi søkt etter og gjennomgått relevante systematiske oversikter og kunnskapsbaserte retningslinjer. Vi inkluderte åtte systematiske oversikter av høy til middels kvalitet. Vi fant ingen kunnskapsbaserte retningslinjer om forebygging av infeksjon særskilt for innsetting av totalprotese i hofte, leddproteser eller ortopediske operasjoner. Vi inkluderte imidlertid en engelsk retningslinje om infeksjonsforebygging ved kirurgi.\ud
\ud
Vi trakk følgende hovedkonklusjoner: \ud
•Forebygging med antbiotika kan redusere infeksjon etter innsetting av totalproteser i hofte. \ud
•Bruk av vakumdren etter operasjon påvirker trolig ikke, eller i liten grad, antallet infeksjoner etter innsetting av totalproteser i hofte. \ud
•For minimal invasiv kirurgi, valg av type implantat, ventilasjon, behandlingslinjer, søm sammenlignet med metallklemme (sutur versus agraff) og nedtrapping av cellegiften metotrexat var det ikke grunnlag for å konkludere om infeksjonsforebyggende effekt ved innsetting av totalprotese i hofte. \ud
•Gjennomgang av retningslinjen ga ingen henvisninger til studier som særskilt omfattet innsetting av totalprotese i hofte.\ud
\ud
Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger om infeksjonsforebyggende tiltak ved innsetting av totalproteser i hofte vil i stor grad være basert på forskningsresultater fra andre pasientgrupper, på resultater fra registre, på klinisk erfaring og på kunnskap om årsakssammenhenger. Nye studier kan endre konklusjonene.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
We have evaluated the level of evidence related to infection control measures in total hip replacement (arthroplasty) based on relevant systematic reviews and evidence-based guidelines. We included eight systematic reviews. We found no evidence based guidelines on hip arthroplasty, arthroplasty or orthopaedic surgery, but we included one guideline on infection control in general surgery. The following major conclusions were drawn:\ud
• Systemic prophylaxis with antibiotics may reduce the number of infections in total hip arthroplasty\ud
•Closed suction wound drainage probably has no, or very low impact on the number of infections associated with total hip arthroplasty\ud
•For minimally invasive surgery, choice of prosthesis, ventilation, clinical pathways, suture versus staples, and reduction of methotrexate, we were unable to conclude regarding infection control in total hip arthroplasty\ud
•Based on the included guideline we found no references to studies fo-cusing on infection control and hip arthroplasty \ud
\ud
Recommendations on infection control measures in total hip arthroplasty, need to a large extent to rely on transferability of evidence from other patient populations, analysis of results from registries, expert opinions as well as knowledge about causality. New research may alter the conclusions
Utprøving av mini-HTA i Helse Vest RHF
No full textNorsk: Vi har utviklet en norsk versjon av skjema og system for mini-HTA og testet dette ved to sykehus i Helse Vest RHF. Seks nye metoder ble evaluert ved bruk av mini-HTA-skjemaet, hvorav fire ble ferdigstilt og to delvis ferdigstilt. Basert på evalueringen vil vi konkludere med at det bearbeidete skjemaet for mini-HTA kan tas i bruk, selv om ytterligere forbedringer kan bli nødvendig. \ud
\ud
Når det gjelder selve systemet for å ta i bruk mini-HTA, vil vi fremheve følgende elementer som viktige å vurdere ved en permanent innføring av mini-HTA i helsetjenesten: \ud
\ud
Forankre systemet i ledelsen\ud
Etablere lokale ressursgrupper for støttefunksjoner med bibliotekar, helseøkonom og person med kompetanse innen kunnskapshådtering (HTA)\ud
Etablere en nasjonal ressursgruppe som kan koordinere arbeidet med mini-HTA, yte metodestøtte og gi opplæring til lokale ressursgrupper\ud
Sørge for en tydelig arbeidsfordeling ved utarbeidelsen av en mini-HTA\ud
Definere hvor omfattende en mini-HTA bør være både med hensyn til innhold og tidsbruk\ud
Etablere gode rutiner for fagfellevurdering av ferdigstilte mini-HTA skjemaer\ud
Sikre god informasjon og tydelig kommunikasjon rundt formålet med mini-HTA og etablere et undervisningstilbud for mini-HTA\ud
Etablere en nasjonal database for publisering av pågående og ferdigstilte mini-HTA skjema. MedNytt er en egnet database for dette formålet\ud
Klarlegge hvilken rolle mini-HTA skal ha i beslutningsprosessene lokalt på sykehusene\ud
Definere retningslinjer for når det er aktuelt å gjøre en mini-HTA lokalt og kriterier til hvilke metoder som skal løftes til nasjonalt nivå\ud
Mini-HTA kan også anvendes ved utfasing av eksisterende metoder, men for dette bør det lages et eget skjema som er mer tilpasset dette formålet\ud
\ud
I oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene for 2011 legger Helse- og omsorgsdepartementet opp til at mini-HTA skal innføres i helsetjenesten. Erfaringene fra denne pilottesten vil være et viktig bidrag i denne prosessen
Forskningsdokumentasjonen for heroinassistert behandling til personer med kronisk heroinavhengighet
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten besvarer i denne hurtigoversikten et oppdrag fra Norges forskningsråd. Vi mottok bestillingen 16. februar 2011 der vi ble bedt om å utdype funnene i de systematiske oversikter fra juli og august 2010 om effekt av heroinassistert behandling samt å identifisere og oppsummere forskning som belyser langtidsvirkninger og behandlingsopplegg. Vi søkte etter studier i februar 2011 og inkluderte 22 observasjonsstudier. I de fleste av studiene sammenlignes resultatene med en gruppe pasienter som får ordinær legemiddelassistert behandling med metadon eller buprenorfin, men ikke alle observasjonsstudiene har sammenligningsgruppe.\ud
\ud
Heroinassistert behandling var i de inkluderte studiene gitt til pasienter med langvarig, kronisk heroinavhengighet som ikke hadde nyttiggjort seg eksisterende behandlingstilbud med eller uten metadon. Rammeverket rundt behandlingsopplegget varierer fra land til land, men utdelingen av heroin er oftest nøye regulert og den brukes sammen med metadon. Psykoterapi og andre behandlingstiltak tilbys også. Det er i de aller fleste tilfelle ikke lov til å ta med heroin ut, i motsetning til metadon som tas med hjem.\ud
\ud
Vi fant mest dokumentasjon om utfallet retensjon. Retensjon er ikke registrert på en ensartet måte og brukes både om at pasientene fortsetter å være i behandlingsopplegget, og at de blir friske nok til å ta del i ordinær behandling med eksempelvis metadon. Retensjon forbedres for pasienter i heroinassistert behandling. Nedgang i bruk av illegale rusmidler er godt dokumentert både på kort og lang sikt. Heroinassistert behandling reduserer bruk av heroin og andre illegale rusmidler mer enn metadonassistert behandling. Livskvalitet og sosial fungering er mangelfullt dokumentert, men det ser det ut til at det går litt bedre med pasienter i heroinassistert behandling, både på lang- og kort sikt. Overdoser og epileptisklignende anfall er eksempler på alvorlige uønskede hendelser som forekommer oftere blant de som får heroin sammenlignet med de som får metadon. Det er ikke påvist signifikant forskjell mellom metadon og heroingruppen når det gjelder dødelighet. Samlet synes det som om de positive resultatene man får av heroinassistert behandling, som blant annet er vist i systematiske oversikter, vedvarer utover 12 måneder, og kanskje så lenge som i ti år. Resultatene må tolkes med forsiktighet
Meldesentralen – meldinger om uønskede hendelser rapportert fra psykisk helsevern
No full textNORSK SAMMENDRAG: Denne rapporten beskriver meldinger om uønskede hendelser som har skjedd pasienter under behandling i psykisk helsevern, og som har vært rapportert til tilsynsmyndigheten i tidsperioden 2001-2009:\ud
\ud
•Nesten en femdel av alle meldinger om uønskede hendelser er fra psykisk helsevern. Av 16 457 meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten som ble rapportert til tilsynsmyndigheten og registrert i Meldesentralen i tidsperioden 2001-2009, var 2 886 (18 prosent) fra psykisk helsevern.\ud
•To tredeler av meldingene fra psykisk helsevern gjelder selvpåførte skader: selvmord, selvmordsforsøk, overdoser og selvskading. Antall meldinger om selvmord har økt fra 31 i 2001 til 118 i 2009. Dette tyder på at psykisk helsevern er blitt bedre til å melde tilfeller av selvmord. \ud
•En tredel av meldingene fra psykisk helsevern gjelder skader som ikke er selvpåførte. Disse er tilfeller av blant annet legemiddelfeil, vold, fall og uønskede hendelser relatert til somatiske sykdommer.\ud
•Nesten halvparten (45 prosent) av meldingene fra psykisk helsevern (2008-2009) gjelder unaturlig dødsfall. De fleste meldingene om unaturlig dødsfall gjelder tilfeller av selvmord eller overdose. \ud
•Litt over halvparten av meldingene gjelder kvinnelige pasienter. To tredeler av meldingene gjelder pasienter som er mellom 16 og 44 år gamle.\ud
ENGLISH SUMMARY: In this report, we describe reports of adverse events that patients have experienced while receiving treatment from mental health services and that have been reported to the supervision authorities during the period 2001 to 2009:\ud
\ud
•Almost one-fifth of all reports of adverse events are from mental health services. Of 16 457 reports of adverse events in specialized health services that were reported to the supervision authorities and registered in the MedEvent database during the period 2001-2009, 2 886 reports (18 per cent) were from mental health services.\ud
•Two-thirds of the reports from mental health services were related to damage that patients had inflicted on themselves: suicide, attempted suicide, overdoses and self-inflicted injuries. The number of reports of suicide has increased from 31 in 2001 to 118 in 2009. This indicates that reporting of suicide from mental health services has improved.\ud
•One-third of the reports from mental health services were related to damage that was not self-inflicted. These include events of errors with medication, incidents of violence, falls, and errors related to somatic diseases.\ud
•Almost half of the reports from mental health services (45 per cent) were reports of unnatural death. Most of these were cases of suicide or overdose.\ud
•For slightly over half of the reports the patient was female, and for two-thirds the patient was between 16 and 44 years of age
Guidelines for rating Global Assessment of Functioning (GAF).
No full textAbstract:Global Assessment of Functioning (GAF) is a scoring system for the severity of illness in psychiatry. It is used clinically in many countries, as well as in research, but studies have shown several problems with GAF, for example concerning its validity and reliability. Guidelines for rating are important. The present study aimed to identify the current status of guidelines for rating GAF, and relevant factors and gaps in knowledge for the development of improved guidelines.A thorough literature search was conducted.Few studies of existing guidelines have been conducted; existing guidelines are short; and rating has a subjective element. Seven main categories were identified as being important in relation to further development of guidelines: (1) general points about guidelines for rating GAF; (2) introduction to guidelines, with ground rules; (3) starting scoring at the top, middle or bottom level of the scale; (4) scoring for different time periods and of different values (highest, lowest or average); (5) the finer grading of the scale; (6) different guidelines for different conditions; and (7) different languages and cultures. Little information is available about how rules for rating are understood by different raters: the final score may be affected by whether the rater starts at the top, middle or bottom of the scale; there is little data on which value/combination of GAF values to record; guidelines for scoring within 10-point intervals are limited; there is little empirical information concerning the suitability of existing guidelines for different conditions and patient characteristics; and little is known about the effects of translation into different languages or of different cultural understanding.Few studies have dealt specifically with guidelines for rating GAF. Current guidelines for rating GAF are not comprehensive, and relevant points for new guidelines are presented. Theoretical and empirical studies, and international expert panels would be valuable, as well as production of a manual with more information about scoring. Computerised assessment may well be the future
Kommuner bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2010 med sosiale tjenester i Nav
No full textNORSK SAMMENDRAG: Økonomisk stønad i sosialtjenesten i Nav var for første gang tema for landsomfattende tilsyn i 2010. Denne rapporten oppsummerer tilsyn landets fylkesmenn har gjennomført i 50 kommuner og bydeler. Den gir en samlet oversikt over hva som ble undersøkt og hva tilsynene fant. Avslutningsvis oppsummeres Statens helsetilsyns vurderinger og anbefalinger.\ud
\ud
Fylkesmennene fant at flere kommuner ikke ivaretar sine styringsoppgaver på en måte som sikrer at tjenestene gis i tråd med lovens krav. Det ble avdekket lovbrudd i 45 av 50 kommuner. Kommunene sikrer ikke alltid at søknader tas i mot på rett måte. Kartlegging av søkeres situasjon er ofte utilstrekkelig og det gjøres ikke alltid individuelle vurderinger av stønadsbehovet. Flere kommuner sikrer ikke at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse og rutiner og de følger ikke med på kvaliteten i tjenestetilbudet. Dette kan føre til uakseptabel risiko for at søkere ikke får den stønad de har rett på.\ud
\ud
Statens helsetilsyn anbefaler at alle landets kommuner gjennomgår sin håndtering av søknader om økonomisk stønad og vurderer om tjenesten kan være utsatt for svikt.SUMMARY IN ENGLISH: In 2010, social security benefits in the social services dealt with by Nav was an area for Countrywide supervision. This is the first time this area has been investigated. In this report, we summarize the findings from supervision, which was carried out by the offices of the county governors in 50 municipalities and urban districts. We present an overview of what was investigated and what we found. Finally, we present our assessments and recommendations.\ud
\ud
The offices of the county governors found that several municipalities do not fulfil their management tasks in a way that ensures that services are provided in accordance with statutory requirements. Breaches of the legislation were identified in 45 out of 50 municipalities. The municipalities do not always ensure that applications are received correctly. Assessment of the applicants’ situation is often inadequate, and individual assessments of the need for social security benefits are not always made. In several municipalities, staff are not given adequate training, routines are inadequate, and the quality of the service is not monitored. This can result in an unacceptable risk for applicants not receiving the social security benefits they have the right to receive.\ud
\ud
The Norwegian Board of Health Supervision recommends that all municipalities make an assessment of the way in which applications for social security benefits are dealt with, and whether there is a risk of deficiencies in the service