Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil
No full textNORSK: Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret vurdere ultralyd i uke 11−13 med måling av nakkeoppklaring for påvisning av hjertefeil. Vi publiserte en omfattende utredning i 2008 av ultralyd i svangerskap. I dette notatet har vi vurdert nyere systematiske oversikter og nyere publiserte studier.\ud
\ud
Metode\ud
Vi søkte etter systematiske oversikter og HTA-rapporter i CRD-databasene og Cocrane Library, nye publiserte studier i Medline og EMBASE samt pågående studier i WHO ICTRP-databasen i oktober−november 2010.\ud
\ud
Resultater\ud
Kunnskapssenteret har tidligere konkludert med at nakkeoppklaring kombinert med blodprøver kan være nyttig for å diagnostisere kromosomavvik, men at det er en dårlig markør for hjertefeil (se lenke til 2008-rapporten i høyre marg).\ud
\ud
Her viser vi på nytt at ultralyd i første trimester med måling av nakkeoppklaring skiller dårlig mellom friske fostre og fostre med hjertefeil.\ud
\ud
Ved ultralyd i uke 11−13 oppdages færre hjertefeil enn ved undersøkelser i uke 17−19, og de fleste funn er falske positive. \ud
Ved screening i uke 11−13 vil mellom 3 og 9 av 100 gravide som har positive test, faktisk bære et foster med hjertefeil (sanne positive), mens ved screening i uke 17−19 vil mellom 65 og 84 av 100 gravide med positiv test være sanne positive. \ud
Kvalifikasjoner og erfaring både hos den som gjennomførte undersøkelsen og klinikken har betydning for påvisningsraten. \ud
Diagnostisering av hjertefeil gir bedre oppfølging av den gravide, planlegging av fødselen og muligheter for å behandle den nyfødte etter fødselen.\ud
Positive funn med ultralyd øker angstnivået hos gravide, og selv i tilfeller der dette avkreftes senere, er angstnivået høyere i resten av svangerskapet. \ud
Selvvalgt svangerskapsavbrudd er noe høyere for kvinner som har tilbud om ultralydundersøkelse enn for kvinner som ikke har tilbud om rutinemessig ultralyd
Krevende oppgaver med svak styring. Samlerapport fra tilsyn i 2010 med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre
No full textNORSK SAMMENDRAG: Statens helsetilsyn legger med dette fram en samlerapport med sammenstilling og analyse av funn fra landsomfattende tilsyn 2010 med kommunale sosial- og helsetjenester til eldre. Tilsynet har omfattet flere kommunale tjenesteområder og tiltak av stor betydning for skrøpelige eldre med omfattende hjelpebehov:\ud
\ud
•identifisering, utredning og oppfølging av hjemmeboende eldre med demenssykdom\ud
•legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling \ud
•forebygging og behandling av underernæring\ud
•rehabilitering i sykehjem\ud
•behandling av søknader om avlastning for pårørende\ud
Det er gjort tilsyn med tjenestetilbudet både i hjemmetjenestene, dvs. hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp mv.), sykehjem, enheter der søknader behandles samt tilsyn med fastleger. Samarbeidet mellom ulike instanser, som for eksempel mellom hjemmesykepleien og fastlegene inngikk også i flere av tilsynene. \ud
\ud
I 2010 ble det gjennomført tilsyn i til sammen 342 virksomheter i 232 av landets kommuner. I omlag 2/3 av disse tilsynene ble det konstatert at tjenestetilbudet ikke oppfylte de aktuelle lovkravene for området som ble undersøkt. \ud
\ud
Innenfor alle tilsynstemaene er det gjort funn som har vist at mange kommuner til dels har en betydelig vei å gå når det gjelder å sørge for tydelig ansvars- og oppgavefordeling, nok personell med rett kompetanse til å utføre oppgavene, nødvendige føringer for hvordan oppgavene skal gjennomføres, tilstrekkelig opplæring og gode systemer for dokumentasjon, muligheter for å melde fra når noe går galt og hjelp til å forebygge at dette gjentar seg. Dette er nødvendig for å sikre at skrøpelige eldre med til dels omfattende behov for medisinsk behandling og omsorg, får den hjelpen de har behov for og rettmessig krav på. Dette er krevende oppgaver som krever robust og proaktiv styring og ledelse i kommunene.SUMMARY IN ENGLISH: In this report, the Norwegian Board of Health Supervision presents a summary of findings from countrywide supervision in 2010 of municipal health and social services for elderly people. Several municipal services and measures, which are essential for frail elderly people, were included:\ud
\ud
•identification, assessment and follow up of elderly people with dementia living in their own homes\ud
•administration of medication and treatment with medication\ud
•prevention and treatment of malnutrition\ud
•rehabilitation in nursing homes\ud
•dealing with applications from relatives for respite care.\ud
Supervision of service provision was carried out in the following areas: home nursing service and services providing practical assistance, nursing homes, units where applications are dealt with, general practice and cooperation between the different services. \ud
\ud
Supervision was carried out in 232 municipalities. In about 2/3 of these, it was found that service provision did not meet the statutory requirements. For all the areas that were investigated, we found that many municipalities have a long way to go in order to ensure that:\ud
\ud
•it is known who is responsible for the organisation and for providing the services \ud
•there are clear guidelines for allocation and performance of tasks \ud
•there are enough staff with necessary training and skills to carry out the tasks\ud
•there are sound systems for documentation\ud
•there is a system for reporting adverse events and preventing them from being repeated.\ud
All this is necessary to ensure that frail elderly people with comprehensive needs for medical treatment and care receive the care they have the right to receive. This is a challenge that requires sustainable and proactive governance in the municipalities
Cardiac output in idiopathic normal pressure hydrocephalus: association with arterial blood pressure and intracranial pressure wave amplitudes and outcome of shunt surgery.
No full textABSTRACT:In patients with idiopathic normal pressure hydrocephalus (iNPH) responding to shunt surgery, we have consistently found elevated intracranial pressure (ICP) wave amplitudes during diagnostic ICP monitoring prior to surgery. It remains unknown why ICP wave amplitudes are increased in these patients. Since iNPH is accompanied by a high incidence of vascular co-morbidity, a possible explanation is that there is reduced vascular compliance accompanied by elevated arterial blood pressure (ABP) wave amplitudes and even altered cardiac output (CO). To investigate this possibility, the present study was undertaken to continuously monitor CO to determine if it is correlated to ABP and ICP wave amplitudes and the outcome of shunting in iNPH patients. It was specifically addressed whether the increased ICP wave amplitudes seen in iNPH shunt responders were accompanied by elevated CO and/or ABP wave amplitude levels.Prospective iNPH patients (29) were clinically graded using an NPH grading scale. Continuous overnight minimally-invasive monitoring of CO and ABP was done simultaneously with ICP monitoring; the CO, ABP, and ICP parameters were parsed into 6-second time windows. Patients were assessed for shunt surgery on clinical grade, Evan's index, and ICP wave amplitude. Follow-up clinical grading was performed 12 months after surgery.ICP wave amplitudes but not CO or ABP wave amplitude, showed good correlation with the response to shunt treatment. The patients with high ICP wave amplitude did not have accompanying high levels of CO or ABP wave amplitude. Correlation analysis between CO and ICP wave amplitudes in individual patients showed different profiles [significantly positive in 10 (35%) and significantly negative in 16 (55%) of 29 recordings]. This depended on whether there was also a correlation between ABP and ICP wave amplitudes and on the average level of ICP wave amplitude.These results gave no evidence that the increased levels of ICP wave amplitudes seen in iNPH shunt responders prior to surgery were accompanied by elevated levels of ABP wave amplitudes or elevated CO. In the individual patients the correlation between CO and ICP wave amplitude was partly related to an association between ABP and ICP wave amplitudes which can be indicative of the state of cerebrovascular pressure regulation, and partly related to the ICP wave amplitude which can be indicative of the intracranial compliance
Kriterier for å vurdere effekten av forebyggende tiltak
No full textNORSK: Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret om en oversikt over nasjonale og internasjonale miljøer som arbeider med systematiske oversikter på effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak innen primærhelsetjeneste og folkehelse. Helsedirektoratet ønsker en kartlegging av hvilke kriterier disse miljøene legger til grunn i sine vurderinger av om tiltakene har effekt. \ud
\ud
Resultatene fra denne kartleggingen viser at:\ud
\ud
det finnes en stor mengde internasjonale miljøer som oppsummerer forskning om effekt av forebyggende og helsefremmede tiltak i systematiske oversikter\ud
miljøene stiller krav om kontrollerte studiedesign for inklusjon av primærstudier og de bruker publiserte sjekklister eller instrumenter for å vurdere primærstudienes kvalitet i sine publikasjoner \ud
\ud
Aktuelle og viktige temaer som tobakk og alkohol, fysisk aktivitet og kosthold er dekket i de inkluderte systematiske oversiktene sammen med temaer som psykisk helse, seksuell helse, og tiltak utført på arbeidsplasser.\ud
\ud
Innen områder som tobakk, alkohol, fysisk aktivitet og kosthold er resultatene og tiltakene trolig overførebare til norske forhold.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The Norwegian Directorate of Health asked the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services for an overview of national and international organizations that conduct systematic reviews of effects of prevention and health promotion interventions within public health or primary health care. The Directorate of Health wished information regarding which criteria are used to evaluate effects of interventions.\ud
\ud
The results from the systematic mapping and assessment show that:\ud
\ud
there are many organisations internationally that conduct systematic reviews of effects of prevention and health promotion interventions within public health or primary health care\ud
controlled study designs are to a large extent an inclusion criteria in systematic reviews\ud
\ud
Important public health issues such as tobacco, alcohol, physical activity, and diet were covered in the systematic reviews, along with other themes such as mental health, sexual health, and occupational health
Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
\ud
Betegnelsen ”triage” benyttes ofte om systemer for systematisk hastegradsvurdering for å avgjøre i hvilken rekkefølge pasienter skal prioriteres og hvor raskt de vil trenge medisinsk behandling. Systemer for triage av akutt syke eller skadde, inkludert triage av henvendelser om behov for akutt helsehjelp, er i bruk i Norge. Systemene som brukes varierer mellom de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og mellom ulike helseforetak.\ud
\ud
Oppdrag\ud
\ud
Kunnskapssenteret fikk i oppdrag å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av triagesystemer i den akuttmedisinske kjeden, med spesiell oppmerksomhet rettet mot prehospitale tjenester.\ud
\ud
Vi har søkt etter systematiske oversikter, kontrollerte studier og avbrutte tidsserier som undersøker:\ud
\ud
Effekter av triagesystemer brukt prehospitalt i den akuttmedisinske kjeden. Dette med tanke på om triagesystemer er effektive samt om noen systemer er mer effektive enn andre med henblikk på helseutfall, pasientsikkerhet, pasienttilfredshet, tilfredshet med bruk av triagesystemet, ressursbruk, i hvilken grad triage blir gjennomført (måloppnåelse), og for kvalitet på informasjonsflyt mellom behandlingsleddene i den akuttmedisinske kjeden.\ud
Effekter av å bruke det samme systemet for triage- eller hastegradsvurdering i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden.\ud
\ud
Hovedfunn\ud
\ud
Vi har ikke funnet dokumentasjon fra systematiske oversikter, kontrollerte studier eller avbrutte tidsserier som vurderer effekt av prehospital triage. Det mangler også dokumentasjon om effekt av å bruke det samme systemet for triage i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
\ud
The emergency medical services (EMS) cover initiatives and services established to provide essential medical assistance in situations of acute illness. Methods for systematic prioritizing of patients according to how urgent they need care, including the triage of requests on acute medical treatment, are established in Norway. However, the triage systems applied differ between the different settings of the EMS and also between regions.\ud
\ud
Commission\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was asked by the South-Eastern Norway Regional Health Authority Trade Group for Emergency Wards and Pre Hospital Services to review available research on effects of triage for use in the EMS, and with special attention to pre-hospital services.\ud
\ud
We searched for systematic reviews, randomized controlled trials, controlled studies, and interrupted time series on:\ud
\ud
Effects of triage systems used in the prehospital setting of the EMS. To assess the effectiveness of triage systems and also to determine if one triage system is more effective than the other regarding health outcomes, patient safety, patient satisfaction, satisfaction with the use of the triage system, the use of resources, goal achievement, and to evaluate the quality of the information exchange between the different settings of the EMS (for example the quality of documentation).\ud
Effects of using the same triage system in two or more settings of the EMS.\ud
\ud
Main results\ud
\ud
There is an evidence gap regarding the effects of prehospital triage and the effects of using the same triage system in two or more settings of the EMS
Mycoplasma contamination revisited: mesenchymal stromal cells harboring Mycoplasma hyorhinis potently inhibit lymphocyte proliferation in vitro.
No full textMesenchymal stromal cells (MSC) have important immunomodulatory effects that can be exploited in the clinical setting, e.g. in patients suffering from graft-versus-host disease after allogeneic stem cell transplantation. In an experimental animal model, cultures of rat T lymphocytes were stimulated in vitro either with the mitogen Concanavalin A or with irradiated allogeneic cells in mixed lymphocyte reactions, the latter to simulate allo-immunogenic activation of transplanted T cells in vivo. This study investigated the inhibitory effects of rat bone marrow-derived MSC subsequently found to be infected with a common mycoplasma species (Mycoplasma hyorhinis) on T cell activation in vitro and experimental graft-versus-host disease in vivo.We found that M. hyorhinis infection increased the anti-proliferative effect of MSC dramatically, as measured by both radiometric and fluorimetric methods. Inhibition could not be explained solely by the well-known ability of mycoplasmas to degrade tritiated thymidine, but likely was the result of rapid dissemination of M. hyorhinis in the lymphocyte culture.This study demonstrates the potent inhibitory effect exerted by M. hyorhinis in standard lymphocyte proliferation assays in vitro. MSC are efficient vectors of mycoplasma infection, emphasizing the importance of monitoring cell cultures for contamination
Foretaksprosjektet: Mot kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten
No full textNORSK: Kunnskapsbasert praksis er å integrere forskningskunnskap med klinisk\ud
ekspertise og pasientens verdier og preferanser. Kunnskapssenteret fikk i\ud
2005 forespørsel fra Helse Øst RHF om støtte til bedre kunnskapshåndtering\ud
i spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten oppsummerer resultater fra\ud
Foretaksprosjektet, et samarbeid mellom Kunnskapssenteret og Sykehuset\ud
Innlandet HF. Vi gir eksempler på eksisterende systemer og verktøy for\ud
kunnskapsbasert praksis og presenterer våre erfaringer fra arbeid med\ud
kunnskapsbasert praksis innen et rammeverk med fire hovedområder:\ud
Kompetanse, organisering, teknologisk infrastruktur og verktøy for kunnskapsstøtte.\ud
Nye og bedre verktøy og systemer for kunnskapsstøtte kan gi\ud
helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap.\ud
Helsebiblioteket (www.helsebiblioteket.no) er en portal for\ud
helsearbeidere med fri tilgang til retningslinjer, tidsskrifter og\ud
databaser.\ud
Kunnskapspyramiden (6 S-modellen) kan hjelpe helsearbeidere til å\ud
forstå hvor de enkelt kan finne gyldig, forskningsbasert kunnskap.\ud
Kunnskapsraffineriet McMaster PLUS identifiserer nye, viktige studier\ud
og serverer disse som e-postvarsler eller gjennom en egen søkemotor.\ud
Vårt forslag til rammeverk for kunnskapsbasert praksis, basert på erfaringer\ud
fra Sykehuset Innlandet, beskriver et stort behov for kompetanseheving,\ud
organisasjonsendring i eget foretak, bedre teknologi og verktøy for\ud
kunnskapsstøtte.\ud
Kompetanseheving er mulig blant annet gjennom nettkurset\ud
www.kunnskapsbasertpraksis.no, arbeidsfiler for klinisk integrert\ud
loering, loerebøker og ulike kurs.\ud
Like viktig som forankring i toppledelse, strategidokumenter og budsjett\ud
er lokale initiativ i sykehusene som involverer klinikere med faglig\ud
engasjement ("ildsjeler) og mellomledere.\ud
Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget i fagprosedyrer er\ud
nybrottsarbeid som samler helseforetakene i et nasjonalt nettverk.\ud
Målrettet og omfattende nasjonal og regional innsats er nødvendig for å\ud
implementere kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten.ENGLISH: Evidence-based clinical practice (EBCP) combines application of current best\ud
research evidence with clinical expertise and attention to patients' values and\ud
preferences. Based on a collaborative project between the Norwegian Knowledge\ud
Centre for the Health Services and Innlandet Hospital Trust we present\ud
examples of existing systems and tools for EBCP and a framework for implementation\ud
of EBCP in Norwegian hospitals.\ud
Health personnel can access an increasing number of information\ud
resources online. The resources noted below are among the best for\ud
conveniently providing current best research evidence and guidelines.\ud
- The Norwegian Electronic Health Library\ud
(www.helsebiblioteket.no) is a web-portal for health personnel with\ud
free access to EBCP- textbooks, guidelines, databases and 3000\ud
journals in full-text.\ud
- The Knowledge Pyramid (6 S model) conceptualizes where and\ud
how to find pre-appraised research evidence and recommendations\ud
to inform decisions in clinical practice.\ud
- The knowledge refinery McMaster PLUS identifies new, relevant\ud
and pre-appraised studies, available through a federated search in\ud
the Knowledge Pyramid or as evidence feeds (e-mail alerts).\ud
Four years of practical work with EBCP in a non-academic hospital trust\ud
suggests optimal implementation of EBCP will require a change in culture\ud
and organisational structure, increased competence, improved IT\ud
infrastructure and better information resources at the point of care.\ud
Increased competence in EBCP can be achieved through the website\ud
www.kunnskapsbasertpraksis.no, textbooks, workshops and customized\ud
library services in hospitals.\ud
Appropriate bottom-up initiatives from frontline clinicians and their local\ud
leaders, support from top leaders, strategic documents and allocation of\ud
resources budgets can all facilitate EBCP.\ud
Targeted and adequately powered national and regional efforts are\ud
needed to increase the uptake of EBCP in Norwegian hospitals
Retningslinje for publisering av kvalitetsforbedringsprosjekt, SQUIRE retningslinje.
No full textNORSK: Mange lands vitenskapelige tidskrifter har tatt i bruk en retningslinje for publisering av kvalitetsforbedringsprosjekter, kalt SQUIRE guidelines. Det var ønskelig å oversette denne til norsk, slik at den også kan tas i bruk når norske prosjekter innen kvalitetsforbedring skal publiseres.\ud
\ud
Vi håper at retningslinjen kan være til nytte for dem som utfører kvalitetsforbedringsprosjekter i helsetjenesten, når disse skal publiseres. Det vil bli arbeidet for at norske helsefaglige tidskrifter blir kjent med og anbefaler sine forfattere å bruke SQUIRE retningslinjen ved publisering av prosjekter innen kvalitetsforbedring
Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i 2011: nullpunktsmåling med basis i GallupPanelet
No full textNORSK: Denne undersøkelsen om pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten er én av følgemålingene for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som startet i 2011.\ud
\ud
Planen er å gjenta undersøkelsen hvert år i kampanjeperioden for å måle om det skjer endringer i befolkningens erfaringer med og syn på pasientsikkerhet.\ud
\ud
Årets undersøkelse kan ikke brukes som grunnlag for å generalisere til den norske befolkningen, men er viktig for å kunne etablere en nullpunktsmåling. Resultatene kan heller ikke sammenlignes direkte med tall for EU-land som har brukt det samme spørreskjemaet i 2009. Det skyldes at det i EU-undersøkelsen ble gjort vesentlige grep for å sikre representative tall for hvert land, mens undersøkelsen i Norge ikke kan generaliseres ut over utvalget, kalt GallupPanelet.\ud
\ud
Svarerne i GallupPanelet mener stort sett at norske helsetjenester har god kvalitet. Det er også en stor prosentandel som har tillit til at pasienter ikke skades i møte med helsetjenesten, men rundt hver fjerde mener skadelige hendelser er ”ganske sannsynlig”.\ud
\ud
Nesten 40 prosent rapporterer at de selv eller et familiemedlem har opplevd en skadelig hendelse i helsetjenesten. Økonomisk erstatning, formell innrømmelse og forklaring av årsakene er etter svarernes mening de vanligste oppreisningsrettighetene ved skadelige hendelser i helsetjenesten. De viktigste kildene til informasjon om skadelige hendelser er ifølge svarerne aviser, blader, TV, Internett og offentlig statistikk.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
This survey on patient safety and quality of health care is one of the following measurements for the national patient safety campaign that began in 2011.\ud
\ud
The plan is to repeat the survey every year during the campaign period to measure whether there has been a change in people's experiences and views on patient safety.\ud
\ud
This year's survey is important to establish a baseline measurement, but it cannot be used as a basis for generalizing to the Norwegian population or comparing with results for EU countries that have used the same questions in 2009. The reason is that the EU survey made significant steps to ensure representative figures for each country, while the survey in Norway cannot be generalized beyond the sample.\ud
\ud
The special panel believes, by and large, that the Norwegian health services are of good quality. A large percentage is confident that patients are not harmed when encountering the health services, but one in four believes that harmful incidents are "quite likely ".\ud
\ud
Almost forty percent reported having experienced an adverse event in health care either personally or through a family member. According to the responders, economic damages, formal admission, and explanation of the reasons are the most common compensation rights when adverse events in health care occur. According to the panel, the main sources of information about adverse events are newspapers, magazines, TV, Internet, and government statistics
30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus – interimanalyse fra forskningsprosjektet
No full textNORSK: Å forhindre dødsfall på grunn av sykdom eller skade er en av de mest grunnleggende målsetningene\ud
for helsetjenesten. Noen ganger er dette ikke mulig. Men ved alltid å yte best mulig\ud
behandling og pleie, øker pasientenes sjanser for å overleve. Kvalitetsindikatorer som kan bidra\ud
til å sette søkelyset på dødsfall som kanskje kan unngås, er derfor hyppig brukt internasjonalt. I\ud
Norge er det foreslått å offentliggjøre indikatorer for overlevelse en viss tid etter innleggelse i\ud
sykehus, enten knyttet til bestemte tilstander eller diagnoser, eller som overlevelsestall uansett\ud
årsaken til innleggelsen (1).\ud
Et pågående forskningsprosjekt i Kunnskapssenteret har som formål å utvikle gode metoder for\ud
beregning av denne typen overlevelsesindikatorer, herunder å studere hvilke feilkilder som kan\ud
oppstå når vi bruker data fra sykehusenes administrative databaser som grunnlag. Her fremvises\ud
foreløpige resultater fra dette prosjektet, presentert som overlevelsestall 30 dager etter sykehusinnleggelse\ud
for diagnosegruppene hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd, samt for innleggelse\ud
uansett årsak (totaloverlevelse)