Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Antibiotikabehandling ved peritonitt, cholangitt og cholecystitt – systematisk litteratursøk med sortert referanseliste
No full text
Et søk etter litteratur om effekt av tidlig fysioterapi etter innsetting av hofteprotese
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Sykehuset Innlandet Helseforetak å utføre et systematisk søk etter publikasjoner om effekt av tidlige fysioterapiintervensjoner (postoperativ dag 1 til 7) for pasienter som fortsatt er innlagt på sykehus etter innsetting av hofteprotese.\ud
\ud
Vi søkte etter litteratur i MEDLINE, EMBASE, Amed, PEDro, OT-Seeker og Cochrane Library (Cochrane Database of Systematic Reviews, CENTRAL, DARE, HTA)\ud
Søkene genererte 966 treff\ud
Etter gjennomgang av titler og sammendrag ble 43 referanser vurdert som mulig relevante for problemstillingen,\ud
18 av de 43 referansene var systematiske oversikter\ud
25 av de 43 referansene var randomiserte kontrollerte studierENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Centre for Health Services (NOKC) was commissioned by Sykehuset Innlandet HF to do a systematic search for studies reporting on the effect of early (1 to 7 days postoperative) physiotherapy following hip arthroplasty.\ud
\ud
Systematic searches were performed in MEDLINE, EMBASE, Amed, PEDro, OT-Seeker and the Cochrane Library (Cochrane Database of Systematic Reviews, CENTRAL, DARE, HTA)\ud
A total of 966 references were identified\ud
43 references were considered relevant following screening of titles and abstract\ud
18 of the 43 references were systematic reviews\ud
25 of the 43 references were randomized controlled studie
Pasienters erfaringer med institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Resultater fra en pilotundersøkelse
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte våren og høsten 2009 en spørreundersøkelse blant pasienter som hadde hatt et døgnopphold ved institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Deltakerne kom fra 14 institusjoner som ligger under to ulike helseregioner, og som her omtales som Helse Sør-Øst RHF og Rusbehandling Midt-Norge HF.\ud
\ud
Undersøkelsen var en pilotundersøkelse og inngikk i utviklingen av et spørreskjema og et innsamlingsopplegg for å måle pasientenes erfaringer med institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er første gangen en pilotundersøkelse av denne typen gjennomføres ved flere slike institusjoner i Norge. I dette notatet presenterer vi resultatene fra pilotundersøkelsen.\ud
\ud
Det er gjennomgående høye svarprosenter for de ulike institusjonene, mellom 67 og 100 prosent. Det er store ulikheter i pasientsammensetningen ved de ulike institusjonene. Eventuelle forskjeller i pasientenes vurderinger av institusjonen kan derfor skyldes egenskaper ved pasientene, og tallene i dette notatet er derfor lite egnet til å sammenligne en institusjon med en annen.\ud
\ud
Noen spørsmål gikk igjen med store andeler negative svar. Det gjaldt spørsmål 19, om de hadde hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog, der over 50 prosent i begge helseregionene svarte negativt. Det gjaldt også spørsmål 31, om de hadde opplevd at behandlerne/personalet hadde samarbeidet godt med pårørende, der over 30 prosent i begge regionene svarte negativt. Andre spørsmål som en del institusjoner fikk dårlige tilbakemeldinger på, var om de hadde fått hjelp med henholdsvis fysiske plager/sykdom eller psykiske plager.\ud
\ud
Spørsmål som gikk igjen med store andeler positive svar, var spørsmål 10 om i hvilken grad de hadde blitt møtt med høflighet og respekt, og spørsmål 21, om de hadde følt seg trygge ved institusjonen. Begge spørsmålene fikk over 80 prosent positive svar i begge regionene.\ud
\ud
En stor andel av dem som tidligere hadde vært innlagt, var ikke fornøyd med oppfølgingen/ettervernet etter utskrivningen. I begge regionene svarte over 65 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfreds med oppfølgingen/ettervernet etter en tidligere innleggelse
High mortality explained by mildly elevated blood pressure in Scandinavian adolescent conscripts: a plea for early drug treatment?
No full textBehandling av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
Hovedsymptomet ved kronisk utmattelsessyndrom er langvarig utmattelse som ikke er et resultat av pågående belastning eller kan forklares av andre diagnoser. Pasientene har tilleggssymptomer som sår hals, søvnforstyrrelser, svimmelhet, overfølsomhet for sanseinntrykk samt muskel- og leddsmerter.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å sammenfatte effekt av behandling, rehabilitering, pleie og omsorg for personer med kronisk utmattelsessyndrom.\ud
\ud
Hovedfunn\ud
\ud
Deltagelse i arbeidsliv og skole: Kognitiv atferdsterapi gir muligens noe økning i arbeidslivsdeltakelse sammenlignet med standard behandling\ud
Utmattelse: Kognitiv atferdsterapi eller treningsbehandling gir trolig mindre utmattelse sammenlignet med henholdsvis standard behandling eller avspenning og tøyning. Det er begrenset med tilgjengelig dokumentasjon om effekt av farmakologisk behandling på grad av utmattelse.\ud
Livskvalitet: Kognitiv atferdsterapi gir muligens litt bedre livskvalitet sammenlignet med standard behandling eller annen psykoterapi. Det er usikkert om treningsbehandling sammenlignet med avspenning og/eller tøyning påvirker helserelatert livskvalitet. I beste fall kan treningsbehandling ha stor positiv effekt, i verste fall kan treningsbehandling ha liten eller ingen innvirkning på livskvalitet.\ud
Kvaliteten på dokumentasjonen er for mangelfull til at vi kan trekke konklusjoner om effekt av kosttilskudd og alternativ behandling.\ud
Det er behov for å oppsummere effekter av tiltak innen pleie og omsorg samt rehabilitering.1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
Chronic fatigue syndrome is characterized by disabling fatigue that is not associated with work load or other medical diagnosis. Patients also present with concurrent symptoms such as sore throat, sleep disturbances, dizziness, increased sensitivity (e.g. light and sound) and muscle and joint pain, and headaches.\ud
\ud
Commission\ud
The Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to review the current evidence related to effect of treatment, rehabilitation and care for people with chronic fatigue syndrome.\ud
\ud
Main findings\ud
\ud
Work and school participation: cognitive behavioural therapy may be associated with some improvements in work and school participation.\ud
Fatigue: cognitive behavioural therapy or exercise therapy is likely to reduce fatigue compared to usual care or relaxation/ straining. With regard to pharmacological treatment, the quality of evidence is in general very limited. \ud
Quality of life: cognitive behavioural therapy is likely to improve the quality of life compared with standard care or other psychotherapies. The effect of exercise therapy is not statistically significant compared to standard treatment. The effect of exercise therapy is not statistically significant. But the effect estimate is uncertain. In the best case, exercise therapy is associated with large positive effects, worst case exercise therapy is associated with a small or no difference in quality of life.\ud
The quality of evidence is too poor or lacking to allow conclusion regarding the effect of dietary supplements and alternative treatment.\ud
There is a need to review clinical effectivness studies on care as well as rehabilitation
Diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom
No full textNORSK: Formålet med notatet er å gi en oversikt over ulike sett av diagnosekriterier brukt for å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom.\ud
\ud
Vi identifiserte de ulike settene av diagnosekriterier ved hjelp av Kunnskapssenterets systematiske oversikt fra 2006, innspill fra eksperter, gjennomgang av referanselister til utvalgte artikler og usystematiske litteratursøk i Google og PubMed. Vi oversatte til norsk og presenterte de identifiserte diagnosekriteriene.\ud
\ud
Vi fant og innhentet følgende 12 diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom:\ud
\ud
1) CDC 1988 kriterier (Holmes)\ud
\ud
2) Dowsett 1990 kriterier\ud
\ud
3) Australske 1990 kriterier (Lloyd)\ud
\ud
4) Oxford 1991 kriterier (Sharpe)\ud
\ud
5) London 1994 retningslinjekriterier\ud
\ud
6) CDC 1994 kriterier (Fukuda)\ud
\ud
7) Australske 2002 retningslinjekriterier\ud
\ud
8) Canadakriteriene 2003 (Carruthers)\ud
\ud
9) Empiriske CDC 2005 kriterier (Reeves)\ud
\ud
10) Pediatriske kriterier 2006 (Jason)\ud
\ud
11) NICE 2007 retningslinjekriterier\ud
\ud
12) Revidert utgave av Canadakriteriene 2010 (Jason)\ud
\ud
Blant de ulike settene av diagnosekriterier er langvarig utmattelse (over seks måneders varighet) som reduserer aktivitetsdeltakelsen eller deltakelsesnivået hovedsymptomet. De vanligste tilleggssymptomene er svekket hukommelse og nedsatt konsentrasjon, sår hals, muskel- og leddsmerter, hodepine og søvnforstyrrelser.\ud
\ud
Det vil være nyttig å identifisere forskning som ser på validering og anvendbarhet av de ulike diagnosekriteriene
Valg av innsatsområder i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen
No full textBAKGRUNN: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten forbereder en nasjonal kampanje for pasientsikkerhet. Det er opprettet et sekretariat som tilrettelegger arbeidet. Kunnskapssenteret har forberedt beslutningsgrunnlaget for valg av innsatsområde, som består av deskriptive faktaark og hurtigoversikter. Fagrådet til sekretariatet har gjennomført en forenklet formalisert konsensusprosess for å rangere mulige innsatsområder. \ud
\ud
Prosess\ud
Prosessen ble gjennomført i mai 2010. På det første møtet fikk deltakerne utdelt beslutningsgrunnlaget som de tok med seg hjem for vurdering. De sendte deretter inn sine skåringer og kommentarer til sekretariatet for sammenstilling og oppsummering. Resultatene av skåringene ble presentert for fagrådet på neste møte. Fagrådet diskuterte resultatene før avsluttende vurdering av innsatsområdene i møtet.\ud
\ud
Innsatsområder\ud
Resultatet av de siste skåringene er gjengitt i tabell A. Det er kun marginalt skille mellom områdene 6-8. Kampanjens styringsgruppe har foreløpig gitt sin tilslutning til følgende innsatsområder i kampanjen: Sikker kirurgi med særskilt oppmerksomhet på infeksjoner, legemiddelhåndtering, behandling av hjerneslag og psykisk helsevern.ENGLISH: key messages\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services is preparing a Norwegian campaign for patient safety. A secretariat for the campaign is established and has identified a list of possible target areas for the campaign. A group of health care experts used a formalized consensus process to rate possible target areas. They met twice in May 2010. On the first meeting the participants were introduced to the consensus process. Before the second meeting they rated the eleven areas based on both descriptive and evidence based documentation provided by the secretariat. In the second meeting the results of rankings were presented and discussed before the final ranking of the areas. The final results are presented in table 1. It’s only marginal distinctions between areas 6-8.\ud
\ud
The campaigns steering group has established following target areas for the campaign: Safe surgery with a specific attention to infections, medication errors and harm, treatment of stroke and mental health care
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
No full textNorsk: Norge deltok i 2011 for tredje gang i Commonwealth Funds sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Utvalgte pasientgrupper trukket fra et representativt utvalg av den voksne befolkningen (18 år eller eldre) i elleve land vurderte hvor godt helsetjenesten fungerer. Denne rapporten presenterer de norske resultatene og sammenligner dem med andre land og grupper av land. Resultatene viser at det er svært få områder der Norge gjør det spesielt bra. \ud
\ud
Norge skårer dårlig på disse områdene sammenlignet med andre land/landgrupper:\ud
•generelt syn på helsevesenet\ud
•generelt syn på kvalitet på legetjenester\ud
•ventetid for å få svar på medisinske spørsmål eller bekymringer når man ringer primærlege\ud
•kommunikasjon mellom pasient og primærlege/spesialist/helsepersonell\ud
•prøveresultater, medisinske opplysninger og henvisningsårsaker tilgjengelig for primærlege\ud
•ventetid for å komme til spesialist\ud
•informasjonsflyt mellom helsepersonell og ulike nivå i helsetjenesten\ud
•pasientens mulighet for medvirkning ved tjenester hos legespesialist\ud
•gjennomgang av medisinbruk og skriftlig liste over medisiner pasienten tar\ud
•feil utlevering av medisin fra sykehus eller apotek\ud
•opplevelse av å bli utsatt for medisinske feil\ud
•informasjon om og forberedelse på rekonvalesens i forkant av operasjon\ud
\ud
Norge skårer dårlig på disse områdene angående svarere med kroniske sykdommer:\ud
•snakket med helsepersonell om mål og prioriteringer for å håndtere tilstand\ud
•utarbeidet behandlingsplan i samarbeid med helsepersonell\ud
•fått klare anvisninger fra helsepersonell om hvilke symptomer man bør være på vakt overfor\ud
•blir kontaktet av helsepersonell mellom legebesøk\ud
•helsepersonell lett tilgjengelig for spørsmål vedrørende tilstand mellom legebesøkene\ud
•diabetikere som har fått sjekket føtter for sår eller irritasjoner det siste året\ud
\ud
Norge skårer bra på disse områdene sammenlignet med andre land/landgrupper:\ud
•komme til helsehjelp utenom kontortid\ud
•komme til primærlege samme dag som man blir syk\ud
•har en fast lege\ud
•har en person som er ansvarlig for all behandling de får hos ulike leger\ud
\ud
Konklusjon:\ud
\ud
Resultatene på flere områder indikerer forbedringspotensial i Norge. Vår vurdering er at det særlig er knyttet til generelt syn på helsevesenet, informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering mellom ulike deler av helsetjenesten. Brukernes erfaringer er en viktig del av kvaliteten på helsetjenestene, og resultatene fra denne internasjonale undersøkelsen viser at de norske respondentene på flere områder vurderer tilbudet de får som dårligere enn respondenter fra de landene og landgruppene vi sammenligner oss med.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
In 2011 Norway participated for the third time in Commonwealth Fund’s International Health Policy survey. A selected group patients drawn from a representative sample of the adult population (18 years or older) in eleven countries assessed the health care services along multiple themes. In this report we present the Norwegian results and compare them to the other countries or group of countries. The Norwegian results are poorer on many of the themes, than the results in the other countries or groups of countries we compare with. There are few areas on which Norway scores better than the others.\ud
\ud
The Norwegian results are poorer on these areas than the units we compare with:\ud
•General view on the health services\ud
•General view on the quality of doctor services\ud
•Waiting time to get answer to medical questions or concerns when calling the regular doctor\ud
•Communication between regular doctor/ specialist/ health personnel\ud
•Availability of test results, medical records or reasons for referrals at scheduled appointments\ud
•Waiting time to see a specialist\ud
•Sharing of information between health personnel and different levels of health care services\ud
•Patients’ involvement in specialist treatment\ud
•Review and discussion about use of medicines and written list of medicines currently taken\ud
•Incorrect delivery of medicines from hospital or pharmacy\ud
•Patients believe a medical mistake had been done in their treatment or care\ud
•Information before surgery about and preparation for recovery\ud
\ud
The Norwegian results are poorer on these areas related to patients with chronic conditions:\ud
•Discussed main goals and priorities for your condition with health personnel\ud
•Made a treatment plan together with health personnel\ud
•Got clear instructions about symptoms to watch out for and when to seek further care\ud
•Health personnel contacting the patient to see how things are going between doctor visits\ud
•Health personnel whom can be easily called to ask a question or get advice about health condition\ud
•Diabetics having their feet examined by health professionals for sores or irritations in the last year\ud
\ud
The Norwegian results are better on these areas than the units we compare with:\ud
•Access to out of hours health services\ud
•Access to regular doctor the same day as one gets ill\ud
•Having a regular doctor\ud
•Having one person responsible for all care from various doctors for a chronic condition\ud
\ud
Conclusion\ud
\ud
The results indicate a potential for improvement on several areas in Norway, especially when it comes to sharing information, communication and coordination between different actors in health care. The patients’ experiences are an important aspect of the health care quality. The results from this survey show that on several areas Norwegian respondents assess the services as poorer than respondents in other countries or group of countries we compare with