Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway
No full textNORSK: Bakgrunn: Norske retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporoserelaterte brudd anbefaler behandling med bisfosfonater for kvinner med T-skåre mindre enn -1,6 og tidligere brudd og også for kvinner med T-skåre mindre eller lik -2,5 uten tidligere brudd. Kun kvinner med T-skåre mindre enn -2,5 som har tidligere brudd vil få sine legemiddelutgifter refundert.\ud
\ud
Veilederen ble sist revidert i 2005. Siden da har prisen på alendronat blitt redusert med 80 %. Universitetet i Oslo har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å vurdere hvordan denne prisreduksjonen påvirker kostnadseffektiviteten av alendronat.\ud
\ud
Metode : Vi utviklet en modellbasert økonomisk evaluering med et livsløpsperspektiv. Modellen følger en hypotetisk kohort av kvinner med hensyn til brudd i hofte, rygg og håndledd, senskader etter brudd og dødelighet. I løpet av modellens gang registreres kostnader og livskvalitet knyttet til disse hendelsene.\ud
\ud
Halvparten av kvinnene får behandling med en kombinasjon av alendronat, kalsium og vitamin D. Den andre halvparten bare får kalsium og vitamin D. Den estimerte effekten av alendronat i kombinasjon med kalsium og vitamin D sammenlignet med kalsium og vitamin D var basert på en systematisk gjennomgang av litteraturen.\ud
\ud
Konklusjon :\ud
• Alendronat er sannsynligvis ett kostnadseffektivt alternativ for kvinner som er 65 og 75 år gamle med en T-skåre som er mindre eller lik -2,5 uten tidligere brudd og for kvinner med en T-skåre som er mindre enn -2,0 som har hatt et tidligere brudd.\ud
\ud
• Mangelen på effekt data for kvinner med en T-skåre over -2,5 uten tidligere brudd gjør slutninger for disse gruppene svært usikre.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
This HTA replaces Report 05-2010, ISBN 978-82-8121-331-9, which was withdrawn because of errors in the estimation of treatment effect.\ud
\ud
Background: The Norwegian guidelines for prevention and treatment of osteoporosis and osteoporosis-related fractures recommend treatment with bisphosphonates for women with T-score less than -1.6 and previous fractures and also for women with T-score less than or equal to -2.5 without previous fracture. Only women with T-score equal to or less than -2.5 who have previous fractures will have their drug expenses reimbursed.\ud
\ud
The guideline was last revised in 2005. Since then, the price of alendronate has been reduced by 80%. The University of Oslo has asked the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services to evaluate how this price reduction affects the cost-effectiveness of alendronate.\ud
\ud
Methods: We developed a model based economic evaluation with a lifetime perspective. The model follows a hypothetical cohort of women with respect to fractures of the hip, spine and wrist, late effects after fractures and mortality.\ud
\ud
During the course of the model costs and health effects are accumulated as a result of the fractures. Half of the women receive treatment with a combination of alendronate, calcium and vitamin D. The other half only receives calcium and vitamin D. The estimated efficacy of alendronate in combination with calcium and vitamin D compared to calcium and vitamin D only was based on a systematic review of the literature.\ud
\ud
Conclusions:\ud
\ud
Alendronate is likely to be a cost-effective alternative for women aged 65 and 75 years old with a T-score of equal to or less than -2.5 with no previous fracture and for women with a T-score of equal to or less than -2.0 who has suffered a previous fracture.\ud
The scarcity of efficacy data for women with a T-score above -2.5 without a previous fracture makes the inferences for these groups very uncertain
A systematic review and economic evaluation of prasugrel compared to clopidogrel after PCI
No full textBehandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving)
No full textENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
B ackground\ud
Stroke is the third most common cause of death, a major cause of severe disability in Norway and accounts for considerable amounts of healthcare resources. The organization of treatment and rehabilitation of stroke patients may improve functional outcomes and enhance quality of life for individuals with acute stroke. \ud
\ud
Task requirement\ud
Norwegian Directorate of Health’s development group for the preparation of national clinical guideline for stroke has commissioned Norwegian Knowledge Centre for the Health Services to conduct economic evaluations of some central recommendations in the stroke guideline. We evaluated the clinical efficacy and conducted health economic model analyses of stroke unit care compared with stroke unit care followed by early supported discharge or general medical ward care.\ud
\ud
Main Results\ud
\ud
Ordinary stroke unit care is associated with probably lower mortality than care in general medical wards, whereas there is possibly little or no difference between the two strategies for moderate or severe sequelae. \ud
The results of the meta-analyses of comparison between two different stroke units (with and without early supported discharge) show possibly little or no difference in mortality and dependency with care in stroke unit with early supported discharge.\ud
The economic evaluation found that ordinary stroke unit care dominate the care in the general medical ward because it has lower expected cost and higher expected quality-adjusted life years.\ud
Stroke unit care followed by early supported discharge reduces lifetime costs and adds quality-adjusted life years compared with ordinary stroke unit care.\ud
The sensitivity analyses indicate that stroke unit care followed by early supported discharge most likely is the most cost-effective strategy.NORSK: Bakgrunn \ud
Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming i Norge. Hjerneslag har store helsemessige og økonomiske konsekvenser både for pasienter, pårørende, helsevesenet og samfunnet forøvrig. Organiseringen av behandlingstilbudet til slagpasienter har stor betydning for den enkelte pasients mulighet til å overleve og til å oppnå et godt funksjonsnivå og god livskvalitet. For helsevesen og samfunn kan god organisering redusere kostnader og effektivisere ressursbruk.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Helsedirektoratet gjennom arbeidsgruppene for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for hjerneslag henvendte seg til Kunnskapssenteret for å få utført en helseøkonomisk evaluering av alternative strategier for hjerneslagsbehandling. Vi gjorde en vurdering av effekt og kostnadseffektivitet av behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter sammenlignet med 1) slagenheter med tidlig støttet utskriving og med 2) vanlig sengeavdeling.\ud
\ud
Hovedfunn \ud
\ud
Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter gir trolig lavere dødelighet sammenlignet med behandling i vanlige sengeavdelinger. For moderate eller alvorlige slagsekveler er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsalternativene.\ud
Det er muligens liten eller ingen forskjell i dødelighet og slagsekveler med behandling i slagenheter med tidlig støttet utskriving sammenlignet med behandling i vanlige slagenheter.\ud
Våre analyser viser at behandling i vanlige slagenheter gir større helsegevinster og reduserer livstidskostnader sammenlignet med vanlige sengeavdelinger.\ud
Behandling i slagenhet med tidlig støttet utskriving gir flere kvalitetsjusterte leveår og reduserer livstidskostnader sammenlignet med behandling i vanlig slagenhet.\ud
Sensitivitetsanalysene viser at behandling i en slagenhet med tidlig støttet utskriving med stor sannsynlighet er det mest kostnadseffektive alternativet
Subjects with Molecularly Defined Familial Hypercholesterolemia or Familial Defective apoB-100 Are Not Being Adequately Treated.
No full textTo study whether subjects with a molecular genetic diagnosis of familial hypercholesterolemia (FH) or familial defective apoB-100 (FDB) are being adequately treated.A questionnaire regarding medical history was sent to 2611 subjects who had been provided with a molecular genetic diagnosis of FH or FDB, and a blood sample was obtained for lipid measurements.956 (36.6%) of the 2611 subjects participated. The mean age for starting lipid-lowering therapy was 33.4 (±12.1) years. Among those below 18 years of age, only 20.4% were on lipid-lowering drugs, whereas 89.1% of those aged 18 and above were on lipid-lowering drugs. The mean levels of total serum cholesterol and LDL-cholesterol were 5.7 (±1.5) mmol/l and 3.9 (±1.3) mmol/l, respectively. Among those who were on lipid-lowering drugs, 29.0% and 12.2% had levels of LDL cholesterol below 3.0 mmol/l and 2.6 mmol/l, respectively. Only 47.3% of the 956 subjects were considered as being adequately treated largely due to a failure to titrate their drug regimens. From the use of cholesterol-years score, lipid-lowering therapy must start before the age of 20 in order to prevent the subjects from contracting premature coronary heart disease.The majority of FH/FDB subjects are being diagnosed late in life and are not being adequately treated. In order to prevent them from contracting premature coronary heart disease, it is key that levels of LDL cholesterol are normalized from a young age and that sufficient doses of lipid-lowering drugs are being used
A novel method for the efficient and selective identification of 5-hydroxymethylcytosine in genomic DNA.
No full textRecently, 5-hydroxymethylcytosine (5hmC) was identified in mammalian genomic DNA. The biological role of this modification remains unclear; however, identifying the genomic location of this modified base will assist in elucidating its function. We describe a method for the rapid and inexpensive identification of genomic regions containing 5hmC. This method involves the selective glucosylation of 5hmC residues by the β-glucosyltransferase from T4 bacteriophage creating β-glucosyl-5-hydroxymethylcytosine (β-glu-5hmC). The β-glu-5hmC modification provides a target that can be efficiently and selectively pulled down by J-binding protein 1 coupled to magnetic beads. DNA that is precipitated is suitable for analysis by quantitative PCR, microarray or sequencing. Furthermore, we demonstrate that the J-binding protein 1 pull down assay identifies 5hmC at the promoters of developmentally regulated genes in human embryonic stem cells. The method described here will allow for a greater understanding of the temporal and spatial effects that 5hmC may have on epigenetic regulation at the single gene level
Experiences of existential problems and psychiatric nurses' ways of addressing them
No full textResearch on patients’ experiences of existential problems in psychiatric care is scarce. The aim of this study was to create a synthesis of published research about how psychiatric nurses address patients’ existential problems. Fourteen papers met the criteria for this review. Four were empirical papers focusing on patients in psychiatric care, eight had a theoretical approach, while two were on the subject of psychiatric nursing care. The findings revealed that the patients’ existential problems were related to lack of self-confidence, self-reflection, social relationships and inability to make choices. In addition, they found it difficult to take an interest in other people and felt alienated from themselves and others. Self-reflection is important for strengthening the identity of patients suffering from existential problems. Psychiatric nurses can promote a stronger identity in their patients by raising questions with a focus on self-reflection, by being present, inviting the patients into a dialogue and using different theories and models to achieve mental health. In conclusion, psychiatric nursing needs to focus to a greater extent on existential problems in order to support patients to discuss and deal with such concerns
Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter
No full textNORSK: Pasienthotell i Norge fremstiller seg som et tilbud til sykehuspasienter som ikke trenger 24 timers medisinsk tilsyn eller som et pusterom i sykdomsforløpet. Et pasienthotell kan tilby pasienter nærhet til kompetanse og behandling hvis det blir nødvendig, samtidig som sykehusavdelingen frigjør en seng til pasienter med større behov for behandling. Et pasienthotell kan være et egnet overnattingssted til pasienter både før, under og etter et sykehusopphold, men også for pårørende.\ud
\ud
I forbindelse med de økonomiske vurderingene i de regionale helseforetakene (RHFene) vil en oppsummering om effekt av pasienthotell kunne bidra til en avklaring om man skal øke investeringene i slike tilbud. Kunnskapssenteret mottok en bestilling fra Helse Sør-Øst RHF, Avdeling for tjenesteutvikling og samhandling om å oppsummere kunnskap om effekt av pasienthotell. Effektene av pasienthotell skulle måles både for sykehuset, i form av kostnader, men også for pasientene, i form av tilfredshet eller trygghet. I prosjektet skulle pasienthotellene sammenlignes med andre overnattingssteder for pasientene. Prosjektet var ikke avgrenset til studier som sammenlignet pasienthotell med sykehusopphold, men alle andre overnattingstilbud uten omfattende behandlingstilbud, også opphold i eget hjem.\ud
\ud
I prosjektet identifiserte vi åtte studier om effekt av pasienthotell. De fleste studiene omfattet pasienter som etter norske forhold antageligvis ikke er aktuelle beboere av pasienthotell, i tillegg omfattet de fleste studiene få pasienter og alle hadde høy risiko for feil eller systematiske skjevheter. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjon om effekt av pasienthotell verken for sykehus eller for pasienter når pasienter bor på pasienthotell før, under eller etter behandling på en sengepost ved sykehusetENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
In Norway, patients hotels market themselves as an option for inpatients that do not need medical attention 24 hours a day and as a respite in the treatment. A patient hotel can offer patients short distance to expertise and treatment if necessary, while the hospital frees a bed to patients with greater need of treatment. A patient hotel can be suitable accommodation for patients before, during or after a hospital stay.\ud
\ud
In connection with the economic considerations in the regional health authorities a review about the effects of patient hotels would contribute to a clarification to whether to increase the investments in such facilities. The Knowledge Centre received a commission from South-Eastern Norway Regional Health Authority, Department of Service Development and Interaction to summarize the knowledge on effect of patient hotels. The effects of patient hotels should be measured for both the hospital, in terms of costs, but also for the patients, in terms of safety or satisfaction. In the project patient hotels should be compared with other types of accommodation. The project was not limited to studies that compared patient hotels with inpatient stay, but all other accommodations without extensive treatment, also stay in own home.\ud
\ud
In the project we identified eight studies on the effect of patient hotels. Most of thes studies recruited patients which for Norwegian conditions probably would not be considered residents in a patient hotel. Additionally, most studies included few patients and all of them had high risk of bias. Therefore, we can not draw conclution on effect of patient hotels, neither for hospitals nor for patients when patients are accomodated at a patient hotel before, during or after treatment at a regular hospital ward
Effekter av fysisk trening hos barn og unge med habiliteringsbehov
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
I barne- og ungdomsårene legges grunnlaget for et fysisk aktivt liv og god helse. Funksjonsnedsettelse kan redusere barn og unges deltakelse i daglige aktiviteter og på viktige samfunnsarenaer. Fysisk trening har åpenbare positive effekter på helse og funksjon. I denne rapporten søker vi å besvare om fysisk trening også kan bidra til økt aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. Med ”aktivitet” forstår vi hvordan barnet utfører oppgaver og handlinger mens ”deltakelse” er barnets engasjement i ulike livssituasjoner.\ud
\ud
Vi inkluderte åtte systematiske oversikter om effekt av fysisk trening på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. De inkluderte systematiske oversiktene rapporterer i liten grad deltakelse som utfallsmål.\ud
\ud
Hovedfunn\ud
•Det er usikkert om kondisjonstrening har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese eller leukemi.\ud
•Det er usikkert om styrketrening, repeterende treningsøvelser eller terapiridning har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese.\ud
•Det er usikkert om trening på tredemølle har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese, barn med Downs syndrom eller barn og unge som har gjennomgått hemisfærektomi.\ud
•Det er usikkert om vannaktiviteter har effekt på deltakelse hos barn og unge med cerebral parese.\ud
\ud
Dokumentasjonen var av lav eller svært lav kvalitet. Det betyr ikke at fysisk trening ikke har effekt på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov, men at det er usikkert om resultatene er til å stole på.ENGLISH: Background\ud
The basis for a physically active life and good health is established during\ud
childhood and adolescence. Disability in children may reduce participation\ud
in daily activities and important social arenas. Obviously,\ud
physical training has positive effects on health and function. The aim\ud
of this report is to summarize the effectiveness of physical training on\ud
activity and participation among children and young people with habilitation\ud
needs. “Activity” is a child’s performance of tasks and actions\ud
while "participation" is its involvement in different life situations.\ud
We included eight systematic reviews that aim to answer our question.\ud
Participation is seldom reported as an outcome in the included systematic\ud
reviews.\ud
Key messages\ud
The effectiveness of cardiorespiratory training on acitivity among\ud
children and young people with cerebral palsy or leukemia is\ud
uncertain.\ud
The effectiveness of strength training, functional training or\ud
therapeutic horesback riding on acitivity in children and young\ud
people with cerebral palsy is uncertain.\ud
The effectiveness of treadmill training on activity among children\ud
and young people with cerebral palsy, Down syndrome or children\ud
and young people that have undergone hemospherectomy is\ud
uncertain.\ud
The effectiveness of aquatic programs on participation among\ud
children and young people with cerebral palsy is uncertain.\ud
The quality of the evidence is low or very low. This means that we\ud
cannot rule out the possibility that physical training is effective on\ud
activity and participation among children and young people with\ud
habilitation needs, but that it is uncertain if the results are reliable
