Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education
Not a member yet
210 research outputs found
Sort by
Skal vi virkelig lage en podcast? Erfaringer med podcasten Open Science Talk
Get PDFHøsten 2018 startet Universitetsbiblioteket ved UiT Norges Arktiske Universitet en egen podcast om åpen vitenskap. Vi har gjort oss noen erfaringer med å lage en egen biblioteks-podcast, og delte disse under Virak-konferansen 2019. 
Skrivenatt: et bidrag i skriveprosessen til studenters akademiske tekster
Get PDFThere is an ever-increasing demand for students to produce academic texts throughout the course of study. The new student coming straight from upper secondary education has little or no experience writing academic texts. To help these students, we started Writing night.
Writing Night is an evening event where students at NTNU Dragvoll get help writing academic texts and information literacy.
The event is a collaboration between NTNU University Library, the Dragvoll library and NTNU\u27s Institute for Language and Literature (ISL). Writing Night takes place on the library premises one evening during the semester.
Writing Night is arranged to let the students choose how they want to spend the evening. They can sit and write on their own, get help from learning assistants from ISL, who walk around or go to workshops. The workshops we offer give students knowledge of various aspects of academic writing. During the first years of Writing Night, the library conducted workshops in literature search and reference management. This was later changed to one-to-one guidance stations. This change came after student feedback.
Student feedback indicates that they have gained more knowledge about academic writing and the event helped them to move on in their writing process. This has given them the confidence and sense of accomplishment they can use when working with academic texts.Det er et stadig økende krav for studenter om å produsere akademiske tekster gjennom hele studieforløpet. De nye studentene som kommer rett fra videregående opplæring har liten, eller ingen erfaring i det å skrive akademiske tekster.
Det har vært til dels lite fokus på skriveopplæring for nye studenter i akademisk skriving ved NTNU, derfor oppstod tilbudet om Skrivenatt.
Skrivenatt er et kveldsarrangement hvor studenter ved NTNU Dragvoll får hjelp til å skrive akademiske tekster (Academic Literacy) og informasjonskompetanse (Information Literacy).
Arrangementet er et samarbeid mellom NTNU Universitetsbiblioteket, biblioteket Dragvoll og NTNUs Institutt for språk og litteratur (ISL). Skrivenatt foregår i bibliotekets lokaler én kveld i semesteret.
Skrivenatt er lagt opp slik at studentene selv kan velge hvordan de ønsker å bruke kvelden. De kan sitte og skrive på egen hånd, få hjelp av læringsassistenter som går rundt eller gå på workshoper. Workshopene vi tilbyr skal gi studentene kunnskap om ulike sider ved akademisk skriving. De første årene med skrivenatt gjennomførte biblioteket workshops i litteratursøk og referansehåndtering. Dette ble etterhvert endret til hjelpestasjoner med en-til-en veiledning. Disse endringen kom etter lite besøkte workshops og tilbakemeldinger fra studentene.
Tilbakemeldinger fra studenter tyder på at de har fått mer kunnskap om hva akademisk skriving går ut på og hjelp der de er i skriveprosessen. Dette har gitt økt selvtillit og mestringsfølelse som de tar med seg videre i det å skrive akademiske tekster. 
Using an online digital wall board to promote student activity in a library course
Get PDFThe content in library courses is highly relevant for students to perform well in their studies. But the material taught by librarians is usually not part of the curriculum and will not be tested directly in summative assessments. Students therefore tend to be passive and uninvolved in these lectures. The aim of this study was to investigate whether a digital online tool can help students to be more active and engaged. The proportion of students who used this tool to interact with the lecturer varied slightly among the different classes in the study, but the participation rate was relatively high overall. A lesson learned for later use of this kind of tool is that it is important to have planned how students should use the tool, and how the teaching must be organized to make that use possible. 
Missale Nidrosiense 500 år: formidling av et viktig kulturhistorisk dokument
No full textI 2019 feirer vi 500-årsjubileum for Norges eldste, trykte bok; Missale Nidrosiense. Verket eksisterer i flere eksemplarer, og NTNU Gunnerusbiblioteket eier to av dem.
Missale Nidrosiense ble en del av Norges dokumentarv i 2014, hvilket viser dokumentets store kulturhistoriske betydning. Verket ble trykt i 1519 på bestilling av erkebiskop i Nidaros, Erik Valkendorf, fordi erkebiskopen ønsket å sikre en mest mulig enhetlig gudstjenestepraksis i sitt erkebispedømme. Missale Nidrosiense består av to deler; Missalet og Brevariet, der Missalet viser liturgien i gudstjenesten og skal brukes i kirka, mens Breviariet er ment som ei håndbok for presten. Gunnerusbiblioteket er Norges eldste, vitenskapelige bibliotek og våre eksemplarer av Missale har vært en del av våre samlinger siden tidlig 1800-tall.
I vår nettjeneste www.gunnerus.no tilbyr NTNU Universitetsbiblioteket en kontinuerlig voksende mengde digitale dokumenter i form av manuskripter, kart, bilder og eldre trykte bøker. Tjenesten er gratis og åpen for alle IP-adresser – også utenfor Norge. Våre eksemplarer av Missale Nidrosiense er selvsagt digitalt tilgjengelige fra www.gunnerus.no.
I 2019 ønsker vi å løfte fram Missale Nidrosienses kulturhistoriske betydning. Det gjør vi bl.a. gjennom flere planlagte arrangement. Det første arrangementet går av stabelen i Gunnerusbiblioteket 28. januar, som en del av SPOR-festivalen i Trondheim. Da stiller vi ut våre eksemplarer og et foredrag vil knyttes til dokumentene. Det planlegges også en konsert i Nidarosdomen i mars, med Den Norske kirke og biskopen i Nidaros som samarbeidspartner. Høsten 2019 planlegges det ytterligere et arrangement i samarbeid med Det Kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS). Verket og nettjenesten blir dessuten promotert gjennom sosiale medier, og i denne forbindelsen skal vi lage en video. Videoen vil bli liggende på NTNU UB’s Youtube-kanal, men vi vil også støtte oss på Facebook og Instagram.
På VIRAK-konferansen ønsker vi å vise denne videoen som formidler den kulturhistoriske konteksten rundt Missale Nidrosiense og hvordan Gunnerusbiblioteket markedsfører og tilgjengeliggjør dette viktige dokumentet i dag. 
Systematic searches: a new area of cooperation between the library and the social sciences
Get PDFRecent years have seen increasing opportunities for libraries to participate in the research process of our patrons. Our skills in conducting thorough searches and documenting the search process in a transparent way, are highly sought after among researchers looking to write a systematic review article.
We give an overview of how this service can be provided in an academic library setting, emphasizing the need for close collaboration between library staff and researchers. We discuss the advantages and limitations of the tools we use, with the aim that others interested in systematic searches can get workable advice. With the increase in information available, researchers need help finding, sorting, screening and documenting the systematic search process. As research librarians we are uniquely positioned to participate in this process. Libraries looking to start offering this service needs to invest in their staff, affording them time to acquire the skill set as well as the time needed for the work involved in the systematic search projects
iKomp i VGS: et eksempel på hvordan UB`ene kan utvikle og implementere nye læringstjenester innenfor informasjonskompetanse
No full textInformasjonskompetanse (IK) er blitt kjernen i all ansvarlig fagutøvelse, og grunnmuren for alle typer akademisk arbeid. IK er også en meget viktig komponent med hensyn til effektiv jobbutførelse, et aktivt borgerskap og livslang læring (se Cameron, Wise & Lottridge, 2007). Det er liten tvil om at dagens globale informasjonsvirkelighet er blitt krevende å håndtere for de fleste av oss. Vår observasjon som UB-ansatte, er at alt for mange i dagens heterogene studentmasse sliter med IK-relaterte problemstillinger, og særlig i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning.
Det er en utfordring å identifisere nye studenters digitale kunnskaper og deres evne til å anvende disse best mulig i utdanningssituasjonen. Problemet er ikke studentenes informasjons-inkompetanse, men at deres digitale ferdigheter matcher dårlig med krav og forventninger som de møter i høyere utdanning. Studentene er for eksempel flinke med hensyn til ulike kommunikasjons-applikasjoner, men altfor få har en bevissthet rundt det å utvikle sine kunnskaper med overordnete mål og idealer i mente. Sluttproduktet for de studentene som sliter er det liten tvil om: mangel på læring, en følelse av å mislykkes og ikke minst følgeskadene derav. For å gjøre noe med disse problemstillingene har vi laget en mooc (iKomp i VGS), som skal gi elevene i videregående skole en bedre tilpasset arbeidspraksis i forhold til motivasjon, planlegging, informasjonskompetanse og læring. Kurset består av 5 moduler. Dette vil forhåpentligvis gjøre elevene langt bedre rustet i møtet med høyere utdanning, og vi håper at det vil heve motivasjonen og læringseffekten hos mange i videregående skole. Dette vil på lengre sikt gjøre at færre ferske studenter vil slite med problemstillingene relatert til manglende IK.
Prosjektet er et samarbeid mellom UB Tromsø (UBT), Nasjonalbiblioteket og Fylkesbiblioteket i Troms. Prosjektgruppa ved UBT, samt tre lærere fra ulike videregående skoler, har i hovedsak stått for innholdet i kurset. Vi holder nå på med beta-testing og tar sikte på lansering høsten 2019. I mellomtiden får vi konkrete tilbakemeldinger på både struktur og innhold som vil skape grunnlag for en revisjon av beta-versjonen. Underveis i prosjektet har vi besøkt og samarbeidet med flere videregående skoler, og i tillegg hatt en god kommunikasjon med skoleeiere og fylkesbiblioteket. Vi mener at samarbeid som dette er en riktig vei å gå for bedre å «tilpasse kartet til terrenget». UB`er vil i fremtiden være helt avhengige av å kunne utvikle, og tilby tjenester som er spesialtilpasset bestemte målgrupper (f.eks. ferske studenter)
Åpen framtid – muligheter for bibliotekene
Get PDFVirak er en konferanse som ligger mitt hjerte nært. Det var den første konferansen jeg reiste på som nyslått bibliotekar i 2008 da konferansen ble arrangert i Oslo og fortsatt het Fagreferentkonferansen. Det var her bibliotekfeltet virkelig åpnet seg for meg da jeg fikk se presentasjoner av bibliotekforskning og ble introdusert for kolleger med samme problemstillinger og utfordringer som jeg nettopp hadde begynt å undre meg over. Jeg følte at jeg var del av et større fellesskap og at dette fellesskapet var på vei mot en viktig faglig utvikling. I 2012 fikk jeg for første gang bli med å arrangere konferansen da den ble lagt til Universitetet i Agder i Kristiansand. Dette var også min første presentasjon på konferanse noen gang hvor jeg la frem eget arbeid med forskningsstøtte sterkt inspirert av arbeidet som munnet ut i PhD On Track. Konferansen førte til at jeg kom i snakk med disse akademiske bibliotekheltene som faktisk kom for å høre på mitt foredrag. Dette var en viktig og motiverende hendelse for meg som inspirerte meg til videre arbeid og etter hvert også publisering av egen forskning. Da konferansen skulle arrangeres i Oslo i 2017, satt jeg i programkomiteen og i planleggingskomiteen da konferansen skulle arrangeres i Stavanger i 2019. Dette ble første gangen på 10 år at jeg ikke kunne delta på selve konferansen fordi jeg byttet jobb. Det var med tungt hjerte at jeg måtte innse at jeg ikke fikk høre Beall snakke om røvertidsskrift, eller treffe gode bibliotekkolleger og diskutere faglige problemstillinger.Virak er en konferanse som ligger mitt hjerte nært. Det var den første konferansen jeg reiste på som nyslått bibliotekar i 2008 da konferansen ble arrangert i Oslo og fortsatt het Fagreferentkonferansen. Det var her bibliotekfeltet virkelig åpnet seg for meg da jeg fikk se presentasjoner av bibliotekforskning og ble introdusert for kolleger med samme problemstillinger og utfordringer som jeg nettopp hadde begynt å undre meg over. Jeg følte at jeg var del av et større fellesskap og at dette fellesskapet var på vei mot en viktig faglig utvikling. I 2012 fikk jeg for første gang bli med å arrangere konferansen da den ble lagt til Universitetet i Agder i Kristiansand. Dette var også min første presentasjon på konferanse noen gang hvor jeg la frem eget arbeid med forskningsstøtte sterkt inspirert av arbeidet som munnet ut i PhD On Track. Konferansen førte til at jeg kom i snakk med disse akademiske bibliotekheltene som faktisk kom for å høre på mitt foredrag. Dette var en viktig og motiverende hendelse for meg som inspirerte meg til videre arbeid og etter hvert også publisering av egen forskning. Da konferansen skulle arrangeres i Oslo i 2017, satt jeg i programkomiteen og i planleggingskomiteen da konferansen skulle arrangeres i Stavanger i 2019. Dette ble første gangen på 10 år at jeg ikke kunne delta på selve konferansen fordi jeg byttet jobb. Det var med tungt hjerte at jeg måtte innse at jeg ikke fikk høre Beall snakke om røvertidsskrift, eller treffe gode bibliotekkolleger og diskutere faglige problemstillinger
Bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden: Workshop
No full textSpesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen tok i en workshop opp problemstillingen «Hvilke utfordringer vil bibliotekene møte i framtiden, og hvordan forholder vi oss til disse?». Fokuset var bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden.
Det er «digitalisering», dvs. lagring av kopier av materialet og metadata i et digitalt format, som er nøkkelen til den digitale fremtiden. Hvordan den digitale fremtiden påvirker bibliotekenes samlingsforvaltning var derfor temaet for workshopen. Fokuset var rettet mot de norske bibliotekenes spesialsamlinger som har ansvar for et stort mangfold av materiale og materialtyper.
Workshopen inneholdt tre deler:
Hvordan velge hva som skal digitaliseres?
Formidling av det digitaliserte materialet.
Forholdet mellom det digitale og det fysiske materialet.
Hvert innlegg ble etterfulgt av spørsmål og diskusjoner blant deltagerne. Dette åpnet for at workshopen gav et nyttig innblikk i hva slags behov som eksisterer hos bibliotek med spesialsamlinger i hele landet.
Det første innlegget redegjorde for mengdeproblematikken ved digitalisering: Ofte har bibliotekene så store samlinger at prioriteringer må gjøres før digitalisering, både av prinsipielle og praktiske årsaker. Det må etableres prinsipielle kriterier som legges til grunn for digitalieringsutvalget og -strategien, samt at det må foretas en prioritering i forhold til hvilket materiale som er forskningsrelevant.
Samlinger kan nærmest være en godt bevart hemmelighet før man får formidlet dem på nett, og det var et mål og et ønske hos deltagerne på workshopen å tilgjengeliggjøre samlingene på nett, enten på samlingsnivå, men aller helst på dokumentnivå.
Det andre innlegget presenterte løsningene som Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har valgt når det gjelder problemkomplekset: «Digital samlingsforvaltning».
I dag legger mange av biblioteksinstitusjonene sitt digitale materiale i egne «lukkede» baser og datasett, uten at basene har muligheten til å kommunisere med andre nasjonale og internasjonale baser. Hva er fremtiden her? Universitetsbiblioteket i Bergens digitale portal Marcus bruker en løsning basert på Linked Data. Dette gir muligheter for samhandling og lenking til andre baser. Andre institusjoner kan ha valgt andre løsninger, men mulighetene for en felles samarbeidsstrategi for fremgangsmåte og system med andre norske institusjoner bør utredes.
Det var et gjennomgående tema blant deltagerne at alle har et udekket behov for tekniske løsninger hvor man kan digitalt formidle materialet til brukerne. Mange spesialsamlinger har også materiale som ikke lar seg digitalisere på tradisjonell måte, spesielt i tilfeller hvor det klassiske bokformatet overskrides, for eksempel lange skriftruller eller kunstbøker.
Mindre bibliotek har ofte ikke tilgang på tekniske løsninger, og ved et velfungerende nasjonalt nettverk kan man legge til rette for at større institusjoner kan være støttespillere for de mindre institusjonene med hensyn til digital formidling.
Digital formidling er mer enn «digitalisering». Gjenfinnbarhet fordrer også at det er tilstrekkelig med ressurser til å kunne bygge opp gode metadata. I tillegg ble det fremhevet blant deltagerne viktigheten av å samarbeide med ulike fagmiljøer for å kunne produsere metadata og øke tilgjengeligheten.
Det tredje innlegget så nærmere på forholdet mellom det digitale og det fysiske materiale.
Hvis man ser bort fra de digitalt skapte gjenstandene finnes det bak hver digitale kopi et originalt objekt med en fysisk form og tilstedeværelse. Det fysiske objektet vil alltid kunne tilby forskningen ny innsikt, fordi det stadig finnes opp nyere teknologi og analysemetoder for å studere gjenstandene som forvaltes av spesialsamlingene.
Forholdet med de digitale kopiene ble da problematisert: Hva skal skje med det fysiske materialet etter at det er digitalisert? Skal det gjemmes bort i depotmagasin, eller kasseres? Denne utfordringen er viktig for ulike spesialsamlinger som forvalter unike manuskripter og sjeldne bøker, men den er også relevant for bibliotekene generelt.
Gjennom workshopen kom det frem at det også er ulik praksis rundt materialhåndtering. Noen har egne konservatorer, andre ikke. Rutinene for hvordan materialet gjøres tilgjengelig for brukerne varierer også nasjonalt. Det kan være nyttig å også her utveksle ytterligere erfaringer i tiden fremover.
I samtalen ble det lagt vekt på at den digitale versjonen og den materielle gjenstanden ikke må settes opp mot hverandre, for begge er viktige. Det er viktig å digitalisere for å kunne formidle objektet uavhengig av brukerens lokasjon, uavhengig om dokumenter som står i en relasjon til hverandre ligger plassert ulike steder, samt for å bevare en digital kopi som dokumentasjon og for digital preservering. Digitaliseringen vil også kunne skåne originalen og dermed fremme fysisk preservering.
Det kom frem at mange ønsket å ha et faglig nasjonalt nettverk hvor spesialsamlinger kan utveksle erfaringer. Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen inviterte deltagerne til videre diskusjon på konferansen «Spesialsamlinger i bibliotekene» avholdt i desember 2019 i Bergen.
I workshopen ble det diskutert digitaliseringsstrategier og utvalgskriterier, og utforskning av felles plattformer for å optimalisere den digitale samlingsforvaltning, og det ble lagt frem scenarioer og lagt vekt på mulighetene for sameksistens mellom de fysiske og de digitale samlingene. Workshop-formatet i en VIRAK-kontekst gir unike muligheter for å utveksle idéer og ulike innspill som kan lage synergier på tvers av spesialsamlinger og biblioteker i Norge.Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen tok i en workshop opp problemstillingen «Hvilke utfordringer vil bibliotekene møte i framtiden, og hvordan forholder vi oss til disse?». Fokuset var bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden.
I workshopen ble det diskutert digitaliseringsstrategier og utvalgskriterier, og utforskning av felles plattformer for å optimalisere den digitale samlingsforvaltning, og det ble lagt frem scenarioer og lagt vekt på mulighetene for sameksistens mellom de fysiske og de digitale samlingene. Workshop-formatet i en VIRAK-kontekst gir unike muligheter for å utveksle idéer og ulike innspill som kan lage synergier på tvers av spesialsamlinger og biblioteker i Norge
Digital skrivestøtte: et samarbeidsprosjekt
No full textSkriving er en grunnleggende akademisk ferdighet som fremmer kritisk tenkning, læring, dialog og formidling. Videre er skriving en ferdighet som studenten må lære og utvikle gjennom hele studieløpet, for å bli del av det faglige fellesskapet og i forberedelse av yrkeslivet. Samtidig er skriving en generisk ferdighet som ikke enkelt kan læres i et auditorium, men som heller utvikles best gjennom praktisk øvelse, diskusjon og felles refleksjon rundt konkrete tekster. Likevel vet vi at denne siden av studentenes utvikling lett neglisjeres i konkurranse med faglig undervisning.
Akademisk skrivestøtte krever en sammensatt faglig kompetanse. Ved Universitetet i Bergen har Utdanningsutvalget derfor bedt Universitetsbiblioteket (UB) om å koordinere prosjektet "Akademisk skrivestøtte ved UiB" som skal vurdere og foreslå ulike modeller for fysisk og digital skrivestøtte, og som iverksetter piloter for skrivestøtte i utvalgte fag.
Som en del av prosjektet har vi særlig undersøkt former for digital skrivestøtte. Dette har ledet til underprosjektet "Tekst og kildebruk i digital læring", støttet av NB, hvor det er vår målsetning å styrke samarbeidet mellom bibliotekarer og faglærere, og sammen finne gode metoder for å utvikle digitale kursopplegg der opplæring i skriving og informasjonskompetanse er integrert i den faglige undervisningen. Med andre ord; kursopplegg hvor man lærer å skrive og skriver for å lære.
I denne presentasjonen ser vi nærmere på hvorfor biblioteket må ha en nøkkelrolle i utviklingen av slike program for skrivelæring. Videre tar vi for oss hvordan vi har samarbeidet med andre enheter på universitetet for å finne og prøve ut metoder for digital skrivestøtte i faglig læring. Vi har flere positive erfaringer av samarbeidet mellom de involverte i prosjektet, men det har også vært utfordringer. Hva vil det si å delta i et samarbeidsprosjekt på tvers av enheter, avdelinger og fakultet, og hvilken betydning har det at prosjektet er forankret i øverste ledelse ved universitetet
Projektaktivitet som kompetenceudvikling
Get PDFInstitutions of higher education have strategies on digitization and the use of digital learning resources for their teaching in place. One initiative from the university libraries aiming to operationalize such strategies is a three-year Nordplus project that was completed in the autumn of 2019. The libraries at Aarhus University, Lund University and the University of Bergen have worked together on the development of e-learning objects, and their implementation and evaluation. The aim of the project was to develop the library\u27s teaching of information literacy in a co-creation between libraries, the academic community and students.
This article will shed light on the prerequisites that must be met for competency development among participants in a project to take place. We present relevant research and literature, and take a closer look at the project\u27s activities and processes. In the analysis we discuss our experiences in relation to the literature presented, and we conclude, among other things, that participating in a project is engaging and enhances quality in learning processes. We also believe that collaboration in a wider academic network for educational librarians in the future will contribute to a stronger and clearer position as an educational actor for Nordic libraries in higher education