Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education
Not a member yet
210 research outputs found
Sort by
Bibliotekundervisningens fremtid – nytt fokus på metodikk og digitalisering: PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater
No full textI løpet av de siste årene har både fakulteter og universitetsbibliotek i Norge begynt å tilby tverrfaglige kurs for ph.d.-kandidater, og nye nettbaserte ressurser gir informasjon om diverse arbeidsverktøy og metodikk som er relevant i forskerutdanningen. Parallelt med dette har den tradisjonelle bibliotekundervisningen forandret seg: Gjennom å åpne bibliotekkurs for nye emner som akademisk skriving, akademisk redelighet og datahåndtering, blir begrepet «informasjonskompetanse» utvidet og nye undervisningsformer utprøvd. I tillegg er målgruppen for ph.d.-kurs på bibliotekene svært heterogen: Det finnes store forskjeller angående metoder og arbeidsmåter mellom fakulteter, fag, fagdisipliner og prosjekter, og prosjektenes faglige spesialisering og tverrfaglighet øker behovet for skreddersydde svar.
Både de nye læringsområdene og behovet for individuell veiledning utfordrer tradisjonelle konsepter for bibliotekundervisning, som gjerne har vært generaliserende og instruksjonsbasert. Utfordringen med målgruppens faglige heterogenitet besvares med ph.d.-kurs i «overførbare ferdigheter» («transferable» eller «generic skills») og forsøk på å finne fagovergripende standarder for nøkkelkompetanser som søk, litteraturkartlegging eller skriving av akademiske tekster. De nye temaene i bibliotekenes ph.d.-undervisning som skriveprosess, arbeidsflyt og etiske problemstillinger kan ikke ivaretas gjennom instruksjonsbaserte læringsformer. Men også kurstilbudene i overførbare ferdigheter møter utfordringer: Overføring av kunnskap og konkretisering av generaliserte arbeidsteknikker krever rom for praktisk arbeid med individuelle prosjekter i bibliotekundervisningen. Foredraget viste forskjellige eksempler for studentaktive læringsformer gjennom digitalt støttet undervisningsmetodikk. Ved hjelp av nettressursen www.phdontrack.net kan ph.d.-kandidatene selvstendig tilegne seg generalisert informasjon, mens ph.d.-undervisningen kan fokusere på praktisk arbeid med de individuelle forskningsprosjektene.
 
Akademisk fagskriving på ingeniørstudiet
Get PDF
In the Norwegian engineering education, there has been an increasing focus on writing instruction in the last decade. Although writing in the disciplines seems to be the overall goal, the disciplines themselves are not prepared for nor equipped to provide the writing instruction the students need.
This article attempts to measure the effect of a writing course that was given in the first semester of the engineering study at the University of Agder in 2018. The writing course was a collaboration between the disciplines of engineering, the university library and a writing instructor with permanent affiliation to the Department of Engineering. The aim of the collaboration was to gather the expertise from the disciplines and the university library in the design of writing courses in engineering. The survey seeks to find answers to the students\u27 experience of the writing course, and the challenges they face in academic disciplinary writing. Answers from the students are compared with answers from conversations with study coordinators and subject teachers in the five engineering study programs at UiA.
The results show that the students find teaching and supervision useful, both to achieve the learning outcomes for the course, but also for use in other writing situations in their education. The problems students have with academic writing are both discipline-specific and general. They experience challenges in three areas in particular: genre orientation, text structure and information literacy.
The close collaboration between the writing instructor, the library and the engineers is bridge-building and contributes to a holistic writing instruction in the engineering education. The interdisciplinary collaboration also raises the competence of all staff involved
Skranken i UH-bibliotek: resepsjon eller pedagogisk verktøy?
No full text
NTNU Universitetsbiblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til et ettårig prosjekt med tittel: TREFF – mot en ny plattform for universitetsbibliotekets skranketjeneste. Prosjektet undersøker skranketjenesten ved NTNU UB og identifiserer, igangsetter og evaluerer tiltak for videreutvikling. Prosjektet omhandler det fysiske møtet med studenten i skranken og varer til juni 2019.
For å utforske skranketjenesten fra både ansatt- og brukerperspektiv, har vi benyttet ulike metoder. Vi har gjort en kartlegging av hvilke spørsmål studentene stiller samt intervjuet studenter om deres opplevelse av møtet i skranken. Resultatene viser at mange av informantene ikke har tilstrekkelig kunnskap om bibliotekarenes kompetanse og hva slags hjelp de kan få. Flere gir uttrykk for at de liker å være selvhjulpne, men at de kunne spart tid ved å spørre om hjelp i bibliotekskranken. Mange forbinder biblioteket med det fysiske, det vil si trykt materiale og det som er i lokalene. Dette samsvarer med resultatene fra registreringen av hvilke typer spørsmål som stilles i skranken, der hovedmengden handler om samlinger og lån.
I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bibliotekansatte, der vi har spurt om møtet med studentene i skranken og opplevelsen av skranketjenesten generelt. Et svært høyt antall respondenter mener at skranken er en viktig møteplass mellom bibliotek og student. Samtidig observerer de at studenter av og til ikke henvender seg til skranken selv om de sannsynligvis har behov for hjelp. Ansatte har samme oppfatninger av årsakene til at studentene ikke tar kontakt som studentene selv: de er blant annet redd for å forstyrre og usikre på hva de kan spørre om.
Ut fra funn i undersøkelsene, komplettert med UX-metodikk og litteraturstudier, har vi identifisert og satt i gang flere tiltak for videreutvikling av skranketjenesten. Noen av tiltakene er praktiske og konkrete og dreier seg for eksempel om ominnredning av skrankeområder og ambulerende bibliotekskranker. Andre tiltak har mer karakter av strategiske utviklingsprosesser, satt i gang for å skape endring i et lengre perspektiv.
Følgende problemstillinger kan egne seg til videre diskusjon: Hva ønsker vi at skranketjenesten i UH-bibliotek skal være - resepsjon eller pedagogisk verktøy eller? Hvilken plass skal skranketjenesten ha blant andre tjenesteområder i biblioteket? Hvordan kan skrankefunksjonen bidra til at bibliotekets tilbud oppleves som helhetlig og relevant? Overordnet mål for UH-bibliotek er å støtte lærings- og forskningskvalitet i institusjonene, hvordan kan skranketjenesten spesielt bidra til dette? For å oppnå mål som er satt for skranketjenesten – hvordan vil det være hensiktsmessig å organisere skrankearbeidet
PhD on Track og åpen publisering
No full textPhD on Track er en åpen, fritt tilgjengelig nettressurs beregnet på stipendiater og yngre forskere. I de to siste årene (2017-2018) er ressursen endret fra et dansk-norsk samarbeid til et samarbeid mellom flere norske institusjoner. Ressursen har gjennomgått omfattende revidering og nyskriving, og i tillegg til to deler som fokuserer på akademisk skriving og søk etter litteratur, samt publisering og deling, er en helt ny del dedikert til åpen vitenskap (Open Science - https://www.phdontrack.net/open-science/). Å dedikere en egen seksjon av PhD on Track til åpen vitenskap gjenspeiler et uttalt ønske om at flest mulig skal ha tilgang til forskningsresultater innenfor ulike fagfelt, spesielt når forskningen er finansiert ved offentlige midler.
I den senere tiden har vi fått nye nasjonale og internasjonale retningslinjer for åpen publisering av vitenskapelige artikler, og for tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Åpen vitenskap og åpen publisering får et stadig økende fokus, nå sist i forbindelse med Plan S. Det er ikke lett for nye stipendiater eller yngre forskere å finne frem i jungelen av retningslinjer og krav fra egen institusjon, eller fra ulike finansiører nasjonalt og internasjonalt.
I Open Science-delen av PhD on Track er intensjonen at man skal kunne finne svar på det man måtte lure på når det gjelder åpen publisering og deling av resultater: Åpen publisering generelt, gull og grønn åpen publisering, publiseringsstøtte og publiseringsfond, hva kan legges i åpne online arkiver, CC-lisenser, forskningsdata og datahåndteringsplaner, hvordan man bør forholde seg til sensitive data, om man bør tenke på preregistrering av prosjektet sitt, og mye mer – bl.a. litt om forskningsetikk, en diskusjon om bibliometri samt en oppdatert del om bruk av tredjepartsmateriale som bilder og figurer.
Vårt innlegg kommer til å fokusere mest på den nye delen om åpen vitenskap, med spesiell vekt på publisering. Hva gjør du når du som uerfaren forsker skal publisere artikler? Finner du det du trenger å vite på PhD on Track-sidene
Biblioteket vejleder online
Get PDFAU Library tested an online library chat aimed at helping students along with their 48-hour exam at AU Health, Aarhus University, Denmark.
The chat was part of the Nordplus project and had as its prime focus to test if a chat would be a valuable and useful tool for the students.
The article describes the objectives of the chat and the setup around it as well as the feedback we received from students, teachers and colleagues. The article also presents the evaluations of the project as well as some potential next steps
Interprofessional Learning as Work-integrated Learning:: When Dialogues about Databases and Information Literacy create a platform for Learning
No full textTeam Research Support and Publishing at University West’s Library consists of four librarians who guide researchers and doctoral students in issues regarding publishing strategies, bibliometrics, Information Literacy and how to make research publications available e.g. in the local repository DiVA. The service is frequently used in several ways by various researchers in accordance with their special needs. The case is originally based on three meetings between a librarian and a researcher entailing individual texts of reflections. This presentation accentuates the benefits of the discussions through the perspectives of collaborative learning and work-integrated learning. These benefits will thus be highlighted through the experiences from continuous face-to-face appointments with focus on information seeking activities and the effective use of databases.
The meetings between the librarian and the researcher are affected by the fact that both work categories bring their specific professional competences into the discussions. In the dialogues they thus become each other’s teachers as well as students. The mixed situation of being the bearer of both roles simultaneously is dealt with by the interacting participants and the co-created meetings are carried through, and filled with contents, by the professionals themselves. Furthermore, this case emphasizes as well as problematizes this situation starting off from the individual professionals points of view. Finally, this study recommends the university management to encourage as well as create conditions for further interprofessional encounters at work in order to support Work-integrated learning in and for the organization
Information Seeking MOOCs at the University of Helsinki: Interactive and Integrated
Get PDFThe University of Helsinki is a multidisciplinary university with about 31 300 students and 7800 staff. Our bachelor’s and master’s degree programmes were recently redesigned and started off in the autumn semester 2017. At the Helsinki University Library, this led to the reorganization of our information literacy teaching in order to be able to connect with larger amounts of students.
In autumn 2017, we launched two new MOOCs: a Finnish language one for bachelor’s level and an English version mainly for master’s level students. Currently, the MOOCs are compulsory in some study programmes and voluntary in many others. Our main goals were to make the MOOCs interactive and to collaborate with departments to get these courses integrated into their curricula at the point when students need these skills the most.
This article discusses what we have learned during the process of constructing MOOCs and how we tackled the main challenges of meaningful content, integration and interaction. The MOOCs are in continuous development based on received feedback
Digital Academic Writing Support
No full textAt the University of Bergen (UiB), Norway, the library is given the coordinator responsibility for a project involving faculties, first-year-support, Department of Education and student administrative support. The project aims at making it easy to embed information literacy and academic writing into the curriculum.
Develop a digital tool box where academics will find and share teaching activities
Harvest experiences and suggest models for physic and digital writing support
Suggest competence building measures for teachers and guides of academic writing
Academic writing and critical dealing with sources are central skills that students are expected to master after graduating from university. At the same time these are generic skills which need practice, discussion and reflection. However, we know that this part of students\u27 learning is easily neglected in competition with subject teaching.
What we have done: The library has established the project in collaboration with two pilot subjects (biology and geography), emphasising digital writing support according to the UiB’s strategic aims and action plans. The two pilot subjects recognise the importance of writing for critical thinking and development of subject knowledge. They will redesign courses in their BA programmes to better align learning outcomes and assessment with learning activities, e.g. writing including peer and teacher feedback.
By the time of the conference in June, we will have drafted a framework for typical writing support in the pilots to use for their teaching in the autumn semester.
In our presentation we will address these key questions:
How does our institution support academic writing?
How do we train the trainers?
How do we provide integrated teaching of academic writing and IL
Nordplus Project: Networking, new skills and co-creation in Nordic Higher Education
No full textThe Nordplus Project: The Digital University Library, http://library.au.dk/blogs/nordplus
Nordplus (NP) is the Nordic Council of Ministers\u27 most important programme in the area of lifelong learning (http://www.nordplusonline.org/) and provides funding for activities and networking projects across the Nordic and Baltic region. This development project has applied for and received funding from the NP2016 and NP2017 programmes – and have applied again in 2018 – Lund University Libraries, University of Bergen Library, and The Royal Library Aarhus University Library.
The aim of this project has been to meet and establish partnership with faculty and students as co-creators in the emerging blended learning environments. One important way of doing this has been (NP2016) to develop subject specific digital learning objects, supporting academic skills and students’ digital practice. The project group has leant on the method ABC (Arena Blended Connected) curriculum design, introduced to us by researchers from pedagogical departments at the universities.
The NP2017 part of the project is focusing on the implementation and evaluation of the new practice. Regarding evaluation, the project is again leaning on research expertise at the universities, having been introduced to “Argumentativa kursusutvärderingsmodeller” (Carola Aili, Lund University), qualitative research design and mixed methods (Rune Krumsvik, University of Bergen).
In addition comes a very important issue; the intercultural aspect of sharing experience and knowledge within the three Nordic organisations of Higher Education.
A special sessionFirst we will present and discuss not only the products, but also the work processes and various methods used in the projects as well as the benefits of the intercultural Nordic collaboration. The format will we short presentations (pitches and posters) – and discussion.
Secondly, the NP18 application includes a plan for extending the existing project network to several Nordic educational settings. Therefore, the project group invites Nordic conference colleagues, who would like to discuss an extended Nordic network, to join this session. The format for this part will be network dating and discussion in an open space framework
Yewno Discover: Help your patrons engage, hypothesize and get more out of the library resources with AI
No full textYewno Discover helps students and researchers find precisely the right information they are searching for, regardless of discipline and especially if it is interdisciplinary information. This new kind of visual knowledge discovery tool uses machine learning and computational linguistics to literally read over 200 million full-text articles and can guide users to the precise paragraph of information within this collection that is most valuable to their search.
This practical workshop will enable you to learn more how you can use Yewno Discover to engage your patrons to get more of the library resources. Be sure to bring your laptop!