Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Hvordan har influensere bidratt til å påvirke merkevaren Tise?
Get PDFI denne forskningen har vi undersøkt hvordan influensere har vært med på å påvirke en
merkevare, hvor vi har tatt utgangspunkt i den norske gratis-appen Tise. Oppgaven er basert
på teori om influensere, markedskommunikasjon, sosiale medier og sosiale nettverk, og
Word-of-Mouth. Problemstilling for oppgaven er følgende:
Hvordan har influensere bidratt til å påvirke merkevaren Tise?
For å svare på problemstillingen valgte vi å benytte oss av en kvalitativ forskningsmetode og
benyttet oss av dybdeintervjuer for å samle inn data. Vi benyttet oss av et strategisk utvalg,
hvor vi selv valgte respondentene som vi ønsket å gjøre individuelle dybdeintervjuer med.
Respondentene bestod av kvinner i alderen 18 til 35, som var bosatt i Oslo og var eksisterende
brukere av Tise. I analysen av resultatene kom det frem at influensere har bidratt til å påvirke
merkevaren Tise på to måter, i mottakerens hukommelse og i markedet.
Samtidig kom det frem at venner og bekjente hadde en effekt på bruken av merkevaren, som
var et uforventet og overraskende resultat. Til tross for det uforventede resultatet konkluderer
vi med at influensere har hatt en betydelig påvirkning på merkevaren og bidratt til at Tise har
den posisjonen de har i dag
Fra holdning til handling: det digitale bruktmarkedet for mote og klær
Get PDFDet er kjent at klesindustrien er en av verstingene innenfor forurensning. Samtidig som
etterspørselen øker, produseres klær i fast fashion med lav kvalitet, men med stor
miljøbelastning. Ikke minst avdekkes det brudd av menneskerettigheter på flere av fabrikkene
det sys klær på. En av løsningene kan være å kjøpe brukte klær, noe vår forskning
spesialiserer seg på, og da særlig det digitale bruktmarkedet for mote og klær. Ettersom vi
omtrent ikke har funnet tidligere forskning på nettopp dette markedet, håper vi at vår
bacheloroppgave kan bidra til at flere benytter seg av det. Det vil bidra til sirkulær økonomi,
og ikke minst redder det brukbare klær fra å gå i søpla.
Ved hjelp av vår forskning, vil vi svare på følgende problemstillinger:
- Hvilke holdninger har unge forbrukere til det digitale bruktmarkedet for mote og
klær?
- Hvordan påvirker unge forbrukeres holdninger deres atferd i det digitale
bruktmarkedet for mote og klær?
For å svare på spørsmålene utarbeidet vi tre hypoteser, og benyttet oss av to studier; en
kvalitativ og en kvantitativ. Vi gjennomførte dybdeintervjuer, en spørreundersøkelse for å
lage en Multi-Attributt-Holdningsmodell, og til slutt regresjonsanalyser.
Vi konkluderer med at to av tre hypoteser ble bekreftet. Våre resultater viser at det er større
variasjon i holdninger til det digitale bruktmarkedet for mote og klær, men gjennomsnittlig er
den positiv, på grensen til nøytral. Faktorer som økonomi, tid og krefter, samt identitet og stil
spiller inn som bakgrunn til deres holdninger.
Ved hjelp av en regresjonsanalyse, kan vi konkludere med at unge forbrukeres holdninger til
det digitale bruktmarkedet for mote og klær styrer atferden i markedet med ca ⅓. Det bør
også tas i betraktning at det særlig finnes hindringer som fører til at atferd ikke nødvendigvis
stemmer overens med holdninger. De med mest positiv holdning, er likevel de som handler
mest i dette markedet.
Underveis i datainnsamlingen kom det også gode forslag til hvordan det digitale
bruktmarkedet kan forbedres. Blant annet retningslinjer til bruk av bilder og video,
handlekurv, bedre kategorisering, og større fokus på markedskommunikasjo
En positiv onboarding
Get PDFViktigheten av gode onboardingprosesser vektlegges stadig mer som en forutsetning for å
klare å beholde de nyansatte. En organisasjon består av individer, og nettopp derfor må
fokuset rettes mot individene. I forskning fremkommer det at flere bedrifter ikke har en
bevisst strategi når det kommer til onboarding, og at mange generelt har et anstrengt forhold
til fenomenet (Infotjenester 2017). Dette skjer blant annet på bakgrunn av at ledere ofte ikke
anerkjenner eller innser nytteverdien av en slik prosess. Målet med onboarding av nyansatte
er å sosialisere nyansatte inn i organisasjonen og bidra til at de lærer, tilpasser seg og
presterer i sin nye stilling (Haaland 2019, 375). Hvordan kan ledere ikke se nytteverdien i noe
slikt?
Denne bacheloroppgaven undersøker effekten av positiv psykologi i onboarding, et tema det
er forsket forholdsvis lite på. Formålet med besvarelsen har vært å avdekke hvordan man kan
forbedre onboardingprosessen ved å ta i bruk teori om positiv psykologi og onboarding. For å
avgrense oppgaven, tas det utgangspunkt i to forskningsspørsmål: Hvordan faktorer i
onboardingprosessen påvirker de nyansatte, og hvilke effekter positiv psykologi kan ha på
nyansatte i en onboardingprosess.
For å kunne besvare problemstillingen ble det anvendt kvalitativ metode og gjennomført
dybdeintervjuer med fagfolk med relevant spisskompetanse. Intervjuene ble tatt opp på
lydopptak, deretter transkribert, kategorisert og analysert. I tillegg ble det benyttet en tidligere
egenskrevet studie for å statuere et eksempel på hvordan en mangelfull onboardingprosess
kan se ut. Resultatene presenteres i henhold til de aktuelle forskningsspørsmålene, og drøftes
i lys av problemstillinger og teori.
Det konkluderes med at positiv psykologi kan ha en nytteverdi i arbeidet med å berike og
forbedre en onboardingprosess. Dette fordi prosessen i større grad vil appellere til nyansattes
krav ved at det fremmes prestasjoner, læring og vekst, på bakgrunn av at det tas utgangspunkt
i den enkeltes styrker, det vedkommende mestrer godt og bygger videre på dette.
Avlsutningsvis presenteres refleksjoner over mulige feilkilder som kan ha preget studien,
samt forslag til videre forsknin
Kan ledere påvirke organisasjonskulturen?
Get PDFTemaet jeg har valgt for oppgaven omhandler hvordan ledere i norske kommuner opplever å
kunne påvirke organisasjonskulturen i sin enhet. Jeg har undersøkt hvordan seks informanter
opplever dette; hvordan de kan påvirke kulturen, på hvilke måter de kan påvirke, om kulturen
er en ønsket kultur, samt sett på hva de legger i begrepet organisasjonskultur.
Det er benyttet kvalitativ metode i form av semistrukturerte intervjuer med seks kommunale
mellomledere.
I analyseprosessen benyttet jeg meg av tematisk analyse, og resultatene viser at informantene
i stor grad opplever å kunne påvirke kulturen. Hovedfunnene i undersøkelsen er
premissleverandør for ønsket kultur, relasjonelle ferdigheter, samt eierskap til eget arbeid.
Konklusjonen i oppgaven er at ledere opplever å kunne påvirke, men at dette er et tidkrevende
arbeid, samt at det er behov for både individuelle tilpasninger og klokskap i rollen som leder
Norsk Tipping’s loneliest stakeholder: Crisis, issues and the whistleblower’s voice
No full textIn the last six decades, there has been a growing and diverse body of research on crises; however, the voice that is often forgotten in this body of research is that of the whistleblower. In part, this can be attributed to the primary focus of crisis communication research has focused on the organizational perspective – that is how an organization can best respond to a crisis in order to manage stakeholder perceptions of the crisis as well as the organization. However, in the Norsk Tipping case, we have the opportunity to explore whistleblowing as a crisis from the whistleblower’s perspective. This rarely explored perspective affords us the opportunity to better understand the complexities of organizational politics, conflicts between personal and professional values, and challenges us to ask what it really means to be socially responsible in a modern organizational environment. The chapter uses the stakeholder relationship management model to explore the interactions between the whistleblower, organizations, and the issues connected to the crisis. Through this exploration, we discover that an organization’s well-being is based on its ability to manage many voices, interests, and its obligations.submittedVersio
‘It’s a jigsaw puzzle and a challenge’: critical perspectives on the enactment of an RCT on small-group tuition in mathematics in Norwegian lower-elementary schools
Get PDFToday’s schools are faced with increasingly complex demands of juggling their core educational tasks alongside multi-dimensional policy bids for reform, development and change. In this paper, we conceptualize our own RCT research on small-group tuition in mathematics in Norwegian lower elementary schools as a policy-relevant measure and part of a broader trend of evidence-based practice (EBP). Taking six of the participating schools as our empirical vantage point, we critically examine how they experience the project enactment against the broader canvas of their everyday, situated realities. Interviews with teachers and school principals show that while there is a near-unanimous agreement about the pedagogical merits of small-group tuition, enacting the RCT in practice creates multiple challenges, problems and tensions that the schools deal with in their unique ways. We argue that safeguarding local flexibility, autonomy and freedom in the face of imposed rigidity, multiple policy demands and changing circumstances are key issues to consider in planning, designing and committing to interventional research in educational policy settings.acceptedVersio
Et dypdykk i karriereveiledningens verden for elever med nedsatt funksjonsevne
Get PDFOverordnet hensikt har vært å finne ut hvordan karriereveiledning kan bidra til at elever med
nedsatt funksjonsevne får jobb eller tar høyere utdanning etter fullført videregående skole. Dette
er gjort ved å identifisere en rekke predikatorer som har en positiv effekt på sannsynligheten
for å få seg jobb eller ta høyere utdanning etter videregående skole. Utfallet kan knyttes opp
mot læringsprosesser tilknyttet karriereutvikling og overgang. Det viser seg at læring og
utvikling gjennom ulike aktiviteter i overgangsprogrammer kan bidra til at elever lærer seg
ferdigheter tilknyttet det å bo, arbeide, ta utdanning og leve selvstendig i samfunnet.
Problemstillingen ble utforsket ved å gjennomføre en litteraturstudie med hovedvekt på
kvantitativ forskning. Problemstillingen ble utviklet videre til to forskningsspørsmål for å
strukturere litteraturgjennomgangen. Spørsmålene ble delt etter hva som burde inngå i skolens
karriereveiledningstilbud for å øke sannsynligheten for at elever med nedsatt funksjonsevne (1)
får jobb eller (2) tar høyere utdanning etter 13 års skolegang. Fremgangsmåten tar utgangspunkt
i Machi og McEvoy (2012) sine seks steg til en suksessfull litteraturstudie, som handler om å
velge et tema, søke etter litteratur, utvikle argumenter og forskningsspørsmål, undersøke
litteraturen, være kritisk til litteraturen og skrive litteraturgjennomgangen.
Totalt er 21 forskningsstudier inkludert, som til sammen tar for seg 20 ulike predikatorer som
viser en positiv effekt på sannsynligheten for at elever med nedsatt funksjonsevne får jobb eller
tar høyere utdanning etter videregående skole. Effektresultatet er forenklet og kategorisert som
liten, moderat eller stor, for å unngå utfordrende sammenligning av resultater på tvers av ulike
analyser. Resultatene er sortert etter utfallene rundt høyere utdanning og jobb. Predikatorene
som viser seg å ha størst effekt er arbeidserfaring, familiens involvering og forventninger,
elevens inkludering i vanlig undervisningsprogram, tilegning av ferdigheter tilknyttet det å leve
et selvstendig liv, karriereveiledning og samfunnsbasert kurs, opplæring og instruksjoner
En redaksjonell historiefortelling : Hvordan gjøre geografi mer spennende for barn?
Get PDFMed denne bacheloroppgaven har jeg utforsket ulike designfaglige disipliner som redaksjonelt design, historiefortellende design og interaksjonsdesign. Disse er kombinert for å finne ut hvordan man kan formidle tungt innhold til barn på best mulig måte.
Gjennom innsikt og research er det funnet frem til designgrep og innhold som treffer godt hos barn. Innsikt fra NRK Super og brukerundersøkelser viser at det er sterke og klare farger som appellerer mest og gjør designet mer innbydende. Målgruppen relaterer bedre til innhold som har en leken tone og husker informasjon bedre når de har knagger de kan henge det på. Ved brukertesting av målgruppen kom det fram at ved bruk av en balanse mellom forfatter- og leserdrevet historie ga dette rom til å ville utforske innholdet i løsninger mer. Samtidig er barn en vanskelig målgruppe å designe mot. Dette kommer av at barn knytter seg til innhold fort, og med “alle” barn som målgruppe er det viktig å utforme designet nøytralt. Dette gir også rom for egen utforskning og fantasering hos barna
En digital førstehjelpstjeneste med mål om å gjøre folk tryggere i nødssituasjoner
Get PDFFørstehjelp er et tema som alltid vil være aktuelt på en eller annen måte. Derimot har førstehjelp fortsatt ikke tatt steget over på digitale plattformer, som gjør at man er avhengige av regelmessige førstehjelpskurs for å kunne førstehjelp. Jeg ønsket å bruke bacheloroppgaven min til å utforske hvordan førstehjelpspraksisen kunne ta steget mot det digitale, og gi alle tilgang til akutthjelp på mobiltelefonen. Det som startet med å skulle være en enkel app som skulle hjelpe deg med akutt førstehjelp, endte det i stedet opp med å stor tjeneste som involverer akuttmedisinsk kommunikasjonssentral.
Gjennom denne designprosessen har jeg tilegnet med innsikt som har hjulpet meg med å gjøre denne appen tilgjengelig for så mange som mulig, men fortsatt hatt en målgruppe som har vært hovedfokuset. I denne prosessen har jeg for første gang lagt ned mye arbeid i illustrasjon, som er høyst nødvendig for en slik app. Jeg har også fått prøvd meg på enkle animasjoner, som jeg heller ikke hadde mye erfaring med fra før
