Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
H&M Conscious: Har forbrukeres holdninger til merkevaren endret seg etter de lanserte mer bærekraftig mote?
Get PDFMiljø og bærekraft utfordrer alle samfunnssektorer, ikke minst klesindustriens fast fashionkonsepter som baserer seg på bruk-og-kast og produksjon i lavkostland. Kleskjeden H&M er
en av aktørene som imøtekommer forventningene ved å endre sin strategi for å ta mer
samfunnsansvar. Nå er deres mål å bli en «sirkulær» produksjonsbedrift innen 2040 og som
en del av denne strategien utviklet de en kolleksjon for 10 år siden med navn «Conscious»,
hvor alle plaggene skal bestå av resirkulerte materialer (H&M Group). Det er tidligere gjort
studier for å måle effekten av bedrifters samfunnsansvar gjennom forbrukeres holdninger.
Studien vi legger til grunn for vår problemstilling forklarer at forbrukere vil ha positive
holdninger til bedrifter som tar samfunnsansvar, men at dette avhenger av at ansvaret
oppfattes som naturlig og samsvarer med bedriften for øvrig. Vi ønsket å se nærmere på
forbrukeres holdninger til H&M og hvordan de oppfatter deres samfunnsansvar. Vi utviklet
følgende problemstilling:
«Oppfattes H&M sin merkevare som et bærekraftig alternativ med sin Consciouskolleksjon?»
Det ble utledet tre hypoteser ut fra problemstillingen; H1: H&M har lav troverdighet som et
bærekraftig alternativ ved kjøp av klær; H2: Respondentene med høyere troverdighet til
miljøfokuset har mer positive assosiasjoner knyttet til bedriften; H3: De med kjennskap til
H&M Conscious har høyere troverdighet til H&M sin satsning på bærekraft. Teori og
tidligere forskning som er gjort rede for belyser problemstillingen vi skal besvare. For å
kunne bekrefte eller avkrefte hypotesene benyttet vi et deskriptivt design, da hensikten er å
beskrive forbrukeres holdninger til H&M og Conscious. Data ble samlet inn gjennom en
markedsundersøkelse, hvor spørsmålene stort sett besto av lukkede svaralternativer.
Resultatene fra analysen bekrefter H1. Utvalget har lav troverdighet til H&M som
bærekraftig. Videre ønsket vi å teste om troverdigheten er påvirket av deres assosiasjoner til
merkevaren, og resultatene kan bekrefte H2, da det kommer frem at det er en sammenheng
mellom disse variablene. For H3 viser resultatene fra analysen en liten sammenheng, men vi
kunne ikke konkludere med signifikante forskjeller og måtte dermed avkrefte hypotesen.
Funnene fra undersøkelsen viser at forbrukeres holdninger og merkeassosiasjoner kan bli sett
2552
2059
4
i sammenheng med tidligere forskning. På grunn av mangel på tid og ressurser er det gjort
valg som gjør at resultatene ikke kan generaliseres, og vi har dermed kommet med forslag til
videre forskning.
Oppsummert kommer det frem i undersøkelsen at forbrukere har negative assosiasjoner til
H&M og at deres satsning på bærekraft ikke er troverdig. Til tross for et svakt utvalg i
analysen mener vi H&M står overfor en stor utfordring; majoriteten av forbrukere forbinder
ikke kleskjeden med bærekraft. Vi fant det dermed interessant å legge frem konkrete tiltak
H&M bør implementere i deres markedsstrategi 2021
Plattformøkonomiens påvirkning (the impact of the platform economy): en kvalitativ studie om hvordan en bedrifts deltakelse i en plattform kan påvirke ens merkevare
Get PDFDenne bacheloroppgaven omhandler hovedsakelig forbrukerperspektivet på plattformøkonomi
som en ny forretningsmodell, men tar i noen grad også et bedriftsperspektiv. Vi har tatt for oss
merkevareteori, samt teori om plattformøkonomi, for å belyse ulike fordeler, ulemper, styrker og
svakheter ved dette fenomenet. I denne oppgaven er det tatt utgangspunkt i Foodora, som
representerer en plattformøkonomi innenfor restaurantbransjen. Problemstillingen i studiet er som
følger:
Hvordan kan det å bli med i en plattformøkonomi som Foodora enten svekke eller styrke
en restaurants merkevare?
For å kunne svare på denne problemstillingen har vi valgt et kvalitativ forskningsdesign, hvor vi
ser på Foodora som vår case-studie. Vi har gjennomført tre studier i denne oppgaven, benyttet to
metoder, samt to ulike perspektiver. For å samle inn data har vi i studie 1 benyttet oss av en
mystery-shopper-undersøkelse, i studie 2 foretatt et dybdeintervju av en restaurant som ikke er
med i plattformen, og i studie 3 gjennomført fokuserte intervjuer av forbrukere. Vi gjennomførte
18 fokuserte intervjuer, hvor informantene er i alderen 21-29 år.
Litteraturen i denne oppgaven er basert på tidligere pensum, samt relevante forskningsartikler og
bøker som hovedsakelig belyser merkevareteori og plattformøkonomi. Innenfor merkevare tar vi
blant annet for oss viktige temaer som merkeassosiasjoner, sterke og svake merkevarer, samt
vareprat. Innenfor plattformøkonomien tar vi for oss plattformens påvirkning på markeder, en ny
forretningsmodell, utfordringer i plattformøkonomien, rangeringssystemenes effekt, samt
bedrifters plassering.
I analysen ser vi tydelig forbrukerinformantene og restaurantinformantens meninger, og vi sikrer
derfor forskningen ved hjelp av forskertriangulering. Vår tolkning av funnene i denne oppgaven
svarer tydelig på vår problemstilling, da det kommer frem at det å bli med i en plattform som
Foodora både vil svekke og styrke en restaurants merkevare gjennom merkeassosiasjoner, men at
det kommer an på faktorene som spiller inn. Dersom restaurantene er mer hverdagslige kan
merkevaren styrkes av deltakelse i en plattform, men dersom restaurantene er mer eksklusive, og
restaurantopplevelsen er en stor del av merkevaren, kan merkevaren svekkes. Vi avslutter
oppgaven med anbefalinger til videre forskning
En studie av aktører i dagligvarebransjen og forslag til innhold i en bærekraftig strategi
Get PDFHvilke faktorer påvirker dagligvarebransjens villighet til å utvikle bærekraftige strategier?
Dagligvarebransjen operer i et omfattende marked, hvor fokuset rundt bærekraft har vært
sentralt de siste årene. Stadig flere bedrifter jobber hardt for å utarbeide en bærekraftig
strategi, hvor dagligvarebransjen har et stort ansvarsområde. Etter å ha tatt for oss en teoretisk
undersøkelse og dokumentanalyse, trakk vi frem tre ulike faktorer som vi ønsket å fokusere
på.
NorgesGruppen er en mektig aktør i dagligvarebransjen, og vi så det som relevant å
presentere en bærekraftig strategi rettet mot nevnt aktør.
Vi så det som hensiktsmessig å ta for oss en kvalitativ tilnærming for å lære om fenomenet vi
ønsket å undersøke, og formulerte følgende problemstilling:
“Hvilke faktorer påvirker dagligvarebransjens villighet til å utvikle bærekraftige strategier?”
Formålet med forskningen vår er å få en oversikt over hvilke faktorer som setter en demper
på bærekraftig utvikling, og hvilke utfordringer dette byr på. Her valgte vi å ta for oss ulike
aktører i verdikjeden som har en stor innvirkning på dagligvarebransjen i Norge. Vi tok for
oss tre faktorer av bærekraft vi så som aktuelle i arbeidet med bærekraftige strategier, og hvor
vi trakk frem følgende forhold:
Miljø- og klimaforhold
Sosiale forhold
Økonomiske forhold
Forholdene baserer seg på teori og dokumentanalysen vi gjennomførte, der vi videre ønsket å
grave dypere i tankene hos aktørene som opererer i dagligvarebransjen. Videre tok vi kontakt
med noen av Norges største aktører innen dagligvarebransjen og gjorde en kvalitativ
tilnærming i form av dybdeintervju. Funnene våre belyste ulike tanker rundt hva som sees
som de største utfordringene ved utarbeiding av en bærekraftig strategi. Vi ser på studien vår
som relevant for videre forskning, og vi presenterer et forslag til en bærekraftig strategi for
NorgesGruppen, samt videre forskning
En undersøkelse av: forholdet mellom maskulin organisasjonskultur og kjønnsbalanse på ledernivå i revisjonsbransjen
Get PDFFormålet med oppgaven har vært å finne ut om det er et forhold mellom maskulin
organisasjonskultur og kjønnsbalanse på ledernivå i revisjonsbransjen.
Vi har benyttet oss av velkjent teori innenfor feltet. Schein sin modell ble brukt som en ramme i
håp om at den ville gjøre oppgaven mer oversiktlig og dermed hjelpe oss å konkludere. I tillegg
benyttet vi oss av Hofstede sin definisjon av maskuline og feminine trekk innenfor
organisasjonskultur, som et verktøy for å navigere seg i Schein sin modell. Tidligere forskning
om kjønnsbalanse ville være sentral for å vite hvilken retning prosjektet skulle gå i, og for å
kunne drøfte problemstillingen.
I dette prosjektet har vi tatt i bruk semistrukturerte dybdeintervjuer. Vi innhentet informasjon fra
to respondenter fra ulike organisasjoner. Videre analyserte vi empirien opp mot teori for å kunne
finne forhold mellom de to komponentene.
Vi har i denne bacheloroppgaven funnet at det er mer feminin organisasjonskultur enn det vi i
utgangspunktet hadde antatt. Tema har en ekstremt høy grad av kompleksitet, og krever en dyp
kompetanse på tvers av flere fagfelt som forbigår en bacheloroppgave.
På bakgrunnen av dette fant vi at oppgaven vår ikke var tilstrekkelig for å trekke noen faste
konklusjoner. Vi har likevel avdekket noen overraskende funn og mener derfor at dette prosjektet
er egnet som et forarbeid for videre forskning
HR-lederes involvering og innflytelse som strategiske støttespillere til toppledelsen under Covid-19
Get PDFTemaet vi har valg er strategisk HR i krisetid, med problemstillingen: “Hvilken involvering
og innflytelse har HR-ledere som strategisk støttespiller til toppledelsen i krisehåndteringsplanleggingen under Covid-19 pandemien?”.
Dette har vært et interessant forskningstema fordi HR innehar (eller bør inneha) spesifikk
kompetanse vedrørende de menneskelige ressursene i organisasjonslivet, men sies å sjeldent
bli invitert til “toppledelsens bord”. Strategisk HR-arbeid og tankesett sies å drukne i
operative og dagligdagse gjøremål, og vi har derfor ønsket å forske på hvordan denne påståtte
realiteten er for HR-ledere nå under Covid-19 pandemien.
- I disse Covid-19 tider dog ser vi at for de aller fleste HR-lederne så er ikke dette en
utfordring. Med åtte uavhengige respondenter i syv ulike virksomheter ser vi tydelig at HRlederne her har hatt en betydelig involvering og innflytelse: Samtlige HR-ledere er deltagende
i sin virksomhets kriseberedskapsgruppe, der de deltar i krisehåndteringsmøter som troverdige
rådgivere og aktører, hvor strategiske beslutninger og arbeid vedrørende de menneskelig
hensyn prioriteres, som en del av toppledelsens virke. Vi ser at HR-lederne i stor grad er
involvert og har innflytelse som strategiske støttespillere til toppledelsen i krisehåndteringsplanleggingen som omhandler det menneskelige aspektet, nå under Covid-19 pandemien. Vi
ser dog at de har anledning til å gjøre dette fordi visse forutsetninger ligger i bunn, og
samtidig at det finnes andre områder HR-lederne ikke er involvert eller har innflytelse.
Denne bacheloroppgaven kan være interessant lesning for personer som enten står oppi en
lignende krisesituasjon i sin virksomhet, eller som ønsker inspirasjon for å forberede seg i sin
virksomhet til en fremtidig krise. Og selvsagt kan dette være interessant lesning for alle som
er nysgjerrig på, og søker kunnskap om, hvilken involvering og innflytelse HR-ledere kan ha
som strategiske støttespillere til toppledelsen i krisehåndterings-planlegging.
Nøkkelord: Strategi, Strategisk HR, Covid-19, Krisehåndtering, Innflytels
Statsråder kommer og går, men embetsverket består : En kvalitativ studie om samarbeidet mellom statsråder og departementsråder.
Get PDFDenne studien tar for seg samarbeidet mellom statsråder og departementsråder, da disse stillingene er sentrale i den offentlige forvaltningen. I samarbeidet kan det oppstå ulike dilemmaer som partene er nødt til å ta hensyn til. Statsråden skal fungere som et bindeledd mellom den sittende regjering og departementet. Departementsråden har ansvar for å gjennomføre den politikken statsråden ønsker, samt ivareta kontinuiteten i embetsverket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor utviklet syv retningslinjer som embetsverket skulle ta i bruk, for å sette en ramme for samspillet mellom politisk ledelse og embetsverk (Moderniseringsdepartementet 2019).
Formålet med oppgaven har vært å få innblikk i statsråders og departementsrådens refleksjoner og erfaringer omkring hva som påvirker samarbeidet. Videre vil studien bidra til økt innsikt og forståelse i hvordan samarbeidet fungerer i praksis.
Det er valgt en kvalitativ forskningstilnærming i denne studien. Empirien vil basere seg på dybdeintervjuer med åtte informanter som har innehatt, eller fortsatt innehar stillingen som enten statsråd eller departementsråd. Det empiriske datamaterialet vil bidra med interne erfaringer og innsikt i partenes samarbeid.
Studiens funn tyder på at gjensidig tillit mellom statsråder og departementsråder er avgjørende for å ha et optimalt samarbeid, men hvordan tilliten bygges, virker å variere. Makten embetsverket besitter ses på som positivt, så lenge det støtter oppunder de
målsettingene statsråden utreder. Til slutt virker grensesnittet mellom politikk og administrasjon til å påvirkes av lengden på samarbeidet mellom partene og personlig kjemi
Først mat, så moral: et kjøleskapsstudie av miljømerkers effekt på kjøpsatferd
No full textBakgrunn
Bakgrunnen for studiet var et ønske om å lære mer om forholdet mellom bærekraft og
forbrukeratferd. Temaet er både aktuelt og viktig. Etter flere runder med innsnevring kom vi
frem til en problemstilling.
Problemstilling
Vi ønsket i denne studien å se nærmere på: I hvilken grad har miljømerking innvirkning på
kvinnelige studenters kjøpsatferd i dagligvarebutikken?
Metode
Gjennom kvalitativ metode har vi intervjuet syv kvinnelige studenter. Informasjon fra
intervjuene ble analysert ved hjelp av SDI-metoden: stegvis-deduktiv-induktiv metode.
Resultater
Resultater fra studien viser at miljømerker har liten effekt på studentens kjøpsatferd i
dagligvarebutikken.
Konklusjon
På tross av at effekten av miljømerker på kvinnelige studenters kjøpsatferd var lav, ser vi
muligheter for å styrke effekten ved bruk av visse tiltak som strategisk pris og kommunikasjo
Akvariet i Oslo
Get PDFDenne bacheloroppgaven har som mål å finne ut hvordan vi kan gjenbruke inaktive oljeplattformer og la dem fortsette å delta i samfunnet rundt oss. I denne oppgaven er det valgt å tilrettelegge for et akvarium tilpasset oljeplattformen «Interceptor» fra Maersk Drilling. Plattformen er per i dag i bruk, oppgaven er derfor fiktiv. Dette temaet er valgt på grunnlag av egen interesse for havet, men også for fascinasjonen for gevinsten som finnes i gjenbruk av det eksisterende.
Oppgavens problemstilling lyder slik: «Hvordan kan man ved hjelp av interiørarkitektur gjenbruke en utrangert oljeplattform som et akvarium for Oslo sine innbyggere og besøkende?».
I denne oppgaven presenteres en løsning for hvordan man kan gjenbruke en inaktiv oljeplattform ved hjelp av interiørarkitektoniske inngrep. Omfanget av oppgaven er konsentrert rundt skroget av oljeplattformen. I dette området vil det tilrettelegges for funksjonene som inngår i et akvarium. Dette gjelder blant annet en resepsjon, garderobe, gavebutikk, restaurant og selve akvariet.
I løpet av prosessen har det blitt brukt ulike metoder for å skaffe relevant teori og kunnskap. Intervjuer, befaringer og observasjoner har vært sentrale for å kunne besvare oppgaven.
Gjennom de ulike prosessene har det blitt tydelig at gjenbruk av oljeplattformer er mulig. Likevel finnes det store utfordringer og komplikasjoner som vil kreve god planlegging og tverrfaglig kompetanse. Dette gjelder blant annet krav til universell utforming, vedlikehold av konstruksjon og generelt innpass byrom og kystlinjen. Å la oljeplattformer fortsette å bety noe for samfunnet kan gjøre den til et viktig kulturminne. Oljehistorien har stor verdi for Norge på godt og vondt. Gjenbruk kan tilføre dybde og variasjon i bylivet som også gir innblikk i tid og historie for Oslo sine innbyggere og alle tilreisende fra resten av landet og fra hele verden
Tankyrase inhibition sensitizes melanoma to PD-1 immune checkpoint blockade in syngeneic mouse models
Get PDFpublishedVersio
Ungdomsskole for bedret psykisk helse : Med fokus på skjerming i åpent miljø
Get PDFBarn i 13-16 års alderen går inn i en periode i livet der de utvikler seg fra barn til ungdommer, de skal gjøre avgjørende veivalg, samtidig som de skal finne ut hvem de er, og hvem de er i forhold til andre. Det er ved ungdomsskolealder man kan se en økning i antall barn med psykiske plager og/eller lidelser. Barn og unge tilbringer store deler av sine våkne timer på skolen. Vi vet at omgivelsene som omringer oss påvirker hvordan vi har det. Likevel er det mange skoler som har store rehabiliteringsbehov, er monotont utformet, har for lite dagslys og dårlig inneklima.
Med problemstillingen: “Hvordan kan interiørarkitektur føre til bedre psykisk helse og trivsel i ungdomsskolen?” ønsker jeg gjennom denne oppgaven å belyse den pågående debatten rundt åpenhet og transparens i skoleanlegg, samt å rette fokuset mot elevene og deres opplevelse av hverdagen i skolebygget.
Gjennom teori og forskningsmetoder blir det sett på hva et skolebygg er, hva som kreves av bygget og hvilke problemstillinger som dukker opp i prosjekteringsfasen ved nye skoleanlegg eller rehabilitering av eksisterende skoleanlegg. Oppgaven ser også på hvordan omgivelser påvirker mennesket og hva som skal til for at elevene skal føle seg mer komfortable i et åpent miljø.
I oppgavens del 3 blir det fremlagt en ministudie som tar for seg underspørsmålet “Hvordan kan man lage skjermede sitteplasser i et åpent miljø?” Samt et dybdeintervju som tar for seg oppgavens andre underspørsmål “Hvordan kan skolens utforming legge til rette for moderne pedagogiske prinsipper?”.
Funnene i del 3 blir tatt med inn i oppgavens praktiske leveranse, som vil fungere som et eksempel på hvordan en kan åpne opp, samtidig som man tilrettelegger for elever som ikke trives i for stor grad av åpenhet og transparens, i rehabilitering av et eldre skolebygg. Løsningene vil også kunne fungere som tiltak ved nybygg