Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Competition, Change, and Coordination and Collaboration: Tracing news executives’ perceptions about participation in media innovation
Get PDFIntroduction
Research Questions and Methods
Results
Discussion and conclusion
Additional information
Footnotes
References
Full Article Figures & data References Citations Metrics Licensing Reprints & Permissions View PDF View EPUB
ABSTRACT
Technological disruptions and increasing competition in the digital mediascape have fundamentally altered the market conditions for news media companies, raising corresponding concerns about the future of journalism. News media firms can adapt their business models by more purposefully focusing on media innovation, or the development and implementation of new processes, products or services. Specifically, this article focuses on innovation-centric coordination and collaboration—namely, coordination of knowledge and innovation activities among social actors in news media organizations. In doing so, this article builds on the knowledge-based view (KBV) of the firm and its core argument that coordination of knowledge is essential for organizational innovation. It presents findings from a series of cross-sectional surveys with newspaper executives carried out bi-annually from 2011 to 2017, examining executives’ perceptions of collaborative potential for digital media innovation at the intersection of editorial, business, and information technology (IT) departments. The findings suggest that there has been a significant increase in perceived collaboration more recently, and that the IT department is perceived to have become more important to innovation over time.This work was supported by Volda University College: [Grant Number Professor II research support to Oscar Westlund].publishedVersio
Selvledelse som mulighet i kunnskapsorganisasjoner: Trengs andre selvledelsesstrategier?
Get PDFpublishedVersio
Monitoring Activities of Daily Living Using UWB Radar Technology: A Contactless Approach
Get PDFpublishedVersio
Grønnvasking sin påvirkning på bedrifters omdømme og forbrukernes holdninger
Get PDFBærekraft har blitt et svært viktig tema og har ført til at flere bedrifter utgir seg for å
være grønnere enn hva de faktisk er, og følgelig blitt beskyldt for grønnvasking. Denne
oppgaven tar for seg grønnvasking i tekstilbransjen, hvor vi ser på hvilken effekt
anklagelser om grønnvasking har på kleskjeden Weekday sitt omdømme og
forbrukerens holdninger til merkevaren. Oppgaven er i hovedsak basert på teori om
grønnvasking og merkeevaluering. For å belyse temaet har vi utformet følgende
problemstilling for vår oppgave:
«I hvilken grad påvirker anklagelser om grønnvasking omdømmet og forbrukernes
holdninger til Weekday?»
Videre har vi utarbeidet to hypoteser:
H1: Anklager om grønnvasking har negativ effekt på omdømmet
H2: Anklager om grønnvasking har negativ effekt på forbrukernes holdninger
For å svare på problemstillingen og hypotesene har vi utført en kvantitativ undersøkelse
gjennom det web-baserte programmet Qualtrics. Vi hentet inn datamateriale ved hjelp
av våre sosiale kanaler. Undersøkelsen er et eksperiment hvor den ene gruppen blir
eksponert for et manipulert bilde med anklagelser rettet mot Weekday og den andre blir
eksponert for et bilde uten anklagelsene.
For å analysere funnene våre benyttet vi t-test som hovedanalyse. Resultatene viser at vi
fikk støtte for hypotese 2, men ikke støtte for hypotese 1. Svaret på problemstillingen er
dermed at anklagelser om grønnvasking i noen grad har negativ effekt på
forbrukerens holdninger, men ikke på omdømmet. Resultatene har blitt belyst og
underbygget av oppgavens teorigrunnlag. Det er viktig å påpeke at resultatene er
begrenset til denne studien og kan ikke generaliseres
Flåm - en mer bærekraftig cruisedestinasjon?
Get PDFCruise er en av transporttypene som har fått mest kritikk. Mye av årsaken til dette er at
cruiseskipenes bærekraftige utvikling får lite fokus. Cruisenæringen er i likhet med andre
reiselivsaktører opptatt av bærekraft, og jobber stadig for å bli bedre. Dette var noe av det vi
ønsket å belyse i denne oppgaven.
Flåm, som en liten bygd på Vestlandet har bygd seg opp til å bli en av Norges mest populære
cruisedestinasjon. Selv mener de at de har klart å utvikle og implementert tiltak som gjør dem
til en mer bærekraftig cruisedestinasjon. Vårt mål med denne oppgaven er å belyse denne
siden ved cruisenæringen og se om påstandene faktisk stemmer med lokalbefolkningens
oppfattelse. På bakgrunn av dette ble problemstillingen for denne oppgaven: «På hvilken måte
tilrettelegges det for en mer bærekraftig cruiseturisme i Flåm?»
Dette skal vi undersøke sett i lyset av teori om både bærekraftig cruiseturisme og
utfordringene som finnes rundt cruisenæringen i Norge. Bærekraft er ikke et nytt fenomen,
men har blitt mer aktuelt de siste årene. På grunn av oppgavens begrensede tidsaspekt og
omfang har vi valgte å kun ta for oss den ene av de tre dimensjonene bærekraft består av; det
sosiale aspektet.
Via våre informanter har vi fått informasjon om hvilke tiltak som er utviklet. Vi har også
intervjuet lokalbefolkningen for å høre hva de mener om tiltakene, og hvordan de oppleves.
Noen av tiltakene som vi finner mest relevant var at de har utviklet et distribusjonsapparat, de
jobber for å bli en helårlig destinasjon og inkludering av lokalbefolkningen. Våre informanter
fra lokalbefolkningen hadde ulike oppfatninger om tiltakene som ble presentert av våre
faginformanter, hvorav noen mente at de ikke var tilfredsstillende nok. Det er viktig å merke
seg at et bærekraftig reisemål betyr at destinasjonen stadig jobber med å utvikle og prioritere
økt bærekraft. Nullutslipps-kravet for 2026 kan ha innvirkning for videre utvikling av
cruisetrafikken i Flåm
Awareness of Non-functional Requirements in Agile Software Projects
Get PDFIn this master thesis, we have researched how different companies in the software development sector in Norway handles non-functional requirements, and which requirements should be emphasized. This has been conducted by interviewing eight informants on four different projects with different experience and roles. Our findings indicate that software teams have some awareness of non-functional requirements, but they are not prioritized and handled at the same level as functional requirements. Also, the technical knowledge of both the client and customer has an impact on how non-functional requirements are emphasized
Er Tise en mer attraktiv gjenbruksplattform enn Finn.no til salg av brukte klær?
Get PDFDenne oppgaven undersøker om Tise er en mer attraktiv gjenbruksplattform enn Finn.no til
salg av brukte klær. Selve gjenbruksfenomentet er ikke nytt, men det er først nå i nyere tid at
det er flere aktører som tilrettelegger plattformer til private forbrukere.
Plattformene som benyttes på nye digitale arenaer, som er etablert som tosidige
markeder, har innebygde tillitsmekanismer, slik som åpenhet om transaksjoner,
gradering eller vurdering av leverandører og kunder, brukerskapte beskrivelser av
tilbudene og lignende. En slik infrastruktur legger til rette for utvikling av tosidige
markeder.” (Krokan 2016).
Oppgaven måler holdning og betalingsvillighet til unge mennesker som er potensielle
forbrukere til de representative plattformene. Teorikapittelet er basert på dette og skal kunne
hjelpe oss å sette dette inn i en større kontekst og få forståelse for utfallet av undersøkelsen.
Forskningen er gjort gjennom et eksperiment, hvor det var to grupper, en eksperimentgruppe
som ble eksponert for en Tise annonse, og en kontrollgruppe som ble eksponert for en Finn.no
annonse.
Resultatene i denne oppgaven viser at det ikke er noe signifikant forskjell mellom
attraktiviteten hos de to plattformene, men vi kan se tendenser til en korrelasjon mellom pris
og holdninger. Et spennende funn blir gjort når vi fjerner de som er negative til brukthandel,
da ser vi en prisøkning, forbedret holdning mot Tise og en negativ utvikling mot Finn.no,
samtidig som korrelasjonen i det nye utvalget holder seg
Storforbrukerens innsikt i manipulasjonsteknikker som brukes i oppmerksomhetsøkonomien, og mulige effekter på digital atferd ved økt innsikt
Get PDFI dagens samfunn er vår oppmerksomhet på internett en knapp ressurs som digitale aktører
gjør sitt ytterste for å kapre. I denne oppgaven har vi utforsket to sider av forretningsmodellen
som driver denne økonomien. Aktører som Facebook og Google har tilgang til mengder av
atferdsdata en forbruker legger igjen på plattformene gjennom sine egne interaksjoner. Dette
er informasjon som selskapene samler inn, og ved hjelp av avanserte AI-maskiner og
algoritmer kan de predikerer og modifisere hva vi foretar oss i den digitale verden. Vi ønsket
å undersøke hvilken kunnskap en storforbruker av plattformer har om datainnsamling og
hvordan dette anvendes i favør av aktørene. På bakgrunn av dette ble vår problemstilling:
“Hvilken innsikt har aktive storbrukere i Facebooks forretningsmodell og selskapets
innsamling og kommersielle anvendelser av data de selv legger igjen, og hvordan påvirker
innsikten deres bruk av Facebook?”. For å besvare denne problemstillingen utviklet vi tre
hypoteser som ble besvart ved hjelp av forskningsspørsmål.
Det er tatt utgangspunkt i Osterwalder og Pigneur (2010) sin bruk av
forretningsmodell. Zuboff (2019) skriver om konsekvenser for selvbestemmelse og trusler
som overvåkningskapitalisme kan forårsake. BJ Fogg la et rammeverk for hvordan
atferdspsykologi og datateknologi kan kombineres for overbevisning. Tristan Harris som en
etisk designer som forsøker å belyse baksiden av teknologi, og arbeider for at plattformer skal
være drevet av human teknologi.
Funnene våre viser at våre informanter har lite forestående kunnskap om modeller og
hvordan innsamlet data anvendes for å utnytte storforbrukere. Ny innsikt i dette legger til
rette for mer bevissthet og tilpasning, men vi har ikke bidratt med nok innsikt for større
endringer i brukervaner for informantene
Hvordan håndtere en merkekrise for å oppnå høyest holdningsverdi hos forbrukerne? : En studie av hvordan forbrukere responderer på ulike merkekriser og responsstrategier
Get PDFI denne studien tilnærmer vi oss fenomenet merkekriser og responsstrategier. Her skiller vi mellom merkekrisene CSR (corporate social responsibility associations) og ulykker. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan en gruppe respektive respondenter evaluerer egen holdningtil en bedrift etter eksponering for en tilfeldig merkekrise (CSR eller ulykke), etterfulgt av bedriftens svar på krisen (imøtekommende eller forsvar). Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i å diskutere følgende problemstilling;
“Hvilken responsstrategi (Imøtekommende vs. Forsvar) er mest effektive for ulike merkekriser (CSR og ulykker), når målet er imagegjenopprettelse og gjenvinning av kundetillit?”.
Fra nyere forskning har det blitt gjort flere studier som adresserer effekten merkekriser kan ha på forbrukeres kjøpsintensjon, merkeevaluering, holdninger og merkelojalitet. I senere tid har man spesielt sett et økt fokus på hva som skjer i etterkant av en krise, med vekt på hvordan merkevaren kan gjenopprette eget image og håndtere krisen på en strategisk måte. Etter eksponering for merkekrise og responsstrategi antar vi at en merkekrise av typen ulykke oppnår en høyere holdningsverdi sammenlignet med en CSR-krise, uavhengig av responsstrategi. Samtidig antar vi at en imøtekommende strategi resulterer i høyest holdningsverdi uavhengig av type merkekrise. De to siste hypotesene ser på interaksjonen mellom merkekrise og responsstrategi. Her antar vi at en ulykke oppnå en høyere holdningsverdi ved bruk av en forsvarsstrategi sammenlignet med en imøtekommende strategi, samt at en CSR-merkevarekrise vil oppnå en høyere holdningsverdi ved bruk av en imøtekommende strategi sammenlignet med en forsvarsstrategi.
Funnene fra eksperimentet viser at den imøtekommende strategien oppnår en høyere merkeholdning sammenlignet med den forsvarende strategien, uavhengig av type merkekrise. Av øvrige analyser som ble gjennomført med det aktuelle datamaterialet viser til at det samme resultatet også gjelder med kjøpsintensjon som avhengig variabel. Samtidig som at menn viser en signifikant strengere holdningsverdi til en virksomhet etter eksponering for en krise og responsstrategi sammenlignet med kvinner
Reisemotivasjon i Norge
Get PDFFormålet med denne oppgaven er å finne ut av hva som får nordmenn til å reise, og hva som
får dem til å velge destinasjonene de velger. For å kunne forklare dette var vi nødt til å se,
hva motivasjon og behov betyr for turistenes valg av destinasjon, hvor Maslows
behovspyramiden viser seg til å være en viktig del av teorien. Vi gikk inn på Cohen og
Sharpley sine turisttypologier, som ga oss oversikt over ulike turisttyper. Vi tok også for oss
markedsføringselementer som trender, sosiale medier, word of mouth og generell
markedsføring, for å få en bedre innføring i hva turister blir påvirket av ved valg av
destinasjon.
Denne oppgaven har et deduktivt forskningsdesign, og er basert på en kvalitativ metode. Vi
brukte hovedsakelig epostintervju for å finne turistenes meninger rundt behov og
reisemotivasjon. Et slikt design forstår turistene ut fra deres egne perspektiv, sammen med
eksisterende teori. Oppgaven har også hjulpet oss til å forstå reisemotivasjon, og finne svar på
hva som får turistene til å velge en destinasjon. Basert på vår intervjuguide har vi fem temaer,
behov, markedsføring, sosiale medier, word of mouth og trender.
Funnene har gitt oss en forståelse av hvilke elementer som påvirker turistens valg av
destinasjon, og i hvilken grad de blir påvirket av markedsføringen av ulike destinasjoner.
Etter å ha analysert resultatene fra datainnsamlingen kan vi oppsummere med at de fleste
turister blir påvirket av hva de ser av forskjellige former for markedsføring