Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Viktigheten av eierskap i pedagogrollen
Get PDFI denne teksten vil jeg se på viktigheten av å ha eierskap til eget materiale, og tro på seg selv og sine evner i pedagogrollen. Dette skal jeg gjøre ved å se på min tid ute i praksis som danselærer fra start til slutt, delt inn i tre ulike deler. Første del handler om tiden før praksis og første møtet med elevene. Andre del vil handle om hva som skjedde når veileder kom inn i bilde, og hvordan jeg så på rådene som ble gitt som en fasit for å bli en god pedagog. Tredje del vil handle om hvordan jeg begynte å reflektere over egne valg og være mer kritisk til det veileder sa. I tillegg åpnet jeg øynene for hva som var best for elevene mine.
Grunnen til at jeg ville skrive om dette temaet var for å bli bedre kjent med meg selv og valgene jeg tok under praksis. Jeg merket store forandringer, og jeg ønsker å finne ut hva som påvirket valgene mine i de ulike delene. I tillegg vil jeg se på konsekvensene av dette. Forandringene jeg kjente på hadde kobling til hvor mye jeg trodde på eget materiale, altså hvor mye eierskap jeg hadde, i tillegg til generell tro på meg selv som pedagog. Derfor er problemstillingen i denne oppgaven: ”Hvordan kan følelsen av eierskap til eget materiale, eventuelt mangel på det, påvirke en pedagog sin formidling?”.
For å finne svar på problemstillingen har jeg lest om didaktikk og pedagogisk psykologi, og knytter læringsteorier til eksempler fra egen praksis. Jeg har i de ulike delene hatt ulikt syn på læring. Etter å ha knyttet eksemplene opp til ulike teorier har jeg fått større forståelse for konsekvenser, i tillegg til årsaker. Noen læringsteorier jeg vil nevne i teksten er modell-læring av Albert Bandura, kognitiv læringsteori og John Dewey sin teori om learning by doing.
I slutten av oppgaven vil problemstillingen bli besvart og teksten vil bli oppsummert. Svaret vil vise at det er en tydelig sammenheng mellom følelsen av eierskap og formidling, og hvorfor
Adswitch - A user centered advertisement creator
Get PDFDenne rapporten omhandler vår utvikling av Adswitch, en annonsebygger som gir Schibsteds kunder økt frihet og større kontroll over egen annonsering, gjennom en ukomplisert og intuitiv løsning, som også er tids- og kostnadsbesparende. Gjennom godt innsiktsarbeid, mener vi, såvel som Schibsted, at vi har tilført god verdi til det vi har utviklet. Med forbehold at det gjenstår å integreres fra Schibsted sin side er resultatet en løsning utviklet med moderne verktøy og rammeverk som i dag er funksjonelt klar til bruk for pilotkunder
HR business-partner, gjennom strategi, digitalisering og mulighetsrealisering
Get PDFFormålet med oppgaven var å se på hvordan HR kan oppnå status som troverdig business-partner, ved å arbeide med strategi og digitalisering.
I arbeidet med oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i teori, av eldre og nyere dato. Teorikapittelet er tredelt, og strukturert etter oppgavens forskningsspørsmål. Blant annet tar det for seg strategisk HR, digitale utviklingsprosesser, styrkebasert prosessledelse og kompetanseplanlegging.
Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie, der empirien er hentet inn fra individuelle semistrukturerte intervjuer av fem ledere innen HR-faget. Alle informantene arbeider ved ulike organisasjoner, der både privat og offentlig sektor er inkludert. I tillegg til intervju har også jeg samlet inn data gjennom litteratur og observasjon for å støtte opp om og validere egne funn.
Siden har jeg kodet og kategorisert den innsamlede dataen, og drøftet mine funn opp mot det teoretiske grunnlaget.
Mitt hovedfunn er at HRs rolle langt ifra er utspilt, og at de kan oppnå status som troverdig business-partner ved å være proaktive endringsagenter som forankrer all HR-aktivitet til organisasjonens strategi. HR må klare å se det store bildet for å tilføre reell verdi gjennom solid forvaltning av de menneskelige ressursene. Dette muliggjøres blant annet gjennom å tørre å ta i bruk teknologi, og å håndtere utfordringer som mulighet til vekst og utvikling. På denne måten kan de bidra til å styrke organisasjonens forretningsresultater, personlig effektivitet, og tilføre interessentverdi
Opplevelsen av å utføre jobbintervjuer under en pandemi
Get PDFBacheloroppgaven tar for seg hvilke fordeler og ulemper rekrutterere har opplevd under endringen fra fysiske- til digitale intervjuer under koronapandemien. Bakgrunnen for oppgaven er basert på vårt engasjement rundt hvordan rekrutterere i bemanningsselskaper har taklet endringen, som på mange måter kan omtales som en påtvunget endring. For å få innsyn i dette har vi benyttet oss av kvalitative intervjuer, hvor vi har intervjuet 8 respondenter som jobber med rekruttering til daglig, samt innsamlet relevant teori knyttet til problemstillingen vår. Dette har gitt oss forståelse til å besvare hvilke fordeler og ulemper som har oppstått under endringen.
Fordeler vi har funnet ved de digitale intervjuene er at rekrutterere har opplevd en rask og uproblematisk tilvenning, der vi har sett at samtlige respondenter har beveget seg rett til tilpasningsfasen, som er beskrevet i boken “Psykologi i organisasjon og ledelse” av Kaufmann & Kaufmann (2015). De digitale intervjuene har også vist seg å være svært effektive for de fleste av respondentene, hvor blant annet intervjuene har blitt mindre tidkrevende og at de slipper reiseavstander til kunder og kandidater for å avholde intervjuer. Fordelen er at de heller kan avholde intervjuene på kontoret, eller hjemme hos seg selv.
Selv om de digitale intervjuene har vært en rask og uproblematisk tilvenning for noen, har det vært en brutal endring for andre, noe vi anser som en ulempe. Respondentene våre har også opplevd at det er mer utfordrende å lese og tolke kroppsspråk, holdninger, førsteinntrykk og mellommenneskelige ferdigheter, som blant annet omgjengelighet, kreativitet og kommunikasjonsferdigheter. Dette har medført at det er blitt vanskeligere å få et helhetsinntrykk av kandidatene. “Small-talk” har også mer eller mindre forsvunnet for de fleste av respondentene våre, noe som har medført større utfordringer til å betrygge kandidater under de digitale intervjuene.
Konklusjonen vår baserer seg på at mange av fordelene og ulempene henger sammen med hverandre, der blant annet effektiviteten respondentene har opplevd, har gått på bekostning av relasjonsbyggingen med kandidatene under intervjuene. På den ene siden så har det vært krevende å tolke kroppsspråk, holdninger og mellommenneskelige ferdigheter for respondentene, noe de har sett på som en ulempe. På den andre siden derimot, har vi funnet ut at dette kan bidra til å svekke subjektive vurderinger om kandidater, hvor rekrutterere heller legger mer vekt på den objektive informasjonen de har om kandidatene, noe som Espen Skorstad (2018) beskriver i en an av sine fallgruver i boken “Rett person, på rett plass”. Selv om det har vært utfordrende å lese og tolke kroppsspråk og holdninger for rekrutterere, har de likevel kunne kartlagt en av de viktigste faktorene som skal til for at kandidaten får jobben, nemlig motivasjon
Mobile application for Skingram: How to develop a user-friendly solution for skin care in a new market using the right functionality.
Get PDFVisste du at det i noen hudpleieprodukter finnes ingredienser som kanskje ikke passer din hudtype eller hudtilstand? Mange ingredienser kan alene eller kombinert sammen med andre ingredienser, gjøre huden din verre. I et hav av alternativer kan det derfor være utfordrende å finne produkter som er bra for deg og din hud.
I denne rapporten viser vi hvordan vi løser dette problemet. Innledningsvis presenterer vi prosjektet, før vi utdyper prosessen og metoden som har blitt brukt. Deretter analyserer vi innhentet data og presenterer teknologien som har blitt benyttet i utformingen av prosjektet. Avslutningsvis presenterer vi det endelige resultatet og gjør en vurdering av løsningen vår og hvordan prosjektet har blitt gjennomført
Å dulte en sniker: Hvordan kan vi bruke atferdsteori for å påvirke passasjerer som sniker til å kjøpe billett når de reiser med Ruters kollektivtransport?
Get PDFTemaet for denne bacheloroppgaven handler om å unngå å kjøpe billett på Ruters kollektivtransport i Oslo, eller rettere sagt – det å snike. Vi har hatt stor interesse av det å forstå hva som ligger til grunn for denne atferden, med den hensikt at vi som markedskommunikatører skal kunne påvirke de som sniker til å kjøpe billett når de reiser med Ruters kollektivtilbud. Bakgrunnen for dette temaet har sin rot i at vi har en felles venn som fortalte oss at han sniker bevisst hver gang han reiser kollektivt. Hans begrunnelse er at det er rimeligere å betale gebyr for manglende billett et par ganger i året, i stedet for å betale en fast sum i måneden for gyldig billett. Vi ville finne ut av om det var flere som tenkte på denne måten, da det tross alt ikke er gratis å benytte seg av Ruters tilbud. Basert på vår felles venn, samt det faktum at studenter er de med høyest snikandel, ble problemstillingen for denne oppgaven følgende;
Hvordan kan vi bruke atferdsteori for å få flere «snikere» til å kjøpe billett når de reiser med Ruters kollektivtransport?
I tillegg stilte vi oss følgende forskningsspørsmål vi anså som interessante for å hjelpe oss til at besvare problemstillingen:
1. Synes målgruppen det er tilstrekkelig sosialt ukomfortabelt å bli tatt i billettkontroll, eller kan man iverksette hardere tiltak?
2. Hvilket av de 10 viktige dultene til Cass R. Sunstein vil være mest effektivt å bruke på målgruppen?
3. Hvordan kan vi gjøre det enklere for snikere å kjøpe billett via smarttelefon?
4. Kan vi bidra til å skape en sosial norm som innebærer at Man alltid kjøper billett?
Gjennom et dypdykk i anerkjent atferdsteori, har vi blant annet diskutert holdning versus atferd, risikovurdering, motivasjonsfaktorer, vaner og sosial påvirkning. Videre har vi satt disse teoriene opp mot prinsippene som ligger i valgarkitektur, heuristikker, og til sist; dulting. Gjennom arbeidet med disse ulike atferdsteoriene, gjorde vi oss noen teoretiske antakelser som vi ønsket å undersøke nærmere i datainnsamlingen. Blant disse antok vi at det finnes to hovedsakelige segmenter av snikere; de som sniker bevisst, og de som sniker fordi de glemmer å kjøpe billett. Vår metodiske tilnærming bestod deretter av 10 kvalitative dybdeintervjuer med målgruppen, samt to ekspertintervjuer med dybdekunnskap om Ruter. I etterkant av datainnsamlingen bearbeidet vi intervjuene ved å fargekode etter fem ulike teamer: risikovurdering, motivasjon, vaner, sosial påvirkning og holdning versus atferd.
I analysen knyttet vi resultatet fra datainnsamlingen opp mot teorikapitlet, for å undersøke om innsikten vi hadde fått kunne forankres i teorien. Analysen og tolkningen gjorde at vi fikk rik innsikt i målgruppens snikproblematikk, samt at vi fikk et nokså tydelig bilde på hva som er utløsende faktorer for å snike, og hva som kan påvirke til atferdsendring. Vi fant likheter hos flere bevisste snikere, som indikerer at de utfører atferden som et resultat av vaner, manglende motivasjon på grunn av høye billettpriser, samt tidvis lite tiltro til Ruter som organisasjon. Hos det glemsomme segmentet fant vi at årsaken til snik i all hovedsak ligger i at de glemmer å kjøpe billett fordi det er en vane å ha månedsbillett, samt at manglende motivasjon og trigger for å huske å kjøpe billett også er gjentakende faktorer for snikatferd. Også her var det overordnet misnøye med Ruters billettilbud.
Problemstillingen ble besvart med utgangspunkt i våre funn, hvilket er at dulting i form av påminnelser, sosiale normer, advarsler og økt brukervennlighet vil være hensiktsmessig for å påvirke snikere til å kjøpe billett oftere. Vi konkluderer også med at evne og trigger må kombineres med motivasjon for å utløse atferd, og at positiv feedback vil egne seg i kommunikasjonen med målgruppen. Den kreative løsningen resulterte til slutt i konseptet «Snikfrie fordeler». Dette er et varig konsept med langsiktige tiltak, hvor et lojalitetsprogram og en alternativ billett skal svare på problemet med verdioppfattelse og sniking på kortere strekninger. For at målgruppen skal etablere kjennskap til konseptet, utformet vi en lanseringsstrategi som går over fire måneder; med tiltak som inkluderer dulting, plakater, dymanfske boards, presseomtale, og landingsside. Gjennom disse tiltakene ønsker vi å fokusere på fordelene som finnes ved å kjøpe billett, fremfor å slå hardt ned på de som sniker
Digital Onboarding
Get PDFForskning viser at en vanlig årsak til tidlig turnover i mange organisasjoner er mangelfulle onboardingsprosesser (Leveraas 2019). Å integrere en nyansatt er en kompleks prosess som krever innsats av både leder og HR-avdelingen. Da Covid-19 brøt ut og satte store deler av den norske befolkningen på hjemmekontor økte kompleksiteten rundt temaet ytterligere. Vi vil derfor med denne oppgaven besvare følgende problemstilling: “Hvordan gjennomføre en vellykket digital onboarding?”.
For å besvare problemstillingen er det innhentet relevant teori som viser til tre områder det bør fokuseres på i en onboardingsprosess: suksesskriterier, strategiske nivåer samt faser og aktiviteter. Når prosessen utføres digitalt viser teorien at det er ytterligere tre forutsetninger som bør ligge til grunn: viljen til å anvende teknologi, kunnskapen til å anvende teknologi og at man har det rette utstyret. På bakgrunn av den teoretiske forankringen er det formulert tre analysespørsmål som skal bidra til å besvare oppgavens problemstilling.
Vi har valgt å utføre en kvalitativ undersøkelse for å få en dypere forståelse av hva som skal til for å skape en vellykket digital onboarding. Vi har gjennomført åtte individuelle dybdeintervjuer med fem nyansatte og tre HR-ledere. Det har gitt oss verdifull innsikt i respondentens tanker, erfaringer og holdninger til den digitale prosessen og en indikasjon på hva som har fungert bra og hva som potensielt kunne ha gjort prosessen bedre. Funnene viser blant annet at flertallet av de nyansatte ønsket en mer nærværende leder, bedre tilrettelegging for samarbeid med kollegaer og en dypere forståelse for organisasjonen som helhet. Respondentene er enige om at dette har påvirket trivselen i stor grad og at en “normal” onboarding med fysisk tilstedeværelse er å foretrekke. Med denne innsikten vil vi avslutningsvis presentere fokusområder vi mener bør vektlegges ved en digital onboarding og dermed besvare oppgavens problemstilling: “Hvordan gjennomføre en vellykket digital onboarding?”
Hvordan opplever nyansatte onboarding fra hjemmekontoret?
Get PDFDenne oppgaven har som formål å sette fokus på hvordan nyansatte opplever onboarding fra hjemmekontoret. Hensikten er å forstå hvordan det å være isolert fra arbeidsplassen påvirker deres læring og tilpasning til den nye jobben, samt å undersøke hvilke muligheter eller utfordringer digitale onboardingprosesser potensielt kan skape. For å undersøke dette har vi valgt å intervjue syv informanter som helt eller delvis har gjennomført en digital onboarding fra hjemmekontoret. Vi har undersøkt effektene av onboardingprosessen ved å belyse følgende forskningsspørsmål:
● Hvordan påvirker digital onboarding nyansattes mestringsfølelse?
● Hvordan påvirker digital onboarding nyansattes forståelse for rolle og forventinger?
● Hvordan påvirker digital onboarding nyansattes organisasjonssosialisering?
● Hvordan påvirker digital onboarding nyansattes kulturorståelse?
Vi har samlet informasjon fra forskningsartikler, pensumbøker og annen relevant litteratur, som danner utgangspunkt for teori og analyse. Teorigrunnlaget er i hovedsak hentet fra Talya Bauer (2010), som er en av de mest anerkjente forskerne innenfor onboarding. Vi har valgt en kvalitativ metode for å få innsikt i opplevelser, erfaringer og meninger. Gjennom dybdeintervju av syv informanter ble det samlet inn primærdata, som sammen med teori har resultert i en samlet drøfting.
Våre funn indikerer at det er store variasjoner i hvordan den nyansatte opplever hjemmekontoret, under den pågående pandemien. informantene her viser et bredt spekter over hvor godt de trives eller følte de mestret sine arbeidsoppgaver i samhandling med den digitale arbeidshverdagen. Vi fant store variasjoner under dette punktet, og selv om visse aspekter ved den digitale onboardingen kan effektivisere arbeidshverdagen, tyder andre funn på at det er visse prosesser som ikke kan gjenskapes over digitale medier. Disse inkluderer de sosiale prosesser samt utviklingen av en bred kulturforståelse, dette kommer trolig av det faktum at dette er prosesser som må oppleves eller observeres i et aktivt sosialt miljø. Resultatene her indikerer dermed at individuelt tilpassede onboarding programmer, kanskje kan være den beste løsning til hvordan den nyansatte kan mestre de digitale onboarding prosessene samt trives under en digital arbeidshverdag
Automation of meeting notes: How to increase the value of meetings through automatic transcription.
Get PDFDenne rapporten handler om utviklingen av en løsning som automatiserer transkribering, med fokus på opptak fra digitale møter. Verktøyet gir også brukeren mulighet til å redigere teksten før de kan velge å dele teksten via e-post. Målet er å gjøre hverdagen enklere for de som bruker mye av tiden sin i møter ved å lage et verktøy som er raskt og enkelt å bruke. Ved å delta i møter uten å måtte notere er målet at deltakere bedre kan holde fokus på møtet. Utviklingen har bestått av en innsiktsfase, designsprinter, brukertesting, prototyping og koding av en minste fungerende løsning (MVP)
En forståelse av Red Bulls merkeassosiasjoner gjennom sponsing
Get PDFBedrifter ser stadig etter gode virkemidler for å skape merkekjenneskap. Sponsing er et markedsføringsvirkemiddel som blir stadig mer brukt i dagens marked. Ulike aktører går inn for å sponse alt fra eventer, klubber og festivaler, til enkelte idrettsutøvere i håp om å skape merkekjennskap og positive assosiasjoner blant ulike målgrupper. En av de store aktørene innenfor sponsing i Norge er Red Bull. Red Bull er en av verdens største leverandører av energidrikk, som blant annet også eier et Formel 1-lag, 5 fotballklubber og et ishockeylag. Vi hadde et ønske om å utforske temaet sponsing og merkevaren Red Bull, og valgte på bakgrunn av dette å se på hvordan deres sponsorvirksomhet brukes som et markedsføringsvirkemiddel. Vi kom dermed frem til problemstillingen;
«Hvordan bruker Red Bull sin sponsorvirksomhet for å forsterke og tilegne seg nye merkeassosiasjoner?»
For å belyse denne problemstillingen har vi funnet frem relevant teoretisk rammeverk. Samtidig har vi gjennomført tre dybdeintervjuer som har gitt oss en dypere innsikt når det kommer til temaet.
I denne studien har vi kommet fram til at Red Bull sin sponsorvirksomhet aktivt søker mot å sponse individuelle idrettsutøvere for å tilegne seg deres assosiasjoner. På veien hit har vi kommet frem til at det er noen generelle faktorer som bør ligge til grunn for en assosiasjonsoverføring, samt at klassisk betinging gir en forklaring på hvordan merkevaren og utøveren kan kobles sammen. Samsvar blir trukket frem som en viktig faktor når det kommer til responsen på et sponsorat. Når utøveren oppleves som like eller har egenskaper som passer til merkevaren, finner man gjerne et logisk samsvar. Et logisk samsvar vil gjøre at responsen fra kunder eller publikum blir bedre. Vi har også kommet fram til at samsvar er noe som burde ligge til grunn for et sponsorat, men at aktivering i større grad er viktig i et sponsorat. Gjennom våre funn har vi kunnet konkludere med at Red Bull har forsterket sine eksisterende, og tilegnet seg nye, merkeassosiasjoner. Det må allikevel påpekes at denne studien har svakheter som påvirker reliabiliteten, og vi kan derfor ikke generalisere resultatene