Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
A Simulation-based Performance Evaluation of Heuristics for Dew Computing
The evolution of smartphones allows the continuous exploitation of computing resources. This increasingly applies also to distributed environments as exemplified through utilization of network router loads in edge computing and fog computing. Combining cloud computing and mobile smart devices in dew computing contexts enables new techniques for resource utilization, data collection and data processing. However, new challenges regarding job scheduling arise. Smartphones may be used in ad-hoc networks in this context, but their heterogeneity and energy usage must be considered. We propose novel heuristics for performance measuring of distributed computing systems integrated with mobile devices and compare them with previous heuristics in a simulation environment. Our results show an overall improvement in job completion and load balancing metrics compared to previous approaches. They highlight the usefulness of pursuing this research stream for aiming at industrial implementation and evaluation.publishedVersio
Betydningen av unike hotellkonsepter
I denne oppgaven har vi valgt å undersøke hvilken betydning unikhet i hotellkonsept vil ha for betalingsviljen i ferie- og fritidsmarkedet. Hotellmarkedet har i senere tid endret seg fra det å være et sted å sove, til å skape unike hotellopplevelser. Basert på Hotelia-rapporten 2019 kan vi se at de unike hotellkonseptene på markedet viser til best resultater gjennom det siste året, noe som ga oss en indikasjon på at dette er noe som kan være relevant å utforske nærmere. Vi ønsker derfor å se nærmere på hvilke faktorer som kan bidra til å skape et unikt konsept og hvilken betydning serviceleveransen har for et hotell for å kunne fremstå som unikt.
Vi har i denne oppgaven benyttet oss av kvalitativt forskningsdesign og semistrukturerte intervjuer med et fenomenologisk perspektiv. Basert på våre kriterier for intervjuguiden, har vi intervjuet fem personer fra bransjen som hadde relevant erfaring, kompetanse og stilling. Vi presenterte de samme spørsmålene til alle for å få best mulig sammenligningsgrunnlag, men varierte noe på oppfølgingspørsmålene ved behov. Basert på teori og informasjon fra informantene, danner dette grunnlaget for funnene våres i denne oppgaven og konklusjonen på vår problemstilling.
Vi samlet svarene fra informantene etter en kodegruppering for å sammenligne og trekke ut de viktigste funnene. Etter å ha analysert datamaterialet har vi kommet frem til at det er flere faktorer som spiller inn i hvilken grad et hotellkonsept kan anses som unikt, hvor vi også kan konkludere med at mye samsvarer med teorien. Det er blant annet vesentlig å kunne skille seg ut fra konkurrentene ved ulike differensierende faktorer som eksempelvis historie, kultur, beliggenhet eller design. Viktigheten av å jobbe strategisk med verdikommunikasjon kommer tydelig frem, for å kunne tiltrekke seg riktig segment. Gjennom verdikommunikasjon vil man kunne skape en forventningsavklaring til gjesten, som skal sette standarden for hva man kan vente seg av hotellopplevelsen og servicen som medfølger.
I tillegg kom det frem at det er vesentlig å ha en god prisstruktur som representerer god verdi for gjesten. Ved å ha en tydelig prispolitikk vil det skape forutsigbarhet for gjesten som øker sannsynligheten for at de aksepterer prisen som er satt. Nøkkelkundene ser produktet for dets best potensielle verdi og er et godt verktøy for å forbedre produktet for å nå sitt best mulig potensiale, og ved å vedlikeholde disse relasjonene vil det skape lønnsomme inntekter i fremtiden
Digitalisering i dagligvarehandel – en studie om påvirkningsfaktorene ved bruk av selvbetjening
I dette studiet undersøker vi hvilke faktorer som påvirker forbrukeres evne og villighet til å ta i bruk selvbetjeningssystemer. Vi undersøker også endring i kjøpsatferd som følge av Covid- 19-pandemien, og bruker resultater fra disse for å konkludere i vår problemstilling. Strukturen i oppgaven følger vår egenutviklede modell, basert på teori fra flere fagartikler og litteratur.
Analysen og resultatene baserer seg på svar fra 802 respondenter fordelt på forskjellige aldersgrupper fra hele landet. Metoden vi tar i bruk er et bekvemmelighetsutvalg gjennom en nettbasert spørreundersøkelse, distribuert gjennom ulike sosiale medier. Fra disse kartlegger vi viktigheten av flere attributter, samt deres egne formeninger om endring i kjøpsatferden. Vi har også innhentet sekundærdata fra Meny AS, for å underbygge påstandene i studiet.
Ved bruk av illustrasjoner som den overordnede modellen og enkle diagrammer, gir vi leseren gode forutsetninger for å forstå innholdet i både analysene og studiet i sin helhet.
Gjennom grundige analyser ved hjelp av Excel og SPSS, vurderer vi økt mottakelighet for selvbetjening etter pandemien. Dette baserer vi på funn i analysene, der vi ser tydelige korrelasjoner mellom funksjoner ved selvbetjeningssystemet, samt ulike variabler tilknyttet personlige faktorer. Resultatene vi avdekker er interessante og åpner for videre forskning og utviklingsmuligheter hos Meny AS
Hvordan ansatte ved skolefritidsordningen kan bidra til å fremme retningslinjene for mat og måltider blant barn
Bakgrunn: Verden står overfor helseutfordringer som domineres av ikke-smittsomme sykdommer som overvekt, hjerte og karsykdommer, diabetes, kreft med mer. Gode kostholdog helsevaner kan motvirke dette. Barn er morgendagens voksne og forskning viser at kostholdsvaner som etableres i ung alder danner utgangspunktet for vanene også i voksenlivet. Derfor er det spesielt viktig å etablere matglede og sunne kostholdsvaner blant barn, og tiltak rettet mot måltider i skolen er et satsningsområde. For å støtte oppunder dette arbeidet har Helsedirektoratet utarbeidet retningslinjer for mat og måltider i skolen som også gjelder for skolefritidsordninger (SFO). SFO spiller en sentral rolle i dette arbeidet som en tilbyder av et daglig felles måltid til barn. Fokuset for oppgaven er SFO ansattes sin rolle i denne forbindelse.
Problemstilling: I hvilken grad kjenner ansatte ved skolefritidsordninger til retningslinjene for mat og måltider i skolen, hvordan vurderer de sin egen rolle og hvordan legge til rette for å fremme retningslinjene blant barn?
Metode: Oppgaven ble gjennomført som en kvantitativ tverrsnittstudie med spørreskjema som metode for datainnsamling. Det ble benyttet en strategisk utvelgelse av deltakere gjennom personlig rekruttering og snøballmetoden. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 11. februar til 26. februar 2021.
Resultater: Totalt 55 deltakere (67 % kvinner) gjennomførte spørreundersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen viste at de fleste ansatte ser verdien av måltidet i SFO, selv om få gir uttrykk for at de faktisk kjenner til retningslinjene fra Helsedirektoratet. Deltakerne etterlyser mer utdanning og mange forbinder i dag måltider med stress. Til tross for at funnene ikke synes å kunne generaliseres, blant annet grunnet det begrensede antallet deltakere i undersøkelsen, peker funnene på behov som også gjennomgående etterlyses i teorien.
Konklusjon: Retningslinjene for mat og måltider i skolen er i liten grad kjent blant de ansatte ved SFO. De ansatte synes likevel å ha et bevisst forhold til et ansvar for å etablere mat og måltidsvaner blant barn. Kompetanseheving, tydeligere kommuniserte forventninger og flere ressurser synes å være tiltak som gjør at de ansatte kan realisere mer av dette ansvaret. Dette vil legge til rette for å fremme retningslinjene blant barn
Hvordan har artisten Sigrid og hennes fandom påvirket merkevaren Devold, etter deres samarbeid?
Denne bacheloroppgavens overordnede problemstilling er: «Hvordan har merkevaren Devold blitt påvirket av artisten Sigrid sin fandom, etter deres samarbeid». For å besvare den valgte problemstillingen har vi tatt i bruk forskjellige teorier og begreper som er med på å belyse tematikken i problemstillingen på en hensiktsmessig måte. Teorien vi har brukt som støtter opp til dette er litteratur fra Ida Aalen, Aksel Tjora, Robert Cialdini og Philip Kotler. Vi har også brukt litteratur fra Bendik Samuelsen, Adrian Peretz og Lars Erling Olsen for å få oversikt over merkevareledelse som er et essensielt tema for vår oppgave. Litteratur hentet fra Henry Jenkins og Catherine Von Ibenfeldt er også benyttet som et teoretisk bakteppe for bacheloroppgaven.
Vi ønsket å gå i dybden på to merkevarer som har alliert seg og skapt et samarbeid, og se om det er en positiv effekt av dette. Dette er to merkevarer innenfor forskjellige sjangere, derfor har de også forskjellige tilhengere. Dette vil vi komme tilbake til senere i oppgaven. I tillegg har vi undersøkt i intervjuer med forskjellige informanter som kan oppfylle våres kriterier for å kartlegge forskjellige dilemmaer innenfor merkevaresamarbeid.
I oppgaven undersøkte vi rundt merkevaresamarbeidet Devold X Sigrid med teori som støttes opp mot dette. Her gikk vi gjennom teori om fandom, fankultur og parasosiale relasjoner. Videre tar vi for oss forbrukeratferd, hva skiller en forbruker fra en fan, og fra forbruker til fan. Vi anser Cialdini sin teori om påvirkning som svært essensielt i en slik oppgave og tok derfor for oss noen av påvirkningsprinsippene. Videre i oppgaven tar vi for oss kjøpsprosessen, merkesamarbeid og merkeallianse som veier høgt i oppgaven. Avsluttningsvis i teoridelen forklarer vi hvorfor man blir påvirket av kjendiser og hvordan de three constituencies henger sammen med dette.
Videre kommer vi til oppgavens metodedel der vi tar for oss hvilken metode vi har valgt. Vi gjennomførte en kvalitativ undersøkelse der vi innhentet data fra informanter. Vi har da benyttet oss av et eksplorativt casedesign i bacheloroppgaven. Vi har også utarbeidet intervjuguider som vi brukte for å intervjue informanter på Fløyen og i sportsbutikker i Bergen. Oppgavens hensikt er å se hvordan et samarbeid med en kjendis kan påvirke en merkevare. Videre kommer vi til oppgavens analysedel der vi kan se den innsamlede dataen opp mot de utvalgte teoretiske perspektivene vi har valgt ut. Her vil vi analysere ulike variabler før vi summerer opp våre funn i en konklusjon. Avsluttningsvis konkluderte vi med at dette samarbeide ikke har ført til betraktelig mer salg for Devold, da vi får inntrykk av at samarbeidet er lite kjent. Altså har ikke Sigrid sin fandom påvirket Devold i en stor grad etter deres samarbeid
Inkludering og utnyttelse av etnisk mangfold i norsk arbeidsliv – samsvar mellom ord og handling?
Formålet med oppgaven er å undersøke arbeidsgivers syn på mangfold, og få forståelse for hva som skal til for å lykkes med mangfoldsarbeid. Problemstillingen er som følger:
Hva er suksesskriteriene for å lykkes med inkludering og utnyttelse av mangfold?
For å besvare problemstillingen har jeg formulert følgende forskningsspørsmål:
1. Hvilke drivkrefter står bak behovet for mangfold?
2. Hva er arbeidsgivers største barrierer og utfordringer i møtet med mangfold?
3. Hvordan gjenspeiles mangfoldsarbeidet i praksis?
Dette er en kvalitativ studie med bruk av intervjuer og casespesifikk tekst- og dokumentanalyse. Det er gjennomført fire semi-strukturerte individuelle intervjuer, hvor utvalget består av informanter fra HR-avdelinger i offentlig og privat sektor. Tekst- og dokumentanalyse av IKEA som case er foretatt som et supplement. I tolkningsarbeidet har jeg brukt kategoribasert fremgangsmåte.
Samtlige informanter og IKEA ga uttrykk for å være svært positive til mangfold i arbeidslivet. Begrunnelsene for hvorfor mangfold var viktig var noe forskjellig, avhengig av bransjetilhørighet. Jeg fant at mangfold ofte trekkes frem som viktig fremfor at det rent faktisk bli inkludert og får utnyttet sitt potensial. Alle opplyste å ha strategier og handlingsplaner, men årsaker som etablerte mønstre og praksis, en assimilerende organisasjonskultur og homogen ledelse var faktorer som var direkte medvirkende til hvordan mangfoldsarbeidet ble gjenspeilet i praksis. Det pekte i retning av at det var liten grad av modenhet for et godt mangfoldsarbeid. Kun IKEA, som er ansett å være en mangfoldsmoden arbeidsgiver, skilte seg fra dette
Fjernledelse og Hjemmekontor
Bakgrunn
Formålet ved studien har vært å se på hvordan ledere oppfatter omstillingen til fjernledelse og på hvilken måte det har påvirket det psykososiale arbeidsmiljøet under pandemien. I tillegg til hvilke virkemidler og tiltak som er satt i gang med fokus på ansattes helse, og på hvilken måte dette kan brukes i en «normal» arbeidshverdag etter pandemien.
Problemstilling
Oppgavens formål tar utgangspunkt i skiftet fra normal arbeidsdag til fjernledelse på hjemmekontor under koronapandemien, hvor vi ser på hvilken virkning dette skiftet har hatt for arbeidsmiljø, helse, motivasjon, og kommunikasjon både faglig og sosialt.
Problemstillingen blir derfor som følgende: «På hvilken måte har skiftet fra normal arbeidsdag til fjernledelse på hjemmekontor under koronapandemien, etter en leders oppfatning, påvirket arbeidsmiljø, helse, motivasjon, og kommunikasjon både faglig og sosialt?».
Metode
I oppgaven falt valget på å bruke kvalitativ metode for å belyse problemstillingen. Videre forholdt vi oss til et semistrukturert intervju, som ble brukt til å intervjue fem ulike ledere ved forskjellige virksomheter og bedrifter.
Resultat
De viktigste temaene for resultatene ble delt inn i fem deler for å svare på problemstillingen: Lederstil og omstilling til fjernledelse, hvordan tilrettelegge for helsefremmende arbeid og tiltak, autonomi, kompetanse og tilhørighet samt virkning av fjernledelse på motivasjon og egeninnsats, og virkning av fjernledelse på kommunikasjon
Konklusjon
Lederne bruker gode virkemidler og tiltak for å tilrettelegge for et godt psykososialt arbeidsmiljø på hjemmekontor, likevel kan funnene tyde på at det er individuelt hvorvidt fjernarbeid oppleves som positivt eller negativt
Behandlingseffekten av fysisk aktivitet på mild til moderat depresjon
Bakgrunn: Forekomsten av depresjonssykdommer øker og er per nå blant de mest vanlige psykiske lidelsene i befolkningen. Depresjon er den psykiske lidelsen som i størst grad bidrar til sykefraværet her i landet, i tillegg til angst. Både gjentatte og langvarige sykefraværsperioder er ikke uvanlig i forbindelse med sykdommen. Til tross for at det allerede finnes gode behandlingsalternativer for depresjon, får ikke alle den hjelpen de trenger. Dette skyldes ulike grunner, som at medikamentene kan gi ubehagelige bivirkninger og at behovet for samtalebehandling er langt større enn den tilgjengelige kapasiteten. Det er derfor viktig å utforske behandlingsalternativer som fremstår lett tilgjengelige for befolkningen, med den hensikt å behandle flere friske fra sykdommen. Fysisk aktivitet kan fungere som et slikt behandlingsalternativ og det vil derfor være interessant å se nærmere på effektene fysisk aktivitet kan ha på behandling av depresjon.
Problemstilling: Hva slags effekt har fysisk aktivitet på mild til moderat depresjon hos voksne mennesker?
Metode: Problemstillingen er besvart basert på en litteraturstudie.
Resultat: Flertallet av oppgavens inkluderte studier presenterer resultater som tyder på at fysisk aktivitet har en god behandlingseffekt på mild til moderat depresjon. Resultatene fra de fleste studiene viser at fysisk aktivitet, enten alene eller i kombinasjon med annen antidepressiv behandling, virker positivt på reduksjon av depresjonssymptomer.
Konklusjon: I lys av studiene og teorien som er anvendt i oppgaven konkluderes det med at fysisk aktivitet har en god behandlingseffekt på mild til moderat depresjon, og kan dermed anbefales som behandlingsalternativ
Tracking development assistance for health and for COVID-19: a review of development assistance, government, out-of-pocket, and other private spending on health for 204 countries and territories, 1990–2050
publishedVersio
Deep learning for pedestrian collective behavior analysis in smart cities: A model of group trajectory outlier detection
This paper introduces a new model to identify collective abnormal human behaviors from large pedestrian data in smart cities. To accurately solve the problem, several algorithms have been proposed in this paper. These can be split into two categories. First, algorithms based on data mining and knowledge discovery, which study the different correlation among human behavioral data, and identify the collective abnormal human behavior from knowledge extracted. Secondly, algorithms exploring convolution deep neural networks, which learn different features of historical data to determine the collective abnormal human behaviors. Experiments on an actual human behaviors database have been carried out to demonstrate the usefulness of the proposed algorithms. The results show that the deep learning solution outperforms both data mining as well as the state-of-the-art solutions in terms of runtime and accuracy performance. In particular, for large datasets, the accuracy of the deep learning solution reaches 88%, however other solutions do not exceed 81%. Additionally, the runtime of the deep learning solution is below 50 seconds, whereas other solutions need more than 80 seconds for analyzing the same database.publishedVersio