Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Negative valence of hallucinatory voices as predictor of cortical glutamatergic metabolite levels in schizophrenia patients
Get PDFObjectives
Negative emotional valence of auditory verbal hallucinations (AVHs) in schizophrenia can be a source of distress and is considered a strong predictor of illness severity. Previous studies have found glutamate to mediate AVH severity in frontal and temporal brain regions, however, they do not specifically address emotional valence of AVH. The role of glutamate for the experience of negative- versus positive emotional valence of AVH is therefore unknown and was investigated in the current study.
Methods
Using magnetic resonance spectroscopy (MRS), 37 schizophrenia patients had Glx (glutamate+glutamine) measured in the left superior temporal gyrus (STG), and additionally in the anterior cingulate cortex (ACC) and the right STG, or in the left inferior frontal gyrus (IFG). Self-reported emotional valence in AVH was measured with the Beliefs About Voices Questionnaire (BAVQ-R).
Results
Results from linear mixed models showed that negative emotional valence was associated with reduced Glx levels across all four measured brain regions in the frontal and temporal lobe. More specifically, voices that were experienced to be omnipotent (p = 0.04) and that the patients attempted to resist (p = 0.04) were related to lower Glx levels. Follow-up analysis of the latter showed that voices that evoked emotional resistance (i.e., fear, sadness, anger), rather than behavioral resistance, was a significant predictor of reduced glutamate (p = 0.02).
Conclusion
The findings could indicate aberrant glutamatergic signaling, or increased NMDA-receptor hypoactivity in patients who experience their voices to be more emotionally negative. Overall, the study provides support for the glutamate hypothesis of schizophrenia.publishedVersio
Crossing the Golden Training Divide: The Science and Practice of Training World‑Class 800‑ and 1500‑m Runners
Get PDFDespite an increasing amount of research devoted to middle-distance training (herein the 800 and 1500 m events), information regarding the training methodologies of world-class runners is limited. Therefore, the objective of this review was to integrate scientific and best practice literature and outline a novel framework for understanding the training and development of elite middle-distance performance. Herein, we describe how well-known training principles and fundamental training characteristics are applied by world-leading middle-distance coaches and athletes to meet the physiological and neuromuscular demands of 800 and 1500 m. Large diversities in physiological profiles and training emerge among middle-distance runners, justifying a categorization into types across a continuum (400–800 m types, 800 m specialists, 800–1500 m types, 1500 m specialists and 1500–5000 m types). Larger running volumes (120–170 vs. 50–120 km·week−1 during the preparation period) and higher aerobic/anaerobic training distribution (90/10 vs. 60/40% of the annual running sessions below vs. at or above anaerobic threshold) distinguish 1500- and 800-m runners. Lactate tolerance and lactate production training are regularly included interval sessions by middle-distance runners, particularly among 800-m athletes. In addition, 800-m runners perform more strength, power and plyometric training than 1500-m runners. Although the literature is biased towards men and “long-distance thinking,” this review provides a point of departure for scientists and practitioners to further explore and quantify the training and development of elite 800- and 1500-m running performance and serves as a position statement for outlining current state-of-the-art middle-distance training recommendations.publishedVersio
Informal Caregivers and Psychosocial Support: Analysis of European Dementia Policy Documents
Get PDFpublishedVersio
Turkey’s COVID-19 strategy: “the West is jealous of us”
Get PDFPopulist nationalist attacks on health and human rights have been increasing throughout the COVID-19 pandemic. These attacks may be used to divert attention from the government’s inability to control the virus, to deflect blame, or even to consolidate power. Authoritarian governments have increased the rhetoric of nationalism, created bogus enemies and alternative narratives, increased the authority of security forces, and banned democratic demonstrations. In this article, we discuss how the Turkish government has hidden the truth about the extent of the disease, spent considerable effort on polishing its own image, promoted the notion of Western jealousy, and fabricated a host of scapegoats to blame for its own failure to protect its people from the ravages of this crippling epidemic.publishedVersio
Gaming and Gambling Disorders among Elderly and Challenges for Public Health Policy and Social Work
Get PDFpublishedVersio
«Hva kjennetegner meg som låtskriver, og hvilke faktorer påvirker min låtskrivingsprosess»
Get PDFI denne oppgaven ønsker jeg å analysere låtene mine for å se om det finnes noen fellestrekk eller rød tråd, og hvilke faktorer som påvirker min låtskrivingsprosess.
Jeg håper på å finne noen svar som kan gjøre meg i stand til å være en mer effektiv og konsekvent låtskriver i fremtiden
En studie av autonom motivasjon på hjemmekontor under covid-19.
Get PDFI denne bacheloroppgaven ønsket vi å undersøke hvordan covid-19 med det påfølgende hjemmekontor har fått konsekvenser for de ansattes autonome motivasjon. Etterfulgt av deltagelse i et forskningsprosjekt ved Høyskolen Kristiania, fikk vi et innblikk i hvordan den autonome motivasjonen hos studenter hadde blitt påvirket av en heldigitalisert studenthverdag. Det gav oss flere interessante erfaringer, som vi ønsket å bringe med oss videre ved å undersøke temaet i arbeidslivet. Med bakgrunn i dette utarbeidet vi følgende problemstilling:
På hvilken måte har medarbeiderne i Bedrift X sin autonome motivasjon blitt påvirket av hjemmekontor under covid-19?
For å besvare denne problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i psykologene Edward L. Deci og Richard M. Ryan sin Selvbestemmelsesteori. Vi valgte å fokusere på dens mikroteori, herunder de tre basale psykologiske behovene, for å undersøke påvirkningen hjemmekontor har hatt på de ansattes autonome motivasjon. De tre behovene har vært utgangspunktet under innsamling av data, og har videre blitt anvendt under drøftingen for å besvare oppgavens problemstilling. Datamaterialet har blitt innsamlet gjennom bruk av kvalitativ metode og et eksplorativt design. Vi tok utgangspunkt i semistrukturerte dybdeintervju for å avdekke ulike nyanser og perspektiver, for å best mulig besvare vår problemstilling. Totalt gjennomførte vi 13 dybdeintervjuer, hvorav syv var med ansatte og seks med ledere.
Våre hovedfunn er at de ansatte har opplevd økt grad av autonomi, fått et sterkere samhold innad i teamet og vist gode evner til å omstille seg i en krisesituasjon. På den annen side viser det seg at de ansatte har en opplevd lavere grad av kompetanse og tilhørighet til Bedrift X som helhet under hjemmekontor. Vi så blant annet at nyansatte og ansatte som opererte i stillinger med arbeidsoppgaver uavhengig av andre var mer utsatt for å oppleve reduksjon i tilhørighetsbehovet. Det ble utgangspunktet for diskusjonen om hvorvidt mangel på tilfredsstillelse av et eller flere av behov, påvirker tilfredsstillelsen av de andre. Vår forskning tyder på at ved lav grad av opplevd tilhørighet og/eller kompetanse, øker det sjansen for at de ansatte opptrer mer uavhengig enn autonome. Vår studie konkluderer med at hjemmekontor under covid-19 har påvirket de ansatte i Bedrift X sin autonome motivasjon i både positiv og negativ forstand, der de positive konsekvenser først inntrer dersom alle behov er tilfredsstilt. På bakgrunn av manglende behovstilfredsstillelse av kompetanse og tilhørighet tyder studien på at hjemmekontor under covid-19 i sin helhet har svekket den autonome motivasjonen
VALGETS KVAL: Hvordan få unge til å bruke stemmeretten under Stortingsvalget 2021?
No full textI 2017 var det 815 000 nordmenn av 3 765 000 stemmeberettigede som ikke benyttet seg av stemmeretten ved stortingsvalget. Disse tallene tilsier at en stor gruppe nordmenn sitter hjemme på valgdagen. Dette er et økende problem i det norske demokratiet. I denne oppgaven har vi derfor utarbeidet følgende problemstilling:
“Hvordan kan vi bruke markedskommunikasjon til å få flere unge voksne i alderen 25-35 år, til å ta i bruk stemmeretten ved Stortingsvalget 2021?”
“Stemmebåndet” ble navnet og konseptet på løsningsforslaget som skulle svare på vår problemstilling. Etter gjennomførte dybdeintervjuer, fikk vi konkrete tiltak vi ønsket å gå videre med, for å møte krav og ønsker fra målgruppen. Fokuset ble basert på verdiskapning, motivasjon og enkel formidling. Dette resulterte i en enkel læringsarena for informasjon og opplæring innenfor politikk, via podcasten “stemmebåndet” og nettsiden stemmebåndet.no. I tillegg lagde vi armbånd, som støttet konseptet. Dette gjorde vi for å gi målgruppen en konkret påminnelse om å bruke stemmeretten, samtidig som de selv kunne være med på å påvirke venner og andre nærkontakter. Stemmebåndet skal symbolisere viktigheten av samfunnets “bånd” og fellesskap, og skape verdi for hver enkelt. Vi så det som viktig å påvirke målgruppen gjennom flere kanaler, for å øke eksponeringen av valget. Derfor ble det også utarbeidet boards og ambients i bybilde, for å dra målgruppen aktivt inn i kommunikasjonen.
I andre kapittel, som omhandler teori, fokuserer vi spesielt på oppgavens overordnede temaer som er markedskommunikasjon og samfunnsinformasjon. Her belyser vi også teori knyttet til valgdeltakelse, holdninger, sosiologiske og psykologiske fagområder.
Videre har vi tatt i bruk en kvalitativ forskningsmetode, med et eksplorativt forskningsdesign. Dette har gitt oss verdifull kunnskap, innsikt og data. Dybdeintervjuene ble systematisk og oversiktlig analysert opp mot teorien, og ga oss et stødig grunnlag for problemstillingen. Funnene var med på å påvirke valgene vi tok i den kreative delen, hvor vi ønsket å engasjere målgruppen på deres premisser
En analyse av boligprisene i Oslo fra et makroøkonomisk perspektiv
Get PDFOppgavens bakgrunn og tema
I denne bacheloroppgaven ser vi nærmere på boligmarkedet i Oslo de siste 15 årene. Vi undersøker hvordan ulike økonomiske makrofaktorer påvirker boligprisene. Vi har tatt utgangspunkt i styringsrenten, statsobligasjoner med løpetid på 10 år, statskasseveksler med løpetid på 3 måneder, arbeidsledighet og byggekostnadsindeksen. Oppgaven er avgrenset til å kun gjelde Oslo, da den store prisforskjellen fra resten av landet vekket interessen vår for å undersøke denne delen av boligmarkedet nærmere.
Teori
Vårt teoretiske grunnlag er forankret i seks ulike teorier knyttet til hver av makrofaktorene vi undersøker i oppgaven. Vi trekker inn teorier knyttet til pengepolitiske regler og pengepolitisk reversering, hvilke faktorer som driver boligprisene, arbeidsledighet gjennom Phillips-kurven og motkonjunkturpolitikken til Keynes. Det teoretiske grunnlaget bunner ut i hypoteser knyttet til forholdet mellom variablene som vi bekrefter eller forkaster i analysen.
Metode
Undersøkelsen bygger på en kvantitativ tilnærming hvor vi gjennomfører en tidsserieanalyse for å avdekke hvilke faktorer som har mest innflytelse på boligprisen. Vi gjør både korrelasjons- og regresjonsanalyser, hvor vi også benytter sistnevnte til å predikere boligprisen for å sammenlikne med den faktiske boligprisen.
Våre funn
Funnene fra korrelasjonsanalysene viste signifikante sammenhenger mellom variablene. Videre viste regresjonsanalysen at byggekostnadene har hatt størst innvirkning på boligprisene i Oslo de siste 15 årene. Deretter fulgte arbeidsledigheten, statsobligasjoner med løpetid på 10 år, statskasseveksler med løpetid på 3 måneder og styringsrenten