Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at autonome team skal lykkes?
I mars 2020 gikk verden i lockdown som en konsekvens av den pågående pandemien, noe som førte til store endringer og en ny hverdag for mange. Hjemmekontor med Teams og Zoom har blitt den nye normalen, og det forskes stadig på hvordan bedrifter kan tilpasse seg det nye arbeidslivet. I en tid der det er utfordrende for ledere å ha oversikt over alle ansatte på hjemmekontor, kan autonome team være en fordelaktig måte å organisere ansatte på. Autonome team krever mindre ekstern ledelse og blir i økende grad brukt. Derfor valgte vi å undersøke denne type team nærmere.
Grunnet oppgavens størrelse, avgrenset vi forutsetningene til tillit og psykologisk trygghet. Formålet med oppgaven var å gå i dybden på hvorfor disse forutsetningene er viktige for autonome team, og hvordan det kan legges til rette for utviklingen av disse. Vi utformet derfor problemstillingen; “Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at autonome team skal lykkes?”. For å besvare problemstillingen utformet vi fire forskningsspørsmål; “Hvorfor er tillit en viktig forutsetning for autonome team?”, “Hvordan legge til rette for utvikling av tillit?”, “Hvorfor er psykologisk trygghet viktig for at autonome team lykkes?”, og “Hvordan legge til rette for utvikling av psykologisk trygghet?”.
Vi innhentet data gjennom kvalitative intervjuer med både forskere, ledere og medlemmer av autonome team. I tillegg til intervjuer, gjorde vi et omfattende litteratursøk. Gjennom disse metodene fikk vi en bedre forståelse for hva vi anser som viktige forutsetninger for at autonome team skal lykkes. Både teorien og empirien legger vekt på viktigheten av tillit og psykologisk trygghet for å lykkes med autonome team. Tillit er en viktig forutsetning siden det muliggjør at autonome team arbeider selvstendig uten unødvendig involvering av ledelsen. Psykologisk trygghet er en viktig forutsetning fordi det bidrar til økt kunnskapsdeling og læring, siden medlemmene tør å komme med forslag eller sier ifra om feil under prosessen. Det kan legges til rette for utviklingen av tillit gjennom åpenhet, forståelse og smidige arbeidsmetoder. Psykologisk trygghet kan tilrettelegges gjennom at lederen ufarliggjør feil og støtter teamet, og ved at teamet blir kjent, avklarer forventninger og spilleregler til hverandre
Bryr du deg egentlig om klimaet? - En studie om hvordan forbrukeres atferdsintensjon kan påvirkes gjennom informasjon
Store deler av de menneskeskapte klimagassutslippene skyldes overforbruk av tekstiler i den vestlige verden. I lys av det tar denne masteroppgaven for seg hvordan hvert enkelt individ kan bidra til å begrense klimagassutslippene gjennom et mer miljøvennlig forbruk av klær. I studien er Norm Activation Model benyttet som et teoretisk utgangspunkt for å forstå forbrukeres atferdsintensjon. Ifølge modellen predikeres atferdsintensjon av bevissthet om konsekvenser, ansvarsfølelse og personlig norm. Det overordnede målet med studien er å undersøke hvorvidt informasjon om konsekvenser av tekstilindustrien øker forbrukeres bevissthet, som følgelig kan bidra til en mer miljøvennlige atferdsintensjon. I tillegg undersøkes det om sosial påvirkning spiller inn på forbrukeres intensjon om å handle mer bærekraftig.
For å besvare problemstillingen ble det gjennomført et 2 (informasjon om konsekvenser: informasjon eller nøytral) x 2 (subjektiv norm: sosial påvirkning eller nøytral) eksperiment, for å undersøke studiens fire hypoteser. Manipulasjonen ble gjennomført ved å utvikle egne artikler med gjenbruksdronningen Jenny Skavlan som avsender. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser ikke øker ansvarsfølelsen og at subjektiv norm ikke har en indirekte effekt på respondentenes atferdsintensjon. Det er viktig å poengtere at manipulasjonen ikke fungerte optimalt, noe som kan ha gitt utslag for studiens resultater. Imidlertid viser funnene at de personlige normene styrkes når ansvarsfølelsen øker, og at sterkere personlige normer genererer en mer miljøvennlig atferdsintensjon. I tillegg avdekker studien at eksisterende kunnskap og vaner er andre variabler som påvirker forbrukeres atferdsintensjon.
Funnene fra masteroppgaven gir innsikt i sentrale elementer for å forstå hvordan forbrukere kan påvirkes til et mer miljøvennlig forbruk. Dette er verdifull innsikt for bedrifter og organisasjoner som arbeider for å nå FNs bærekraftsmål om å stoppe klimaendringene innen 2030. I tillegg er studien et bidrag til utvikling og videre forskning på Norm Activation Model
Fjernledelse i pandemitider: Hvordan påvirker fjernledelse medarbeidernes indre motivasjon til arbeidet?
Denne bacheloroppgaven undersøker fenomenet fjernledelse gjennom et teoretisk rammeverk fundamentert i motivasjon og ledelse. Formålet er å undersøke hvordan utvalgte ledere jobber for å opprettholde medarbeidernes indre motivasjon, under koronapandemien som har fordret distanse mellom partene. Tidsrammen strekker seg fra mars 2020 til april 2021, som er perioden hvor samfunnet var preget av sterkt innskjerpede tiltak. Konteksten for oppgaven er én internasjonal bedrift med hovedkontor i Norge. Problemstillingen for oppgaven er som følger:
Hvordan påvirker fjernledelse medarbeidernes indre motivasjon til arbeidet?
For å besvare problemstillingen har vi utledet tre forskningsspørsmål. Disse er fundamentert i teori om fjernledelse, transformasjonsledelse samt Deci og Ryans selvbestemmelsesteori. Tidligere forskning har vist at samtlige av disse kan medføre økt indre motivasjon hos medarbeidere. Oppgaven benytter derfor ulike teorier til å belyse forskjellige aspekter ved problemstillingen.
Oppgavens metode har fulgt en kvalitativ tilnærming. Vi har innhentet data fra åtte informanter som alle arbeider i samme bedrift. Informantene har gjennomført dybdeintervjuer og er et strategisk utvalg bestående av medarbeidere og ledere. Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i medarbeidernes perspektiv, men intervju av ledere har bidratt til en dypere forståelse av situasjonen.
Funnene våre har avdekket at medarbeidernes motivasjon har blitt redusert ved fjernledelse. Vi har funnet flere årsaker til dette. Blant årsakene finner vi svekket organisasjonstilhørighet og oppfølging, samt reduserte muligheter for kompetanseutvikling
How to get away with technical debt: An explorative multiple-case study on autonomous teams and technical debt management
Technical debt (TD) is constantly accumulating throughout software development processes. In many autonomous teams this technical debt will damage and injure the process, prohibiting them from adding new functionalities to their products. Tech companies must therefore understand how they can manage TD to avoid getting stuck fixing bad code. In the research on technical debt management (TDM), there seems to be a lack of empirical studies that examine how TD is managed in autonomous teams. Some frameworks are developed with the purpose of investigating TDM but lack the empirical validation and reliability.
This study investigates how autonomous teams actively manage technical debt, by conducting a multiple-case study in a Norwegian fintech company. The teams are studied by utilizing the TDM framework, measuring autonomous teams’ degree of maturity within different TDM activities in order to understand their current state of practice and how to further improve these.
The study found that all autonomous teams practiced TDM, but to various extents. Some teams had structured processes, while others had no clear strategies. Most of the teams were ranked with what the framework call “received level of maturity”, and conducted TDM activities occasionally based on their current needs. The study also found challenges related to the TDM frameworks maturity levels relation to TDM success, and identified that TDM activities ranked as highly mature did not necessarily translate into higher TDM success.
The study identified a need for the TDM framework to be further empirically tested and iterated on for it to work as a an accurate tool for understanding and improving autonomous teams’ TDM processes.
Keywords: agile software development, autonomous teams, technical debt, technical debt management, case stud
Subnational mapping of HIV incidence and mortality among individuals aged 15–49 years in sub-Saharan Africa, 2000–18: a modelling study
publishedVersio
«Workplace incivility»: En kvalitativ undersøkelse av hvordan en tredjepart evaluerer ansattes reaksjoner på usivilisert oppførsel fra en leder
Hensikten med studien er å undersøke hvordan en tredjepart evaluerer ansattes reaksjoner på usivilisert oppførsel fra en leder. Studien er basert på funn fra dybdeintervjuer, gjennomført våren 2021, med åtte informanter, fra seks ulike arbeidsplasser. Intervjuene ble gjennomført gjennom en digital kommunikasjonstjeneste, når informantene var på hjemmekontor. «The Critical incident technique» (CIT) ble herunder brukt som undersøkelsesmetode. Informantene fikk spørsmål om usivilisert oppførsel, knyttet til situasjoner de har observert, hvor leder har oppført seg usiviliserte mot en ansatt, på arbeidsplassen. Funnene i studien ble analysert gjennom Nvivo, for å kartlegge hvordan en tredjepart evaluerer ansattes reaksjoner på usivilisert oppførsel fra en leder. Funnene indikerer at tredjeparts evaluering blir formet av ansattes reaksjon og det viser seg herunder at dramatikken i mottakers reaksjon påvirker tredjeparts evaluering. Studien understreker antagelsen om tredjepart, som en involvert part i situasjoner hvor usivilisert oppførsel fra leder til ansatt oppstår. Tredjeparts evaluering av ansattes reaksjoner, blir som nevnt formet av ansattes reaksjoner og viser sammenhenger til teorier om deontisk rettferdighet. I denne studien kommer det frem at tredjeparts evaluering av ansattes reaksjoner på usivilisert oppførsel fra en leder, blir formet av kontekst, sosial rang og kjønnsroller og den helhetlige sammensetningen i situasjonen. Det understrekes at det er mange faktorer som kan påvirke forholdet. Noe som hever grunnlaget for ytterligere forskning på tredjeparts rolle, knyttet til usiviliserte oppførsel på arbeidsplassen.
Nøkkelord: usivilisert oppførsel, tredjepart, deontisk rettferdighet, kontekst, sosial rang, kjønnsroll
"Hvordan blir ansatte påvirket av organisasjonsendringer, og hvordan kan en endringsleder bruke kommunikasjon som verktøy for å gjennomføre en endringsprosess på best mulig måte?"
Bakgrunnen for valg av tema til dette prosjektet begrunnes i at jeg alltid har hatt en interesse for ledelse og hvordan det fungerer i praksis. Jeg vil også finne ut av hvordan og hvorfor organisasjonsendringer skjer, og hvordan en leder kan håndtere situasjonen på best mulig måte.
Denne besvarelsen vil gi meg og leseren en bedre forståelse av hvordan organisasjonsendringer påvirker arbeidsmiljøet i et selskap. Motivasjonen min kommer fra at jeg selv har erfaringer fra arbeidsmiljøets perspektiv vedrørende hvordan en organisasjonsendring oppleves når den ikke fungerer så optimalt som det ble formidlet og forventet.
Hensikten og formålet med denne besvarelsen er å avklare hvordan endringsleders gjennomføring av organisatoriske endringer og implementeringen av disse påvirker arbeidsmiljøet. De ansattes opplevelse kan være både positivt og negativt. Utviklingen av en endringsprosess kan være mer komplisert enn man skulle tro og kan påvirke en hel organisasjon. Jeg ønsker derfor å finne ut av hva som er hovedårsakene til at en organisasjonsendring fungerer bra, og hva som ikke fungerer så godt som man skulle ønske.
Er det slik at arbeidstakeren ikke har forståelse for de nye endringene som skal implementeres? Sliter ledelsen med å kommunisere endringene som skal iverksettes i deler av organisasjonen? Mister de ansatte motivasjonen til å gjøre jobben når de får nytt ansvar i organisasjonen? Dette prosjektet kan være til stor nytte for de aller fleste organisasjonene som skal utføre organisasjonsendringer og endringsprosesser
“OSL”
Jeg skal i denne oppgaven redegjøre for kunstnerisk og teknisk prosess knyttet til arbeidet med mitt musikalske prosjekt “OSL”. Dette prosjektet er en spilleliste med norskspråklige Hip-Hop og R&B låter, som skal representere lyden av Oslo. Tematikken i låtene omhandler forskjellige situasjoner i byen opplevd fra de medvirkende artistenes perspektiv, i tråd med det tematiske grunnlaget i min produksjon. Mitt fokus i dette prosjektet har vært å få frem min egen sound som produsent. Jeg vil gjennom denne oppgaven drøfte teori rundt sound og produksjon, og reflektere rundt utviklingen av min sound, samarbeid, produksjonsprosess, og videre karriere relevans. Jeg vil binde dette opp mot aktører og prosjekter som jeg har latt meg inspirere av. Produsenten Timbaland sier i sin Masterclass-serie at han fant sin egen sound ved å prøve å etterlikne sine inspirasjoner. Jeg kan kjenne meg igjen i utsagnet
Fast and Accurate Deep Learning Framework for Secure Fault Diagnosis in the Industrial Internet of Things
This paper introduced a new deep learning framework for fault diagnosis in electrical power systems. The framework integrates the convolution neural network and different regression models to visually identify which faults have occurred in electric power systems. The approach includes three main steps, data preparation, object detection, and hyper-parameter optimization. Inspired by deep learning, evolutionary computation techniques, different strategies have been proposed in each step of the process. In addition, we propose a new hyper-parameters optimization model based on evolutionary computation that can be used to tune parameters of our deep learning framework. In the validation of the framework’s usefulness, experimental evaluation is executed using the well known and challenging VOC 2012, the COCO datasets, and the large NESTA 162-bus system. The results show that our proposed approach significantly outperforms most of the existing solutions in terms of runtime and accuracy.submittedVersio
Basic digital competence in Norwegian banking
While the 21st century is crowded with disruptive technologies and ground-breaking innovations, this study will take a step back and explore basic digital competence, such as navigating a spreadsheet or using word processing tools and e-mail to conduct tasks at work. Based on a case study approach where data is derived from iterative testing of 213 employees in the banking sector and 10 semi-structured interviews, we contribute to the literature of information infrastructure and knowledge management by addressing the basic digital level of competence amongst employees. We found that the level of basic digital competence was surprisingly low, especially regarding spreadsheets; however, our analysis revealed that the skills can be quickly improved. The challenge is rather to make employees aware of the possibilities and benefits of improvement. This paper presents insights that should be useful for employees and managers in banks and similar industries. It also reminds researchers within information systems to pay attention to basic digital competence.publishedVersio