Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
The Burden of Dementia due to Down Syndrome, Parkinson’s Disease, Stroke, and Traumatic Brain Injury: A Systematic Analysis for the Global Burden of Disease Study 2019
Get PDFBackground: In light of the increasing trend in the global number of individuals affected by dementia and the lack of any available disease-modifying therapies, it is necessary to fully understand and quantify the global burden of dementia. This work aimed to estimate the proportion of dementia due to Down syndrome, Parkinson's disease, clinical stroke, and traumatic brain injury (TBI), globally and by world region, in order to better understand the contribution of clinical diseases to dementia prevalence. Methods: Through literature review, we obtained data on the relative risk of dementia with each condition and estimated relative risks by age using a Bayesian meta-regression tool. We then calculated population attributable fractions (PAFs), or the proportion of dementia attributable to each condition, using the estimates of relative risk and prevalence estimates for each condition from the Global Burden of Disease Study 2019. Finally, we multiplied these estimates by dementia prevalence to calculate the number of dementia cases attributable to each condition. Findings: For each clinical condition, the relative risk of dementia decreased with age. Relative risks were highest for Down syndrome, followed by Parkinson's disease, stroke, and TBI. However, due to the high prevalence of stroke, the PAF for dementia due to stroke was highest. Together, Down syndrome, Parkinson's disease, stroke, and TBI explained 10.0% (95% UI: 6.0-16.5) of the global prevalence of dementia. Interpretation: Ten percent of dementia prevalence globally could be explained by Down syndrome, Parkinson's disease, stroke, and TBI. The quantification of the proportion of dementia attributable to these 4 conditions constitutes a small contribution to our overall understanding of what causes dementia. However, epidemiological research into modifiable risk factors as well as basic science research focused on elucidating intervention approaches to prevent or delay the neuropathological changes that commonly characterize dementia will be critically important in future efforts to prevent and treat disease.R.O.A. is supported by Grant U01HG010273 from the National Institutes of Health (NIH) as part of the H3Africa Consortium and by the FLAIR fellowship funded by the UK Royal Society and the African Academy of Sciences. F.C. and E.F. acknowledge UID/MULTI/04378/2019 and UID/QUI/50006/2019 support with funding from FCT/MCTES through national funds. L.F.S.C.A. is supported by Medical Research Council (London) Grant No. MR/T03355X/1. A.G. was supported by Fondazione Umberto Veronesi. M.R.H. is supported by Ohio University Research Council (OURC) Spring 2020 funding. Y.J.K. was supported by Research Management Centre, Xiamen University Malaysia (No.: XMUMRF/2020-C6/ITCM/0004). W.A.K. is part of the Alzheimer Advisory Group to IHME sponsored by Gates Ventures and is principally supported at UW by NIH Grant U01 AG016976. M.K. would like to acknowledge FIC/NIMH K43 TW010716-03. I.L. is a member of the Sistema Nacional de Investigación (SNI), which is supported by the Secretaría Nacional de Ciencia, Tecnología e Innovación (SENACYT), Panama. S.L. acknowledges institutional support from the Competence Cluster for Nutrition and Cardiovascular Health (nutriCARD) Halle-Jena-Leipzig (Germany; German Federal Ministry of Education and Research; Grant Agreement no. 01EA1808A). N.M. acknowledges support from the National Institute of Mental Health and Neurosciences, Bengaluru, India. S.M. is supported by Grant GR-2013-02354960 from the Italian Ministry of Health. A.R., D.S., and S.S. acknowledge support by a grant from the Italian Ministry of Health (Ricerca Corrente, Fondazione Istituto Neurologico C. Besta, Linea 4 – Outcome Research: dagli Indicatori alle Raccomandazioni Cliniche). P.S.S. acknowledges funding support from the NHMRC of Australia (GNT1093083) and the NIH (USA) (1RF1AG057531-01). J.P.S. acknowledges support by Grant No. UIDB/04378/2020 from the Applied Molecular Biosciences Unit (UCIBIO), supported through Portuguese national funds via FCT/MCTES. C.E.I. acknowledges support by the National Health and Medical Research Council. C.W. acknowledges support from the Ministry of Science and Technology in China (2020YFC2005600) and the Suzhou Science and Technology Bureau SS2019069 and partial support by the Kunshan Municipal Government research funding.publishedVersio
Hvordan balansere mellom digitale og sosiale innovasjoner
Get PDFLedere som ønsker at deres bedrift skal være relevant og attraktiv, må bedre balansere forholdet mellom to innovasjonsstrategier: digitalisering av kundefronten og innovasjoner forankret i samfunnsansvar. Sistnevnte kaller vi sosiale innovasjoner. For ledere fortoner dette seg som et valg mellom å sette søkelys på innovasjoner som er til bedriftens beste, gjennom å digitalisere kundeløsninger, eller å gi oppmerksomhet til innovasjoner som er sosiale, miljø- og samfunnsnyttige. Sagt på en annen måte: Hvilke innovasjoner bidrar mest til å øke kundelojaliteten og dermed kundebasens økonomiske verdi? I denne artikkelen belyser vi problemstillingen med utgangspunkt i virksomhetenes viktigste interessentgruppe – kundene. Vi har intervjuet mer enn 10 000 kunder av norske bedrifter. Tallenes tale er klar: Sosiale innovasjoner er tre ganger så viktige som digitale i sin samvariasjon med opplevd innovasjonsevne, relativ attraktivitet og kundelojalitet. Samtidig viser resultatene at digitalisering kan være en svært viktig forutsetning for å lykkes med sosiale innovasjoner. En bedrift som vil oppnå vekst i omsetning og lojale kunder, bør derfor ikke stoppe ved digitalisering av kundeopplevelsen, men bruke de mulighetene digitalisering gir til å skape sosiale innovasjoner som bidrar gir positive bidrag til miljø og samfunn. I artikkelen belyser vi også ulike innovasjonsorienteringer som vi finner blant bedrifter og virksomheter, om de er digitalt eller sosialt forankret. Til slutt diskuterer vi hvilke ledelsesmessige implikasjoner de ulike orienteringene gir.Hvordan balansere mellom digitale og sosiale innovasjoneracceptedVersio
Kunstig intelligens og gode kundeopplevelser innen privat skadeforsikring i Norge
Get PDFI arbeidet med bacheloroppgaven har vi dykket ned i temaet kunstig intelligens, store data og gode kundeopplevelser i privat skadeforsikring i Norge.
Oppgaven svarer på følgende problemstilling: Hvordan kan kunstig intelligens og store data bidra positivt, når det gjelder å skape gode kundeopplevelser i privat skadeforsikring, nå og fremover?
Bakgrunnen for oppgaven er vår interesse for kunstig intelligens og vårt engasjement for gode kundeopplevelser. Vi ser på teknologi som en særdeles avgjørende faktor for å skape gode kundeopplevelser fremover. Kundeopplevelser, også kalt CX, har underveis i studieløpet vært et sentralt tema, derfor ønsket vi å undersøke dette nærmere. Vi valgte forsikringsbransjen fordi de i stor grad lever av å levere tjenester. Videre var vi nysgjerrig på hvordan graden av kompleksitet, i lys av ulike kundebehov, preger arbeidet med analyser og risikoberegninger. Summen av faktorer fikk oss til å reflektere rundt mulighetene KI- teknologi vil åpne opp for i bransjen.
Vi har benyttet kvalitativ metode og utført syv dybdeintervjuer med informanter representert i fem ulike selskaper i Norge. Det har gitt oss en dypere forståelse for hvordan KI-teknologi og data kan anvendes innen forsikring for å skape gode kundeopplevelser. Informantene kom med forskjellige innspill som var interessante, likevel opplevde vi en samstemthet når det gjaldt essensen.
Resultatet er at kunstig intelligens og store data, både nå og fremover, er to nødvendige faktorer for å skape gode kundeopplevelser innen privat skadeforsikring, og at teknologien allerede bidrar positivt på flere plan.
Vi ber leseren ta et forbehold om at dette er en mindre studie, utført i et begrenset tidsrom
Små bedrifters digitale markedsføring skaper lønnsomhet
Get PDFI dette prosjektet har vi undersøkt hva som fungerer innenfor digital markedsføring. Bakgrunn for gjennomføring var at vi ønsket å lære mer om hvordan små bedrifter kan lykkes med sin digitale markedsføring. Innenfor dette vil vi fokusere på hvordan vi kan benytte teori innenfor reklame, markedsføring og merkevare til å belyse problemstillingen. Når vi skulle lage problemstilling ønsket vi å utforme noe som var tidsaktuelt og som kan være aktuelt for videre forskning. Med dette som bakgrunn ble problemstillingen: Hvilken type digital markedsføring merker små bedrifter best respons på og hvilken sammenheng har det med den digitale utviklingen? I dagens samfunn må man stadig følge med på endringer som skjer rundt seg på grunn av den konstante digitale utviklingen. For å svare på problemstillingen har vi benyttet en kvalitativ metode. Den kvalitative metoden gjør at vi kan intervjue små bedrifter om det aktuelle emnet. Resultatene av prosjektet skal vise hvilke verktøy små bedrifter har i den digitale verktøykassen. Av sosiale medier finner vi at Facebook er den mest brukte plattformen. Av type innhold finner vi at innhold som vekker følelser hos mottaker på bakgrunn av at det har et personlig preg gir best respons. Sammenhengen med den digitale utviklingen er at de store mengdene data man eksponeres for daglig og at det digitale er i konstant endring, gjør at man må dele noe personlig for å skinne gjennom mylderet
FYSISK AKTIVITET, AKADEMISK PRESTASJON OG KOGNITIVE FERDIGHETER BLANT GRUNNSKOLEELEVER
Get PDFProblemstilling:
Hvordan kan fysisk aktivitet påvirke akademisk prestasjon og kognitive ferdigheter i grunnskolen?
Teori:
Teoridelen tar for seg blant annet aktivitetsnivået blant barn og unge i Norge i dag, samt viktigheten av å være i fysisk aktivitet. Vi har valgt å se nærmere på grunnskolebarn, kroppsøving og utfordringer ved faget, læringsmiljø, lærerkompetanse i kroppsøving og hvordan akademisk prestasjon vurderes. Videre belyses nevrologiske effekter av fysisk aktivitet, samt hvordan kognitive ferdigheter kan påvirkes.
Metode:
Litteraturstudie er metoden som ble valgt i denne bacheloroppgaven. Metoden går ut på å gjøre systematiske søk i databaser for å finne forskningslitteratur som kan svare på en gitt problemstilling. Artikler som er inkludert er randomiserte kontrollerte studier og en oversiktsartikkel.
Resultat:
Fem forskningsartikler ble inkludert i vår bacheloroppgave. Våre resultater viser at økt dose fysisk aktivitet i skolehverdagen ikke har noen signifikant effekt på akademisk prestasjon og kognitive ferdigheter. Likevel viser noen studier positiv effekt på barn med lavest ferdighetsnivå. Flere skoler har valgt å fortsette med FYSAK og fysisk aktiv læring etter intervensjonsslutt, og noen studier viser at majoriteten av elevene liker å ha mer fysisk aktivitet i skolehverdagen.
Nøkkelord:
Fysisk aktivitet, grunnskolen, kognitive ferdigheter, fysisk aktiv læring og akademisk prestasjo
‘’I hvilken grad kan fysisk aktivitet føre til et opplevd lavere nivå av stress i hverdagen?’’
Get PDFBakgrunn: Alle mennesker opplever en eller annen form for stress i hverdagen, noen mer enn andre. I enkelte situasjoner kan stress virke på en positiv måte, men som oftest er det en negativ side ved det. Hensikten med denne oppgaven er å finne, vurdere og evaluere relevante studier om fysisk aktivitet og stress.
Problemstilling: I hvilken grad kan fysisk aktivitet føre til et opplevd lavere nivå av stress i hverdagen?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie der det er utført et systematisk litteratursøk i MEDLINE og PsycINFO. Det ble plukket ut syv relevante artikler som sto i samspill med problemstillingen.
Resultater: Oppgaven har tatt for seg syv studier og vurdert resultatene. Tre av hovedstudiene i denne oppgaven fant en signifikant reduksjon i opplevelsen av stress. De resterende fire fant ingen forskjell. Tre av fire studier som ikke fant noen forskjell hadde lav utvalgsstørrelse, der igjen to av disse hadde en testperiode som var for kort. Studiene viser stor spredning i resultatene og det er derfor behov for mer forskning for å kunne konkludere med en sikker sammenheng.
Konklusjon: På tre av syv studier som har blitt vurdert, viser resultatet at fysisk aktivitet kan redusere opplevelsen av stress. Det er i midlertidig ikke enighet i resultatene hos de ulike studiene, og av den grunn trengs det derfor mer forskning og økt kunnskap i sammenhengen mellom fysisk aktivitet og opplevelsen av stress før man kan konkludere
Disruptiv innovasjon i Norsk kontekst: Hvilke av litteraturens disruptive faktorer kan identifiseres i Askeladdens konsepter?
Get PDFDenne oppgaven omhandler teorien om disruptiv innovasjon og disruptiv innovasjons rolle i en norsk kontekst. Vi har avgrenset oppgaven til å se på hvilke av teoriens faktorer som kan identifiseres i fem utvalgte konsepter som inngår i den norske bedriften Askeladden & Co. Vi har brukt kvalitativ metode og samlet inn data ved hjelp av individuelle intervjuer av daglig leder for de forskjellige konseptene i Askeladden & Co. Alle informantene har jobbet tett opp mot deres respektive konsept sine prosesser og tilbyr en unik innsikt i hvordan disruptiv innovasjon utfolder seg i en norsk kontekst. Etter å ha gjennomført en litteraturgjennomgang hvor vi gjennomgikk foreliggende litteratur om disruptiv innovasjon kartla vi et mønster av åtte faktorer som vi brukte som ramme for datainnsamling og for å måle konseptene opp mot disruptiv innovasjon. De åtte faktorene som vi identifiserte i litteratursøket er: omfattende forståelse av kundebehov, å dra nytte av overshooting, teknologi, forretningsmodell, billig og initielt dårligere, nisjemarked, fleksibel strategi og timing. Disse identifiserte faktorer la videre føringer for analysen. Av analysen fant vi at de fleste av våre åtte identifiserte elementer kan identifiseres i fire konsepter av vårt utvalg. I tillegg fant vi i analysen tre elementer som viker fra teori og litteraturen vi har funnet om disruptiv innovasjon. Dette er informantenes smale kjennskap til disruptiv innovasjon samt ekstrem fokusering og rask testing
Teamarbeid fra hjemmekontor under koronapandemien
Get PDFDenne bacheloroppgaven undersøker hvordan velfungerende team har blitt påvirket av å bli plassert på hjemmekontor under koronapandemien. Det er et tema som ikke har vært forsket mye på fordi det bare er litt over ett år siden hjemmekontor ble en realitet for flere arbeidsplasser. Hensikten med oppgaven var å finne ut hvordan suksesskriteriene for velfungerende team har blitt påvirket og hvordan team har greid å opprettholde et godt teamarbeid fra hvert sitt hjemmekontor. Gjennom en kvalitativ studie har vi besvart problemstillingen “Hvordan opplever teammedlemmer at teamarbeid har endret seg fra før pandemien i kontorlokaler til under pandemien på hjemmekontor?”.
Vi valgte å bruke dybdeintervju som innsamlingsmetode, der vi intervjuet seks personer som arbeider i forskjellige team. Etter å ha kodet og kategorisert innsamlet data basert på analysespørsmålene og temaene, kom det frem flere interessante funn. Dette gjorde det mulig for oss å kunne svare på problemstillingen.
Vi konkluderte med at suksesskriteriene kommunikasjon og samhold er de som har endret seg mest, samt at effektiviteten har økt. Årsaken er at den spontane uformelle praten i gangene på kontorene er forsvunnet og det er vanskelig å utføre sosiale aktiviteter fra hvert sitt hjemmekontor. Derimot er det tydelig at teamarbeidet er blitt mer effektiv fra hjemmekontor siden det er mindre distraksjoner
M-helseverktøyet BraForDeg - Basert på Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet
Get PDFBakgrunn
Temaet for bacheloroppgaven er folkehelse og helsedirektoratets råd om kostråd og fysisk aktivitet, samt å kunne informere om rådene ved hjelp av e-helseverktøy. Vi har tidligere utviklet en applikasjon som gir oversikt over i hvilken grad en klarer å følge helsedirektoratets råd om kosthold og fysisk aktivitet. Dette i tillegg til å gi lettlest informasjon om hva rådene går ut på. Det vil være av interesse for oss å utforske effekten av en slik applikasjon. Det ønskes derfor å benytte betaversjonen av appen “BraForDeg” i bacheloroppgaven.
Problemstilling
“På hvilken måte kan applikasjonen «BraForDeg» være et godt verktøy for å informere om, og gi motivasjon til, å følge Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet?”
Metode
Med kvantitativ metode har vi i denne bacheloren tatt utgangspunktet i tidligere forskningsstudier. Det ble benyttet pragmatisk tilnærmingsmetode. I løpet av studiet svarte testdeltakerne på to spørreundersøkelser som ble benyttet for å kunne samle inn data om temaet. Applikasjonen ble også testet under en treukersperiode av 30 deltakere.
Resultater
Deltakernes kunnskap om Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet økte mer hos de rådene som ble omtalt i applikasjonen. Majoriteten av deltakerne oppga at de syntes applikasjonen var motiverende, men så også behov for videreutvikling for økt nytte av den.
Konklusjon
Resultatene viste det seg at BraForDeg har en påvirkningskraft til å kunne øke kunnskapen hos brukere. Applikasjonen var motiverende for flere, men om dette kan ha ført til langvarig atferdsendring er usikkert grunnet utilstrekkelig med tid til testing, samt at applikasjonen ikke er ferdigutviklet og dermed mangler viktige funksjoner
Pårørendes kamp
No full textIfølge Nasjonalforeningen for aldring og helse er det i overkant av 100 000 som lever med demens i Norge, og minst 2000 av dem er under 65 år. Denne gruppen skiller seg fra de eldre på mange områder. Mange er spreke, har familie, barn og yrker de må forlate. De utgjør en liten gruppe, men de er helt avhengig av tilbud som passer deres alder. I denne videoreportasjen har vi fulgt Anne Karin Næss og Ole Jørgen Sveen gjennom våren. Ole Jørgen ble i en alder av 56 diagnostisert med Alzheimers, og familien har levd med hans sykdom i 5 år. I høst mistet Ole Jørgen plassen på et tilbud han fungerte godt i, og nå kjemper Anne Karin for å få til et nytt og verdig tilbud til ektemannen sin.
Vi har fått være med på kommunemøter, besøke de ulike institusjonene og tilbudene. Vi har observert hvordan en slik prosess kan påvirke en familie, og hvor mye oppfølgingstilbud kan ha å si for sykdomsforløpet. Formålet med reportasjen er å få frem hva pårørende står i når deres kjære blir rammet av demens i ung alder. Det viser seg at det ikke bare er sykdommen i seg selv som er vanskelig – å få på plass et godt tilbud er heller ingen enkel sak