Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Politisk kommunikasjon på sosiale medier – Mer brød og sirkus til folket?: Hva kjennetegner kommunikasjonen til Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på Facebook?
Get PDFDenne oppgaven handler om politisk kommunikasjon på sosiale medier. Mer spesifikt
er formålet med oppgaven å undersøke hva som kjennetegner kommunikasjonen til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum på Facebook. Disse politiker-profilene er interessant å studere ettersom det sannsynligvis blir regjeringsskifte høsten 2021, hvor begge kandidatene er aktuelle for sentrale posisjoner i den nye regjeringen.
Ved å bruke tidligere forskning på området, og relevant teori om blant annet politisk kommunikasjon på Facebook og personifisering av politikere, vil vi gjøre en kvantitativ innholdsanalyse som belyser kjennetegnene til partiledernes kommunikasjon på Facebook innenfor tidsperioden 1. august 2020 - 31. mars 2021. Vi har tatt inspirasjon fra Rogstads undersøkelse av politisk kommunikasjon på Facebook i forbindelse med stortingsvalget 2013, hvor kommunikasjonen blir kodet basert på variabler og verdier som igjen plasserer de ulike formene for kommunikasjon innenfor fire uttrykksmåter: profesjonell- (Rogstad kaller denne politisk), personifisert profesjonell-, personlig- og personlig objektivert uttrykksmåte. (Rogstad 2016, 69-70)
Funnene våre viser at partiledernes kommunikasjonsstrategi i større grad faller under uttrykksmåtene profesjonell og personlig. Mellomsjiktet, personifisert profesjonell- og personlig objektivert uttrykksmåte, hvor politikeren har mulighet til å by på seg selv samtidig som det informeres om politiske budskapet, blir lite brukt av begge partilederne. Basert på antall interaksjoner viser våre funn at publikum i større grad foretrekker innlegg av personlig uttrykksmåte. Likevel vil det være problematisk om politikerne strategisk velger å tilpasse sin kommunikasjon på Facebook etter hva som får flest interaksjoner fra publikum. Å publisere utelukkende rene politiske budskap kan derimot risikere å bli oppfattet som markedsføring og reklame. Vi vil derfor basert på våre funn, argumentere for hvilke uttrykksmåter som er å anbefale når det gjelder politikeres kommunikasjon på Facebook
Information system purchase and integration contingencies when companies merge
Get PDFThis study grounds empirically the purchasing and further integration of an implemented information system set in the frenzied context of a corporate merger. A single longitudinal case study from the Norwegian pelagic seafood industry provides a detailed long-term account of developing the information system prior to, during and after a merger in the seafood industry that relies on wild catch. It is characterised by high dependence on features of nature and society to secure sustainable production. Contingency theory together with a process view of production reveals how interactions unfold over time to develop the new unified information system. Features of integration, interaction and interdependency represent different facets of information system purchase and development. The merger process represents an abnormality for the organisation as a continuous entity. Information system development in the case, therefore, takes place in a weakly integrated network of merging firms with severe time constraints. Given high uncertainty, solutions emerge through interaction. Deterministic optimisation is, in this context, a fluffy managerial dream. Normally, information system purchase and information system development involve reciprocal interdependencies involving mutual adjustments through intensive technologies and tight interaction among all parties involved. The coercive behaviour of management seeking efficiencies overrules these planning ideals. This indicates that purchasing, in a corporate merger context, is complex and approached as a complex system in a network. Solutions used in this approach originate because of emergent-networked interaction.publishedVersio
Global, regional, and national mortality among young people aged 10–24 years, 1950–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019
Get PDFBackground
Documentation of patterns and long-term trends in mortality in young people, which reflect huge changes in demographic and social determinants of adolescent health, enables identification of global investment priorities for this age group. We aimed to analyse data on the number of deaths, years of life lost, and mortality rates by sex and age group in people aged 10–24 years in 204 countries and territories from 1950 to 2019 by use of estimates from the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD) 2019.
Methods
We report trends in estimated total numbers of deaths and mortality rate per 100 000 population in young people aged 10–24 years by age group (10–14 years, 15–19 years, and 20–24 years) and sex in 204 countries and territories between 1950 and 2019 for all causes, and between 1980 and 2019 by cause of death. We analyse variation in outcomes by region, age group, and sex, and compare annual rate of change in mortality in young people aged 10–24 years with that in children aged 0–9 years from 1990 to 2019. We then analyse the association between mortality in people aged 10–24 years and socioeconomic development using the GBD Socio-demographic Index (SDI), a composite measure based on average national educational attainment in people older than 15 years, total fertility rate in people younger than 25 years, and income per capita. We assess the association between SDI and all-cause mortality in 2019, and analyse the ratio of observed to expected mortality by SDI using the most recent available data release (2017).
Findings
In 2019 there were 1·49 million deaths (95% uncertainty interval 1·39–1·59) worldwide in people aged 10–24 years, of which 61% occurred in males. 32·7% of all adolescent deaths were due to transport injuries, unintentional injuries, or interpersonal violence and conflict; 32·1% were due to communicable, nutritional, or maternal causes; 27·0% were due to non-communicable diseases; and 8·2% were due to self-harm. Since 1950, deaths in this age group decreased by 30·0% in females and 15·3% in males, and sex-based differences in mortality rate have widened in most regions of the world. Geographical variation has also increased, particularly in people aged 10–14 years. Since 1980, communicable and maternal causes of death have decreased sharply as a proportion of total deaths in most GBD super-regions, but remain some of the most common causes in sub-Saharan Africa and south Asia, where more than half of all adolescent deaths occur. Annual percentage decrease in all-cause mortality rate since 1990 in adolescents aged 15–19 years was 1·3% in males and 1·6% in females, almost half that of males aged 1–4 years (2·4%), and around a third less than in females aged 1–4 years (2·5%). The proportion of global deaths in people aged 0–24 years that occurred in people aged 10–24 years more than doubled between 1950 and 2019, from 9·5% to 21·6%.
Interpretation
Variation in adolescent mortality between countries and by sex is widening, driven by poor progress in reducing deaths in males and older adolescents. Improving global adolescent mortality will require action to address the specific vulnerabilities of this age group, which are being overlooked. Furthermore, indirect effects of the COVID-19 pandemic are likely to jeopardise efforts to improve health outcomes including mortality in young people aged 10–24 years. There is an urgent need to respond to the changing global burden of adolescent mortality, address inequities where they occur, and improve the availability and quality of primary mortality data in this age group.publishedVersio
Global, regional, and national burden of stroke and its risk factors, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019
Get PDFBackground
Regularly updated data on stroke and its pathological types, including data on their incidence, prevalence, mortality, disability, risk factors, and epidemiological trends, are important for evidence-based stroke care planning and resource allocation. The Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD) aims to provide a standardised and comprehensive measurement of these metrics at global, regional, and national levels.
Methods
We applied GBD 2019 analytical tools to calculate stroke incidence, prevalence, mortality, disability-adjusted life-years (DALYs), and the population attributable fraction (PAF) of DALYs (with corresponding 95% uncertainty intervals [UIs]) associated with 19 risk factors, for 204 countries and territories from 1990 to 2019. These estimates were provided for ischaemic stroke, intracerebral haemorrhage, subarachnoid haemorrhage, and all strokes combined, and stratified by sex, age group, and World Bank country income level.
Findings
In 2019, there were 12·2 million (95% UI 11·0–13·6) incident cases of stroke, 101 million (93·2–111) prevalent cases of stroke, 143 million (133–153) DALYs due to stroke, and 6·55 million (6·00–7·02) deaths from stroke. Globally, stroke remained the second-leading cause of death (11·6% [10·8–12·2] of total deaths) and the third-leading cause of death and disability combined (5·7% [5·1–6·2] of total DALYs) in 2019. From 1990 to 2019, the absolute number of incident strokes increased by 70·0% (67·0–73·0), prevalent strokes increased by 85·0% (83·0–88·0), deaths from stroke increased by 43·0% (31·0–55·0), and DALYs due to stroke increased by 32·0% (22·0–42·0). During the same period, age-standardised rates of stroke incidence decreased by 17·0% (15·0–18·0), mortality decreased by 36·0% (31·0–42·0), prevalence decreased by 6·0% (5·0–7·0), and DALYs decreased by 36·0% (31·0–42·0). However, among people younger than 70 years, prevalence rates increased by 22·0% (21·0–24·0) and incidence rates increased by 15·0% (12·0–18·0). In 2019, the age-standardised stroke-related mortality rate was 3·6 (3·5–3·8) times higher in the World Bank low-income group than in the World Bank high-income group, and the age-standardised stroke-related DALY rate was 3·7 (3·5–3·9) times higher in the low-income group than the high-income group. Ischaemic stroke constituted 62·4% of all incident strokes in 2019 (7·63 million [6·57–8·96]), while intracerebral haemorrhage constituted 27·9% (3·41 million [2·97–3·91]) and subarachnoid haemorrhage constituted 9·7% (1·18 million [1·01–1·39]). In 2019, the five leading risk factors for stroke were high systolic blood pressure (contributing to 79·6 million [67·7–90·8] DALYs or 55·5% [48·2–62·0] of total stroke DALYs), high body-mass index (34·9 million [22·3–48·6] DALYs or 24·3% [15·7–33·2]), high fasting plasma glucose (28·9 million [19·8–41·5] DALYs or 20·2% [13·8–29·1]), ambient particulate matter pollution (28·7 million [23·4–33·4] DALYs or 20·1% [16·6–23·0]), and smoking (25·3 million [22·6–28·2] DALYs or 17·6% [16·4–19·0]).
Interpretation
The annual number of strokes and deaths due to stroke increased substantially from 1990 to 2019, despite substantial reductions in age-standardised rates, particularly among people older than 70 years. The highest age-standardised stroke-related mortality and DALY rates were in the World Bank low-income group. The fastest-growing risk factor for stroke between 1990 and 2019 was high body-mass index. Without urgent implementation of effective primary prevention strategies, the stroke burden will probably continue to grow across the world, particularly in low-income countries.publishedVersio
Development of running performance and endurance in youth soccer players following high-intensity continuous running of short exercise duration
Get PDFsubmittedVersio
Motivasjon på hjemmekontor: Hvordan kan fjernledere tilrettelegge for motiverte ansatte på hjemmekontor?
Get PDFDenne bacheloroppgaven er gjennomført i en tid med pandemi, hvor vårt hovedfokus har vært på hvordan motivasjonen til ansatte utarter seg fra hjemmekontoret. Videre har vi ønsket å kartlegge fjernlederens rolle i dette - hvordan tilrettelegge og påvirke motivasjonen i positiv retning. Dette fokuset ga grunnlag for følgende problemstilling: “Hvordan kan fjernledere tilrettelegge for motiverte ansatte på hjemmekontor”. Tre forskningsspørsmål ble videre konkretisert, og har til hensikt å bidra til en dypere forståelse av fenomenet, samt belyse flere sider av tematikken. Selvbestemmelsesteorien blir videre brukt for å kartlegge hvordan de universelle, psykologiske behovene: autonomi, kompetanse og tilhørighet, har betydning for motivasjon på hjemmekontoret. Disse kategoriene utgjør et rammeverk for hele oppgaven, noe som er valgt for en logisk struktur og sammenheng. Vi fant det hensiktsmessig å knytte valgt teori opp mot autonomistøttende ledelse, for å se om dette har innvirkning på motivasjonen til ansatte på hjemmekontor. Flere av funnene som fremkom kunne knyttes opp mot det teoretiske rammeverket.
Kvalitativ metode er valgt på bakgrunn av problemstillingens ordlyd, og hvilken informasjon vi trenger for å besvare denne. Problemstillingen utforskes ved en fenomenologisk tilnærming. Ved hjelp av ti dybdeintervjuer som fordeler seg på selskapene Schibsted og Kredinor, har vi samlet inn gode mengder data. Valg av metodisk tilnærming er tatt basert på vårt ønske om dybdeforståelse, samt bred kunnskap om erfaringer og tanker hos mennesker som har en nærhet til fenomenet - motivasjon i kontekst av hjemmekontor. Funnene viser til viktigheten av at fjernlederen har kjennskap til de ulike behovene i selvbestemmelsesteorien, og vi ser betydningen av at disse blir ivaretatt også fra hjemmekontoret. Autonomi, tillit under ansvar og fleksibilitet i arbeidshverdagen anses som bærebjelker for motivasjonen til våre informanter på hjemmekontor. Videre ser vi at synlig ledelse, muligheter for faglig mestring og gode relasjoner internt kan bidra til motivasjonsfremmende arbeid. Ved at fjernledere har kunnskap om hvordan tilrettelegge for behovene: autonomi, kompetanse og tilhørighet fra hjemmekontoret, viser studien at det kan være både individuelle og organisatoriske verdier å høste. Funnene er drøftet, praktiske implikasjoner er fremlagt, og det presenteres forslag til videre forskning som vi anser som utgangspunkt for nye undersøkelser. Hovedproblemstilling blir også konkludert
Hjemmekontor – eksisterer arbeidsmiljøet fortsatt?
Get PDFDenne bacheloroppgaven har tatt utgangspunkt i hvilken innvirkning pålagt fjernarbeid og fjernledelse har på arbeidsmiljøet og sykefraværet. Hensikten med oppgaven var å belyse viktigheten av et godt arbeidsmiljø og undersøke et fenomen det er begrenset forskning på. På bakgrunn av dette har bacheloroppgaven forsøkt å besvare følgende problemstilling;
“Hvilken innvirkning har pålagt fjernarbeid og fjernledelse på arbeidsmiljøet og sykefraværet i konsulentbedrifter?”
Det teoretiske rammeverket vårt bestod i hovedsak av teorier knyttet til arbeidsmiljø, fjernarbeid, fjernledelse og sykefravær. Jobbkrav-kontroll-støtte modellen av Karasek og Theorell (1990) har vært sentral for denne bacheloroppgaven. Basert på tidligere forskning og den gitte problemstillingen utarbeidet vi følgende hypoteser;
H1 Sykefraværet er høyere for de som opplever nedsatt trivsel på hjemmekontoret.
H2 De ansatte som opplever økt arbeidsmengde, sliter med å skille mellom arbeidstid
og fritid.
H3 De ansatte som opplever nedsatt trivsel på hjemmekontor, ønsker likevel å fortsette med hjemmekontor etter pandemien.
Den metodiske tilnærmingen i denne bacheloroppgaven er både kvalitativ og kvantitativ. Hovedvekten ligger på den kvalitative undersøkelsen, der vi samlet inn data gjennom semistrukturerte individuelle intervjuer med fire ledere. For å utfylle den øvrige metoden ble det benyttet en kvantitativ spørreundersøkelse, der respondentene bestod av lederne og de ansatte i bedriftene.
Hovedfunnene våre viser at pålagt hjemmekontor har medført endring når det kommer til effektivitet og nedsatt trivsel. I tillegg ble det funnet at ledere og ansatte opplever det som vanskeligere å skille arbeidstid og fritid under pandemien. På samme tid er flertallet for videreførelse av hjemmekontor.
Konklusjonen vi kom frem til er at hjemmekontor er kommet for å bli. Ledere bør derfor tilrettelegge for godt arbeids miljø, ikke bare på stedskontoret, men også på den ansattes hjemmekontor
Agile work and development at Digitaliseringsdirektoratet
Get PDFDenne studien har som hensikt å undersøke hvordan prosjekter blir gjennomført i henhold til prosjektteori og smidig metodikk. Dette har blitt undersøkt gjennom følgende problemstilling:
● “Hvordan arbeider Digitaliseringsdirektoratet i utviklingsprosjekter i henhold til smidig metodikk og Prosjektveiviseren? Og hvilke gevinster har fellesløsningene gitt?”
I forkant av prosjektet hadde vi utarbeidet en hypotese hvor vi antok at mange organisasjoner ønsker å være/kaller seg smidig uten å nødvendigvis følge alle punktene i teorien om smidig metodikk. Underveis i forskningen ble vi nysgjerrig på hvordan Direktoratet arbeidet opp mot Prosjektveiviseren som har forankring i prosjektteori, derfor ble det naturlig å inkludere dette i vår problemstilling.
Kapittel 2 omhandler bruk av kvalitativ forskningsmetode, hvor vi benyttet oss av en abduktiv tilnærming for oppgavebesvarelsen. Dette vil si at vi analyserte datamaterialet samtidig som vi undersøkte relevant teori og litteratur fra pensumbøker og eksisterende forskning. Det ble også benyttet andre kilder som gjorde at vi ble nødt til å stille oss kildekritiske til funnene, samt at vi her har tatt stilling til validitet og reliabilitet.
Teorigrunnlaget i kapittel 3 har hovedvekt på prosjektteori og prosjektmetodikk. Innenfor prosjektteori har vi satt et ekstra fokus på gevinstrealisering, i tillegg til suksesskriterier, styring og organisering. Vi tar utgangspunkt i tradisjonell prosjektteori og etter støtte fra flere forskere ser vi på hvordan deler av dette har endret seg for å arbeide i et moderne selskap. Avslutningsvis i dette kapittelet presenterer vi vannfall og smidig prosjektmetodikk.
I Kapittel 4 beskriver vi de funnene vi har gjort, som har bakgrunn fra offentlig kilder og interne dokumenter fra Direktoratet. Først presenteres Prosjektveiviseren i sin helhet, deretter har vi satt søkelys på Maskinporten - som er en av fellesløsningene. Her har vi sett på bakgrunn og mål for utviklingen samt måten de arbeidet på. Informasjonen som vi innhentet ble støttet opp av to ulike fokusintervjuer, intervjuene er beskrevet i kapittel 2. Avslutningsvis legges det frem gevinster fra et utvalg andre fellesløsninger.
Til slutt har vi i kapittel 5 sammenlignet teori og praksis. Det er først gjort en analyse av Prosjektveiviseren hvor vi setter denne opp mot teorigrunnlaget vårt, her viser det seg at Veiviseren blir brukt som et nyttig verktøy de gangene den overhode blir benyttet, men de færreste hadde et forhold til denne. Deretter ser vi på arbeidet i Maskinporten opp mot Prosjektveiviseren og teorigrunnlaget, et av funnene vi har gjort viser at Direktoratet benytter seg av det som anses som nyttig fra ulike smidige metoder, da hovedsakelig Scrum og Kanban. Videre ser vi at de ulike fellesløsningene skaper både prissatte og ikke-prissatte samfunnsøkonomiske gevinster. Dette har gitt grunnlag for drøfting og konklusjon som besvarer og bekrefter den nevnte problemstilling og hypoteser
Revenue management under Covid-19 pandemien: En studie som undersøker hvordan utøvelsen av revenue management har blitt påvirket av Covid-19
Get PDFI denne oppgaven har vi valgt å ta for oss utøvelsen av revenue management og hvordan kjerne- og støtteprosesessene i modellen av McGuire (2016) har blitt påvirket som følge av Covid-19 pandemien. Oppgavens formål er å belyse hvordan de ulike prosessene har blitt påvirket og gi innsikt i hvilke strategier som har blir tatt i bruk av revenue managere for å håndtere krisen. Revenue management har som formål å optimere hotellets inntekter, samt øke verdi for kunden. Vi hadde et ønske om å avdekke hvorvidt utøvelsen av revenue management har endret seg som følge av pandemien, eller om prosessene mer eller mindre forble de samme. Basert på dette valgte vi følgende problemstilling: Hvordan har Covid-19 påvirket utøvelsen av revenue management?
I vår oppgave har vi tatt i bruk kvalitativ metode med dybdeintervjuer som datainnsamlingsmetode. Utvalget vårt bestod av syv nøye utvalgte informanter. Kriteriene for utvelgelsen var basert på om informantene hadde lang erfaring innenfor hotellbransjen og kunnskap om revenue management. Informantene ble stilt samme spørsmål slik at vi kunne sette de ulike perspektivene opp mot hverandre. Ved hjelp av relevant teori og data fra undersøkelsen har vi kommet frem til en konklusjon for å besvare vår problemstilling. Det er derimot forholdsvis lite teori på hvordan hotellbransjen håndterer en krise som er like omfattende som Covid-19 pandemien, åpenbart fordi vi aldri har opplevd en krise med like store konsekvenser som denne.
Våre funn indikerer at det har blitt endringer i kjerneprosessene som følge av pandemien. Noen av prosessene spiller en større rolle i det daglige arbeidet under pandemien enn andre, og revenue managere må derfor tilegne seg en “ny normal”. Samarbeidet mellom avdelingene har vist seg å være grunnleggende for å ta markedsandeler på et marked med lav etterspørsel. Avslutningsvis vil vi komme med egne refleksjoner og forslag til videre forskning
Lede endring i organisasjoner
Get PDFFormålet med forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan ledere best kan lede når endringer skal gjennomføres i organisasjoner. Det er flere faktorer som påvirker det å lede endring og vi skal undersøke noen av disse: lederatferd, beslutninger, kultur, kommunikasjon, involvering, aksept, makt og motstand. Da organisasjoner er i kontinuerlig endring og endring er noe ledere må stå i og håndtere, finnes det allerede mye forskning på feltet. Hensikten med denne oppgaven er likevel å belyse fagfeltet og komme med ny kunnskap. Dette har vi gjort gjennom en kvalitativ undersøkelse, hvor vi har gjennomført 10 dybdeintervjuer med ledere fra forskjellige bransjer. For å presentere og tolke empirien har vi benyttet oss av analysemetoden refleksiv metode. På bakgrunn av denne metoden og de åtte påvirkerne som er nevnt ovenfor, formulerte vi åtte påstander som skal drøftes og besvarer i oppgaven. Disse påstandene beskrives nærmere i innledningen. For å svare på oppgavens problemstilling: Hvordan kan ledere best lede når endring skal gjennomføres i en organisasjon? har vi tatt utgangspunkt i relevant teori på feltet. Da vi ønsket å se på mange forskeres synspunkter og meninger, har vi benyttet oss mange forskjellige kilder og tilnærminger i denne undersøkelsen.
De viktigste funnene i dette studiet er at alle de åtte påstandene i undersøkelsen stemmer. Påstandene svarer på hvordan ledere best kan lede når endringer skal gjennomføres, og våre funn viser at: Ledere må ha en grad av selvinnsikt for å kunne klare å minimere personlige barrierer for god ledelse. Ledere må være bevisst på at beslutninger blir til gjennom kollektiv samhandling. De må være klar over at de er kulturbærere for å gjøre organisasjonskulturen endringsklar. Ledere må også ha fokus på kommunikasjon for å skape psykologisk trygghet. Videre må de involvere sine ansatte, og lederne må skape en mening med endringen for å bidra til aksept. De må være bevisst på egen maktbruk, og la motstand spille seg ut når endringer innføres for å få inn nye og gode ideer fra de ansatte.
Dette forskningsprosjektet er sterkt preget av coronapandemien i den forstand at dette har påvirket svarene vi har fått av informanten. Flere av endringene informanten forteller om har blant annet vært gjennomført som følge av pandemien. Hjemmekontor har påvirket måten lederne kommuniserer med og involverer de ansatte. Pandemien har preget oppgavens svar og funn i stor grad