Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Hvordan lærer ledere ledelse?
Get PDF«Jeg vet lite som er så lett å omtale i store ord og så vanskelig å få til i praksis som ledelse»
(Arnulf 2020, 7). Ledelse i seg selv er mye forsket på, og da særlig hvordan man bør lede
eller hvordan bli en god leder. Jeg finner det derfor interessant å ta et dypdykk inn i hvordan
dette læres, fordi det er lite forsket på. Formålet med denne masteroppgaven er derfor å
besvare problemstillingen: «hvordan lærer ledere ledelse?»
Dette er en kvalitativ forskningsstudie, der jeg har brukt en abduktiv tilnærming gjennom et
fenomenologisk forskningsdesign. Videre har jeg utført 10 strukturerte dybdeintervjuer, med
10 forskjellige ledere, fra forskjellige sektorer og med ulik erfaring. I forkant av intervjuene
valgte jeg å lage en intervjuguide, med ferdig formulerte spørsmål. Der ble det i tillegg noe
rom for å stille spørsmål basert på intervjuet i seg selv.
Funnene i oppgaven baserer seg på eksisterende og relevant litteratur, og innhentet empiri.
Ledere lærer ledelse i stor grad gjennom erfaringer som man tilegner seg på et individnivå,
men også gjennom sosiale interaksjoner med de rundt seg. For øvrig må man også ha en viss
grad av faglig påfyll av ledelsesteori, da det kan sies at formell og uformell læring er betinget
av hverandre. Den formelle læringen gir deg en verktøykasse med ulike verktøy, men er ikke
noe verdt dersom du ikke anvender den. På samme måte må man anskaffe seg en
verktøykasse for å kunne lære seg ledelse på en mer anvendelig og strukturert måte. Det må
videre presiseres at det må foreligge en motivasjon til læring, der forventinger til egen
lederrolle påvirker villigheten til å lære. Helt til slutt må det påpekes at ledelse er noe
kontekstuelt og situasjonsbasert. Det betyr at man hele tiden må tilpasse seg som leder og til
passe seg ned konteksten og situasjonen man står i. Ledelse er en livslang læring
Kvinner i toppledelse – en kvalitativ studie om hvordan kvinnelige toppledere forklarer sin karrierevei til toppledelse i Norge
Get PDFNorge er blant verdens mest likestilte land (United Nations Development Programme, 2020),
men til tross for dette er det fremdeles færre kvinnelige toppledere enn menn. Gjennom denne
oppgaven belyser vi ni kvinnelige topplederes tanker om dette temaet, hvordan deres egen
karrierevei har blitt til, hva som har vært viktig underveis, hvordan ambisjoner og motivasjon
ses på som betydningsfullt og eventuelle barrierer på denne veien, med problemstillingen:
Hvordan forklarer kvinner i toppledelse sin karrierevei til toppledelse?
For å besvare denne problemstillingen, utarbeidet vi tre forskningsspørsmål og gjennomførte
dybdeintervjuer med kvinnelige toppledere. På denne måten fikk vi utforske kvinnenes
meninger og erfaringer som har vært viktig for å kunne komme til toppledelse, men også
hvorfor de tror fordelingen av kjønn på toppledernivå i Norge er som det er.
Empirien vi fikk av dybdeintervjuene viste at karriereveien til kvinnene i denne studien har
vært preget av mange tilfeldigheter underveis, og hvor alle enten har blitt spurt om å gå inn i
stillingen eller fått oppfordring til å søke seg til den. Årsaken til at respondentene har hatt lyst
til å gå inn i stillingene er fordi de har hatt en sterk indre motivasjon om å kunne påvirke,
utvikle og være på arenaer hvor beslutningene tas. Få har møtt store utfordringer på
karriereveien, men flere av kvinnene forteller om å ha opplevd diskriminering og/eller
ubehagelige kommentarer. En barriere som likevel har gått igjen er mangel på selvtillit og
usikkerhet rundt egne evner som toppleder
Reduced Sexual Desire in Young Norwegian Women: A Mixed-Methods Study
Get PDFSexuality has become an area of social competence in which individuals strive to be recognized as sexually competent performers. However, a large proportion of young women experience reduced sexual desire. In this study, both quantitative and qualitative methods were applied. Using data from a questionnaire, the aim of this study was to explore the prevalence of, and the factors associated with, lack of sexual interest and desire among young women in Norway. Further, with the help of in-depth interviews, we investigated how young women with reduced sexual desire experience living with their desire problems and what they experience as the cause of their problems. The sample in the quantitative study consisted of 505 Norwegian women between the ages of 18 and 29 years. ANOVA was employed to explore differences in scores on psychological factors and relational factors, as well as between participants who experienced a lack of sexual interest and desire, and those who did not. The results indicate a high prevalence of lack of sexual interest and desire among women (37.1%), while low appearance satisfaction and low relationship satisfaction were central predictors of lack of sexual interest and desire. The sample in the qualitative study consisted of ten Norwegian women with reduced sexual desire between the ages of 18 and 29 years. Through thematic analysis, four themes emerged as experiences of living with reduced sexual desire: (1) physical and mental health, (2) being a young woman in today’s society, (3) relational factors, (4) negative experiences, personal expectations toward sexuality, and sexual trauma.Reduced Sexual Desire in Young Norwegian Women: A Mixed-Methods StudyOpen access funding provided by University of Oslo (incl Oslo University Hospital). This study was funded by the University of Oslo.publishedVersio
People's interest in brain health testing: Findings from an international, online cross-sectional survey
Get PDFBrain health entails mental wellbeing and cognitive health in the absence of brain disorders. The past decade has seen an explosion of tests, cognitive and biological, to predict various brain conditions, such as Alzheimer's Disease. In line with these current developments, we investigated people's willingness and reasons to—or not to—take a hypothetical brain health test to learn about risk of developing a brain disease, in a cross-sectional multilanguage online survey. The survey was part of the Global Brain Health Survey, open to the public from 4th June 2019 to 31st August 2020. Respondents were largely recruited via European brain councils and research organizations. 27,590 people responded aged 18 years or older and were predominantly women (71%), middle-aged or older (>40 years; 83%), and highly educated (69%). Responses were analyzed to explore the relationship between demographic variables and responses.
Results: We found high public interest in brain health testing: over 91% would definitely or probably take a brain health test and 86% would do so even if it gave information about a disease that cannot be treated or prevented. The main reason for taking a test was the ability to respond if one was found to be at risk of brain disease, such as changing lifestyle, seeking counseling or starting treatment. Higher interest in brain health testing was found in men, respondents with lower education levels and those with poor self-reported cognitive health.
Conclusion: High public interest in brain health and brain health testing in certain segments of society, coupled with an increase of commercial tests entering the market, is likely to put pressure on public health systems to inform the public about brain health testing in years to come.publishedVersio
Measuring the availability of human resources for health and its relationship to universal health coverage for 204 countries and territories from 1990 to 2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019
Get PDFBill & Melinda Gates FoundationpublishedVersio
The Use of Cross-Platform Frameworks for Google Play Store Apps
Get PDFIn this paper, we describe the harnessing and analyses of a large sample (n = 661705) of Android apps and associated metadata available on the Google Play Store. The analyses and scrutiny are in the context of cross-platform mobile development, as we report on the technologies used to develop apps for the Android ecosystem. Specifically, we quantify the use of 13 technical frameworks for cross-platform development, identify their distribution across Google Play Store categories, present an overview of framework usage from 2008 to 2019, app file size (.apk size), and lastly discuss our findings in the context of current industry trends and directions. Our findings indicate that cross-platform apps account for approximately 15% (n = 99304) of the dataset, and that all overarching development approaches are present.The Use of Cross-Platform Frameworks for Google Play Store AppspublishedVersio
To Learn or not to Learn: On the Importance of Mode Switching in Educational Wargames
Get PDFConventional wisdom holds that educational wargames come with certain challenges – factors that can potentially hinder, rather than increase, learning – and that these must be mitigated. In this article, we argue that so-called challenges are unproblematic, even desirable, during the wargame. Underpinning this contention is the premise that learning requires a certain mode, and that in educational wargaming, two distinct modes are necessary: one in the wargame, and one in the debrief. Leaning on the pedagogical theory of John Dewey, we distinguish between the mode of experience during the game, and the mode of reflection after the game. What are traditionally conceived of as challenges are, in our mode-based framework, necessary factors in order to fully enter the mode of experience. What can hinder learning, however, is if students do not switch from the mode of experience to the mode of reflection after the game. Based on previous research, our own experiences conducting wargames, and interviews with students and professionals on learning through educational wargames, we suggest strategies for ensuring the mode switch from wargame to debrief, and draw implications for the development of wargaming as a social science method.publishedVersio
Hvordan kan coaching bidra til faglig og personlig utvikling hos nye studenter?
Get PDFSAMMENDRAG: Coaching som verktøy brukes i lederskap innen organisasjonslivet for å frigjøre potensiale og nå mål. En metaanlayse av temaet (Theeboom et al., 2014) indikerte at coaching kan brukes effektivt i organisasjoner, men hvordan vil det fungere i andre kontekster? I denne studien ser jeg på hvordan coaching fungerer for nye studenter i høyere utdannelse. Høsten 2021 ble det gjennomført en pilot ved Høyskolen Kristiania der jeg gjennomførte coaching av ti nye studenter i emnet Serviceledelse (7,5sp), som er et fag på første studieår i bachelor i ledelse og servicestrategi. Det ble brukt et eksplorende forskningsdesign, og semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført i etterkant av coachingperioden. Hensikten med intervjuene var å finne ut om de opplevd coachingen som et positivt supplement i sin start av høyere utdanning. I intervjuene kom det fram at coaching-samtalene opplevdes som positivt for å skape trygghet til læring og at det kan bidra til både faglig og personlig utvikling. Studentene uttrykte at samtalene innebar en bevisstgjøring om nødvendigheten av å ta ansvar for egen utvikling og læring. De mente samtalene bidro til å skape trygghet, noe som er en viktig forutsetning for læring når man starter som student og er litt usikker. Dette er også bekreftet i tidligere studier (f. eks. Brooman & Darwent, 2012). Funnene fra studien støttes også av forskning på selvregulert læring, som viser at studenter må forstå sammenhengen mellom sin læringstrategi og skoleprestasjoner for å lære (Cleary & Zimmerman, 2004). For at studenter skal ta eget ansvar for sin læring og utvikling må de først bli bevisstgjort på det. Det er nettopp dette coachingsamtaler kan hjelpe noen med. De praktiske erfaringene fra pilotprosjektet viser at det er tidkrevende å gjennomføre coaching av studenter i tillegg til vanlig undervisning. Hvis det skal være mulig å gjennomføre i fremtiden må det allokeres ressurser til det. Gjennom piloten har det også blitt vist at det er viktig at underviseren har fått opplæring i coaching som samtaleverktøy. Studien kan med fordel følges opp for å se langsiktige effekter av coaching av nye studenter. Nøkkelord: coaching, veiledning, selvbevissthet, selvregulert læring, første års studenter, faglig og personlig utviklingsubmittedVersio
Leadership styles and safety performance in high-risk industries: a systematic review
Get PDFThe importance of leadership on safety has been well acknowledged and studied for many years in various high-risk industries. This paper aims at (1) synthesising the existing safety leadership research by performing a systematic literature review to gain an overview of the relationship between various leadership styles and safety performance in high-risk industries with a main focus on health and workplace safety and (2) analysing and comparing the major results from the reviewed studies. The results show that nine leadership styles – transformational leadership, transactional leadership, leader–member exchange, authentic leadership, empowering leadership, ethical leadership, paternalistic leadership, charismatic leadership and passive leadership – have been frequently used in the development and validation of safety leadership theories as well as in understanding the leadership influence towards safety climate, safety compliance and safety participation in various contexts. However, blurred boundaries among the constructs of leadership styles alongside inconsistency in the conceptualisation and measurement of safety performance hinder the advancement of understanding safety leadership’s influence on safety performance. It is therefore of importance that further research develops consistent measurement instruments and conceptualisation and that systems thinking is applied to the study of leadership styles’ influence on safety performance.publishedVersio