Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging: Delrapport II
Full text linkMed støtte fra Helsedirektoratet prøver seks lokale prosjekter i kommunal regi ut digital hjemmeoppfølging av personer med kronisk sykdom. Utprøvingen gjennomføres i perioden 2018-2021 som en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Formålet med utprøvingen er å få tilstrekkelig kunnskap om digital hjemmeoppfølging til å gi nasjonale anbefalinger om implementering av tiltaket. Utprøvingen evalueres av forskere fra Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonal senter for distriksmedisin. I denne delrapporten beskriver vi erfaringer med og effekter av digital hjemmeoppfølging til og med høsten 2020
Developing epilepsy training capacity for primary care providers using the project ECHO telementoring model
Full text linkBackground
Primary care providers (PCPs) provide a large proportion of care for people with epilepsy (PWE) and need regular training for updates. However, PCPs treat patients in so many therapeutic areas that epilepsy often becomes a less important concern. We used an established telementoring program, Project ECHO (Extension for Community Healthcare Outcomes), and combined epilepsy education with general neurology topics to generate more interest among PCPs.
Methods
We offered 20 one-hour webinar sessions over a two-year period, each consisting of a panel of neurology experts, with a combination of case presentations, a 20-minute didactic presentation, and live, interactive question and answer. Attendees logged in from their own computers or phones, and all presentations were archived online for future viewing. Interviews with PCPs indicated a combination of epilepsy and general neurology topics would be better received, so epilepsy topics alternated monthly with general neurology topics (e.g., headache, stroke, and dementia). Session evaluation included participants’ comfort in treating patients with neurological disorders and confidence in knowledge of the topic area.
Results
After the second session, mean attendance was 27.5 participants (range 15–38), with a total of 164 unique individual participants. Attendees were a mix of mostly regional, some out of state, and a few international learners, including practicing PCPs, trainees, and nurse practitioners. Archived presentations on our website were viewed 212 times; seizure topics were the most viewed. Mean evaluation scores for relevance, value, and increased knowledge were all in the “agree to strongly agree” range. Over 97% of respondents reported greater interest in improving care of patients with epilepsy or neurological disorders, and over 98% reported greater comfort and self-efficacy when treating patients with these conditions. Only eight cases were submitted for review prior to the sessions.
Conclusions
We successfully piloted a telementoring program using Project ECHO methodology, which was effective in educating PCPs about epilepsy treatment. Combining epilepsy and other neurology topics was an effective strategy in garnering interest among PCPs, but additional methods are needed to encourage participants to present their own cases.måsjekke
Effects of music-based movement therapy on motor function, balance, gait, mental health, and quality of life for patients with Parkinson’s disease: A systematic review and meta-analysis
Full text linkObjective:
To conduct a systematic review evaluating the effects of music-based movement therapy on motor function, balance, gait, mental health, and quality of life among individuals with Parkinson’s disease.
Data sources:
A systematic search of PubMed, Embase, Cochrane Library, Web of Science, PsycINFO, CINAHL, and Physiotherapy Evidence Database was carried out to identify eligible papers published up to December 10, 2020.
Review methods:
Literature selection, data extraction, and methodological quality assessment were independently performed by two investigators. Publication bias was determined by funnel plot and Egger’s regression test. “Trim and fill” analysis was performed to adjust any potential publication bias.
Results:
Seventeen studies involving 598 participants were included in this meta-analysis. Music-based movement therapy significantly improved motor function (Unified Parkinson’s Disease Rating Scale motor subscale, MD = −5.44, P = 0.002; Timed Up and Go Test, MD = −1.02, P = 0.001), balance (Berg Balance Scale, MD = 2.02, P < 0.001; Mini-Balance Evaluation Systems Test, MD = 2.95, P = 0.001), freezing of gait (MD = −2.35, P = 0.039), walking velocity (MD = 0.18, P < 0.001), and mental health (SMD = −0.38, P = 0.003). However, no significant effects were observed on gait cadence, stride length, and quality of life.
Conclusion:
The findings of this study show that music-based movement therapy is an effective treatment approach for improving motor function, balance, freezing of gait, walking velocity, and mental health for patients with Parkinson’s disease.måsjekke
Can Rhythm Change the Brain? Investigating the effect of a novel music-motor therapy app, GotRhythm, on motor control and corticospinal excitability in healthy and clinical populations
Full text linkRhythmic auditory stimulation (RAS) is a form of music therapy that can improve motor outcomes in clinical populations, e.g., stroke and Parkinson’s Disease patients. The underlying mechanisms of RAS are currently unknown. I used a novel music- motor therapy app, GotRhythm, and Transcranial Magnetic Stimulation (TMS) to determine if a brief period of RAS training could increase corticospinal excitability (CSE) compared to a control motor task in healthy young and older adults, and stroke- survivors. The results demonstrated that combining GotRhythm training with a challenging task can increase CSE in healthy young adults, identifying a potential mechanism underpinning efficacy of RAS therapymåsjekke
Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - En oppsummering av kunnskap
Full text linkDenne oppsummeringen gir et innblikk i fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne. Den beskriver forsknings- og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte leser oversikt over temaet. Oppsummeringen inkluderer et flertall av internasjonale studier, da publikasjoner med empiri fra norsk kontekst er sparsommelig.
De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at fysisk aktivitet som behandlingstiltak har positiv effekt på symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet kan også være nyttig som behandlingstiltak for angstlidelser, ruslidelser og psykoselidelser, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Personer med psykiske helseutfordringer erfarer at fysisk aktivitet gir en mulighet for sosial interaksjon, gir dem formål, identitet og kan være en selvhjelpsstrategi. I tillegg har deltakelse i trening positiv innvirkning på psykisk helse og fysisk form. Personer med psykiske helseutfordringer kan i midlertidig ha utfordringer med fysisk aktivitet. Den psykiske sykdommen i seg selv, bivirkninger av medisiner, dårlig fysisk form, lav selvtillit og en kompleksitet av barrierer hindrer dem i å være fysisk aktive. Andre utfordringer kan være holdninger, ressurser og kompetanse hos helsepersonell, samt manglende oppfølgingstilbud med fysisk aktivitet i kommunene.
Oppsummeringen presenterer også ulike aktivitetsarenaer og tiltak med fysisk aktivitet som gjennomføres i lokalt psykisk helsearbeid i Norge. Disse er delt inn i hovedkategoriene; Treningsterapi og Treningsklinikker, Treningskontakt, Aktivitetssentre og lavterskeltilbud, Frisklivssentraler, Aktiv på dagtid, Idrettslag, og Ideelle organisasjoner. Inkluderte publikasjoner viser videre til følgende faktorer som viktige for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid; Rammebetingelser og tilrettelegging, Motivasjonsklima og helsepersonellets rolle/kompetanse, Støtte fra treningsgruppen og varierte aktiviteter.
Forsknings- og utviklingsarbeid på fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid i norske kommuner er i midlertidig mangelfullt, særlig blant dem som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er også behov for kunnskap om brukeres erfaringer og preferanser når det gjelder fysisk aktivitet, og om kommunenes erfaringer med ulike aktivitetstiltak
Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge - Oppdatert kunnskapsoppsummering (2016-2021)
Full text linkSenter for omsorgsforskning utarbeidet i 2016 en kunnskapsoppsummering om helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. Etter dette har det kommet ny forskning og nytt utviklingsarbeid, som jeg presenterer i denne kunnskapsoppdateringen.
Samenes rettigheter som urbefolkning i møte med helse- og omsorgstjenestene reguleres av internasjonale konvensjoner og nasjonalt lovverk. Det er av stor viktighet at helse- og omsorgspersonale har kunnskap om sosiale, historiske og kulturelle faktorer som kan ha betydning for møter mellom samer og helse- og omsorgstjenestene. I Norge har den politiske målsettingen vært å gi et kulturelt tilrettelagt tilbud til den samiske befolkningen innenfor de etablerte tjenestene i stedet for å utvikle tjenester spesifikt for den samiske befolkningen. Kulturell trygghet er et begrep som i økt grad har blitt brukt i litteraturen på feltet helse og urbefolkning de siste årene. Begrepet favner pasientenes trygghetsfølelse knyttet til en opplevelse av at deres kultur og livsverden gjenkjennes, imøtekommes og ivaretas på en betryggende måte i møte med helsetjenestene. For samiske pasienter innebærer kulturell trygghet forståelse og sensitivitet overfor samisk kultur fra helse- og omsorgspersonalets side.
Når det gjelder helsetilstand, forekomst av sykdom og bruk av helsetjenester, er det lite som tyder på at det er forskjell mellom den samiske befolkningen og majoritetsbefolkningen. En forskjell er imidlertid at den samiske befolkningen er mindre tilfreds med hjelpetilbudet. En del litteratur fokuserer på at samer har en annen forståelse av helse, sykdom og behandling enn majoritetsbefolkningen. Det er imidlertid grunn til å være forsiktig med å betrakte dette som en sannhet som gjelder for alle samer. Det finnes også litteratur som peker på at samer kommuniserer om sykdom og helse på indirekte måter og ved hjelp av metaforer. I løpet av de siste fem årene er det også kommet litteratur som påpeker en diskrepans mellom ansatte i helse- og omsorgstjenestenes forventninger til samisk kultur og deres opplevelser i faktiske møter med samiske pasienter i klinisk praksis. Et eksempel er at ansatte på den ene siden kan beskrive at «samer snakker ikke om psykiske problemer», men at erfaringene deres fra arbeidet med samiske pasienter viser at samer likevel snakker om slike problemer. I noe av den nyere forskningen er det anbefalt at helseinstitusjoner, sammen med de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, bør bidra til og legge til rette for kritisk refleksjon om kultur og hvordan kulturbegrepet anvendes innen de ulike profesjonene. Egne og andres erfaringer med fornorskning og stigmatisering kan ha betydning for samers møte med helse- og omsorgstjenester. Forskningen er ikke entydig på om denne typen erfaringer har betydning for selvopplevd helse. Litteraturen illustrerer videre at identitet er et komplekst begrep. Det har dessuten i noe av den nyere litteraturen blitt pekt på at helse- og omsorgspersonales konstruksjon av samers identitet som gruppe – og stereotypisering – gjør at samiske pasienter tilskrives visse egenskaper, noe som igjen får betydning for hva slags helsehjelp disse personene får.
I perioden 2016–2021 har det blitt utgitt en del litteratur som omhandler samiske personer med demens i møte med helse- og omsorgstjenestene. Når det gjelder diagnostisering av demens, er det i de mest oppdaterte retningslinjene fra helsemyndighetene pekt på at dersom utdanningsmessige, språklige eller kulturelle hindringer vanskeliggjør forsvarlig undersøkelse eller medvirkning av personer med samisk kulturbakgrunn, og der spesialisthelsetjenesten har bedre kompetanse på området, en det en fordel om fastlegen henviser pasienten til utredning for demens i spesialisthelsetjenesten. Det påpekes også at man må være oppmerksom på behov for tolketjeneste. Litteraturen peker på betydningen av at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om samisk språk og kultur i møte med samiske personer med demens. Dette er ikke minst viktig fordi, som det er pekt på i en del av den nyere litteraturen, personer med demens etter hvert kan miste språk som er lært senere i livet enn morsmålet. Når det gjelder personer med demens som har samisk som morsmål og norsk som andrespråk, vil dette innebære at disse mister muligheten til å kommunisere på norsk. I den nyere litteraturen er det også funnet at helse- og omsorgspersonale erfarer at tilrettelegging av det fysiske miljøet på institusjonene slik at det gjenspeiler samisk kultur, kan gi spesielt pasienter med demens en følelse av gjenkjennelse og trygghet. Dette gjelder også valg av meny for måltider.
Det er viktig å påpeke at individuell tilrettelegging og lokal forankring av konkrete tiltak er både nødvendig og viktig, i og med at den samiske befolkningen er mangfoldig
Impact of cognitive intervention on cognitive symptoms and quality of life in idiopathic Parkinson’s disease: a randomized and controlled study
Full text linkPharmacological treatments for mild cognitive impairment (MCI), are lacking, and alternative approaches have been implemented, including cognitive training (CT).
Objective:
To determine the impact of CT on cognitive and quality of life measures in patients with Parkinson’s disease (PD) who were seen a hospital neurorehabilitation program.
Methods:
Thirty-nine individuals with MCI-PD, according to the Movement Disorder Society, were randomly distributed into two groups: experimental and control group, matched for demographic and clinical characteristics. Both groups were assessed for cognition and quality of life at the beginning of the study and at the end of the intervention protocol. The following instruments were used to assess cognition and quality of life: Addenbrooke’s Cognitive Examination III, Digit Span, Trail Making Test (TMT, A and B) and Parkinson disease quality of life questionnaire. The experimental group (EG) engaged in CT, whereas the control group (CG) underwent activities of the general rehabilitation program.
Results:
No baseline evaluation differences were found. Intergroup analysis showed differences in measures, such as total score (1.977, p=0.0480) and visuospatial domain (-2.636, p=0.0084) of the ACE-III, with the EG performing better, in addition to better performance in TMT-B mistakes (-1.928, p=0.0439). Intragroup analysis revealed that the EG showed significant improvement in almost all the cognitive variables, well as in self-reported quality of life (total score and mobility, activities of daily living, body discomfort dimensions).
Conclusions:
Engagement in cognitive activities was associated with better cognitive abilities in PD-MCI. Future studies should consider the long-term effect of this type of intervention and impact on functional activities
Expiratory Muscle Strength Training for Therapy of Pharyngeal Dysphagia in Parkinson's Disease
Full text linkBackground
Pharyngeal dysphagia in Parkinson's disease (PD) is a common and clinically relevant symptom associated with poor nutrition intake, reduced quality of life, and aspiration pneumonia. Despite this, effective behavioral treatment approaches are rare.
Objective
The objective of this study was to verify if 4 week of expiratory muscle strength training can improve pharyngeal dysphagia in the short and long term and is able to induce neuroplastic changes in cortical swallowing processing.
Methods
In this double-blind, randomized, controlled trial, 50 patients with hypokinetic pharyngeal dysphagia, as confirmed by flexible endoscopic evaluation of swallowing, performed a 4-week expiratory muscle strength training. Twenty-five participants used a calibrated (“active”) device, 25 used a sham handheld device. Swallowing function was evaluated directly before and after the training period, as well as after a period of 3 month using flexible endoscopic evaluation of swallowing. Swallowing-related cortical activation was measured in 22 participants (active:sham; 11:11) using whole-head magnetencephalography.
Results
The active group showed significant improvement in the flexible endoscopic evaluation of swallowing–based dysphagia score after 4 weeks and after 3 months, whereas in the sham group no significant changes from baseline were observed. Especially, clear reduction in pharyngeal residues was found. Regarding the cortical swallowing network before and after training, no statistically significant differences were found by magnetencephalography examination.
Conclusions
Four-week expiratory muscle strength training significantly reduces overall dysphagia severity in PD patients, with a sustained effect after 3 months compared with sham training. This was mainly achieved by improving swallowing efficiency. The treatment effect is probably caused by peripheral mechanisms, as no changes in the cortical swallowing network were identified. © 2021 The Authors. Movement Disorders published by Wiley Periodicals LLC on behalf of International Parkinson and Movement Disorder Societ
The effects of unilateral step training and conventional treadmill training on gait asymmetry in patients with chronic stroke
Full text linkBackground
Step length asymmetry is common after stroke. Unilateral step training (UST) can improve step length asymmetry for patients who take a longer step with their paretic leg (P-long). UST has not been tested with patients who take a shorter step with their paretic leg (P-short).
Research question
Does training patients according to the direction of their asymmetry improve step length asymmetry?
Methods
Adults 18 years and older with asymmetrical gait at least 6 months post-stroke completed three 20 min treadmill training sessions at least 48 h apart: Conventional treadmill; UST with the non-paretic leg stationary on the side of the treadmill and the paretic leg stepping on the moving treadmill belt (P-stepping); and UST with the paretic leg stationary on the side of the treadmill and the non-paretic leg stepping on the moving belt (NP-stepping). Spatiotemporal gait parameters before, immediately, 10 min and 30 min after training were recorded at self-selected and fastest walking pace. Asymmetry values for each parameter were calculated. RmANOVAs were used to investigate the effects of training type on spatiotemporal parameters and paired-samples t-tests used to investigate potential contributors to training effects on asymmetry.
Results
Twenty participants (16 male, median age 65 (43–80) years; 11 P-long, 9 P-short) were included. Improvements in step length asymmetry were observed immediately after both Conventional (9.1 %; 95 % CI 2.7–15.4%) and P-stepping (11.6 %; 95 % CI 5.3–17.8 %) treadmill training in participants who take a shorter step with their paretic leg, however effects were only sustained after Conventional training. Step length asymmetry did not improve for P-long participants with any training type.
Significance
The effectiveness of unilateral step training may be related to the direction of step length asymmetry. Further investigation is required before considering using unilateral step training as a rehabilitation tool for gait asymmetry after stroke.måsjekke