Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Creating or Destructing Value in Use? Handling Cognitive Impairments in Co-Creation with Serious and Chronically Ill Users
Full text linkTheoretically based on public service logic (PSL), this article addresses how users’ cognitive impairments can affect co-creation processes and value outcomes in a public sector environment, and how the service providers can handle this issue. It directs attention to value creation in the context of vulnerable and unwilling service users and contributes to understanding how cognitive gaps between public health care services and users inhibit value co-creation. Based on qualitative interview data, findings substantiate that cognitive impairments reduce the users’ health literacy and therefore affect both their ability and willingness to participate in co-creation. The study recognizes that there is a built-in asymmetry between the involved actors and that failing to reduce this asymmetry through adequate facilitation by the service providers, can result in co-destruction of value in use. It is acknowledged that the users might not be cognitively able to determine whether they actually come better or worse off in the end. Therefore, it is suggested that the service provider might need to play a larger role in determining what is positive or negative value in use. Hence, this article adds to PSL by clearly emphasizing the key role played by public service organizations (PSOs) in facilitating the value creation process, which takes place during service deliver
Predicting Working Memory Training Responsiveness in Parkinson’s Disease: Both “System Hardware” and Room for Improvement Are Needed
Full text linkBackground. Patients with Parkinson’s disease (PD) are highly vulnerable to develop cognitive dysfunctions, and the mitigating potential of early cognitive training (CT) is increasingly recognized. Predictors of CT responsiveness, which could help to tailor interventions individually, have rarely been studied in PD. This study aimed to examine individual characteristics of patients with PD associated with responsiveness to targeted working memory training (WMT). Methods. Data of 75 patients with PD (age: 63.99 ± 9.74 years, 93% Hoehn & Yahr stage 2) without cognitive dysfunctions from a randomized controlled trial were analyzed using structural equation modeling. Latent change score models with and without covariates were estimated and compared between the WMT group (n = 37), who participated in a 5-week adaptive WMT, and a waiting list control group (n = 38). Results. Latent change score models yielded adequate model fit (χ2-test p > .05, SRMR ≤ .08, CFI ≥ .95). For the near-transfer working memory composite, lower baseline performance, younger age, higher education, and higher fluid intelligence were found to significantly predict higher latent change scores in the WMT group, but not in the control group. For the far-transfer executive function composite, higher self-efficacy expectancy tended to significantly predict larger latent change scores. Conclusions. The identified associations between individual characteristics and WMT responsiveness indicate that there has to be room for improvement (e.g., lower baseline performance) and also sufficient “hardware” (e.g., younger age, higher intelligence) to benefit in training-related cognitive plasticity. Our findings are discussed within the compensation versus magnification account. They need to be replicated by methodological high-quality research applying advanced statistical methods with larger samples.måsjekke
Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre på Agder - en oversikt over karakteristika og sammenhenger, og endringer ved oppfølgingsbesøk
No full textDenne rapporten er basert på data som er registrert i forbindelse med forebyggende hjemmebesøk (FHB) i Grimstad kommune i Agder i perioden oktober 2012 til mars 2020. Som en videreføring av et oppdrag som kommunen fikk av Helsedirektoratet i 2011, med fokus på FHB, er data blitt systematisk registrert i forbindelse med de fleste besøk som er gjennomført i perioden. Med kun enkelte unntak er besøkene gjennomført av samme helsearbeider ansatt ved USHT i Grimstad. Skjemaet blir fylt ut av helsearbeideren, som noterer ned svarene gitt av den eldre som har besøk.
I tillegg til førstegangsbesøk, som er blitt tilbudt alle personer i kommunen det året de fyller 78 år, er det tilbudt og gjennomført oppfølgingsbesøk det året personene fyller 82 år. Utvalget i denne rapporten består av 474 personer som hadde hatt førstegangsbesøk, og 142 personer som hadde hatt oppfølgingsbesøk. Det er et kriterium at de som tilbys besøk ikke skal være mottakere av omsorgstjenester fra kommunen. Registreringsskjemaet er anvendt i forbindelse med begge besøkene, hvilket gir en god oversikt over endringer som har skjedd i utvalget i løpet av denne fire-års perioden. I tillegg til å registrere opplysninger i kartleggingsskjemaet har besøkene et klart fokus på helsefremming og mestring, informasjon om kommunens omsorgstilbud og ikke minst veiledning, råd og støtte.
I tillegg til en del bakgrunnsvariabler inneholder kartleggingsskjemaet blant annet ulike temaer relatert til fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitetsnivå og funksjonsevne, sosial deltakelse og nettverk, og bruk av ulike typer media.
I rapporten presenteres oversikt over og analyser av data som er registrert. Sammenligning av status fra førstegangs- til oppfølgingsbesøk presenteres, og eventuelle sammenhenger mellom variabler i skjemaet. Det er brukt enkle statistiske analyser i form av deskriptiv og sammenlignende statistikk.
Resultatene viser at opplevd fysisk og psykisk helse i utvalget var god. Nesten 90% av utvalget oppga at de var fysisk aktive minst 30 minutter daglig. Det var en del som hadde hatt fall utendørs, og medikamentbruken - målt i antall medikamenttyper – var høy. Det sosiale aktivitetsnivå var også høyt, og de aller fleste hadde god tilgang på sosialt nettverk og hadde ofte kontakt med andre. Et stort flertall opplevde at de på ulike måter var en ressurs for andre, og hyppig bruk av ulike media indikerer at de var opptatt av å være orientert. Noen opplevde likevel at de var mer alene enn de ønsket. Selv om det hadde skjedd noen endringer – enten i negativ eller positiv retning- i deltagernes helsetilstand på ulike områder mellom førstegangs- og oppfølgingsbesøk, er det generelle inntrykket at tilstanden hadde vært relativt stabil i fire-års perioden. Noen hadde gjort endringer og fokusert mer på slikt som fysisk og sosial aktivitet, ernæringstilstand og sikkerhet i hjemmet.
Resultater så langt i dette prosjektet viser at personene som hadde hatt hjemmebesøk var en gruppe 78-åringer (og henholdsvis 82-åringer) som hadde god fysisk og psykisk helse, som var aktive både fysisk og sosialt, og i stor grad engasjert i det som skjer. Vi ser at det hadde skjedd noen endringer fra førstegangs- til oppfølgingsbesøk, men totalt sett hadde tilstanden vært ganske stabil i denne fire-års perioden. Noen hadde tatt grep eller gjort endringer på områder som kunne bedre deres helse, sikkerhet eller aktivitetsnivå. Eldre personer er likevel ikke en ensartet gruppe, og det er derfor viktig å være klar over at noen er mer utsatte enn andre – enten det gjelder det fysiske, psykiske eller sosiale området. Det generelle inntrykket fra samtalene med de som fikk besøk var at de hadde et genuint ønske om å klare seg selv i sitt eget hjem så lenge som mulig. I så måte mener vi at forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk er et viktig tiltak, for å kunne fange opp så tidlig som mulig de som er mest utsatt. Selve samtalen under besøkene, i tillegg til informasjon, råd og oppmuntring, bidrar til trygghet og understøtter mestringsressursene hos den eldre
Meta-analysis: The Effect of Muscle Strength Training on Walking Ability of Patients with Parkinson's Disease
Full text linkObjective: This Meta-analysis was aimed to systematically studying the effects of muscle strength training on the walking ability like balance ability, mobility ability of Parkinson's disease patients and then provide useful theoretical reference to further researches on exercise treatments on Parkinson’s disease by retrieving and collecting articles about muscle strength training. Methods This literature review was finally determined on searching PubMed, Elsevier, Web of science, China Journal Full-text Database (CNKI), WanFang Data and other Chinese and foreign databases and combined with manual search. The limit of the search time was from the date when the literature was recorded to 2019. A comprehensive collection of randomly controlled trials of muscle strength training on the walking ability of Parkinson's patients was done. Researchers used the Cochrance risk assessment tool to evaluate the methodological quality of the selected articles, and the ReMan 5.3.5 software to statistically process the obtained data. Results A total of 13 RCTs and 627 samples were included in this study. Meta-analysis of BBS balance scale show that MD=4.67 (95%CI, I2=97%, P=0.52) between muscle strength training group and non-exercise intervention group; MD=-2.67 between muscle strength training group and exercise intervention control group (95%CI, I2=7%, P<0.00001); TUGT Meta-analysis show that MD=-1.06 (95%CI, I2=75%, P=0.10) between muscle strength training group and non-exercise intervention group; MD=0.09 (95%CI, I2=0%, P=0.31) between the muscle strength training group and the control group with exercise intervention; 10MWT Meta-analysis show MD=-0.28 (95%CI), I2=98%, P<0.29) between the muscle strength training group and the control group with exercise intervention; Stride length Meta-analysis show MD=-1.85 (95%CI, I2=68%, P=0.63) between the muscle strength training group and the control group without exercise intervention; MD=-1.75 (95%CI, I2=32%, P=0.56) between the muscle strength training group and the control group with exercise intervention; MD=-1.75 (95%CI, I2=32%, P=0.56). Meta-analysis of stride speed show MD=-0.02 (95%CI, I2=0%, P=0.46) between muscle strength training group and control group without exercise intervention; MD=-0.03 (95%CI, I2=35%, P=0.52) between the muscle strength training group and control group with exercise intervention. Conclusion Muscle strength training can significantly improve the balance ability, mobility, and walking ability of Parkinson's disease patients, but it has no significant benefits on improving stride length and walking speed
Kommunal medvirkning og samarbeid med forskningsmiljøer om innovasjon og forskning i omsorgssektoren
Full text linkOppsummeringen inkluderer 24 empiriske publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid og 15 offentlige dokumenter relatert til emnet «Kommunal medvirkning og samarbeid med forskningsmiljøer om innovasjon og forskning i omsorgssektoren». De empiriske publikasjonene omhandler studier, erfaringer og resultater fra samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer om innovasjonsprosjekter i omsorgssektoren. Kun rapporter og artikler som handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid med kommunene, er inkludert i oppsummeringen. Rapporter og artikler som kun handler om forskning på innovasjon i kommunale omsorgstjenester, inkluderes ikke.
HENSIKTEN MED KUNNSKAPSOPPSUMMERINGEN
Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen er å gi oversikt over relevante retningslinjer, forskningsprosjekter og erfaringer angående kommunens rolle som tilrettelegger for og bidragsyter til forskning og innovasjon i omsorgssektoren i samarbeid med forskningsmiljøer. Et viktig moment er å synligjøre potensialer og utfordringer når det gjelder samarbeid om forskning og innovasjon i den kommunale omsorgssektoren.
ØKT SØKELYS PÅ KOMMUNENS ROLLE SOM TILRETTELEGGER OG MEDVIRKER TIL FORSKNING OG INNOVASJON I OMSORGSSEKTOREN
Flere sentrale stortingsmeldinger og offentlige utredninger omtaler samarbeid mellom forskningsmiljøer og praksisfeltet om innovasjon og forskning som et vesentlig virkemiddel for å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Norges forskningsråd har de siste årene fokusert på innovasjon i offentlig sektor. Forskningsprogrammer og regionale forskningsfond krever i økende grad sterk kommunal deltakelse i forskningsprosjekter og at kommuner skal ha ansvar for søknader om forskningsfinansiering.
KUNNSKAPSOPPSUMMERINGENS HOVEDFUNN
1. Vi finner svært få publikasjoner som omhandler selve forskningssamarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjoner.
2. Publikasjonene beskriver resultater og erfaringer fra innovasjonen som er igangsatt, eksempelvis effekter og
gevinster ved innføring av nye teknologiske løsninger.
3. Det meste innovasjons- og forskningssamarbeidet i publikasjonene som inkluderes i oppsummeringen, handler om velferdsteknologi
og nye modeller og metoder for tjenesteutvikling.
4. Innovasjons- og forskningssamarbeidet er tett knyttet opp til ekstern finansiering innvilget i forbindelse med store nasjonale
innovasjonssatsinger, eksempelvis velferdsteknologiprogrammet.
5. Følgeforskning fremstår som den mest brukte metodiske tilnærmingen i innovasjons- og forskningssamarbeidene i oppsummeringen.
6. Følgeforskning har noe ulik betydning når det gjelder kommuner og forskningsinstitusjonenes roller i samarbeidet. Gjennomgående for innovasjonsog forskningssamarbeidet er at forskerne gjør en tradisjonell evaluering mot slutten av prosjektet eller etter at prosjektet er avsluttet. Kommunene beskrives i større grad som tilretteleggere enn aktive medforskere.
DET ER BEHOV FOR MER KUNNSKAP
Foreliggende litteratur om medvirkning i forsknings- og innovasjonssamarbeid viser ulike måter kommunene kan involveres på. Vi fant få publikasjoner om prosjekter som drøfter innovasjons- og forskningssamarbeidet, herunder barrierer og drivere. For å få kunnskap om forskningssamarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner om innovasjon er det behov for mer dokumentasjon på hvordan dette foregår. En mulig løsning er at Norges forskningsråd, regionale forskningsfond og andre finansiører av forskning på innovasjon i kommunene utlyser prosjekter som tar for seg problemstillingen. En annen løsning er at de forespør dokumentasjon på elementer i innovasjons-og forskningssamarbeidet som skjer i prosjektene de finansierer. Slik dokumentasjon kan muliggjøre utvikling av mer kunnskap om hensiktsmessige rolleavklaringer, strukturer og organisering av innovasjons- og forskningssamarbeid i kommunene. I neste fase vil dette kunne bidra til økt innovasjons- og forskningskompetanse både i kommuner og i forskningsinstitusjoner
Erfaringer med COVID-19 i norske sykehjem
Full text linkMÅL
Det overordnede målet med prosjektet som presenteres i denne rapporten har vært å få kunnskap om erfaringer med covid-19-pandemien ved norske sykehjem, herunder hvor forberedt de var på å håndtere en slik pandemi, hvilke utfordringer pandemien har medført, og hvordan sykehjemmene i praksis har håndtert disse.
Oppdragets hovedspørsmål var:
• I hvilken grad var sykehjemmene forberedt på en pandemi?
• I hvilken grad klarte personalet å finne tilpasninger dersom de ikke klarte å ivareta beboerens behov som tidligere?
• Hvilke prioriteringer utspilte seg i praksis mht. oppgaver og omsorg for beboere med ulike behov (både internt og knyttet til samhandling eksternt)?
• Hvilke erfaringer gjorde de pårørende seg i denne krevende situasjonen?
METODE
Det er blitt gjennomført kvalitative case-studier ved fem sykehjem i fem ulike kommuner lokalisert i de fem «gamle» helseregionene i Nord-, Midt-, Vest-, Sør- og Øst-Norge. For å få en god bredde i type case har vi, ved siden av geografisk spredning, valgt ut kommuner og sykehjem med ulik størrelse, smittepress og ulik forekomst av covid-19-relaterte dødsfall. Med såpass få case er våre funn selvsagt ikke representative for alle norske sykehjem. Hensikten med case-studier i denne sammenheng er derimot å utforske erfaringer i dybden, og derigjennom vinne forståelse og innsikt om betydningsfulle prosesser knyttet til sykehjemmenes håndtering av covid-19-pandemien. I tillegg til case-studiene redegjør vi for SARS-CoV-2 virus smitte og covid-19 relaterte dødsfall i sykehjemsektoren som helhet fra 1. mars 2020 til 28. februar 2021, basert på utleverte nasjonale data fra Folkehelseinstituttet.
RESULTATER
Foreløpige nasjonale tall fra Folkehelseinstituttet for det første året av pandemien viser at i underkant av 50 % av alle covid-19 relaterte dødsfall har skjedd i sykehjem, og at det har vært en dødelighet på om lag en tredjedel av de covid-19 smittede sykehjemspasientene. Like fullt indikerer tallene at kun 3 % av sykehjemsbeboerne ble smittet mens cirka 1 % døde. Til sammen 4 av 10 covid-19 relaterte dødsfall i landets sykehjem har skjedd på de ti institusjonene med flest registrerte dødsfall. Dette viser at sykehjem som først fikk smitten inn ble hardt rammet. I alle de fem inkluderte sykehjemmene har pandemisituasjonen vært opplevd som dramatisk og krevende, også i sykehjem som ikke hadde opplevd smitte. Både den første og andre smittebølgen, med påfølgende nedstengning, satte store krav til omorganisering og omfordeling i bruken av ressurser. Sykehjemmene har vist stor fleksibilitet når det gjelder ansvar og oppgaver innad, og dette har vist seg å være både viktig for å lykkes og krevende. Også ved sykehjem som inntil intervjutidspunktet ikke har opplevd smitte, har innsatsen for å forebygge smitteutbrudd, samt å ha en nødvendig tilrettelegging dersom smitteutbrudd skulle oppstå, medført oppgaveforskyvning, der for eksempel hjelpepleiere eller helsefagarbeidere har fått ansvar og oppgaver som sykepleiere vanligvis ivaretar. I de sykehjemmene som har opplevd smitte har det også foregått en forskyvning av ressurser mellom avdelingene, der avdelingene med smitteutbrudd har blitt prioritert for bedre personelldekning og flere sykepleiere. At samarbeidet og samholdet innad blant ansatte i sykehjemmene har blitt tettere, er et gjennomgående tema for alle de deltakende sykehjemmene. Både ledere, pleiefaglig stab og leger påpeker at alle utfordringene pandemien har medført, har vært belastende, men har også bidratt til viktig læring og økt kunnskap, ikke minst knyttet til utøvelse av god hygiene, smittevern og digital kommunikasjon. Det å integrere det vanlige renholdsarbeidet i den helhetlige smittevernsstrategien ved sykehjemmet, har blitt opplevd som utfordrende.
De fem sykehjemmene har varierende erfaringer når det gjelder forberedthet på å håndtere en pandemisituasjon, både med tanke på tilgjengelig utstyr og etablerte rutiner for smittevern, og med hensyn til faglige nettverk og ressurser. Da pandemien var et faktum hadde alle sykehjemmene umiddelbart behov for mer smittevernutstyr, samt oppdatering av smittevernsplaner og rutiner. Flere gav uttrykk for at det å skaffe nok utstyr, både for smittevern og prøvetaking, var svært krevende de første par ukene. Noen uttrykte også at de opplevde at sykehjemmene kom i annen rekke da smittevernutstyr skulle distribueres til landets helseinstitusjoner. Det samme erfarte de når det gjaldt muligheten til å få i stand en rask og god testing av sykehjemmenes ansatte. Flere påpekte at kriteriene for å teste beboere var i stadig endring, og at det en tid kontinuerlig kom nye signaler om dette. I starten av pandemien har sykehjemmene opplevd at terskelen for å teste beboere har vært noe høy, men dette endret seg raskt.
Mange beboere har opplevd større grad av ensomhet enn før pandemien kom. Flere ansatte og pårørende gir uttrykk for bekymring for ivaretakelsen av beboernes behov for sosial kontakt og dagliglivets aktiviteter. De har erfart at noen beboere har forfalt raskere, både kognitivt og fysisk, enn de gjorde før pandemien. Rapporten identifiserer etiske dilemma knyttet til omsorgen for beboerne, blant annet relatert til tvungen isolasjon uten tvangsvedtak og tvungen prøvetaking av beboere med kognitiv svikt og redusert samtykkekompetanse. Pårørende har erfart sterke besøksrestriksjoner, og flere av informantene uttrykte at fleksibiliteten burde vært større når det gjelder å tilrettelegge for besøk på måter som samtidig ivaretar hensynet til smittevern. På sykehjem med smitte fremtrer det som at pårørende til beboere ved smitteavdelinger opplever tettere oppfølging fra personalet, enn pårørende ved andre avdelinger. Flere pårørende gir uttrykk for at den andre nedstengingen oppleves som tyngre enn den første, og at deres nære og kjære i større grad synes å ha forsonet seg med at det ble mindre sosialt samvær og, i noen tilfeller, nærmest syntes å ha resignert, blitt passive og mindre kontaktsøkende.
KONKLUSJON
Pandemien har hatt en høy kostnad for alle sykehjemmene, både for de som bor der og de som arbeider der. Pandemien har også gitt anledning til viktig erfaring og læring, både for sykehjemmene, kommunene og for nasjonale myndigheter. Nye kommunikasjonsformer og kommunikasjonsplattformer samt endrede og forbedrede hygienetiltak, er tiltak under pandemien som synes viktige å videreføre. Samtidig har erfaringer i en pandemisituasjon avdekket områder der sykehjemmene trenger å styrkes, både generelt, blant annet knyttet til personellressurser, ansettelsesforhold og bygningsmessige forhold, og med tanke på smittevern spesielt. Det synes vesentlig at ved en eventuell ny pandemisituasjon bør smitteverntiltak og andre hjelpetiltak overfor sykehjemsbeboere, som er av de mest sårbare i samfunnet, settes inn enda tidligere. Det bør også satses mer for å legge til rette for kommunikasjon mellom beboere og deres pårørende, og å utforske flere muligheter for sosialt samvær mellom beboere og deres nærmeste pårørende samtidig som nødvendige smittevernhensyn ivaretas. En mer helhetlig forståelse av smittevernsituasjonen fremstår også som viktig, der drift og renhold får en tydeligere plass i smittevernsstrategier på kommunalt- så vel som enhetsnivå. Bygningsmessige forhold har vært fremhevet av mange av informantene som viktige med tanke på praktisk gjennomføring av smitteverntiltak, både i beboerområder og rom (sluser, enmannsrom med eget toalett og bad) og i personalområder som garderober og ved varelevering.
Det at pleiepersonell arbeider ved flere pleie- og omsorgsinstitusjoner fremstår som en generell utfordring for god behandling, pleie og omsorg, men er spesielt krevende i en smittesituasjon. Tiltak bør innføres og gjennomføres for å sikre større og faste stillinger på én institusjon, samt styrket satsing på formell kompetanse og på kursing av personale, sett i lys av hvor viktige og samtidig sårbare disse institusjonene har vist seg under pandemien. Utfordringene når det gjelder midlertidighet og deltidsstillinger innenfor andre yrkesgrupper tilknyttet sykehjemmet, slik som drift, renhold og kantine, er generelt underkommunisert i det offentlige rom og bør også tas tak i.
At kun 3 % av sykehjemsbeboerne ble smittet og cirka 1 % døde vurderer vi som forholdsvis lave tall. Dette viser at sykehjemmene, til tross for store lokale forskjeller, som samlet sektor i stor grad har klart å forebygge koronasmitten og dermed covid-19 relaterte dødsfall. Det er etter vår vurdering sannsynlig at sykehjemmenes generelle medisinske kompetanse, og det faktum at de som hovedregel selv har behandlet sine pasienter med covid-19 sykdom uten å legge dem inn på sykehus, har vært en viktig årsak til at sykehusenes intensivkapasitet ikke ble overbelastet det første året av pandemien, slik vi har sett i en del andre land. Det anbefales en større nasjonal kartlegging av hvordan sykehjem har erfart og håndtert pandemiutbruddet og pandemiforløpet. Selv om rapporten bygger på case fra ulike landsdeler og med ulik kommunestørrelse, smittetrykk og forekomst av smitte og dødsfall i sykehjemmene, gir den ikke svar på hvor utbredt fenomener som avdekkes er. Foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet gir indikasjoner på utbredelsen av noen av disse fenomenene, men også her trengs det flere analyser. For øvrig må case-studiene ses i lys av at de ble gjennomført i ‘andre smittebølge’ under pandemien, i siste del av november og første del av desember
Progressive resistance training improving gait performance and mobility in acute and chronic stroke patients
Full text linkStroke, a neurological disorder, leads to long-term disability thereby greatly affecting gait and mobility. The purpose of the current study was to investigate the effects of progressive resistance training in both acute and chronic stroke patients. A quasi interventional study was designed and 46 stroke patients were recruited through convenience sampling technique. Sample size was calculated using epi-tool. Patients who had cognitive problems, balance impairments and contractures were excluded from the study. The study was conducted from January to June 2018, at Rafsan Rehab & Research Centre, Peshawar. Progressive resistance exercises starting at 50 % of one repetition maximum (RM) were performed three days/week and for a total duration of nine weeks. Blind assessor measured readings at baseline and after nine weeks. Gait dynamic index (GDI), Six-Meter Walk Test (SMWT) and Five Times Sit-to-Stand (FTSTS) tools were used to collect the required data. The data was analysed at baseline and after nine weeks on SPSS-20. After nine weeks of intervention significant improvement was recorded in patients on GDI (p<0.001), SMWT score (P<0.001) and FTSTS (p<0.001). Progressive resistance training improves mobility limitations and gait in both acute and chronic stroke patients.måsjekke
Kapasitets- og kvalitetsutfordringer i kommunale helse- og omsorgstjenester: oppgaver som blir satt på vent, oversett, glemt eller utelatt - En hurtigoversikt over forskningslitteratur
Full text linkDenne hurtigoversikten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og belyser forholdet mellom tjenestens kapasitet og kvalitet og brukernes hjelpebehov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
I arbeidet med oversikten har vi tatt utgangspunkt i et problemområde som internasjonalt er beskrevet som «missed care», her oversatt til «utelatt helsehjelp». I fellesskap med oppdragsgiveren ble følgende forskningsspørsmål formulert:
1. Hvilke oppgaver utelater eller setter sykepleiere og andre helsearbeidere på vent?
2. Hva medvirker til at oppgaver settes på vent eller utelates?
3. Hva er konsekvensene for kvaliteten på tjenesten og sykepleiernes/helsearbeidernes trivsel i arbeidet?
Det systematiske litteratursøket resulterte i 41 inkluderte vitenskapelige publikasjoner (originalstudier fagfellevurdert og publisert i internasjonale tidsskrift). De fleste studiene er gjennomført i Sverige (n=8) og Norge (n=9), men også USA (n=4), Canada (n=3) og Australia (n=5) er godt representert, etterfulgt av Irland (n=2), Sveits (n=2), Nederland (n=1), Danmark (n=1), Portugal (n=1), Kroatia (n=1), England (n=1), Polen (n=1), Taiwan (n=1) og New Zealand (n=1). I alt 14 av studiene har kvalitativt design, 19 har kvantitativt, mens 8 har anvendt både kvalitativt og kvantitativt design. De inkluderte studiene er ikke undersøkt for systematiske skjevheter, og funnene må derfor tolkes med forsiktighet.
Funnene beskrives gjennom tre hovedkategorier med tilhørende subkategorier: 1) Utelatt helsehjelp: forekomst av utelatt helsehjelp og typer helsehjelp som blir utelatt, 2) Medvirkende forhold til at helsehjelp blir utelatt: forhold relatert til organisasjonen, til helsepersonellet og til pasienten, og 3) Mulige konsekvenser av utelatt helsehjelp: konsekvenser for pasienten / de pårørende, for helsepersonellet og for organisasjonen og samfunnet. Hver for seg og sammen konkretiserer og visualiserer de omfanget og kompleksiteten rundt tematikken utelatt helsehjelp i kommunehelsetjenesten
Transgender Competence in Social Work with Older Adults in Sweden
Full text linkDespite a growing transgender aging population with differing needs and care preferences, professional knowledge on gender identity and expression is still limited. This study examines Swedish social workers’ knowledge, experiences, and prerequisites for working with older transgender adults in municipal social services. The study is based on qualitative semi-structured interviews with 16 social workers and the collected data were analyzed using the content analysis method. The analysis is presented through three themes: Heteronormative Discourse, Causes and Consequences of Invisibility, and Terminology and Pronouns. The results indicate that the challenges in social work with older transgender adults are related to invisible needs, a lack of knowledge, and social services organizations that do not prioritize issues related to gender identity and expression. Implications for social work are discussed as an increased reflective practice and a norm-critical approach, in order to grasp the older transgender individual’s specific experiences and needs, beyond stereotypical ideas and thoughts on sexual orientation. However, to be able to develop this reflective practice, institutional and organizational conditions for increased knowledge are required as well as an historical understanding of exclusion and a deeper attention to the meaning of equal treatment. Future research suggestions include examining the relevance of LGBTQ-certification
Cognitive oriented strategy training augmented rehabilitation (COSTAR) for ischemic stroke: a pilot exploratory randomized controlled study
Full text linkPurpose: To investigate the effect of adding cognitive strategy training to task-specific training (TST), called Cognitive Oriented Strategy Training Augmented Rehabilitation (COSTAR), compared with TST on activity and participation for chronic stroke survivors in an outpatient occupational therapy setting
Materials and methods: We conducted an exploratory, single-blind, randomized controlled trial. Participants were randomized to TST or COSTAR protocol. Our primary outcomes measured activity and participation after stroke: the Stroke Impact Scale (SIS), Canadian Occupational Performance Measure (COPM), and Performance Quality Rating Scale (PQRS).
Results: Forty-four participants were randomized. The COSTAR group had an attrition rate of 50% and an average of 9.8 of 12 sessions were completed; the TST group had an attrition rate of 25% and an average of 10.7 sessions were completed. Generally both groups improved on the majority of primary and secondary outcomes. There is little evidence to support a beneficial effect of COSTAR over TST for improvement of primary measures of activity performance or secondary measures.
Conclusion: Negligible findings may be attributed to an inadvertent treatment group equivalency. Further, the research design did not allow for adequate measurement of the effect of each intervention on participants’ ability to generalize learned skills.
Implications for rehabilitation
Stroke rehabilitation is largely based upon the principles of task-specific training, which is associated with improvements in upper extremity motor performance; however, TST requires a heavy dosage and lacks generalization to untrained activities.
Cognitive strategy use has been associated with improved generalization of treatment to untrained activities and novel contexts however, it is often not used in TST protocols.
The results of this preliminary study found no clear advantage between task-specific training and strategy-adapted task-specific training on trained and untrained activities when both interventions targeted activity performance.
Task-specific training, if focused at the activity performance level rather than the impairment reduction level, may have a stronger effect on improving in individual’s ability to participate in everyday life activities even without the use of cognitive-strategies.
Incorporating cognitive strategy-use into TST would likely produce the greatest effect on generalization and transfer of the treatment effects to other activities and contexts rather than solely on activity performance of trained activities.måsjekke