Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Effect of Resistance Exercise on Body Structure and Function, Activity, and Participation in Individuals With Parkinson Disease: A Systematic Review
Objective
To investigate the effects of resistance exercise (RE) on body structure and function, activity, and participation in individuals with Parkinson Disease (PD) in the mild to moderate stages.
Data Sources
Medline, Embase, Web of Science, The Cochrane Library, Lilacs, and PEDro were searched from inception until June 2020 using the terms “Parkinson Disease,” “Exercise,” “Resistance Training,” “Muscle Strength,” “Cardiorespiratory Fitness,” “Postural Balance,” “Gait,” and “Quality of Life.”
Study Selection
We included studies conducted in individuals with PD involving RE compared with a control group. Two independent reviewers performed the selection process based on titles, abstracts, and full-text reading. In total, 270 individuals with PD were included from 10 selected studies.
Data extraction
Two reviewers independently extracted characteristics related to participants, intervention and control types, and results. The PEDro scale was used to assess the methodological quality, and the level of evidence was analyzed and synthesized using the Grading of Recommendation, Assessment, Development, and Evaluations approach.
Data Synthesis
The level of evidence for body structure and function was low and without effect for lower limb muscle strength; very low and with effect for upper limb muscle strength, cardiorespiratory fitness, and postural balance; and very low and without effect for flexibility after RE training. For activity, the evidence was very low and with effect for gait and very low and without effect for mobility. For participation (ie, quality of life) the evidence was very low and without effect.
Conclusions
Although the level of evidence was low to very low, RE was shown to promote improvements in body structure and function (upper limb muscle strength, cardiovascular function, postural balance) and activity (gait). In contrast, RE did not significantly improve participation (quality of life). However, based on the present findings, the practice of RE can be recommended for individuals with PD in the mild to moderate stages.måsjekke
Å være ektefelle og omsorgsgiver når hjerneslag rammer
Studien belyser tre kvinners opplevelser av at deres selvstendige ektefeller får slag og blir sterkt pleietrengende, samt hvordan de opplever samhandlingen med helse- og omsorgstjenesten. Det er benyttet en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming og semistrukturerte kvalitative intervju. Funnene viser at kvinnene opplever utmattelse, usikkerhet og hjelpeløshet i sin egen rolle som ektefelle, mor og omsorgsgiver, og føler at deres identitet er truet. Informasjonen fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppleves som mangelfull og kvinnene føler seg satt på sidelinjen og avvist. De føler behov for støtte og omsorg og savner samtalepartnere de kan ha meningsskapende og relasjonsorientert kommunikasjon med. Den nye hverdagen påvirker kvinnenes helse, og over tid utvikler de stressrelaterte lidelser. Det å ha aktiviteter utenfor hjemmet, som jobb og fritidsinteresser, er en viktig mestringsstrategi for å takle den utfordrende livssituasjonen. Det er en tanke at utdanning og likestilling trår fram som en faktor i opprettholdelse av helse og livskvalitet. For å ivareta kvinnenes etterspørsel etter informasjon og oppfølging og styrke samhandlingen mellom brukerne, de pårørende og tjenesteyterne kan ordninger som koordinator, brukers individuelle plan og brukerstyrt personlig assistanse innarbeides som redskaper i det daglige helse- og omsorgsarbeidet
Outcomes and costs of skilled support for people with severe or profound intellectual disability and complex needs
Background
With increasing reductions in funding for social care across many countries, the need to ensure that resources are used to best effect is becoming increasingly important, in particular for those with severe and complex needs.
Methods
In order to explore the outcomes and costs of skilled support for this group of people, quality of life was assessed for 110 people in 35 services in England. Information on costs was also collected.
Results
People who received consistently good active support experienced better outcomes in terms of several quality of life domains. Good support did not require significantly more staff time, and there was no evidence of higher total costs for those receiving good support.
Conclusions
The inclusion of active support in government guidance and local commissioning practices related to people with severe intellectual disabilities is likely to improve user outcomes. Observation should be an important element in measuring service quality
Development, Validity, and Reliability of a Novel Walking Speed Measurement Device: the GaitBox
Background
Gait speed is an important measure of health status for older adults and individuals with neurological conditions. Literature reports that measurements made by people are not as accurate as automatic timers.
Research question
Is the GaitBox (GB), a device to measure walking speed (WS) automatically and accurately, a valid approach to walking speed measurement in a clinical setting?
Methods
Two prospective validation studies were completed comparing the GB to human timers (HT) and the Sprint Timing System (STS). Subjects were recruited from convenience samples of healthy older adults (S1, N = 35, 72.4 + 7.4 years of age) and individuals with Spinal Cord Injury (SCI), Traumatic Brain Injury (TBI), or unknown / no diagnosis (S2, N = 44, 35.3 + 13.5 years of age). Subjects completed 4 timed walks. The GB, HT, and STS simultaneously measured WS across a 4 m or 10 m course. Protocol followed an adapted version of the NIH Walk Test. Subjects were instructed to walk at a normal pace. Validity and reliability were determined using Pearson correlations, absolute mean differences, Intraclass Correlation Coefficients (ICC’s) and Bland-Altman plots.
Results
WS measured in both studies demonstrated strong correlations between GB and STS (r = 0.98-0.99, p < 0.0001), excellent test-retest reliability GB ICC’s (0.93-0.94), no systematic bias, and good precision. In S1 and S2, ICC’s between GB and STS were excellent at 0.91 and 0.93, respectively.
Significance
Considering the increased use of WS as a clinically relevant measure of mobility, functional decline, and recovery, accurate measurement of WS are important. These studies show the GB is a valid and reliable measurement tool within various populations completing the 4 m and 10 m walk tests at a usual speed. Additional populations and walking distances should be evaluated further. Due to its accuracy, the GaitBox is a valid alternative to HT in the clinic setting.måsjekke
Self-care ability and sense of security among older persons when using an app as a tool for support
The study’s rationale
The need for home care among older persons is increasing, and mHealth is evolving to help meet the challenge. When developing an app to help maintain their health, it is essential to incorporate older persons’ preferences.
Aims and objectives
To describe and evaluate the experiences of self-care support and sense of security among older persons using an interactive app to report health concerns.
Methodological design and justification
The study had a descriptive and evaluative design. Qualitative and quantitative methods were applied to achieve a broader understanding.
Ethical issues and approval
Ethical approval was obtained from the Regional Ethical Review Board. The older persons received verbal and oral information about the study and gave written informed consent.
Research methods
Questionnaires (n = 17 older persons) answered at baseline, end of the intervention and at a 6-month follow-up were analysed with statistical analysis. Interviews (n = 17 older persons) conducted at the end of the intervention were analysed using a qualitative directed approach.
Measurements and intervention
The questionnaire included the Appraisal of Self-care Agency Scale and a question concerning sense of security. For 3 months, the older persons used an app for regular reporting of health concerns. The app included self-care advice, graphs and a risk assessment model that generated alerts directly to the nurses.
Results
The older persons described how self-care and sense of security increased at the end of intervention, but statistically, it was shown to decrease afterwards.
Study limitations
The small sample size for statistical analysis.
Conclusions
This study shows that an app can be a complementary tool to conventional home care that can increase older persons’ sense of security and self-care ability. The results mirror the older persons’ awareness that the support they received with the app was only temporary. Larger studies are needed for generalisation
Making sense of implementation theories, models, and frameworks
This chapter presents a taxonomy that distinguishes among different categories of theories, models and frameworks used in implementation science. The chapter describes five categories of theoretical approaches that achieve three overarching aims: process models, which are aimed at describing and/or guiding the process of translating research into practice; determinant frameworks, classic theories and implementation theories, which are aimed at understanding and/or explaining what influences implementation outcomes; and evaluation frameworks, which are aimed at evaluating implementation. Awareness of how the approaches differ is important to facilitate the selection of relevant approaches. Most determinant frameworks provide limited “how-to” support for carrying out implementation endeavours since the determinants usually are too generic to provide sufficient detail for guiding implementation. And while the relevance of addressing barriers and enablers to implementation is mentioned in many process models, these models do not identify or structure specific determinants associated with implementation success
Health care personnel’s perception of guideline implementation for musculoskeletal imaging: a process evaluation
Background
The increasing complexity and variability in radiology have significantly fueled the need for guidelines. There are many methods for disseminating and implementing guidelines however; and obtaining lasting changes has been difficult. Implementation outcome is usually measured in a decrease in unwarranted examinations, and qualitative data are rarely used. This study’s aim was to evaluate a guideline implementation process and identify factors influencing implementation outcome using qualitative data.
Methods
Seven general practitioners and five radiological personnel from a Norwegian county participated in four focus group interviews in 2019. The data were analyzed using qualitative content analysis, where some categories were predetermined, while most were drawn from the data.
Results
Four main categories were developed from the data material. 1) Successful/unsuccessful parts of the implementation, 2) perceived changes/lack of changes after the implementation, 3) environment-related factors that affected guideline use, and 4) User related factors that affect guideline use.
Conclusions
Our findings show that clinical guideline implementation is difficult, despite the implementation strategy being tailored to the target groups. Several environment- and user-related factors contributed to the lack of changes experienced in practice for both general practitioners and radiological personnel
Samfunnsoppdrag og tildelingsbrev
Vårt samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar vi til bedre helse i Norge og globalt
Forebygging av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester - En oppsummering av kunnskap
Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen er å oppsummere forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler forebygging av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg er hensikten å gi en oversikt over sentrale offentlige reguleringer og føringer for trykksårforebyggende arbeid i kommunene. Oppsummeringen inkluderer 48 publikasjoner, deriblant 33 forskningspublikasjoner og 15 utviklingsprosjekter. I tillegg omtales 14 politiske, juridiske og faglige dokumenter med føringer og relevans for temaet.
UTFORDRINGSBILDET
Den rapporterte forekomsten av trykksår varierer mellom 5 og 48% i sykehjem og mellom 10 og 33% i hjemmesykepleien. Andelen pasienter som vurderes å være i risiko, er henholdsvis 26,1% i korttidsomsorg for eldre og 34,7% i sykehjem og demensomsorg. Utfordringsbildet må leses i lys av at de inkluderte studiene og prosjektene strekker seg over en periode på 14 år og har anvendt ulike metoder i kartleggingen. Trykksår lokaliseres oftest til korsbenet og hæler. Risiko kan ha sammenheng med pasientens alder, diagnose (spesielt diabetes), ernæringsstatus, omsorgsbehov, fysisk og psykologisk fungering, helsepersonells kompetanse og holdninger samt helsetjenestens system og ressurser. Konsekvensene av trykksår er smerter, nedsatt aktivitet og redusert opplevelse av psykologisk velvære og helse. Hos spesielt utsatte personer, som personer med diabetes, er trykksår også assosiert med amputasjoner og økt dødelighet. I tillegg til de menneskelige omkostningene medfører trykksår betydelig ressursbruk og økonomiske kostnader for helsetjenesten.
TILTAK OG ERFARINGER FRA FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSPROSJEKTER
Tiltak for å forebygge trykksår er i denne oppsummeringen sortert i følgende kategorier:
• Identifisering og redusering av risiko
• Utstyr og teknologi
• Kompetansehevende tiltak
• Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke.
Følgende erfaringer er beskrevet for tiltaksområdene:
Identifisering og redusering av risiko: Standardiserte verktøy for risikovurdering av trykksår har tradisjonelt vært lite brukt i Norge. Det er vanskelig å bedømme om det ene verktøyet er bedre enn det andre, eller bedre enn vurderinger basert på ansattes erfaringer og skjønn. Mer systematikk og bruk av verktøy kan gi fordeler med hensyn til både arbeidsmengde og kvalitet, men bør følges av kliniske vurderinger. Bradenskalaen er det mest brukte verktøyet i risikovurdering av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester. Blant konkrete tiltak for å redusere risiko er trykkavlastning i form av madrasser og regimer for stillingsendring det mest grunnleggende og effektive tiltaket for å forebygge trykksår. Jevnlig inspeksjon av huden er viktig for risikopasienter, men det finnes lite evidens for at generell hudinspeksjon og hudpleie er effektivt. Mens PH-balansert såpevask kan ha forebyggende effekt, bør massasje for å stimulere blodsirkulasjonen unngås. Energi- og proteinrik kost virker gunstig på tilhelingsprosesser og kan også ha en forebyggende effekt. Personsentrering og helhetlig tilnærming er viktige prinsipper i tilbud som lykkes.
Utstyr og teknologi: Det finnes en rekke tekniske madrasser som enten former seg etter pasientens vekt og gir en jevn trykkfordeling, eller som gir trykkfordeling ved at trykket i ulike deler av madrassen hele tiden er i endring. Den nyeste oppfinnelsen er en vuggelignende madrass som gir stillingsendring uten at pasienten manuelt snus av en annen person. Eksempel på andre typer teknologi er kroppsnært tøy som gir trykkavlastning i rullestol, og lokal trykkammerbehandling. Bruk av telemedisin rapporteres å gi økt kompetanse i sårvurdering, bedre kvalitet på dokumentasjonen og mer strømlinjeformet kommunikasjon mellom tjenestenivåene. For pasientene framstår helsepersonells kompetanse, tjenestenes tilgjengelighet og kontinuitet som viktigere enn teknologien som brukes.
Kompetansehevende tiltak: Tiltak er utprøvd for å øke ansattes kompetanse i bruk av kartleggingsverktøy for å vurdere risiko for trykksår. Bruk av e-læringsprogram anbefales. En lommeversjon av Braden-skalaen anses som nyttig fordi den forenkler og effektiviserer kartlegging i sykehjem. Informasjon tilpasset pasienter og pårørende er også laget. Ulike typer av samarbeid mellom tjenestenivå eller profesjoner bidrar til bedre behandling for pasientene og økt oppmerksomhet og motivasjon blant klinikere. Samtidig framstår mange kompetanseutfordringer som uløste. Systematisk trykksårforebygging i kommunene påvirkes av deltidsproblematikk, muntlig informasjonsoverføring, mangelfull dokumentasjon og uklare rutiner for kunnskapsbasert praksis. Generelt gir sykepleiere uttrykk for interesse for forebygging av trykksår, men noen studier indikerer at kunnskapsnivået kan være mangelfullt.
Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke: «Forebygging av trykksår» er en av tiltakspakkene i Helsedirektoratets Pasientsikkerhetsprogram «I trygge hender 24–7». Det finnes imidlertid lite kunnskap om hvordan denne tiltakspakken er tatt imot og tatt i bruk i kommunene. Tiltakspakken består av syv tiltak som forener evidensbasert kunnskap fra et ekspertpanel med fagprosedyrer for forebygging og behandling av trykksår i sykehus og sykehjem. Det hevdes at tiltakspakken har bidratt til større oppmerksomhet på trykksårforebyggende arbeid i Norge, men det mangler dokumentasjon på dette.
BEHOV FOR MER KUNNSKAP
Det er identifisert behov for mer kunnskap om følgende temaer:
• Trykksårforebygging i hjemmetjenester
• Pasienter og pårørendes erfaringer med trykksårforebygging
• Pasienter og pårørendes medvirkning i trykksårforebygging
• Organisering av trykksårforebygging som kunnskapsbasert praksis
• Tverrfaglig samarbeid i forebygging av trykksår
• Kommunenes bruk av og erfaring med tiltakspakken «Forebygging av trykksår