Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Kapasitets- og kvalitetsutfordringer i kommunale helse- og omsorgstjenester: oppgaver som blir satt på vent, oversett, glemt eller utelatt - En hurtigoversikt over forskningslitteratur
Full text linkDenne hurtigoversikten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og belyser forholdet mellom tjenestens kapasitet og kvalitet og brukernes hjelpebehov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
I arbeidet med oversikten har vi tatt utgangspunkt i et problemområde som internasjonalt er beskrevet som «missed care», her oversatt til «utelatt helsehjelp». I fellesskap med oppdragsgiveren ble følgende forskningsspørsmål formulert:
1. Hvilke oppgaver utelater eller setter sykepleiere og andre helsearbeidere på vent?
2. Hva medvirker til at oppgaver settes på vent eller utelates?
3. Hva er konsekvensene for kvaliteten på tjenesten og sykepleiernes/helsearbeidernes trivsel i arbeidet?
Det systematiske litteratursøket resulterte i 41 inkluderte vitenskapelige publikasjoner (originalstudier fagfellevurdert og publisert i internasjonale tidsskrift). De fleste studiene er gjennomført i Sverige (n=8) og Norge (n=9), men også USA (n=4), Canada (n=3) og Australia (n=5) er godt representert, etterfulgt av Irland (n=2), Sveits (n=2), Nederland (n=1), Danmark (n=1), Portugal (n=1), Kroatia (n=1), England (n=1), Polen (n=1), Taiwan (n=1) og New Zealand (n=1). I alt 14 av studiene har kvalitativt design, 19 har kvantitativt, mens 8 har anvendt både kvalitativt og kvantitativt design. De inkluderte studiene er ikke undersøkt for systematiske skjevheter, og funnene må derfor tolkes med forsiktighet.
Funnene beskrives gjennom tre hovedkategorier med tilhørende subkategorier: 1) Utelatt helsehjelp: forekomst av utelatt helsehjelp og typer helsehjelp som blir utelatt, 2) Medvirkende forhold til at helsehjelp blir utelatt: forhold relatert til organisasjonen, til helsepersonellet og til pasienten, og 3) Mulige konsekvenser av utelatt helsehjelp: konsekvenser for pasienten / de pårørende, for helsepersonellet og for organisasjonen og samfunnet. Hver for seg og sammen konkretiserer og visualiserer de omfanget og kompleksiteten rundt tematikken utelatt helsehjelp i kommunehelsetjenesten
“To be seen” - older adults and their relatives’ care experiences given by a geriatric mobile team (GerMoT)
Full text linkBackground
The proportion of older people in the population has increased globally and has thus become a challenge in health and social care. There is good evidence that care based on comprehensive geriatric assessment (CGA) is superior to the usual care found in acute hospital settings; however, the evidence is scarcer in community-dwelling older people.
This study is a secondary outcome of a randomized controlled trial of community-dwelling older people in which the intervention group (IG) received CGA-based care by a geriatric mobile geriatric team (GerMoT). The aim of this study is to obtain a better understanding, from the patients’ perspective, the experience of being a part of the IG for both the participants and their relatives.
Methods
Qualitative semistructured interviews of twenty-two community dwelling participants and eleven of their relatives were conducted using content analysis for interpretation.
Results
The main finding expressed by the participants and their relatives was in the form of feelings related to safety and security and being recognized. The participants found the care easily accessible, and that contacts could be taken according to needs by health care professionals who knew them. This is in accordance with person-centred care as recommended by the World Health Organisation (WHO) for older people in need of integrated care. Other positive aspects were recurrent health examinations and being given the time needed when seeking health care. Not all participants were positive as some found the information about the intervention to be unclear especially regarding whom to contact when in different situations.
Conclusions
CGA-based care of community-dwelling older people shows promising results as the participants in GerMoT found the care was giving a feeling of security and safety. They found the care easily accessible and that it was provided by health care professionals who knew them as a person and knew their health care problems. They found this to be in contrast to the usual care provided, but GerMoT care did not fulfill some people’s expectations
Kommunal medvirkning og samarbeid med forskningsmiljøer om innovasjon og forskning i omsorgssektoren
Full text linkOppsummeringen inkluderer 24 empiriske publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid og 15 offentlige dokumenter relatert til emnet «Kommunal medvirkning og samarbeid med forskningsmiljøer om innovasjon og forskning i omsorgssektoren». De empiriske publikasjonene omhandler studier, erfaringer og resultater fra samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer om innovasjonsprosjekter i omsorgssektoren. Kun rapporter og artikler som handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid med kommunene, er inkludert i oppsummeringen. Rapporter og artikler som kun handler om forskning på innovasjon i kommunale omsorgstjenester, inkluderes ikke.
HENSIKTEN MED KUNNSKAPSOPPSUMMERINGEN
Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen er å gi oversikt over relevante retningslinjer, forskningsprosjekter og erfaringer angående kommunens rolle som tilrettelegger for og bidragsyter til forskning og innovasjon i omsorgssektoren i samarbeid med forskningsmiljøer. Et viktig moment er å synligjøre potensialer og utfordringer når det gjelder samarbeid om forskning og innovasjon i den kommunale omsorgssektoren.
ØKT SØKELYS PÅ KOMMUNENS ROLLE SOM TILRETTELEGGER OG MEDVIRKER TIL FORSKNING OG INNOVASJON I OMSORGSSEKTOREN
Flere sentrale stortingsmeldinger og offentlige utredninger omtaler samarbeid mellom forskningsmiljøer og praksisfeltet om innovasjon og forskning som et vesentlig virkemiddel for å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Norges forskningsråd har de siste årene fokusert på innovasjon i offentlig sektor. Forskningsprogrammer og regionale forskningsfond krever i økende grad sterk kommunal deltakelse i forskningsprosjekter og at kommuner skal ha ansvar for søknader om forskningsfinansiering.
KUNNSKAPSOPPSUMMERINGENS HOVEDFUNN
1. Vi finner svært få publikasjoner som omhandler selve forskningssamarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjoner.
2. Publikasjonene beskriver resultater og erfaringer fra innovasjonen som er igangsatt, eksempelvis effekter og
gevinster ved innføring av nye teknologiske løsninger.
3. Det meste innovasjons- og forskningssamarbeidet i publikasjonene som inkluderes i oppsummeringen, handler om velferdsteknologi
og nye modeller og metoder for tjenesteutvikling.
4. Innovasjons- og forskningssamarbeidet er tett knyttet opp til ekstern finansiering innvilget i forbindelse med store nasjonale
innovasjonssatsinger, eksempelvis velferdsteknologiprogrammet.
5. Følgeforskning fremstår som den mest brukte metodiske tilnærmingen i innovasjons- og forskningssamarbeidene i oppsummeringen.
6. Følgeforskning har noe ulik betydning når det gjelder kommuner og forskningsinstitusjonenes roller i samarbeidet. Gjennomgående for innovasjonsog forskningssamarbeidet er at forskerne gjør en tradisjonell evaluering mot slutten av prosjektet eller etter at prosjektet er avsluttet. Kommunene beskrives i større grad som tilretteleggere enn aktive medforskere.
DET ER BEHOV FOR MER KUNNSKAP
Foreliggende litteratur om medvirkning i forsknings- og innovasjonssamarbeid viser ulike måter kommunene kan involveres på. Vi fant få publikasjoner om prosjekter som drøfter innovasjons- og forskningssamarbeidet, herunder barrierer og drivere. For å få kunnskap om forskningssamarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner om innovasjon er det behov for mer dokumentasjon på hvordan dette foregår. En mulig løsning er at Norges forskningsråd, regionale forskningsfond og andre finansiører av forskning på innovasjon i kommunene utlyser prosjekter som tar for seg problemstillingen. En annen løsning er at de forespør dokumentasjon på elementer i innovasjons-og forskningssamarbeidet som skjer i prosjektene de finansierer. Slik dokumentasjon kan muliggjøre utvikling av mer kunnskap om hensiktsmessige rolleavklaringer, strukturer og organisering av innovasjons- og forskningssamarbeid i kommunene. I neste fase vil dette kunne bidra til økt innovasjons- og forskningskompetanse både i kommuner og i forskningsinstitusjoner
Kjerneområder i Leve hele livet-reformen - En oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse
No full textI arbeidet med kunnskapsnotatene har forskere ved SOF jobbet med å samle og sammenfatte kunnskap. Her har de blant annet støttet seg til fagpersoner fra Helsedirektoratet, og de har samlet inn erfaringene til fire brukerrepresentanter fra Pensjonistforbundet. Kunnskapsnotatene tar for seg temaområdene som er særlig tverrgående og har overordnet betydning for reformarbeidet. De tverrgående temaområdene som løftes frem i dette dokumentet, er: • Frivillighet Den brede målgruppen for reformen er avhengig av frivillig engasjement for å kunne være bærekraftig. • Pårørende Pårørende gjør en betydelig innsats med omsorg for sine nærstående. Da er det viktig å se på omfang, nytte og rammebetingelser på dette arbeidet. • Medvirkning Skal reformen lykkes, kreves det reell medvirkning fra starten av og deltakelse fra alle relevante aktører. • Digital kompetanse For å kunne delta i samfunnets fellesskap er det viktig å få tilgang til informasjon man trenger, og til selv kunne bidra til å gi og dele informasjon. Kunnskapen i dette dokumentet baserer seg på arbeidet med de øvrige kunnskapsnotatene knyttet til Leve hele livet-reformen. Dette gjør det enklere å ta i bruk kunnskapen som en del av det sammensatte reformarbeidet
Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study
Full text linkBackground:
Having accurate, up-to-date information on the epidemiology of mild cognitive impairment (MCI) and dementia is imperative.
Objective:
To determine the prevalence of MCI and dementia in Norway using data from a large population-based study.
Methods:
All people 70 + years of age, n = 19,403, in the fourth wave of the Trøndelag Health Study (HUNT4) were invited to participate in the study HUNT4 70 + . Trained health personnel assessed participants using cognitive tests at a field station, at homes, or at their nursing home. Interviewers also completed a structured carer questionnaire in regard to participants suspected of having dementia. Clinical experts made diagnoses according to DSM-5 criteria. We calculated prevalence weighing the data to ensure population representativeness.
Results:
A total of 9,930 (51.2%) of the possible 19,403 people participated, and 9,663 of these had sufficient information for analysis. Standardized prevalence of dementia and MCI was 14.6% (95% confidence interval (CI) 13.9–15.4) and 35.3% (95% CI 34.3–36.4), respectively. Dementia was more prevalent in women and MCI more prevalent in men. The most prevalent dementia subtype was Alzheimer’s disease (57%). By adding data collected from a study of persons < 70 years in the same region, we estimate that there are 101,118 persons with dementia in Norway in 2020, and this is projected to increase to 236,789 and 380,134 in 2050 and 2100, respectively.
Conclusion:
We found a higher prevalence of dementia and MCI than most previous studies. The present prevalence and future projections are vital for preparing for future challenges to the healthcare system and the entire society
Periodized Resistance Training With and Without Functional Training Improves Functional Capacity, Balance, and Strength in Parkinson's Disease
Full text linkPeriodized progressive resistance training (PRT) is a common method used to improve strength in persons with Parkinson's disease (PD). Many researchers advocate the addition of functional training to optimize translation to activities of daily living; however, machine-based PRT, using both force and velocity training components, may elicit similar benefits. Thirty-five persons with PD (Hoehn and Yahr I–III) were randomized into a strength, power, and hypertrophy (SPH; n = 17) or strength, power, and functional (SP + Func; n = 18) group, training 3 times weekly for 12 weeks. Both groups performed machine-based strength and power training on days 1 and 2 each week, respectively; whereas, on day 3, SPH group performed machine-based hypertrophy training and SP + Func group performed functional training. Functional performance was tested using the timed up and go, 30-second sit-to-stand (30-s STS), gallon-jug shelf-transfer, and seated medicine ball throw (SMBT) tests. Balance (Mini-BESTest), strength, motor symptoms (UPDRS-III), quality of life, and freezing of gait (FOG) were also assessed. Repeated measures analysis of variance revealed a main effect for time (p ≤ 0.05) with significant improvements for the sample in the 30-s STS (p = 0.002), SMBT (p = 0.003), Mini-BESTest (p < 0.001), upper-body strength (p = 0.002) and lower-body strength (p < 0.001). A significant group × time interaction was seen for FOG, with SP + Func alone showing improvement (p = 0.04). Furthermore, the SPH group produced a clinically important difference for the UPDRS-III (mean difference = 4.39, p = 0.18). We conclude that both exercise strategies can be equally effective at improving functional capacity, balance, and muscular strength in individuals with PD. In addition, FOG and motor symptoms may be targeted through SP + Func and SPH, respectively. The results provide options for individualized exercise prescriptions.måsjekke
Stopwatch training improves cognitive functions in patients with Parkinson's disease
Full text linkParkinson's disease (PD) impairs various cognitive functions, including time perception. Dysfunctional time perception in PD is poorly understood, and no study has investigated the rehabilitation of time perception in patients with PD. We aimed to induce the recovery of time perception in PD patients and investigated the potential relationship between recovery and cognitive functions/domains other than time perception. Sixty patients with PD (27 females) and 20 healthy controls (10 females) were recruited. The participants underwent a feedback training protocol for 4 weeks to improve the accuracy of subjective spatial distance or time duration using a ruler or stopwatch, respectively. They participated in three tests at weekly intervals, each comprising 10 types of cognitive tasks and assessments. After duration feedback training for 1 month, performance on the Go/No-go task, Stroop task, and impulsivity assessment improved in patients with PD, while no effect was observed after distance feedback training. Additionally, the effect of training on duration production correlated with extended reaction time and improved accuracy in the Go/No-go and Stroop tasks. These findings suggest that time perception is functionally linked to inhibitory systems. If the feedback training protocol can modulate and maintain time perception, it may improve various cognitive/psychiatric functions in patients with PD. It may also be useful in the treatment of diseases other than PD that cause dysfunctions in temporal processing.måsjekke
“Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve”: Hvordan kan sykepleiere gi best mulig smertebehandling til palliative kreftpasienter i hjemmet?
Full text linkBakgrunn: I 2019 fikk 34 979 personer i Norge påvist en kreftdiagnose, og 294 855 nordmenn har eller har hatt kreft ved utgangen av samme år. Smerte er vanlig hos kreftpasienter, og samtidig det mest fryktede symptomet. Individuell tilnærming er viktig ved sammensatte kreftsmerter, noe som gjør smertebehandlingen kompleks for sykepleier.
Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvilke faktorer som har innvirkning på sykepleiers smertebehandling av palliative kreftpasienter. Vi ønsker spesielt å undersøke hvordan sykepleier kan gjøre en god kartlegging og vurdering av kreftpasienten for å behandle smerte i hjemmet.
Metode: Metoden i dette litteraturstudiet benytter et kvalitativt design. Det ble utført oversiktssøk i Google scholar og strukturerte søk i databasene PubMed og Medline, hvor seks artikler ble analysert og inkludert i studien gjennom inklusjonskriteriene. I tillegg ble det benyttet relevant fagslitteratur og relevante nettsider.
Resultat: Litteraturen peker på fem ulike temaer som er relevant for å ivareta palliative kreftpasienter; sykepleiers faglige kompetanse, smertens kompleksitet, ulike smertekartleggingsverktøy, medikamenthåndtering, trening og kurs.
Konklusjon: For å gi best mulig smertebehandling av palliativ kreftpasienter i hjemmet er kunnskap og kompetanse essensielt hos sykepleier. Gjennom systematisk bruk av kartleggingsverktøy og retningslinjer kombinert med en økt kunnskap om smerte, kan sykepleier oppleve trygghet og selvsikkerhet ved smertebehandlingen
Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - En oppsummering av kunnskap
Full text linkDenne oppsummeringen gir et innblikk i fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne. Den beskriver forsknings- og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte leser oversikt over temaet. Oppsummeringen inkluderer et flertall av internasjonale studier, da publikasjoner med empiri fra norsk kontekst er sparsommelig.
De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at fysisk aktivitet som behandlingstiltak har positiv effekt på symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet kan også være nyttig som behandlingstiltak for angstlidelser, ruslidelser og psykoselidelser, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Personer med psykiske helseutfordringer erfarer at fysisk aktivitet gir en mulighet for sosial interaksjon, gir dem formål, identitet og kan være en selvhjelpsstrategi. I tillegg har deltakelse i trening positiv innvirkning på psykisk helse og fysisk form. Personer med psykiske helseutfordringer kan i midlertidig ha utfordringer med fysisk aktivitet. Den psykiske sykdommen i seg selv, bivirkninger av medisiner, dårlig fysisk form, lav selvtillit og en kompleksitet av barrierer hindrer dem i å være fysisk aktive. Andre utfordringer kan være holdninger, ressurser og kompetanse hos helsepersonell, samt manglende oppfølgingstilbud med fysisk aktivitet i kommunene.
Oppsummeringen presenterer også ulike aktivitetsarenaer og tiltak med fysisk aktivitet som gjennomføres i lokalt psykisk helsearbeid i Norge. Disse er delt inn i hovedkategoriene; Treningsterapi og Treningsklinikker, Treningskontakt, Aktivitetssentre og lavterskeltilbud, Frisklivssentraler, Aktiv på dagtid, Idrettslag, og Ideelle organisasjoner. Inkluderte publikasjoner viser videre til følgende faktorer som viktige for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid; Rammebetingelser og tilrettelegging, Motivasjonsklima og helsepersonellets rolle/kompetanse, Støtte fra treningsgruppen og varierte aktiviteter.
Forsknings- og utviklingsarbeid på fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid i norske kommuner er i midlertidig mangelfullt, særlig blant dem som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er også behov for kunnskap om brukeres erfaringer og preferanser når det gjelder fysisk aktivitet, og om kommunenes erfaringer med ulike aktivitetstiltak
Expectations of individuals with neurological conditions from rehabilitation: A mixed-method study of needs
Full text linkBackground: Knowledge of the specific expectations of patients with neurological conditions (NCs) from rehabilitation helps in setting attainable goals. Such expectations may vary from situation to situation. There are no studies investigating rehabilitation expectations amongst individuals with NCs in Nigeria.
Objectives: The aim of our study was to explore the rehabilitation expectations of individuals with NCs.
Method: This convergent mixed-methods study comprised a cross-sectional survey of 105 individuals with NCs and two sessions of Focus Group Discussions (FGDS) amongst eight individuals with NCs. The modified Needs Assessment Questionnaire was used to assess rehabilitation needs as a proxy for rehabilitation expectations, whilst disability was assessed using the World Health Organization Disability Assessment Schedule 2.0. Quantitative data were summarised using descriptive statistics and analysed using inferential statistics at p < 0.05. Thematic analysis was conducted on the qualitative data.
Results: Sixty-one (58.1%) stroke survivors, 33 (31.4%) individuals with spinal cord injury (SCI) and 11 (10.5%) with traumatic brain injury (TBI) aged 46.48 ± 15.91 were surveyed. The need for social/recreational activity was the most expressed need (100%) amongst the participants. Mobility was reported as an important need constituting a barrier to enjoying life by 93 (88.6%) participants. Individuals with SCI expressed the greatest needs compared with the other two groups. Needs were significantly correlated with severity of disability (p < 0.05). Four overarching themes (physical health, financial, healthcare services/rehabilitation and emotional/social) representing major areas of needs emerged from the FGD data.
Conclusion: Individuals with NCs in Nigeria have specified expectations of rehabilitation. Disability was a major driver of these expectations, irrespective of NC subtype.
Clinical implications: Rehabilitation programmes for individuals with NCs should target expressed needs or expectations of each patient cohort and minimise disabilities associated with these conditions