Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Sjuksköterskors erfarenhet av förebyggandeomvårdnadsåtgärder mot trycksår och undernäring: - En litteraturöversikt
Get PDFBackground:
There is an established correlation between malnutrition and development of pressure ulcers. The incidence of malnutrition among patients has increased in recent years despite that risk assessment instruments exist in the organisations. Pressure ulcers remain one of the most common adverse event with a negative impact on the patients’ quality of life and lack of patient-safety.
Aim:
The aim of this study was to describe nurses’ work on preventive measures against pressure ulcers and malnutrition.
Method:
The study was conducted as a literature review including 19 articles, published between 2008-2018, with quantitative, qualitative and mixed-methods approaches. Searches were made in the PubMed and CINAHL databases. The articles were quality-reviewed, analyzed and compiled into a result.
Results:
Nurses appear to have positive attitudes to preventive measures towards pressure ulcers and malnutrition while the level of knowledge was generally low. Nurses valued their own clinical judgement high and felt that lack of time, high workload and severely ill patients constituted obstacles to adequate application of preventive measures. Organisational shortcomings emerged for the adequate use and implementation of risk assessment instruments. Lack of guidelines and work routines for preventive work could result in a deficient patient safety.
Conclusion:
The results show that the majority of nurses value nutrition in the preventive work but the level of knowledge and the application of measures were generally low. Introduction of guidelines could lead to increased knowledge and implementation of pressure ulcers and nutritional treatment in clinical work
Utvikling og implementering av digital samhandling og oppgavestøtte på KAD. Et regionalt forsknings- og innovasjonsprosjekt
Get PDFSamKAD-prosjektet har vært et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor i regi av Helseetaten i Oslo kommune. Gjennom forskning og innovasjon har målsettingen vært å utvikle samhandlingsløsninger til bruk i klinisk drift på KAD-sengeposter og legevakt som gir økt kvalitet i pasientbehandlingen, forbedret brukeropplevelse og en bedre bruk av ressurser i driften. Ansatte på KAD har sammen med forskere på SINTEF og i samarbeid med leverandørene Imatis AS og CSAM Health AS jobbet strukturert og målrettet med å utvikle nye arbeidsprosesser på KAD-sengepostene og legevakten. Gjennom bruk av ny, digital samhandlingsteknologi og ulike applikasjoner, er det utviklet løsninger som understøtter arbeidsprosesser og gir beslutningsstøtte til de ansatte. Det er oppnådd en tydelig forbedring når det gjelder pasientbehandling og pasientsikkerhet og en klar forbedring av arbeidsrutiner og arbeidsprosesser. Viktige læringspunkter er at innovasjonsprosesser krever engasjement, vilje og drivkrefter i organisasjonen. Innføring av nye og endrede arbeidsprosesser krever stor grad av involvering av ledere og ansatte, spesielt når det parallelt utvikles og tas i bruk nye, digitale arbeidsflater. Dette krever brukerinvolvering og systematisk oppfølging. Oppdragsgiver : Oslo kommune / Regionale forskningsfond
Speaking on behalf of the person with dementia in home-based care. A qualitative study of collaboration between formal and family caregivers in Sami and Norwegian municipalities
Get PDFStudien «Speaking on behalf of the person with dementia in home-based care» viser en rekke krevende barrierer for samhandling i demensomsorg i norske kommuner. Disse barrierene har negativ påvirkning på hvilke hjelpetilbud som tilbys og hvordan familier nyttiggjør seg disse, noe som igjen har betydning for oppnåelse av helsepolitiske mål og pasientrettigheter. I kommuner med både norsk og samisk befolkning forsterkes flere av disse barrierene. Studien får frem beskrivelser av samhandling og barrierer for samhandling mellom helsepersonell og pårørende i demensomsorg i hjemmetjenester i rurale kommuner hvor befolkningen har samisk og norsk tilhørighet. Samhandling er initiert både av pasienter og pårørendes behov, men også helsepolitiske strategier for at pasienter skal kunne bo lengst mulig hjemme, at pårørende får nødvendig støtte og at pasienters selvbestemmelse ivaretas. Doktorgradsavhandlingen bygger på 18 semistrukturerte intervju, feltarbeid der demensteam ble fulgt, tematisk innholdsanalyse og videre teoretiske analyser med bruk av analytiske begrep som etnisk tilhørighet, brukermedvirkning og kontinuitet i pleien, samt posisjoneringsteori. Arbeidet resulterte i denne doktorgradsavhandlingen som blant annet inneholder tre artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift. Den første artikkelen viser konfliktfylte og ofte subtile forhandlinger mellom pårørende og helsepersonell i beslutningsprosesser. Forhandlingene fremstår som en konsekvens av ulike fortolkninger av pasientens samtykkekompetanse og hvem som har rett til å snakke på vegne av pasienten. Mangel på ressurser i helsevesenet forsterker konfliktnivået. Den andre artikkelen presenterer omfattende forhandlinger av etniske posisjoner i praksis, hvor særlig posisjoner knyttet til minoritetspolitikk skaper store barrierer for samhandling. Den tredje artikkelen demonstrerer et gap mellom praksis og helsepolitiske mål med hensyn til kontinuitet i pleien, og særlig når det gjelder bruk av den lovhjemlede retten til individuell plan. Studien som helhet demonstrerer gjennom metaforen «samhandlingens mosaikk» behovet for bedre samhandling mellom helsepersonell og pårørende ved å vise hvordan operasjonalisering av rettigheter i praksisfeltet får betydning for brukermedvirkning og kontinuitet i pleien samt rettigheter knyttet til samisk etnisitet. Aldrende befolkning og knapphet på ressurser og kompetanse gjør samhandlingsbarrierer til en viktig utfordring for helsepersonell og ledere i norske kommuner. Barrierene som er avdekket viser at denne viktige samhandlingen trenger større oppmerksomhet både i utdanningssystemet, på arbeidsplassene, og blant politikere i forbindelse med utforming av strategier for helsevesenet
Alvorlig sykes erfaringer med å delta i støttegruppe ledet av frivillige - Seriously ill persons’ experiences with participation in a support group led by volunteers
Get PDFBakgrunn og hensikt: Å leve med en uhelbredelig alvorlig sykdom vil medføre komplekse fysiske og psykiske utfordringer som fører til et krevende sykdomsforløp. Hensikten med denne studien var å belyse alvorlig syke personers erfaringer med å delta i støttegruppe ledet av frivillige.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Individuelle intervju ble gjennomført med hjemmeboende alvorlig syke personer.
Funn: Å være alvorlig syk og delta i støttegruppe ledet av frivillige var en positiv opplevelse for informantene. De frivillige ble opplevd som trygge, tillitsfulle og egnete personer. Det var viktig med gjensidig fortrolighet. Å dele egne og andres erfaringer ga en følelse av fellesskap som bidro til at det ble lettere å mestre problemer og utfordringer som sykdommen medførte.
Konklusjon: En støttegruppe ledet av frivillige kan gi viktig støtte til personer med alvorlig sykdom. Etablering av et fortrolig fellesskap hvor medlemmene føler trygghet ved utlevering av personlige forhold og problemstillinger, og den forståelse og empatien som kan oppleves av likemenn i støttegruppen og frivillige, kan bidra til egenmestring av sykdommen.måsjekke
Locomotor Training and Strength and Balance Exercises for Walking Recovery After Stroke: Response to Number of Training Sessions
Get PDFBackground
Evidence-based guidelines are needed to inform rehabilitation practice, including the effect of number of exercise training sessions on recovery of walking ability after stroke.
Objective
The objective of this study was to determine the response to increasing number of training sessions of 2 interventions—locomotor training and strength and balance exercises—on poststroke walking recovery.
Design
This is a secondary analysis of the Locomotor Experience Applied Post-Stroke (LEAPS) randomized controlled trial.
Setting
Six rehabilitation sites in California and Florida and participants’ homes were used.
Participants
Participants were adults who dwelled in the community (N=347), had had a stroke, were able to walk at least 3 m (10 ft) with assistance, and had completed the required number of intervention sessions.
Intervention
Participants received 36 sessions (3 times per week for 12 weeks), 90 minutes in duration, of locomotor training (gait training on a treadmill with body-weight support and overground training) or strength and balance training.
Measurements
Talking speed, as measured by the 10-Meter Walk Test, and 6-minute walking distance were assessed before training and following 12, 24, and 36 intervention sessions.
Results
Participants at 2 and 6 months after stroke gained in gait speed and walking endurance after up to 36 sessions of treatment, but the rate of gain diminished steadily and, on average, was very low during the 25- to 36-session epoch, regardless of treatment type or severity of impairment.
Limitations
Results may not generalize to people who are unable to initiate a step at 2 months after stroke or people with severe cardiac disease.
Conclusions
In general, people who dwelled in the community showed improvements in gait speed and walking distance with up to 36 sessions of locomotor training or strength and balance exercises at both 2 and 6 months after stroke. However, gains beyond 24 sessions tended to be very modest. The tracking of individual response trajectories is imperative in planning treatment.måsjekke
Velferdsteknologi i sentrum (VIS) - evaluering av velferdsteknologi fra et tjenestedesignperspektiv
Get PDFArtikkelen beskriver erfaringer fra VIS-prosjektet som ble satt i gang av fire Oslo-bydeler i 2014. Videre presenteres den kvalitative evalueringen av tjenestene rundt velferdsteknologiene Pilly, Mobil trygghetsalarm og Helsesjekk.
I VIS pekte den kvalitative studien på hvordan teknologi kan føre til egenmestring i hverdagen. Studien viste at teknologien kun er én del av en tjeneste, og at andre faktorer kan være utslagsgivende for hvordan teknologien fungerer. Videre skal tjenesten ikke kun innføres, men vil kreve justeringer for å sikre at teknologien fortsetter å være relevant for brukerne. Velferdsteknologien hadde også effekter utover det tiltenkte formålet, for eksempel ga teknologien en ny forståelse av brukerens egen helse, noe som for flere påvirket egenmestringen og hverdagen.
Utfordringene knyttet til metodeutvikling for evalueringer av velferdsteknologi diskuteres i artikkelen. VIS-prosjektet demonstrerte en potensiell markant rolle for velferdsteknologi i brukernes liv, noe som også vil kreve endringer i bruk av ressurser i helsevesenet. Ved fremtidige tjenester vil brukere også kunne være nye for systemet, og verdien av forebyggende tiltak må kunne inkluderes i evalueringen. Nye metodiske tilnærminger for å studere velferdsteknologi på programnivå kreves.måsjekke
GPS som hjelpemiddel for personer med orienteringsvansker
Get PDFPersoner med kognitiv svikt og orienteringsvansker kan ha nytte av lokaliseringsteknologi (GPS) for å kunne bevege seg trygt omkring på egen hånd. Denne artikkelen beskriver brukeres refleksjoner over det å være bærer av en GPS-enhet. Hvordan opplever de forholdet mellom trygghet og bevegelsesfrihet, og hva er viktig for dem? Knytter de bruken av GPS til det som er viktig i eget liv? Artikkelen bygger på dybdeintervjuer med fem personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker. Det er viktig selv å bestemme når man vil gå ut, hvor lenge man skal være ute, og hvor man skal gå. Å balansere mellom trygghet og bevegelsesfrihet handler om å håndtere risiko knyttet til å være ute alene. Lokaliseringsteknologi kan være et godt hjelpemiddel dersom den støtter brukerens identitet, verdier og ønsker. Mestring kan økes ved grundig opplæring gjennom praktiske øvelser i realistiske situasjoner.
Lokaliseringsteknologi (GPS) griper inn i personers mulighet for å leve et liv med selvbestemmelse og bevegelsesfrihet, og den kan påvirke muligheten for å bevege seg omkring på egen hånd utenfor andres innsyn og kontroll. Teknologien aktualiserer dermed en rekke spørsmål knyttet til autonomi og trygghet. De senere årene har mange kommuner gjennomført prosjekter der de har prøvd ut lokaliseringsteknologi for personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker, og det er høstet lovende erfaringer. Resultatene bygger i alt vesentlig på fagpersoners og pårørendes tilbakemeldinger. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om brukernes opplevelser.måsjekke
Energirike smoothies til pasienter i sykehjem
Get PDFBakgrunn: Eldre pasienter i sykehjem er utsatt for å bli underernærte, og det har vist seg at energirike smoothies kan være et supplement til energirik og næringstett mat for å forebygge og behandle underernæring.
Hensikt: Å utforske hvilke erfaringer helsepersonell hadde med energirike smoothies til eldre pasienter i sykehjem.
Metode: Studien innbefatter tre kvalitative fokusgruppeintervjuer av helsepersonell fra to ulike sykehjem.
Resultat: Enkelte pasienter fikk halsbrann, obstipasjon og kvalme når de hadde inntatt smoothies. Pasienter som var underernærte, gikk ikke opp i vekt, og det er usikkert hvorvidt pasientene inntok mer frukt i tiden de fikk smoothies. Informantene var enige om at smoothies ga pasientene energi, noe som førte til at enkelte ble overaktive. For å få kontroll over inntak av energi, næring og væske er det nødvendig med individuelle nærings- og drikkelister.
Konklusjon: Smoothies kan gi halsbrann, kvalme og forstoppelse, og de som var underernærte, la ikke på seg. Å tilberede individuelt tilpassete smoothies vil bidra til at ønsker og behov for væske og næringsstoffer blir ivaretatt.måsjekke
Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger - Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Get PDFRapportene inneholder:
Konkrete gevinster ved velferdsteknologiske løsninger.
Erfaringer fra kommunene som har deltatt.
Anbefalinger fra Helsedirektoratet om å ta i bruke velferdsteknologiske løsninger og hvilke områder som bør prioriteres
‘When the saints go marching in’: constructions of senior volunteering in Norwegian government white papers, and in Norwegian senior volunteers’ and health-care professionals’ stories
Get PDFThis study explores policy makers’, health-care professionals’ and senior volunteers’ perceptions of senior volunteers. Two Norwegian government white papers regarding older adult care and welfare services, which were published over a period of 19 years, were selected for close examination. Furthermore, focus group interviews with a purposeful sample of five senior volunteers and 15 health-care professionals were conducted. The study explores the discursive formations of senior volunteers in the government white papers and how they are negotiated in the senior volunteers’ and the health-care professionals’ narratives. Two dominant discourses were presented in the white papers: a prevention discourse (in which volunteering was presented primarily as a means to prevent volunteers’ loneliness and need for care services) and a sustainability discourse (in which the volunteers were presented as instrumental in future sustainable care services). Both discourses echo a common overarching discourse about a capacity crisis due to the ageing population. The senior volunteers were positioned as partners and active agents in both their own narratives and the health-care professionals’ narratives. Their position as independent and as spokespersons for the less empowered were evident only in the senior volunteers’ own narratives. Only the health-care professionals referenced the prevention discourse and capacity issues. The senior volunteers presented themselves as competent, efficient political actors, and they resisted both the prevention and sustainability discourses. In the senior volunteers’ narratives, social and political participation were interrelated. The study demonstrates that new discursive landscapes must be created to capture the diversity among senior volunteers and their efforts. While senior volunteers must be meaningfully involved in decision making, planning and design, their positions as independent and active agents must also be ensured. Authentic partnerships between senior volunteers and public care services involve a balance between involvement and independence